Jehovas store åndelige tempel

«Vi har en slik øversteprest som dette, . . . en offentlig tjener på det hellige sted og i det sanne telt, som Jehova og ikke et menneske har satt opp.» — HEBREERNE 8: 1, 2.

 1. Hvilken kjærlig foranstaltning har Gud truffet til gagn for den syndige menneskehet?

JEHOVA GUD har i sin store kjærlighet til menneskeheten tilveiebrakt et offer som tar bort verdens synd. (Johannes 1: 29; 3: 16) For at dette skulle bli mulig, måtte hans førstefødte Sønns liv bli overført fra himmelen til en jødisk jomfrus, Marias, morsliv. Jehovas engel sa klart og tydelig til Maria at det barnet hun skulle unnfange, skulle «kalles hellig, Guds Sønn». (Lukas 1: 34, 35) Josef, som var forlovet med Maria, fikk vite at Jesus var blitt unnfanget på mirakuløst vis, og at han skulle «frelse sitt folk fra deres synder». — Matteus 1: 20, 21.

 2. Hva gjorde Jesus da han var omkring 30 år, og hvorfor?

² Etter hvert som Jesus ble større, må han ha fått kjennskap til noen av de mirakuløse omstendighetene omkring sin fødsel. Han visste at det var hans himmelske Fars vilje at han skulle utføre et livreddende arbeid på jorden. Da han var blitt en voksen mann på omkring 30 år, kom han derfor til Guds profet Johannes for å bli døpt i Jordan-elven. — Markus 1: 9; Lukas 3: 23.

 3. a) Hva mente Jesus med ordene «slaktoffer og offergave ønsket du ikke»? b) Hvilket godt eksempel foregikk Jesus med for alle som ønsker å bli hans disipler?

³ Jesus bad til Gud da han ble døpt. (Lukas 3: 21) Det var tydeligvis fra nå av han oppfylte profetien i Salme 40: 7—9, noe som apostelen Paulus senere påpekte: «Slaktoffer og offergave ønsket du ikke, men du gjorde i stand et legeme til meg.» (Hebreerne 10: 5) Med disse ordene viste Jesus at han var klar over at Gud ’ikke ønsket’ at det fortsatt skulle bli frambåret dyreofre i templet i Jerusalem. Han forstod at Gud i stedet hadde gjort i stand et fullkomment menneskelig legeme til ham for at han skulle frambære det som offer. Dermed ville det ikke være behov for at noen frambar dyreofre mer. Jesus viste at han hadde et sterkt ønske om å underkaste seg Guds vilje, ved det han sa videre i sin bønn: «Se, jeg er kommet (i bokrullen står det skrevet om meg) for å gjøre din vilje, Gud.» (Hebreerne 10: 7) For et mot og en uselvisk hengivenhet Jesus viste den dagen, og for et godt eksempel han derved ble for alle som senere skulle bli hans disipler! — Markus 8: 34.

 4. Hvordan viste Gud at han godkjente det at Jesus frambar seg selv som offer?

⁴ Gav Gud uttrykk for at han godkjente den bønnen Jesus bad da han ble døpt? Vi kan la en av Jesu utvalgte apostler gi oss svaret: «Etter at Jesus var blitt døpt, kom han straks opp av vannet; og se, himlene ble åpnet, og han så Guds ånd dale ned som en due og komme over ham. Se, det var også en røst fra himlene som sa: ’Dette er min Sønn, den elskede, som jeg har godkjent.’» — Matteus 3: 16, 17; Lukas 3: 21, 22.

 5. Hva var det bokstavelige alteret i templet et bilde på?

⁵ Det at Gud godtok Jesu legeme til bruk som offer, innebar i åndelig forstand at et større alter enn det man hadde i templet i Jerusalem, hadde kommet i forgrunnen. Det bokstavelige alteret hvor det ble frambåret dyreofre, var et forbilde på dette åndelige alteret, som i virkeligheten var Guds «vilje», hans ordning for å godta Jesu menneskeliv som et offer. (Hebreerne 10: 10) Det var derfor apostelen Paulus kunne skrive til sine trosfeller: «Vi har et alter som de som utfører hellig tjeneste ved teltet [templet], ikke har rett til å spise fra.» (Hebreerne 13: 10) De sanne kristne nyter med andre ord godt av et bedre offer til soning for synder, et offer som de fleste av de jødiske prestene avviste.

