Fortsett å vokse i kunnskap

«Til deres tro [skal dere] føye . . . kunnskap.» — 2. PETER 1: 5.

 1, 2. a) Hva kan du lære av å betrakte himmelen? (Romerne 1: 20) b) I hvor høy grad har menneskene egentlig økt sine kunnskaper?

HVA kan du lære hvis du går utendørs en stjerneklar kveld og ser på den skinnende månen og de utallige stjernene? Du kan lære noe om Ham som skapte alt dette. — Salme 19: 2—7; 69: 35.

² Hvis du ønsket å lære enda mer, ville du da gå opp på taket av huset ditt og se derfra? Antagelig ikke. Albert Einstein benyttet en gang en slik illustrasjon for å få fram at vitenskapsmennene egentlig ikke har gjort så store framskritt i kunnskapen om universet, og at de iallfall har lært svært lite om Ham som skapte det.a Dr. Lewis Thomas skrev: «Den største enkeltstående vitenskapelige bedrift i dette århundre, som har vært preget av større vitenskapelig produktivitet enn noe annet, er den oppdagelsen at vi er bunn uvitende. Vi vet svært lite om naturen og forstår enda mindre.»

 3. I hvilken forstand kan det sies at den som øker sin kunnskap, øker sin smerte?

³ Selv om du brukte alle dine gjenværende år av en normal levetid til å søke slik kunnskap, ville du kanskje bare oppnå å bli mer oppmerksom på hvor kort livet er, og få en klarere forståelse av at menneskenes anvendelse av kunnskapen begrenses av deres ufullkommenhet og av denne verdens uærlighet. Salomo satte fingeren på dette da han skrev: «Med stor visdom følger mange kvaler. Den som øker sin kunnskap, øker sin smerte.» (Forkynneren 1: 15, 18) Ja, det å skaffe seg kunnskap og visdom som ikke har noen tilknytning til Guds hensikter, er ofte forbundet med smerte og kvaler. — Forkynneren 1: 13, 14; 12: 12; 1. Timoteus 6: 20.

 4. Hva slags kunnskap bør vi ønske å vokse i?

⁴ Anbefaler Bibelen at vi ikke skal være interessert i å øke vår kunnskap? Apostelen Peter skrev: «Nei, fortsett i stedet å vokse i vår Herre og Frelser Jesu Kristi ufortjente godhet og kunnskap. Ham tilkommer herligheten både nå og til evighetens dag.» (2. Peter 3: 18) Vi kan og bør oppfatte det slik at denne formaningen gjelder oss og ansporer oss til å vokse i kunnskap. Men hva slags kunnskap er det snakk om? Hvordan kan vi øke vår kunnskap? Og gjør vi det?

 5, 6. Hvordan la Peter vekt på at vi trenger å tilegne oss kunnskap?

⁵ Det å vokse i nøyaktig kunnskap om universets Skaper og om Jesus var en sentral tanke i Peters andre brev. I innledningen til brevet skrev han: «Måtte ufortjent godhet og fred bli dere rikere til del ved nøyaktig kunnskap om Gud og om Jesus, vår Herre, ettersom hans guddommelige makt fritt har gitt oss alt som vedrører liv og gudhengivenhet, ved den nøyaktige kunnskap om ham som kalte oss ved herlighet og dyd.» (2. Peter 1: 2, 3) Han forbinder altså det å få ufortjent godhet og fred med det å oppnå kunnskap om Gud og hans Sønn. Dette er rimelig siden Skaperen, Jehova, er den som virkelig kunnskap utgår fra. En som frykter Gud, kan se tingene i det rette lys og komme til holdbare konklusjoner. — Ordspråkene 1: 7, NW.

