Har du gått inn til Guds hvile?
«Den som har kommet inn til Guds hvile, har også selv fått hvile fra sine egne gjerninger.» — HEBREERNE 4: 10.
1. Hvorfor er hvile noe ønskverdig?
HVILE. For et deilig ord! I dagens hektiske og masete verden er nok de fleste av oss enige i at litt hvile er noe høyst kjærkomment. Enten vi er unge eller gamle, gift eller ugift, kan selve hverdagen være så slitsom at vi føler oss helt nedkjørt. For dem som har fysiske begrensninger eller lidelser, er hver dag en utfordring. Som Bibelen sier: «Hele skapningen fortsetter å sukke sammen og være i smerte sammen inntil nå.» (Romerne 8: 22) En som hviler, er ikke nødvendigvis lat. Vi mennesker har behov for hvile og må sørge for at vi får det.
2. Siden når har Jehova hvilt?
2 Jehova Gud selv hviler. I 1. Mosebok leser vi: «Himlene og jorden og hele deres hær [ble] fullført. Og ved den sjuende dag kom Gud til fullførelsen av sitt verk som han hadde dannet, og han begynte å hvile på den sjuende dag fra hele sitt verk som han hadde dannet.» Jehova tilla «den sjuende dag» spesiell betydning, for den inspirerte beretning sier videre: «Gud begynte å velsigne den sjuende dag og å hellige den.» — 1. Mosebok 2: 1—3.
Gud hvilte fra sitt verk
3. Hva kan ikke ha vært grunnene til at Gud hvilte?
3 Hvorfor hvilte Gud på «den sjuende dag»? Det var naturligvis ikke fordi han var trett. Den «veldige dynamiske energi» som Jehova er i besittelse av, gjør at han ikke blir «trett eller utmattet». (Jesaja 40: 26, 28) Han begynte heller ikke å hvile fordi han trengte en pause eller å ta det mer med ro, for Jesus sa: «Min Far har fortsatt å arbeide inntil nå, og jeg fortsetter å arbeide.» (Johannes 5: 17) Dessuten er ’Gud en Ånd’ og er ikke bundet av de kroppslige syklusene og behovene som kjødelige skapninger er bundet av. — Johannes 4: 24.
4. På hvilken måte var «den sjuende dag» annerledes enn de seks foregående ’dagene’?
4 Hvordan kan vi få en viss innsikt i grunnen til at Gud hvilte på «den sjuende dag»? Ved å merke oss at selv om Gud fant stort behag i det han hadde utrettet i løpet av den lange perioden som de seks skapelsesdagene utgjorde, så står det spesielt at han velsignet «den sjuende dag» og erklærte den ’hellig’. Norsk Riksmålsordbok definerer det å «hellige» blant annet som det å «vie, bestemme (til et ideelt, opphøiet formål)». Det at Jehova velsignet «den sjuende dag» og helliget den, tyder altså på at den og hans «hvile» snarere må ha å gjøre med et ’opphøyd formål’ — hans hellige vilje og hensikt — enn med noen behov hos ham. På hvilken måte?
5. Hva satte Gud i gang i løpet av de seks skapelsesdagene?
5 I løpet av de seks foregående ’dagene’ hadde Gud dannet og satt i gang alle de kretsløpene og lovene som styrer livet på jorden og alt rundt den. Forskerne lærer stadig mer om hvor underfullt alt dette er konstruert. Mot slutten av den «sjette dag» skapte Gud det første menneskepar og satte dem i «en hage i Eden, mot øst». Til slutt uttalte Gud hva som var hans hensikt angående menneskene og jorden, med disse profetiske ordene: «Vær fruktbare og bli mange og fyll jorden og legg den under dere, og rå over havets fisk og himlenes flygende skapninger og hver levende skapning som beveger seg på jorden.» — 1. Mosebok 1: 28, 31; 2: 8.
6. a) Hva syntes Gud om alt han hadde skapt, på slutten av den «sjette dag»? b) I hvilken forstand er «den sjuende dag» hellig?
6 Skapelsesberetningen sier om slutten av den «sjette dag»: «Gud [så] på alt han hadde dannet, og se, det var meget godt.» (1. Mosebok 1: 31) Gud var tilfreds med alt han hadde dannet. Så han hvilte fra, eller avstod fra, ytterligere skapergjerninger med hensyn til jorden. Men selv om den paradisiske hagen var fullkommen og vakker, så dekket den bare et lite område, og det var bare to mennesker på jorden. Det ville ta tid før jorden og menneskeslekten nådde den tilstand som var i samsvar med Guds hensikt. Derfor bestemte han at en «sjuende dag» skulle gjøre det mulig for alt han hadde skapt de foregående seks ’dagene’, å utvikle seg i samsvar med hans hellige vilje. (Jevnfør Efeserne 1: 11.) Ved slutten av «den sjuende dag» vil hele jorden ha blitt et paradis, og den vil i all evighet være bebodd av en fullkommen menneskeslekt. (Jesaja 45: 18) «Den sjuende dag» er satt til side for, eller viet til, gjennomføringen av Guds vilje med hensyn til jorden og menneskene. I den forstand er den ’hellig’.
