Vi må la oss lede av vår samvittighet

«Alt er rent for de rene. Men for de besmittede og vantro er ikke noe rent.» — TITUS 1: 15.

1. Hvilken forbindelse hadde Paulus med menighetene på Kreta?

ETTER at apostelen Paulus hadde gjennomført tre misjonsreiser, ble han arrestert og med tiden sendt til Roma, der han satt i fangenskap i to år. Hva gjorde han da han ble løslatt? På et tidspunkt besøkte han Kreta sammen med Titus, og han skrev senere til ham: «Av denne grunn lot jeg deg bli igjen på Kreta: at du skulle rette på de ting som var mangelfulle, og skulle utnevne eldste.» (Titus 1: 5) Da Titus utførte dette oppdraget, ble forskjellige personers samvittighet berørt.

2. Hvilket problem på Kreta måtte Titus gjøre noe med?

² Paulus gjorde Titus kjent med hvilke kvalifikasjoner menighetens eldste måtte ha, og så pekte han på at det var ’mange uregjerlige mennesker, som fór med unyttig snakk og bedrog sinnet’. De ’undergravde hele husstander ved å lære ting de ikke burde’. Titus skulle ’fortsette å irettesette dem’. (Titus 1: 10—14; 1. Timoteus 4: 7) Paulus sa at deres sinn og deres samvittighet var «besmittet», og da brukte han et ord som rommer tanken om å bli tilflekket, slik en fin kledning kan bli tilflekket av et fargestoff. (Titus 1: 15) Noen av disse menneskene kan ha hatt jødisk bakgrunn, for de ’holdt seg til omskjærelsen’. Menighetene i dag blir ikke undergravd av personer med akkurat den oppfatningen, men vi kan likevel lære mye om samvittigheten av den veiledningen Paulus gav Titus.

De som har en besmittet samvittighet

3. Hva skrev Paulus til Titus om samvittigheten?

³ Legg merke til i hvilken sammenheng Paulus nevnte samvittigheten. «Alt er rent for de rene. Men for de besmittede og vantro er ikke noe rent, men både deres sinn og deres samvittighet er besmittet. Offentlig kunngjør de at de kjenner Gud, men de fornekter ham ved sine gjerninger.» Det er tydelig at det var noen på den tiden som måtte foreta forandringer for å kunne «være sunne i troen». (Titus 1: 13, 15, 16) De hadde problemer med å skille mellom det som var rent, og det som var urent, noe som berørte samvittigheten deres.

4, 5. Hvilken mangel hadde enkelte i menighetene, og hvordan ble de berørt av det?

⁴ Over ti år tidligere hadde det kristne styrende råd truffet den avgjørelse at det ikke lenger var nødvendig å bli omskåret for å være en sann tilbeder, og menighetene fikk beskjed om dette. (Apostlenes gjerninger 15: 1, 2, 19—29) Likevel var det noen på Kreta som fremdeles ’holdt seg til omskjærelsen’. De gikk åpent imot det styrende råd «ved å lære ting de ikke burde». (Titus 1: 10, 11) Ut fra sin forvrengte tankegang kan de ha argumentert for at man burde følge Lovens forordninger om mat og rituell renhet. De kan også ha utbrodert det Loven sa, slik deres forgjengere hadde gjort på Jesu tid, og de kan ha prøvd å få andre til å rette seg etter jødiske fabler og bud fra mennesker. — Markus 7: 2, 3, 5, 15; 1. Timoteus 4: 3.

⁵ Denne tankegangen hadde negativ innvirkning på deres dømmekraft og moralske sans, deres samvittighet. Paulus skrev: «For de besmittede og vantro er ikke noe rent.» Deres samvittighet ble så forvrengt at den ikke lenger var en pålitelig veileder for deres handlinger og vurderinger. Dessuten dømte de sine trosfeller i saker som var rent personlige, saker der én kristen kunne treffe én avgjørelse, mens en annen kunne treffe et annet valg. I den forbindelse var det visse ting disse kreterne betraktet som urene, selv om de egentlig ikke var det. (Romerne 14: 17; Kolosserne 2: 16) De påstod at de kjente Gud, men de viste noe annet ved sine handlinger. — Titus 1: 16.

«Rent for de rene»

6. Hvilke to typer mennesker omtalte Paulus?

⁶ Hvordan kan vi dra nytte av det Paulus skrev til Titus? Jo, legg merke til den kontrasten som blir beskrevet i denne uttalelsen: «Alt er rent for de rene. Men for de besmittede og vantro er ikke noe rent, men både deres sinn og deres samvittighet er besmittet.» (Titus 1: 15) Paulus mente selvfølgelig ikke at absolutt alt er rent og tillatt for en moralsk ren kristen. Vi kan være sikker på det, for i et annet brev hadde Paulus gjort det klart at en som praktiserer utukt, avgudsdyrkelse, spiritisme og så videre, «ikke [skal] arve Guds rike». (Galaterne 5: 19—21) Vi må derfor trekke den slutning at Paulus beskrev en generell sannhet om to typer mennesker, de som er moralsk og åndelig rene, og de som ikke er det.

Forskjellig samvittighet, forskjellige avgjørelser

9. Hvis «alt er rent», hvilken rolle har da samvittigheten?

⁹ Men hva mente Paulus da han sa at «alt er rent for de rene»? Paulus siktet til kristne som hadde brakt sin tankegang og moralske sans i harmoni med Guds normer, som vi finner i hans inspirerte Ord. Slike kristne forstår at det er rom for forskjellige oppfatninger blant de troende når det gjelder handlinger som ikke blir direkte fordømt. I stedet for å kritisere andre betrakter de ting som Gud ikke fordømmer, som «rent». De venter ikke at alle andre skal mene nøyaktig det samme som dem i spørsmål der det ikke finnes noen konkret veiledning i Bibelen. La oss se på hvordan dette kan være tilfellet.