 6. a) Hva kom i forgrunnen da Jesus ble døpt? b) Hva betyr tittelen Messias, eller Kristus?

⁶ Det at Jesus ble salvet med hellig ånd, innebar at Gud nå hadde skaffet til veie hele sin åndelige tempelordning, med Jesus som Øversteprest. (Apostlenes gjerninger 10: 38; Hebreerne 5: 5) Under inspirasjon skrev disippelen Lukas at denne viktige begivenheten fant sted i «det femtende år av keiser Tiberius’ regjering». (Lukas 3: 1—3) Det svarer til år 29 e.v.t. — nøyaktig 69 årsuker, eller 483 år, etter at kong Artaxerxes hadde gitt befaling om at Jerusalems murer skulle bli gjenoppbygd. (Nehemja 2: 1, 5—8) Ifølge en profeti skulle «Messias, Lederen», stå fram nettopp det året. (Daniel 9: 25, NW) Etter alt å dømme var det mange jøder som var klar over dette. Lukas opplyser at «folket gikk i forventning» på den tiden da Messias, eller Kristus, skulle stå fram. Messias og Kristus er titler som skriver seg fra henholdsvis et hebraisk og et gresk ord som begge betyr «den salvede». — Lukas 3: 15.

 7. a) Når salvet Gud «Det aller helligste», og hva innebar det? b) Hva skjedde ellers med Jesus da han ble døpt?

⁷ Ved Jesu dåp ble Guds himmelske bolig salvet, eller satt til side, som «Det aller helligste» i den store åndelige tempelordningen. (Daniel 9: 24) «Det sanne telt [tempel], som Jehova og ikke et menneske har satt opp», hadde trådt i funksjon. (Hebreerne 8: 2) I og med sin dåp med vann og hellig ånd ble dessuten mennesket Jesus Kristus født på ny som en åndelig Sønn av Gud. (Jevnfør Johannes 3: 3.) Det innebar at Gud når tiden var inne, skulle oppreise sin Sønn til liv i himmelen, hvor han skulle tjene ved sin Fars høyre hånd som Konge og Øversteprest «på Melkisedeks vis for evig». — Hebreerne 6: 20; Salme 110: 1, 4.

Det aller helligste i himmelen

 8. Hvilke nye trekk hadde nå Guds trone i himmelen fått?

⁸ Den dagen da Jesus ble døpt, antok Guds himmelske trone visse nye trekk. Det at et fullkomment menneskeoffer til soning for verdens synder ble identifisert, framhevet kontrasten mellom Guds herlighet og menneskenes syndighet. Guds barmhjertighet ble også understreket ved at han nå viste vilje til å bli formildet, vilje til forsoning. Guds trone i himmelen var dermed blitt som det innerste rommet i templet, hvor øverstepresten trådte inn én gang i året med dyreblod for på en billedlig måte å gjøre soning for synder.

 9. a) Hva var forhenget mellom Det hellige og Det aller helligste et bilde på? b) Hvordan ble det mulig for Jesus å tre inn bak forhenget i Guds åndelige tempel?

⁹ Det forhenget som skilte Det hellige fra Det aller helligste, var et bilde på Jesu kjødelige legeme. (Hebreerne 10: 19, 20) Det var dette legemet som hindret Jesus i å tre fram for sin Far i himmelen mens han var et menneske på jorden. (1. Korinter 15: 50) Da Jesus døde, ’ble forhenget i helligdommen flerret i to, fra øverst til nederst’. (Matteus 27: 51) Dette var en dramatisk tilkjennegivelse av at den hindringen som hadde avskåret Jesus fra å tre inn i himmelen, nå var blitt fjernet. Tre dager senere utførte Jehova Gud et enestående mirakel. Han oppreiste Jesus fra de døde, ikke som et dødelig menneske av kjøtt og blod, men som en herlig åndeskapning som «forblir i live for evig». (Hebreerne 7: 24) Førti dager senere fór Jesus opp til himmelen og trådte inn i det som virkelig var Det aller helligste, «for nå å tre fram for Guds person for oss». — Hebreerne 9: 24.