7. a) I hvilken forstand hvilte Gud på «den sjuende dag»? b) Hvordan vil alt ha blitt ved slutten av «den sjuende dag»?
7 Gud hvilte altså fra sin skapergjerning på «den sjuende dag». Det er som om han tok et skritt tilbake og lot det han hadde satt i verk, gå sin gang. Han har full tillit til at ved slutten av «den sjuende dag» vil alt ha blitt nøyaktig slik han har til hensikt at det skal bli. Hvis det skulle ha oppstått hindringer, vil de ha blitt overvunnet. Hele den lydige menneskehet vil ha gagn av at Guds vilje blir gjennomført fullt ut. Det er ingenting som vil hindre dette, for Guds velsignelse hviler over «den sjuende dag», og han ’helliget’ den. For noen strålende utsikter for den lydige menneskehet!
Israel kom ikke inn til Guds hvile
8. Når og hvordan begynte israelittene å holde sabbaten?
8 Israels nasjon høstet gagn av den ordning Jehova hadde truffet med hensyn til arbeid og hvile. Allerede før Gud gav israelittene Loven ved Sinai-fjellet, sa han til dem gjennom Moses: «Merk dere at Jehova har gitt dere sabbaten. Det er derfor han på den sjette dagen gir dere brød for to dager. Bli hver og én på sin egen plass. La ingen gå ut fra sitt sted på den sjuende dagen.» Det førte til at «folket begynte å holde sabbaten på den sjuende dagen». — 2. Mosebok 16: 22—30.
9. Hvorfor må sabbatsloven ha betydd en kjærkommen forandring for israelittene?
9 Denne ordningen var ny for israelittene, som nettopp var blitt utfridd av Egypt. Selv om egypterne og andre målte tiden i perioder på fem til ti dager, er det usannsynlig at israelittene, som var slaver, fikk lov til å ta en hviledag. (Jevnfør 2. Mosebok 5: 1—9.) Det er derfor rimelig å tro at dette var en kjærkommen forandring for israelittene. Istedenfor å betrakte sabbatskravet som en byrde eller restriksjon burde de ha vært glade for å følge det. Gud sa faktisk senere til dem at sabbaten skulle tjene som en påminnelse om at de hadde vært slaver i Egypt, og om at han hadde utfridd dem. — 5. Mosebok 5: 15.
10, 11. a) Hva kunne israelittene ha sett fram til hvis de hadde vært lydige? b) Hvorfor kom ikke israelittene inn til Guds hvile?
10 Hvis de israelittene som kom ut av Egypt sammen med Moses, hadde vært lydige, ville de ha fått det privilegium å komme inn i det lovte land, som ’fløt med melk og honning’. (2. Mosebok 3: 8) Der kunne de ha gledet seg over virkelig hvile og ro, ikke bare på sabbaten, men hele livet. (5. Mosebok 12: 9, 10) Men slik gikk det ikke. Apostelen Paulus skrev om dem: «Hvem var de som hørte og likevel vakte bitter vrede? Var det ikke i virkeligheten alle som drog ut av Egypt under Moses? Og hvem fikk Gud avsky for i førti år? Var det ikke for dem som syndet, hvis kropper falt i ødemarken? Men overfor hvem sverget han at de ikke skulle komme inn til hans hvile, om ikke overfor dem som handlet ulydig? Vi ser altså at det var på grunn av mangel på tro de ikke kunne komme inn.» — Hebreerne 3: 16—19.
11 Vi lærer noe viktig av dette. På grunn av mangel på tro på Jehova fikk denne generasjonen ikke oppnå den hvile han hadde lovt dem. Isteden gikk de til grunne i ørkenen. De skjønte ikke at de som Abrahams etterkommere spilte en spesiell rolle i forbindelse med at det var Guds vilje at alle jordens nasjoner skulle velsigne seg. (1. Mosebok 17: 7, 8; 22: 18) Istedenfor å rette seg etter Guds vilje lot de seg fullstendig distrahere av sine kjødelige og selviske begjær. Måtte vi aldri gjøre det samme! — 1. Korinter 10: 6, 10.