⁶ Deretter kom Peter med denne oppfordringen: «Til deres tro [skal dere] føye dyd, til deres dyd kunnskap, til deres kunnskap selvkontroll, til deres selvkontroll utholdenhet, til deres utholdenhet gudhengivenhet, til deres gudhengivenhet broderlig hengivenhet, til deres broderlige hengivenhet kjærlighet. For hvis disse ting finnes hos dere og strømmer over, vil de hindre dere i å være uvirksomme eller uten frukt når det gjelder den nøyaktige kunnskap om vår Herre Jesus Kristus.» (2. Peter 1: 5—8)b I det neste kapitlet i Peters brev kan vi lese at det å tilegne seg nøyaktig kunnskap hjelper folk til å unnslippe verdens besmittelser. (2. Peter 2: 20) Peter gjorde det derved klart at både de som blir kristne, og de som allerede tjener Jehova, trenger kunnskap. Befinner du deg i en av disse kategoriene?

Lære, repetere, praktisere

 7. Hvordan har mange skaffet seg nøyaktig kunnskap om grunnleggende bibelske sannheter?

⁷ Du har kanskje et bibelstudium sammen med Jehovas vitner fordi du oppfatter klangen av sannhet i deres budskap. En gang i uken benytter du kanskje en times tid til å sette deg inn i et bibelsk emne ved hjelp av en håndbok, for eksempel Du kan få leve evig på en paradisisk jord. Det er utmerket! Mange som har hatt et slikt studium sammen med Jehovas vitner, har tilegnet seg nøyaktig kunnskap. Men hva kan du gjøre for å lære mest mulig? Her følger noen forslag.c

 8. Hvordan kan man forberede seg til et studium for å lære mest mulig?

⁸ Når du forbereder deg til studiet, bør du først ta et overblikk over det stoffet du skal gjennomgå. Det vil si at du ser på kapitlets tittel, på undertitlene og eventuelle bilder som er brukt som illustrasjoner til stoffet. Når du så leser et avsnitt eller en del av stoffet, bør du lete etter nøkkelpunktene og de skriftstedene som støtter dem, og understreke eller markere dem. Når du skal kontrollere om du har lært de sannhetene du har gjennomgått, kan du forsøke å besvare spørsmålene til de respektive avsnittene. Når du gjør dette, bør du prøve å formulere svarene med dine egne ord. Til slutt bør du repetere stoffet og forsøke å huske hovedpunktene og argumentene til støtte for dem.

 9. Hvordan vil det å benytte den foreslåtte studieteknikk hjelpe oss til å lære?

⁹ Du kan regne med at du vil vokse i kunnskap hvis du følger disse forslagene. Hvorfor det? Blant annet fordi du vil nærme deg stoffet med et sterkt ønske om å lære. Du vil utføre et godt grunnarbeid, for å si det slik. Når du skaffer deg et overblikk og så ser etter hovedpunktene og gangen i resonnementet, vil du se hvordan detaljene harmonerer med temaet eller konklusjonen. En repetisjon til slutt vil hjelpe deg til å huske det du har studert. Hva vil videre være til hjelp for deg i forbindelse med ditt bibelstudium?

10. a) Hvorfor har det begrenset verdi å nøye seg med å gjenta nye opplysninger? b) Hva kan hjelpe oss til å oppnå varige resultater? c) Hvordan kan israelittiske barn ha høstet gagn av repetisjoner?

¹⁰ Pedagoger vet hvor verdifullt det er å repetere på det rette tidspunkt og på en målbevisst måte. Dette dreier seg ikke bare om å pugge ord, noe du kan ha forsøkt på skolen når du har gått inn for å lære visse navn eller fakta eller forestillinger utenat. Da har du kanskje erfart at det du lærte utenat, snart gikk i glemmeboken, at det ganske snart forsvant fra hukommelsen. Og hvorfor gikk det slik? Bare det å gjenta et nytt ord eller et faktum kan være kjedelig, og resultatene kan være kortvarige. Hvordan kan vi forandre på dette? Det at du virkelig ønsker å lære, er en fordel. En annen nøkkel til å oppnå varige resultater er målbevisst repetisjon. Noen minutter etter at du har lært noe, og før det blekner i hukommelsen, bør du forsøke å hente fram innenfra det du har lært. Når du frisker opp hukommelsen før minnet blekner, forlenger du den tiden minnet blir i hukommelsen. I Israel skulle fedrene gjenta Guds bud for sine barn. (5. Mosebok 6: 6, 7) Det er sannsynlig at mange av disse fedrene først framholdt lovene for barna, og at de deretter gjentok opplysningene og endelig stilte barna spørsmål om det de hadde lært.

