Hva Bibelen sier

Er det riktig å tilbe Jesus?

OPP gjennom århundrene er det mange i kristenheten som har tilbedt Jesus Kristus som Den Allmektige Gud. Jesus selv rettet imidlertid sin oppmerksomhet og sin tilbedelse utelukkende mot Jehova Gud. Da for eksempel Djevelen forsøkte å få Jesus til å foreta en tilbedelseshandling overfor ham, sa Jesus: «Det er Jehova din Gud du skal tilbe, og det er bare ham du skal yte hellig tjeneste.» (Matteus 4: 10) Senere gav Jesus disiplene dette påbudet: «Dere [skal] ikke kalle noen på jorden deres far, for én er deres Far, den himmelske.» — Matteus 23: 9.

Jesus forklarte for en samaritansk kvinne hva slags tilbedelse Gud krever av menneskene. Deres tilbedelse må være basert på ånd og sannhet. Ja, «Faderen ser etter slike som sine tilbedere». (Johannes 4: 23, 24) Det er bare Gud som skal tilbes. Det å tilbe noen annen eller noe annet ville være en form for avgudsdyrkelse, noe som blir fordømt både i den hebraiske og i den greske delen av Bibelen. — 2. Mosebok 20: 4, 5; Galaterne 5: 19, 20.

Noen innvender kanskje: «Antyder ikke Bibelen at vi også må tilbe Jesus? Sa ikke Paulus i Hebreerne 1: 6: ’Alle Guds engler skal tilbe ham [Jesus]’?» (Det Norske Bibelselskaps oversettelse av 1978/85) Hvordan skal vi forstå dette skriftstedet i lys av det Bibelen sier om avgudsdyrkelse?

Begrepet «tilbedelse» i Bibelen

Vi må først forstå hva Paulus her mente med å «tilbe». Han brukte det greske ordet proskynẹo. Unger’s Bible Dictionary sier at dette ordet bokstavelig betyr å «kysse noens hånd som et symbol på ærbødighet eller hyllest». W.E. Vine sier i An Expository Dictionary of New Testament Words at dette ordet «sikter til en ærbødig handling overfor enten mennesker . . . eller Gud». I bibelsk tid innbefattet ofte betydningen av proskynẹo bokstavelig det å bøye seg ned for noen av høy rang.

Tenk over Jesu lignelse om den slaven som ikke kunne betale tilbake det enorme pengebeløpet han skyldte sin herre. En form av dette greske ordet forekommer i denne lignelsen, og det er interessant å se hvordan det blir gjengitt i Det Norske Bibelselskaps oversettelse av 1978/85: «Tjeneren kastet seg ned for ham [kongen] og bad [en form av proskynẹo]: ’Vær tålmodig med meg, så skal jeg betale alt sammen.’» (Matteus 18: 26; uthevet av oss.) Gjorde denne mannen seg skyldig i en avguderisk handling? Slett ikke! Han gav bare uttrykk for den ærbødighet og respekt som hans herre, kongen, hadde krav på.

Slike måter å vise noen ærbødighet eller respekt på var nokså vanlige i Østen i bibelsk tid. Ved en anledning bøyde Jakob seg ned sju ganger for sin bror, Esau. (1. Mosebok 33: 3) Josefs brødre kastet seg til jorden, eller bøyde seg ærbødig for ham, som et uttrykk for sin respekt for hans stilling ved det egyptiske hoff. (1. Mosebok 42: 6) I lys av dette kan vi bedre forstå det som skjedde da astrologene fant det lille barnet Jesus, som de anerkjente som «den jødenes konge som [var] født». Beretningen sier, slik det er gjengitt i Det Norske Bibelselskaps oversettelse av 1978/85, at «de falt på kne og hyllet [proskynẹo] det». — Matteus 2: 2, 11.

Det er derfor tydelig at ordet proskynẹo, som blir gjengitt med «tilbe» i noen bibeloversettelser, ikke bare er forbeholdt den form for ærefrykt som tilkommer Jehova Gud. Det kan også sikte til det å vise en annen respekt og ære. For å unngå misforståelser gjengir noen bibeloversettelser ordet proskynẹo i Hebreerne 1: 6 med «hylde» (Lyder Bruns oversettelse), «ære» (The Complete Bible in Modern English), «bøye seg ned for» (Twentieth Century New Testament) eller «bøye seg ærbødig for» (Ny verden-oversettelsen).

Jesus fortjener å bli æret

Fortjener Jesus å bli vist en slik ære? Ja, så avgjort! Paulus forklarer i sitt brev til hebreerne at Jesus som «arving til alle ting» har ’satt seg ved Majestetens høyre hånd i de høye regioner’. (Hebreerne 1: 2—4) Derfor er det slik at «i Jesu navn skal hvert kne bøye seg, deres som er i himmelen, og deres som er på jorden, og deres som er under jorden, og hver tunge åpent erkjenne at Jesus Kristus er Herre til ære for Gud, Faderen». — Filipperne 2: 10, 11.

Snart kommer Kristus på en bemerkelsesverdig måte til å bruke sin opphøyde stilling og sin omfattende myndighet til å forvandle jorden til et verdensomfattende paradis. Under Guds ledelse og som følge av sitt gjenløsningsoffer kommer han til å gjøre slutt på all smerte, all sorg og alt som er trist, til gagn for dem som underordner seg hans rettferdige styre. Fortjener han ikke av den grunn vår ære, respekt og lydighet? — Salme 2: 12; Jesaja 9: 6; Lukas 23: 43; Åpenbaringen 21: 3, 4.

«En Gud som krever udelt hengivenhet»

Bibelen viser imidlertid klart at vår tilbedelse — i betydningen religiøs ærefrykt og hengivenhet — ene og alene skal rettes mot Gud. Moses beskrev ham som «en Gud som krever udelt hengivenhet». Og Bibelen formaner oss til å «tilbe . . . ham som dannet himmelen og jorden og hav og vannkilder». — 5. Mosebok 4: 24; Åpenbaringen 14: 7.

Jesus spiller så avgjort en sentral rolle i den sanne tilbedelse, og han fortjener ære og respekt. (2. Korinter 1: 20, 21; 1. Timoteus 2: 5) Det er bare gjennom ham vi kan nærme oss Jehova Gud. (Johannes 14: 6) Men som vi har sett, skal de sanne kristne utelukkende tilbe Jehova Gud, Den Allmektige.