Det er fortsatt en hvile
12. Hvilken mulighet var fortsatt åpen for de kristne i det første århundre, og hvordan kunne de oppnå dette?
12 Etter at Paulus hadde nevnt at Israel ikke hadde fått komme inn til Guds hvile på grunn av mangel på tro, rettet han oppmerksomheten mot sine trosfeller. Som vi leser i Hebreerne 4: 1—5, forsikret han dem om at ’et løfte om å komme inn til Guds hvile var latt tilbake’. Paulus formante dem til å vise tro på det «gode budskap», for «vi som har vist tro, vi går inn til hvilen». Ettersom Jesu gjenløsningsoffer allerede hadde tatt bort Loven, siktet ikke Paulus her til den fysiske hvile som sabbaten innebar. (Kolosserne 2: 13, 14) Ved å sitere 1. Mosebok 2: 2 og Salme 95: 11 oppfordret Paulus de kristne hebreerne til å gå inn til Guds hvile.
13. Hvorfor poengterte Paulus ordene «i dag» da han siterte Salme 95?
13 Muligheten til å gå inn til Guds hvile burde ha vært et ’godt budskap’ for de kristne hebreerne, akkurat som sabbatshvilen burde ha vært et ’godt budskap’ for israelittene før dem. Paulus formante derfor sine trosfeller til ikke å begå samme feil som israelittene hadde gjort i ørkenen. Ved å henvise til det som nå er Salme 95: 7, 8, gjorde han oppmerksom på at ordene «i dag» var brukt, selv om det hadde gått lang tid siden Gud hadde begynt å hvile fra sin skapergjerning. (Hebreerne 4: 6, 7) Hva var det Paulus ville ha fram? Jo, at «den sjuende dag», som Gud hadde satt til side for å la sin hensikt i forbindelse med jorden og menneskene bli fullstendig gjennomført, ennå ikke var over. Det var derfor ytterst viktig at hans medkristne handlet i samsvar med denne hensikten framfor å være opptatt av å få oppfylt selviske ønsker. Han kom igjen med denne advarselen: «Forherd ikke deres hjerter.»
14. Hvordan viste Paulus at Guds «hvile» fortsatt varte?
14 Paulus viste dessuten at den lovte «hvile» ikke bare var et spørsmål om å slå seg ned i det lovte land under Josvas ledelse. (Josva 21: 44) «For hvis Josva hadde ført dem til et hvilested,» sa Paulus, «ville ikke Gud senere ha talt om en annen dag.» I betraktning av det tilføyde Paulus: «Altså er det fremdeles en sabbatshvile for Guds folk.» (Hebreerne 4: 8, 9) Hva er denne «sabbatshvile»?
Gå inn til Guds hvile
15, 16. a) Hva ligger det i begrepet «sabbatshvile»? b) Hva vil det si å «hvile fra sine egne gjerninger»?
15 Ordet «sabbatshvile» er oversatt fra et gresk ord som betyr «det å holde sabbaten». (Kingdom Interlinear) Professor William Lane sier: «Begrepet fikk sin spesielle nyanse fra den sabbatsundervisningen som etter hvert foregikk i jødedommen på grunnlag av 2. Mos. 20: 8—10, og som la vekt på at hvile og lovprisning hører sammen . . . [Det] framhever den spesielle side som har med festlighet og glede å gjøre, og som kommer til uttrykk i tilbedelsen og lovprisningen av Gud.» Den lovte hvile er altså ikke simpelthen det å ha fri fra arbeid. Det er en forandring fra trettende, formålsløst strev til gledefylt tjeneste som ærer Gud.
16 Dette framgår av det Paulus sa videre: «For den som har kommet inn til Guds hvile, har også selv fått hvile fra sine egne gjerninger, liksom Gud fra sine.» (Hebreerne 4: 10) Gud hvilte ikke på den sjuende skapelsesdagen fordi han var sliten. Nei, han avstod fra jordiske skapergjerninger for å la sitt verk utvikle seg og nå sin fulle prakt, til hans pris og ære. Som en del av Guds skaperverk bør vi også passe inn i denne ordningen. Vi bør ’hvile fra våre egne gjerninger’, det vil si, vi bør slutte å prøve å rettferdiggjøre oss selv overfor Gud i et forsøk på å oppnå frelse. Vi bør heller ha tro på at vår frelse er avhengig av Jesu Kristi gjenløsningsoffer. Det er på grunnlag av gjenløsningsofferet at alt kommer til å bli brakt i samsvar med Guds hensikt igjen. — Efeserne 1: 8—14; Kolosserne 1: 19, 20.