11. Hva kan gjøres under et bibelstudium for å stimulere innlæringen?

¹¹ Hvis et av Jehovas vitner leder et bibelstudium med deg, vil han eller hun kanskje hjelpe deg til å lære ved å oppsummere hovedpunktene med jevne mellomrom i løpet av studiet. Dette er ikke barnslig. Det er en teknikk som gjør innlæringen lettere, og du bør derfor med glede delta i disse repetisjonene. Ved slutten av studiet bør du så delta i en endelig repetisjon, og da bør du svare ut fra hukommelsen. Du kan med dine egne ord forklare de forskjellige punktene slik du ville gjøre det hvis du skulle lære dem videre til et annet menneske. (1. Peter 3: 15) Dette vil bidra til at det du har lært, blir en del av din langtidshukommelse. — Jevnfør Salme 119: 1, 2, 125; 2. Peter 3: 1.

12. Hva kan den som studerer, selv gjøre for å forbedre hukommelsen?

¹² Noe annet du kan ha nytte av, er at du i løpet av et par dager forteller det du har lært, videre til en annen, for eksempel en skolekamerat, en kollega eller en nabo. Du kan komme inn på emnet og si at du gjerne vil se om du kan huske hovedlinjene i resonnementet eller de skriftstedene i Bibelen som støtter det. Dette kan også føre til at den andre blir interessert. Selv om det ikke skjer, vil det at du repeterer de nye opplysningene etter en dag eller to, bidra til at de fester seg i hukommelsen. Da vil du virkelig ha lært stoffet og gjort det som 2. Peter 3: 18 oppfordrer oss til.

Aktiv innlæring

13, 14. Hvorfor bør vi ønske å komme lenger enn til bare det å tilegne oss og huske opplysninger?

¹³ Det å lære innebærer mer enn bare det å oppfatte fakta eller være i stand til å huske opplysninger. Religiøse mennesker på Jesu tid oppfattet og husket de bønnene de stadig gjentok. (Matteus 6: 5—7) Men hvordan ble de berørt av de opplysningene de satt inne med? Frambar de rettferdighetens frukter? Det gjorde de nok ikke. (Matteus 7: 15—17; Lukas 3: 7, 8) Problemet bestod delvis i at kunnskapen ikke sank så dypt ned i deres hjerte at den påvirket dem for godt.

¹⁴ Ifølge Peter skulle det være annerledes med de kristne, både da og nå. Han sier at vi til vår tro skal føye den kunnskap som vil hjelpe oss til å unngå å være uvirksomme eller uten frukt. (2. Peter 1: 5, 8) Hvis det skal bli slik i vårt tilfelle, må vi ønske å vokse i denne kunnskapen, og vi må også ønske at den skal berøre oss dypt inne i vårt innerste. Men slik går det ikke alltid.

15. Hvilket problem oppstod hos noen av de hebraiske kristne?

¹⁵ På Paulus’ tid hadde de hebraiske kristne et problem i denne henseende. Siden de var jøder, hadde de en viss kjennskap til Skriftene. De hadde kjennskap til Jehova og noen av hans krav. Senere fikk de også kunnskap om Messias, og de la tro for dagen og ble døpt som kristne. (Apostlenes gjerninger 2: 22, 37—41; 8: 26—36) I månedsvis og årevis må de ha gått på kristne møter hvor de kunne være med på å lese fra Skriftene og uttale seg. Likevel var det noen som ikke vokste i kunnskap. Paulus skrev: «Enda dere i betraktning av tiden virkelig burde være lærere, trenger dere igjen at noen fra begynnelsen av lærer dere de elementære ting i Guds hellige utsagn; og dere er blitt slike som trenger melk, ikke fast føde.» (Hebreerne 5: 12) Hvordan kunne dette skje? Kan det gå slik med oss også?

