Lojale mot Kristus og hans tro slave

«Hans herre . . . skal sette ham over alt det han eier.» — MATTEUS 24: 45—47.

1, 2. a) Hva sier Bibelen om hvem vår Leder er? b) Hva er det som viser at Kristus leder den kristne menighet på en aktiv måte?

«DERE skal . . . ikke la dere kalle ’ledere’, for én er deres Leder, Kristus.» (Matteus 23: 10) Med disse ordene gjorde Jesus det klart for sine etterfølgere at det ikke var noe menneske på jorden som skulle være deres leder. Den eneste Leder de skulle ha, skulle være i himmelen — Jesus Kristus selv. Det er Jehova Gud som har utnevnt Jesus til å være denne Lederen. Jehova «oppreiste ham fra de døde og . . . gjorde ham til hode over alle ting for menigheten, som er hans legeme». — Efeserne 1: 20—23.

² Ettersom Kristus er «hode over alle ting» med hensyn til den kristne menighet, utøver han sin myndighet over alt som finner sted i menigheten. Ingenting som skjer i menigheten, unngår hans oppmerksomhet. Han legger nøye merke til den åndelige tilstand hver gruppe kristne, eller hver menighet, befinner seg i. Dette framgår tydelig av den åpenbaringen som apostelen Johannes fikk i slutten av det første århundre. I budskaper til sju menigheter sa Jesus fem ganger at han visste om deres gjerninger. Han visste om menighetenes sterke og svake sider, og han gav veiledning og oppmuntring i samsvar med det. (Åpenbaringen 2: 2, 9, 13, 19; 3: 1, 8, 15) Det er all grunn til å tro at Kristus hadde like god kjennskap til hvordan det stod til åndelig sett med andre menigheter i Lilleasia, Palestina, Syria, Babylonia, Hellas, Italia og andre steder. (Apostlenes gjerninger 1: 8) Hva med vår tid?

En tro slave

 3. Hvorfor passer det godt at Kristus blir sammenlignet med et hode og hans menighet med et legeme?

³ Etter at Jesus var blitt oppreist fra de døde, og kort tid før han steg opp til sin Far i himmelen, sa han til disiplene: «All myndighet i himmelen og på jorden er blitt gitt meg.» Han sa også: «Se, jeg er med dere alle dager inntil avslutningen på tingenes ordning.» (Matteus 28: 18—20) Han skulle fortsette å være med dem og lede dem på en aktiv måte som deres Hode. I brev til de kristne i Efesos og Kolossai sammenlignet apostelen Paulus den kristne menighet med et «legeme» som har Kristus som Hode. (Efeserne 1: 22, 23; Kolosserne 1: 18) I en bibelkommentar sies det at denne metaforen «ikke bare får en til å tenke på en livsviktig forening med Hodet, men også på at Hodets vilje utøves gjennom lemmene. De er Hans redskaper». (The Cambridge Bible for Schools and Colleges) Hvem har Kristus brukt som sitt kollektive redskap siden han ble innsatt som Konge i Riket i 1914? — Daniel 7: 13, 14.

 4. Hva var det Jehova og Kristus Jesus så da de i tråd med Malakis profeti kom til det åndelige tempel for å inspisere?

⁴ Malakis profeti forutsa at Jehova, «den sanne Herre», skulle komme til sitt «tempel», sitt åndelige hus for tilbedelse, sammen med sitt «paktens sendebud», sin Sønn, Kristus Jesus, den nyinnsatte Kongen, for å inspisere og dømme. «Den fastsatte tid» da dommen over «Guds hus» skulle begynne, kom tydeligvis i 1918.a (Malaki 3: 1; 1. Peter 4: 17) De som hevdet at de representerte Gud og den sanne tilbedelse på jorden, ble med rette gransket. Kristenhetens kirkesamfunn, som i flere hundre år hadde forkynt en lære som vanæret Gud, og som i høy grad hadde vært innblandet i nedslaktingen i den første verdenskrig, ble forkastet. En trofast rest av åndssalvede kristne ble prøvd, lutret som med ild, og godkjent. Disse ble for Jehova «slike som frambærer en offergave i rettferdighet». — Malaki 3: 3.