Guds Ord utfolder kraft
17. Hva var det det kjødelige Israel gjorde, som vi må unngå?
17 Israelittene fikk ikke komme inn til Guds lovte hvile fordi de var ulydige og manglet tro. Paulus kom derfor med denne formaningen til de kristne hebreerne: «La oss derfor gjøre vårt ytterste for å komme inn til denne hvilen, for at ikke noen skal falle etter det samme ulydighetsmønster.» (Hebreerne 4: 11) De fleste jødene i det første århundre viste ikke tro på Jesus, og mange av dem led mye da den jødiske tingenes ordning endte i år 70. Hvor viktig er det ikke at vi har tro på Guds løftes ord i dag!
18. a) Hvilke grunner oppgav Paulus for at vi kan vise tro på Guds ord? b) Hvordan kan vi si at Guds ord er «skarpere enn noe tveegget sverd»?
18 Vi har gode grunner til å vise tro på Jehovas ord. Paulus skrev: «Guds ord er levende og utfolder kraft og er skarpere enn noe tveegget sverd og trenger så langt inn at det skiller sjel og ånd, og ledd og deres marg, og kan skjelne hjertets tanker og hensikter.» (Hebreerne 4: 12) Ja, Guds ord, eller budskap, er «skarpere enn noe tveegget sverd». De kristne hebreerne trengte å huske hvordan det gikk med deres forfedre. Deres forfedre ignorerte Jehovas dom, som gikk ut på at de skulle gå til grunne i ørkenen, og prøvde å gå inn i det lovte land. Men Moses advarte dem: «Amalekittene og kanaaneerne er der foran dere; og dere kommer med sikkerhet til å falle for sverdet.» Da israelittene egenrådig rykket fram, kom «amalekittene og kanaaneerne som bodde på det fjellet, . . . ned og begynte å slå dem og spre dem så langt som til Hormah». (4. Mosebok 14: 39—45) Jehovas ord er skarpere enn noe tveegget sverd, og enhver som med overlegg ignorerer det, er nødt til å høste konsekvensene av det. — Galaterne 6: 7—9.
19. Hvor langt ’trenger Guds ord inn’, og hvorfor bør vi innse at vi skal stå til regnskap for Gud?
19 Tenk at Guds ord «trenger så langt inn at det skiller sjel og ånd, og ledd og deres marg»! Det trenger inn i en persons tanker og motiver ved billedlig talt å skjære inn til margen, det innerste av knoklene. Selv om de israelittene som var blitt utfridd av slaveriet i Egypt, hadde gått med på å holde Loven, visste Jehova at de innerst inne ikke verdsatte hans foranstaltninger og krav. (Salme 95: 7—11) Istedenfor å gjøre hans vilje var de opptatt av å tilfredsstille sine kjødelige begjær. De kom derfor ikke inn til Guds lovte hvile, men gikk til grunne i ørkenen. Vi trenger å legge oss dette på hjertet, for «det er ingen skapning som er usynlig for [Guds] blikk, men alt er nakent og blottlagt for hans øyne, ham som vi skal stå til regnskap for». (Hebreerne 4: 13) Måtte vi derfor leve opp til vår innvielse til Jehova og ikke ’vike tilbake, til tilintetgjørelse’. — Hebreerne 10: 39.
20. Hva ligger foran oss, og hva må vi gjøre nå for å komme inn til Guds hvile?
20 Selv om «den sjuende dag» — Guds hviledag — varer ennå, er han årvåken overfor gjennomføringen av sin hensikt angående jorden og menneskene. Om kort tid skal den messianske konge, Jesus Kristus, gå til handling for å befri jorden for alle motstandere av Guds vilje, deriblant Satan Djevelen. I løpet av Kristi tusenårige styre skal Jesus og hans 144 000 medregenter sørge for at jorden og menneskeheten når den tilstand det var Guds hensikt at de skulle være i. (Åpenbaringen 14: 1; 20: 1—6) Det er nå vi må bevise at Jehova Guds vilje står sentralt i vårt liv. Istedenfor å gå inn for å rettferdiggjøre oss selv overfor Gud og fremme våre egne interesser bør vi nå ’hvile fra våre egne gjerninger’ og helhjertet tjene Rikets interesser. Ved å gjøre det og ved å forbli trofaste mot vår himmelske Far, Jehova, vil vi ha det privilegium å nyte godt av Guds hvile nå og i all evighet.
Kan du forklare dette?
◻ I hvilken hensikt hvilte Gud på «den sjuende dag»?
◻ Hva slags hvile kunne israelittene ha gledet seg over, men hvorfor kom de ikke inn til den?
◻ Hva må vi gjøre for å komme inn til Guds hvile?
◻ Hvordan kan vi si at Guds ord er levende, utfolder kraft og er skarpere enn noe tveegget sverd?
[Bilde på sidene 16 og 17]
Israelittene holdt sabbaten, men de kom ikke inn til Guds hvile. Vet du hvorfor?