16. Hva er permafrost, og hvordan virker den på plantelivet?

¹⁶ Vi kan belyse dette med en illustrasjon. Tenk på permafrosten, den permanente telen i jorden i polarstrøkene, hvor gjennomsnittstemperaturen ligger under frysepunktet. Jord, stein og grunnvann er frosset til en fast, hard masse, og telen kan noen steder være 1000 meter dyp. Om sommeren kan det forekomme at det øverste jordlaget tiner (det såkalte aktive laget). Men dette tynne laget med opptint jord er vanligvis bløtt fordi fuktigheten ikke kan trekke ned i permafrosten. Planter som vokser i dette tynne laget er ofte små eller forkrøplede, ettersom røttene ikke kan trenge ned i telen. Nå tenker du kanskje: ’Hva har permafrosten å gjøre med det at jeg vokser eller ikke vokser i kunnskap om Bibelens sannheter?’

17, 18. Hvordan kan permafrosten og det tynne, opptinte jordlaget over den benyttes som en illustrasjon på det som skjedde med noen hebraiske kristne?

¹⁷ Permafrosten er en god illustrasjon på den situasjon folk befinner seg i hvis deres mentale evner ikke er aktivt beskjeftiget med å tilegne seg nøyaktig kunnskap og huske og gjøre bruk av den. (Jevnfør Matteus 13: 5, 20, 21.) Slike folk har gjerne den nødvendige mentale kapasitet til å lære forskjellige emner, Bibelens sannhet innbefattet. De har studert «de elementære ting i Guds hellige utsagn» og har kanskje også kvalifisert seg til å bli døpt, i likhet med disse hebraiske kristne. Men de unnlater kanskje å «trenge fram til modenhet», til det som rekker forbi «den grunnleggende lære om Kristus». — Hebreerne 5: 12; 6: 1.

¹⁸ Prøv å se for deg noen av de kristne som var på møtene den gangen. De var til stede, og de var våkne, men var deres sinn engasjert i å lære? Var de aktivt og alvorlig opptatt av å vokse i kunnskap? Kanskje ikke. De umodnes eventuelle engasjement i møtene var begrenset til å foregå i et tynt, aktivt lag for å si det slik, mens dybdene under var frosne. Røttene fra mer solide eller kompliserte sannheter kunne ikke trenge ned i dette området med mental permafrost. — Jevnfør Jesaja 40: 24.

19. Hvordan kan en erfaren kristen i vår tid bli som noen av de hebraiske kristne?

¹⁹ Det kan forholde seg på en lignende måte med noen kristne i vår tid. Selv om de er til stede på møtene, benytter de kanskje ikke disse anledningene til å vokse i kunnskap. Deltar de aktivt i møtene? En som er ny eller ung, må kanskje anstrenge seg kraftig for å påta seg å lese et skriftsted eller komme med en kommentar ved å gjenta det som står i avsnittet, og dette er et uttrykk for at de bruker sine evner på en god og rosverdig måte. Men Paulus viser at andre, i betraktning av den tiden de har vært kristne, burde gå forbi et slikt begynnerstadium i deltagelsen hvis de ønsker å fortsette å vokse i kunnskap. — Hebreerne 5: 14.

20. Hvilke ransakende spørsmål bør vi alle stille oss selv?

²⁰ Hvis en erfaren kristen aldri er kommet lenger enn til bare å lese et skriftsted eller kommentere ved å lese rett opp fra avsnittet, skriver hans deltagelse seg sannsynligvis bare fra det øverste «aktive laget» i sinnet hans. Møte etter møte kan passere uten at dybdene av hans mentale muligheter kommer ut av sin frosne tilstand, for å fortsette å benytte permafrosten som illustrasjon. Vi bør spørre oss selv: ’Er det slik med meg? Har jeg latt en slags mental permafrost oppstå? I hvilken grad er jeg mentalt våken og interessert i å lære?’ Selv om vi skulle føle oss ille berørt over vårt oppriktige svar, kan vi nå begynne å treffe tiltak for å vokse i kunnskap.