 5. Hvem viste den tro «slave» seg å være, i samsvar med profetien i Matteus om Jesu «nærvær»?

⁵ Noe som kan knyttes til Malakis profeti, er det Jesus sa skulle kjennetegne en kollektiv «slave», da han gav disiplene det sammensatte tegnet som skulle gjøre det mulig for dem å forstå når hans ’nærvær og avslutningen på tingenes ordning’ hadde begynt. Jesus sa: «Hvem er egentlig den tro og kloke slave, som hans herre har satt over sine tjenestefolk for å gi dem deres mat i rette tid? Lykkelig er den slaven hvis hans herre, når han kommer, finner ham i ferd med å gjøre dette! Jeg sier dere i sannhet: Han skal sette ham over alt det han eier.» (Matteus 24: 3, 45—47) Da Kristus ’kom’ for å inspisere «slaven» i 1918, fant han en rest av åndssalvede, trofaste disipler som siden 1879 hadde brukt dette bladet og andre bibelske publikasjoner for å gi åndelig «mat i rette tid». Han anerkjente dem som sitt kollektive redskap, eller sin kollektive «slave», og i 1919 betrodde han dem det ansvar å ta hånd om alt det han eier på jorden.

De tar hånd om det Kristus eier på jorden

6, 7. a) På hvilken annen måte omtalte Jesus sin tro «slave»? b) Hva ligger det i det at Jesus brukte ordet «forvalter»?

⁶ Noen måneder før Jesus kom med profetien om tegnet på sitt nærvær, som innbefattet det at det skulle finnes en «slave» som representerte ham på jorden, snakket han om denne «slaven» i litt andre ordelag. Dette kastet lys over slavens ansvarsoppgaver. Jesus sa: «Hvem er egentlig den trofaste forvalter, den kloke, som hans herre skal sette over sin tjenerstab for stadig å gi dem deres tilmålte mat i rette tid? Jeg sier dere i sannhet: Han skal sette ham over alt det han eier.» — Lukas 12: 42, 44.

⁷ Her blir slaven kalt en forvalter, et ord som er oversatt fra et gresk ord som betyr «en som bestyrer en husholdning eller en eiendom». Den kollektive forvalteren skulle ikke bare være en gruppe intellektuelle som forklarer interessante punkter i Bibelen. I tillegg til at de som utgjorde «den trofaste forvalter», skulle sørge for næringsrik åndelig mat «i rette tid», skulle de bli satt over hele Kristi tjenerstab og få i oppgave å ta hånd om alle Kristi interesser på jorden, «alt det han eier». Hva ville dette innebære?

8, 9. Hva er det Kristus «eier», som slaven er satt til å ta hånd om?

⁸ Slavens ansvarsoppgaver innbefatter det å føre tilsyn med de materielle aktiva som Kristi etterfølgere bruker for å utføre sin kristne virksomhet, for eksempel Jehovas vitners internasjonale hovedkontor og forskjellige avdelingskontorer og også deres forsamlingslokaler — Rikets saler og stevnehaller — verden over. Men noe som er viktigere, er at slaven også har oppsyn med åndelig oppbyggende bibelstudieprogrammer på møter som blir holdt hver uke, og på stevner som blir holdt med jevne mellomrom i løpet av året. På disse møtene og stevnene blir det redegjort for oppfyllelsen av bibelske profetier og gitt aktuell veiledning i hvordan man kan følge bibelske prinsipper i hverdagen.

⁹ Forvalterens ansvarsoppgaver innbefatter også det å føre tilsyn med det ytterst viktige arbeidet som går ut på å forkynne «dette gode budskap om riket» og gjøre «disipler av mennesker av alle nasjonene». Dette omfatter det å lære folk å holde alt det som Kristus, menighetens Hode, befaler når det gjelder det som skal gjøres nå i endens tid. (Matteus 24: 14; 28: 19, 20; Åpenbaringen 12: 17) Forkynnelses- og undervisningsarbeidet har ført til at den salvede rest har fått «en stor skare» av lojale medarbeidere. Disse, som også kalles «nasjonenes attråverdige ting», må utvilsomt regnes med blant de dyrebare tingene som Kristus «eier», og som den tro slave tar hånd om. — Åpenbaringen 7: 9; Haggai 2: 7.