10. a) Hva skjedde etter at Jesus hadde framstilt verdien av sitt offer for sin himmelske Far? b) Hva innebar det for Kristi disipler at de ble salvet med hellig ånd?

¹⁰ Godtok Gud verdien av Jesu utøste blod som soning for verdens synder? Ja, det gjorde han! Beviset for det kom nøyaktig 50 dager etter Jesu oppstandelse, på pinsedagen. Da ble Guds hellige ånd utøst over 120 disipler som var samlet i Jerusalem. (Apostlenes gjerninger 2: 1, 4, 33) I likhet med sin Øversteprest, Jesus Kristus, ble de nå salvet for at de skulle tjene som «et hellig presteskap, for å frambære åndelige ofre» i Guds store åndelige tempelordning. (1. Peter 2: 5) Disse salvede kristne kom dessuten til å utgjøre en ny nasjon, Guds ’hellige nasjon’, det åndelige Israel. Fra nå av skulle alle profetier om velsignelser som Israel skulle få del i, for eksempel løftet om ’den nye pakt’, som er omtalt i Jeremia 31: 31, bli oppfylt på den salvede kristne menighet, det egentlige «Guds Israel». — 1. Peter 2: 9; Galaterne 6: 16.

Andre trekk ved Guds åndelige tempel

11, 12. a) Hva er prestenes forgård et bilde på i Jesu tilfelle, og hva er den et bilde på i hans salvede etterfølgeres tilfelle? b) Hva er vannkaret et bilde på, og hvordan blir det brukt?

¹¹ Mens Det aller helligste var et bilde på «selve himmelen», hvor Gud har sin trone, står alle de andre trekkene ved Guds åndelige tempel for jordiske ting. (Hebreerne 9: 24) I den innerste forgården i templet i Jerusalem, prestenes forgård, stod det et offeralter og et stort vannkar, hvor prestene vasket seg før de utførte hellig tjeneste. Hva svarer alt dette til i Guds åndelige tempelordning?

¹² I forbindelse med Jesus Kristus svarer prestenes forgård til hans syndfrie tilstand som en fullkommen menneskelig Sønn av Gud. Ved å vise tro på Jesu offer blir Kristi salvede etterfølgere tilregnet rettferdighet. Gud kan derfor med rette handle med dem som om de var uten synd. (Romerne 5: 1; 8: 1, 33) Denne forgården er altså også et bilde på den rettferdige tilstand som Gud tilskriver hvert enkelt medlem av det hellige presteskap. Samtidig er de salvede kristne fremdeles ufullkomne og begår synder. Vannkaret i forgården er et bilde på Guds Ord, som Øverstepresten bruker for gradvis å rense det hellige presteskapet. Ved å underkaste seg denne renselsesprosessen har de oppnådd en verdighet som er til ære for Gud, og som får utenforstående til å føle seg tiltrukket av den rene tilbedelse. — Efeserne 5: 25, 26; jevnfør Malaki 3: 1—3.

Det hellige

13, 14. a) Hva er Det hellige et bilde på i Jesu tilfelle og i hans salvede etterfølgeres tilfelle? b) Hva er lampestaken av gull et bilde på?

¹³ Det første rommet i templet er et bilde på en herligere tilstand enn det forgården svarer til. I forbindelse med det fullkomne mennesket Jesus Kristus svarer Det hellige til at han ble født på ny som en åndelig Sønn av Gud som skulle få liv i himmelen igjen. Etter at Kristi salvede etterfølgere er blitt erklært rettferdige på grunnlag av sin tro på Kristi utøste blod, erfarer også de at Guds ånd virker på dem på denne spesielle måten. (Romerne 8: 14—17) Ved «vann [dåpen] og ånd» blir de «født på ny» som åndelige sønner av Gud. Dermed har de håp om å få en oppstandelse til himmelsk liv som Guds åndesønner, forutsatt at de forblir trofaste helt til de dør. — Johannes 3: 5, 7; Åpenbaringen 2: 10.