21. Hvilke forslag som er drøftet tidligere, kan du anvende når du forbereder deg til møtene, og når du er på møtene?

²¹ Vi kan hver for oss følge de forslagene som er gitt i avsnitt 8. Uansett hvor lenge vi har vært knyttet til menigheten, kan vi bestemme oss for å trenge fram til modenhet og større kunnskap. For noen vil dette bety å forberede seg bedre til møtene og kanskje ta opp igjen gode vaner som de hadde for flere år siden, men som de etter hvert har sluttet å følge. Når du forbereder deg, bør du forsøke å bli klar over hva som er hovedpunktene, og å forstå skriftsteder som du ikke er fortrolig med, men som blir brukt til å utvikle resonnementet. Vær på utkikk etter nye synsvinkler eller punkter i det stoffet som blir studert. På møtene bør du forsøke å anvende de forslagene som er nevnt i avsnittene 10 og 11. Anstreng deg for å være mentalt våken og liksom holde en høy temperatur i sinnet ditt. Det vil motvirke enhver tendens til dannelse av «permafrost». Og hvis det allerede har utviklet seg en «frossen» tilstand, vil en slik bevisst anstrengelse føre til opptining. — Ordspråkene 8: 12, 32—34.

Kunnskap hjelper oss til å bære frukt

22. Hvordan vil det være til gagn for oss å arbeide for å øke vår kunnskap?

²² Hvordan vil det være til gagn for hver enkelt av oss å gå inn for å vokse i vår Herre og Frelser Jesu Kristi ufortjente godhet og kunnskap? Hvis vi gjør oss bevisste anstrengelser for å holde oss mentalt våkne og mottagelige for kunnskap, vil det som blir sådd i form av nye og mer kompliserte bibelske sannheter, slå dype røtter, og vår forståelse vil øke og bli permanent. Dette kan sammenlignes med det som Jesus sa i en annen illustrasjon om folks hjertetilstand. (Lukas 8: 5—12) Det såkornet som faller i god jord, kan danne sterke røtter som holder fast planter som er produktive og bærer frukt. — Matteus 13: 8, 23.

23. Hva kan vi oppnå ved å ta 2. Peter 3: 18 alvorlig? (Kolosserne 1: 9—12)

²³ Jesu illustrasjon var litt annerledes, men de gode resultatene svarte til dem som Peter lovte: «Nettopp av denne grunn skal dere, ved at dere til gjengjeld bidrar med enhver oppriktig anstrengelse, til deres tro føye dyd, til deres dyd kunnskap, . . . For hvis disse ting finnes hos dere og strømmer over, vil de hindre dere i å være uvirksomme eller uten frukt når det gjelder den nøyaktige kunnskap om vår Herre Jesus Kristus.» (2. Peter 1: 5—8) Ja, det at vi vokser i kunnskap, vil hjelpe oss til å bære frukt. Vi vil oppdage at gleden blir større jo mer kunnskap vi tilegner oss. (Ordspråkene 2: 2—5) Det du lærer, vil feste seg bedre og komme til nytte når du lærer andre å bli disipler. Også på denne måten vil du bære mer frukt og bringe ære til Gud og hans Sønn. Peter avsluttet sitt andre brev slik: «Fortsett . . . å vokse i vår Herre og Frelser Jesu Kristi ufortjente godhet og kunnskap. Ham tilkommer herligheten både nå og til evighetens dag.» — 2. Peter 3: 18.

[Fotnoter]

Husker du?

◻ Hvorfor bør du være interessert i å øke din kunnskap?

◻ Hvordan kan en som studerer Bibelen, få mer ut av studiet?

◻ Hvilken fare bør du forsøke å unngå, slik det framgår av illustrasjonen med permafrost?

◻ Hvorfor bør du være fast besluttet på å forbedre din evne til å vokse i kunnskap?

[Bilde på side 15]

Finnes det mental permafrost i meg?