Et styrende råd som representerer slaveklassen

10. Hvilken gruppe i det første århundre fikk i oppgave å treffe avgjørelser, og hva førte dette til for menighetene?

¹⁰ Den tro slaves tunge ansvar ville åpenbart innebære at slaven måtte treffe mange avgjørelser. I den første kristne menighet fungerte apostlene og de eldste i Jerusalem som slaveklassens representanter og traff avgjørelser for hele den kristne menighet. (Apostlenes gjerninger 15: 1, 2) De avgjørelsene som dette styrende råd i det første århundre traff, ble formidlet videre til menighetene gjennom brev og reisende representanter. De første kristne var glade for å få denne klare veiledningen, og det at de villig samarbeidet med det styrende råd, fremmet fred og enhet. — Apostlenes gjerninger 15: 22—31; 16: 4, 5; Filipperne 2: 2.

11. Hvem er det Kristus bruker i vår tid for å lede sin menighet, og hvordan bør vi se på denne gruppen salvede kristne?

¹¹ Som i den første kristne tid er det også i dag en liten gruppe åndssalvede tilsynsmenn på jorden som utgjør Kristi etterfølgeres styrende råd. Med sin «høyre hånd» — sin anvendte makt — leder Kristus, menighetens Hode, disse trofaste mennene når de fører tilsyn med Rikets arbeid. (Åpenbaringen 1: 16, 20) Albert Schroeder, som i mange år var medlem av det styrende råd, og som for ikke så lenge siden fullførte sitt jordiske løp, skrev i sin livshistorie: «Det styrende råd har møte hver onsdag. Møtene innledes med bønn om Jehovas ånds ledelse. Vi anstrenger oss alvorlig for å følge Guds Ord, Bibelen, i alle saker som blir behandlet, og i alle avgjørelser som blir truffet.»b Vi kan ha tillit til slike trofaste salvede kristne. Spesielt når det gjelder dem, bør vi følge apostelen Paulus’ formaning: «Vær lydige mot dem som tar ledelsen blant dere, og vær føyelige, for de våker over deres sjeler.» — Hebreerne 13: 17.

Vis den tro slave den rette respekt

12, 13. Hvilke bibelske grunner er det til å vise respekt for slaveklassen?

¹² En viktig grunn til at vi bør vise den rette respekt for den tro slaveklasse, er at vi ved å gjøre det i virkeligheten viser respekt for dens Herre, Jesus Kristus. Paulus skrev om de salvede: «Den som ble kalt som fri, [er] en Kristi slave. Dere ble kjøpt for en pris.» (1. Korinter 7: 22, 23; Efeserne 6: 6) Når vi lojalt underordner oss under den tro slave og dens styrende råd, underordner vi oss derfor under Kristus, slavens Herre. Ved å vise den rette respekt for det redskap Kristus bruker for å ta hånd om det han eier på jorden, ’erkjenner vi åpent at Jesus Kristus er Herre til ære for Gud, Faderen’. — Filipperne 2: 11.

¹³ En annen bibelsk grunn til å vise respekt for den tro slave er at de salvede kristne på jorden billedlig blir omtalt som et «tempel» som Jehova bor i «ved ånd». Og dette «tempel er hellig, det tempel som [de] er». (1. Korinter 3: 16, 17; Efeserne 2: 19—22) Det er denne hellige tempelklassen Jesus har betrodd det han eier på jorden, noe som betyr at visse rettigheter og ansvarsoppgaver i den kristne menighet utelukkende tilhører denne kollektive slaven. Av den grunn betrakter alle i menigheten det som sin hellige plikt å rette seg etter det som kommer fra den tro slave og dens styrende råd. Ja, de «andre sauer» ser det som et stort privilegium å assistere slaveklassen når det gjelder å ta hånd om Herrens interesser. — Johannes 10: 16.

Gi dem din lojale støtte

14. Hvordan er det de andre sauer vandrer bak den salvede slaveklassen og tjener som «ubetalte arbeidere», slik Jesaja forutsa?