¹⁴ Når en prest utførte tjeneste i Det hellige i det jordiske templet, var han ikke synlig for dem som stod utenfor. De salvede kristne er likeledes i en åndelig tilstand som de fleste av Guds tilbedere, de som har håp om å få leve evig på en paradisisk jord, verken erfarer eller fullt ut forstår. Lampestaken av gull i tabernaklet er et bilde på de salvedes opplyste tilstand. Guds hellige ånd, som tilsvarer oljen i lampene, kaster lys over Bibelen. Den forståelsen de kristne får som følge av åndens virksomhet, holder de ikke for seg selv. Nei, de adlyder Jesus, som sa: «Dere er verdens lys. . . . la deres lys skinne for menneskene, så de kan se deres gode gjerninger og gi ære til deres Far, som er i himlene.» — Matteus 5: 14, 16.

15. Hva blir billedlig framstilt ved brødet på skuebrødsbordet?

¹⁵ For å forbli i denne opplyste tilstanden må salvede kristne regelmessig ernære seg av det som ble billedlig framstilt ved brødet på skuebrødsbordet. Den viktigste kilden til åndelig føde er Guds Ord, som de bestreber seg på å lese og meditere over hver dag. Jesus lovte også å skaffe til veie «mat i rette tid» gjennom «den tro og kloke slave». (Matteus 24: 45) Kristi «slave» omfatter hele gruppen av salvede kristne som til enhver tid befinner seg på jorden. Kristus har benyttet denne gruppen til å utbre opplysninger om oppfyllelsen av bibelske profetier og til å gi betimelig veiledning om hvordan Bibelens prinsipper får sin anvendelse i hverdagen i vår tid. De salvede kristne tar takknemlig til seg næring ved hjelp av alle slike åndelige foranstaltninger. Men for å opprettholde livet åndelig sett må de gjøre noe i tillegg til å ta til seg kunnskap i sinn og hjerte. Jesus sa: «Min mat er å gjøre hans vilje som har sendt meg, og å fullføre hans gjerning.» (Johannes 4: 34) Også de salvede kristne føler tilfredshet ved daglig å gå iherdig inn for å gjøre Guds åpenbarte vilje.

16. Hva blir billedlig framstilt ved tjenesten ved røkelsesalteret?

¹⁶ Hver morgen og hver kveld ofret en prest røkelse til Gud på røkelsesalteret, som stod i Det hellige. Samtidig stod andre, som ikke var prester, i de ytre forgårdene og bad til Gud. (Lukas 1: 8—10) «Røkelsen betyr de helliges bønner,» forklarer Bibelen. (Åpenbaringen 5: 8) «La min bønn få gjelde som røkelse for deg,» skrev salmisten David. (Salme 141: 2) De salvede kristne verdsetter likeledes det privilegium å kunne vende seg til Jehova i bønn gjennom Jesus Kristus. Inderlige bønner som kommer fra hjertet, er som velluktende røkelse. De salvede kristne lovpriser også Gud på andre måter, når de bruker sine lepper til å undervise andre. Noe som i særlig grad er velbehagelig for Gud, er deres utholdenhet når de møter vanskeligheter, og deres ulastelighet når de blir utsatt for prøvelser. — 1. Peter 2: 20, 21.

17. Hva omfattet oppfyllelsen av det profetiske forbildet som ble dannet ved at øverstepresten gikk inn i Det aller helligste den første gangen på soningsdagen?

¹⁷ På soningsdagen måtte Israels øversteprest gå inn i Det aller helligste og brenne røkelse på en glopanne av gull fylt med glødende kull. Dette måtte gjøres før han kunne bære inn blodet av syndofrene. Dette profetiske forbildet ble oppfylt ved at mennesket Jesus til fullkommenhet bevarte sin ulastelighet overfor Jehova Gud før han ofret sitt liv som det eneste syndoffer som hadde varig verdi. På den måten beviste han at et fullkomment menneske kan bevare sin ulastelighet overfor Gud, uansett hvilket press Satan utsetter det for. (Ordspråkene 27: 11) Da Jesus ble satt på prøve, benyttet han seg av bønn; han bad «med sterke rop og tårer», og «han ble hørt med velvilje for sin gudsfrykt». (Hebreerne 5: 7) Slik æret han Jehova som universets rettferdige og rettmessige Overherre. Gud lønnet Jesus ved å oppreise ham fra de døde og gi ham udødelig liv i himmelen. I sin opphøyde stilling retter Jesus sin oppmerksomhet mot den nest viktigste grunnen til at han kom til jorden, nemlig det å forsone angrende syndere med Gud. — Hebreerne 4: 14—16.

Større herlighet knyttet til Guds åndelige tempel

18. Hvordan har Jehova sørget for at hans åndelige tempel har fått en enestående herlighet?

¹⁸ «Dette siste husets herlighet skal bli større enn det førstes,» hadde Jehova forutsagt. (Haggai 2: 9, NW) Ved å oppreise Jesus og gjøre ham til en udødelig Konge og Øversteprest sørget Jehova for at hans åndelige tempel fikk en enestående herlighet. Jesus er nå i stand til å bringe «evig frelse for alle dem som adlyder ham». (Hebreerne 5: 9) De første som viste en slik lydighet, var de 120 disiplene som fikk den hellige ånd på pinsedagen i år 33. Åpenbaringsboken forutsa at disse åndelige Israels sønner til slutt skulle telle 144 000. (Åpenbaringen 7: 4) Når de døde, måtte mange av dem ligge uten bevissthet i menneskehetens felles grav i påvente av at Jesu nærvær som konge skulle begynne. Den profetiske tidsregningen i Daniel 4: 10—17, 20—27 peker fram til 1914 som det året da Jesus skulle begynne å herske blant sine fiender. (Salme 110: 2) De salvede kristne hadde ivrig sett fram til dette året i flere tiår. Den første verdenskrig og de veene som den brakte over menneskeheten, vitnet om at Jesus virkelig ble innsatt som konge i 1914. (Matteus 24: 3, 7, 8) Kort tid senere, når tiden var inne til at ’dommen skulle begynne med Guds hus’, skulle Jesus oppfylle sitt løfte til dem av hans salvede disipler som hadde sovnet i døden: «Jeg [kommer] igjen og vil ta dere hjem til meg.» — 1. Peter 4: 17; Johannes 14: 3.

19. Hvordan skal resten av de 144 000 få komme inn i Det aller helligste i himmelen?

¹⁹ Fremdeles er ikke alle de 144 000 medlemmene av det hellige presteskapet blitt endelig beseglet og tatt opp til himmelen. En rest av dem lever fortsatt på jorden i den åndelige tilstanden som svarer til Det hellige, og deres kjødelige legeme utgjør et «forheng» som hindrer dem i å tre fram for Guds hellige åsyn. Når de dør trofaste, blir de umiddelbart oppreist til liv som udødelige åndeskapninger og slutter seg til dem av de 144 000 som befinner seg i himmelen fra før av. — 1. Korinter 15: 51—53.

20. Hvilket livsviktig arbeid blir i vår tid utført av resten av dem som tilhører det hellige presteskapet, og hvilke resultater oppnår de?

²⁰ Guds åndelige tempel har fått større herlighet i og med at det er så mange prester som tjener sammen med den store Øverstepresten i himmelen. Samtidig utfører resten av dem som tilhører det hellige presteskapet, et verdifullt arbeid på jorden. Ved at de forkynner, ’ryster Gud alle folkeslag’ med kunngjøringen av sine dommer, slik det er forutsagt i Haggai 2: 7. Samtidig strømmer millioner av tilbedere — ’folkeslagenes skatter’ — til de jordiske forgårdene i Jehovas tempel. Hvordan passer disse inn i Guds ordning for tilbedelse, og hvilken herlighet kan vi vente at hans store åndelige tempel skal få i framtiden? Disse spørsmålene blir drøftet i den neste artikkelen.

Repetisjonsspørsmål

◻ Hvordan foregikk Jesus med et godt eksempel i år 29?

◻ Hvilken ordning trådte i kraft i år 29?

◻ Hva er Det hellige og Det aller helligste bilder på?

◻ Hvordan har det store åndelige tempel fått stor herlighet?

[Bilde på side 17]

Da Jesus ble salvet med hellig ånd i år 29, trådte Guds store åndelige tempel i funksjon