¹⁴ De andre sauers ydmyke underordning under det åndelige Israels salvede medlemmer ble forutsagt i Jesajas profeti: «Dette er hva Jehova har sagt: ’Egypts ubetalte arbeidere og Etiopias kjøpmenn og sabeerne, høye menn — til deg skal de komme over, og dine skal de bli. Bak deg skal de vandre; i lenker skal de komme over, og for deg skal de bøye seg. Til deg skal de be og si: «Sannelig, Gud er i forening med deg, og det er ingen annen; det er ingen annen Gud.»’» (Jesaja 45: 14) I symbolsk forstand vandrer de andre sauer i vår tid bak den salvede slaveklassen og dens styrende råd — de lar seg lede av dem. Som «ubetalte arbeidere» bruker de andre sauer villig sine krefter og ressurser til å støtte det verdensomfattende forkynnelsesarbeidet som Kristus har gitt sine salvede etterfølgere på jorden i oppdrag å utføre. — Apostlenes gjerninger 1: 8; Åpenbaringen 12: 17.

15. Hvordan beskriver profetien i Jesaja 61: 5, 6 det forholdet som skulle være mellom de andre sauer og det åndelige Israel?

¹⁵ De andre sauer er glade og takknemlige for å tjene Jehova under ledelse av slaveklassen og dens styrende råd. De forstår at de salvede er medlemmer av «Guds Israel». (Galaterne 6: 16) Som billedlige «fremmede» og «utlendinger» som er knyttet til det åndelige Israel, er de glade for å tjene som «jordbrukere» og «vindyrkere» under ledelse av de salvede, «Jehovas prester» og «Guds tjenere». (Jesaja 61: 5, 6) De deltar ivrig i arbeidet med å forkynne dette gode budskap om Riket og med å gjøre disipler av mennesker av alle nasjonene. De assisterer helhjertet slaveklassen når det gjelder å være hyrder for og dra omsorg for nye sauelignende mennesker som blir funnet.

16. Hva er det som motiverer de andre sauer til lojalt å støtte den tro og kloke slave?

¹⁶ De andre sauer er klar over at de har hatt stort gagn av de iherdige anstrengelsene som den tro slave har gjort seg for å gi dem åndelig mat i rette tid. De erkjenner ydmykt at hvis det ikke hadde vært for den tro og kloke slave, hadde de visst lite eller ingenting om dyrebare bibelske sannheter, for eksempel om Jehovas overherredømme, helligelsen av hans navn, Riket, de nye himler og den nye jord, sjelen, de dødes tilstand, hvem Jehova og hans Sønn egentlig er, og hva den hellige ånd er. Av takknemlighet, lojalitet og kjærlighet støtter de andre sauer Kristi salvede «brødre» på jorden nå i endens tid. — Matteus 25: 40.

17. Hva har det styrende råd funnet det nødvendig å gjøre, og hva blir drøftet i den neste artikkelen?

¹⁷ Ettersom de salvede minker i antall, kan de ikke være til stede i alle menighetene for å ta hånd om det Kristus eier. Det styrende råd utnevner derfor menn fra de andre sauer til å føre tilsyn ved Jehovas vitners avdelingskontorer og i de forskjellige områdene, kretsene og menighetene. Er det noen sammenheng mellom vår holdning til disse underhyrdene og vår lojalitet mot Kristus og hans tro slave? Dette spørsmålet blir drøftet i neste artikkel.

[Fotnoter]

Repetisjonsspørsmål

• Hvem er vår Leder, og hva er det som viser at han er klar over hvilken tilstand de forskjellige menighetene befinner seg i?

• Hvem viste seg å handle som en tro slave da ’templet’ ble inspisert, og hva ble de betrodd?

• Hvilke bibelske grunner har vi for lojalt å støtte den tro slave?

[Bilder på side 23]

Det Kristus «eier», og som ’forvalteren’ fører tilsyn med, omfatter materielle aktiva, åndelige programmer og forkynnelsesarbeidet

[Bilde på side 25]

De som tilhører de andre sauer, støtter den tro slaveklasse ved sin ivrige forkynnelse