La oss verdsette kristne sammenkomster
«La oss tenke på hverandre for å oppgløde til kjærlighet og gode gjerninger og ikke unnlate å komme sammen.» — HEBREERNE 10: 24, 25.
1, 2. a) Hvorfor er det et privilegium å være til stede på en sammenkomst for de sanne kristne? b) I hvilken forstand er Jesus nærværende når hans etterfølgere kommer sammen?
FOR et privilegium det er å være til stede på en kristen sammenkomst, enten den består av færre enn ti eller av flere tusen tilbedere av Jehova! Jesus sa jo: «Hvor to eller tre er samlet i mitt navn, der er jeg midt iblant dem.» (Matteus 18: 20) Da han gav dette løftet, drøftet han riktignok menighetssaker som trengte å bli behandlet på rette måte av dem som tok ledelsen i menigheten. (Matteus 18: 15—19) Men kan Jesu ord i prinsippet også anvendes på alle kristne sammenkomster som åpnes og avsluttes med bønn i hans navn? Ja. Husk hva Jesus lovte da han befalte sine etterfølgere å gjøre disipler: «Se, jeg er med dere alle dager inntil avslutningen på tingenes ordning.» — Matteus 28: 20.
2 Det kan ikke være tvil om at den kristne menighets hode, Herren Jesus Kristus, er svært interessert i alle de sammenkomstene som blir holdt av hans trofaste etterfølgere. Vi kan dessuten være sikker på at han er nærværende hos dem gjennom Guds hellige ånd. (Apostlenes gjerninger 2: 33; Åpenbaringen 5: 6) Jehova Gud er også interessert i møtene våre. Det viktigste formålet med slike møter er at Gud skal bli lovprist «blant de forsamlede skarer». (Salme 26: 12) Det at vi er til stede på menighetsmøter, er et vitnesbyrd om vår kjærlighet til ham.
3. Av hvilke viktige grunner verdsetter vi kristne sammenkomster?
3 Det er også andre gode grunner til at vi verdsetter kristne sammenkomster. Før Jesus Kristus forlot jorden, utnevnte han sine salvede disipler til å tjene som en ’tro og klok slave’ som skulle skaffe til veie betimelig åndelig føde for troens husstand. (Matteus 24: 45) Et viktig trekk ved formidlingen av åndelig føde er at det blir arrangert menighetsmøter og større sammenkomster — krets- og områdestevner. Herren Jesus Kristus leder sin tro slave til å gi viktig undervisning på slike sammenkomster til gagn for alle som ønsker å overleve enden for denne onde ordning og oppnå liv i Guds rettferdige, nye verden.
4. Hvilken farlig «vane» er omtalt i Bibelen, og hva kan hjelpe oss til å unngå den?
4 Ingen kristen kan derfor tillate seg å utvikle den farlige vanen som ble omtalt av apostelen Paulus, som skrev: «La oss tenke på hverandre for å oppgløde til kjærlighet og gode gjerninger og ikke unnlate å komme sammen, slik noen har for vane, men oppmuntre hverandre, og det så mye mer som dere ser dagen nærme seg.» (Hebreerne 10: 24, 25) Ved å meditere over det privilegiet det er og det utbyttet det gir å være til stede på kristne sammenkomster, blir vi tilskyndt til å støtte lojalt og helhjertet opp om disse arrangementene.
Møter som bygger opp
5. a) Hvilken virkning bør det vi sier på møtene, ha? b) Hvorfor bør vi ikke nøle med å innby nyinteresserte til møtene?
5 Ettersom de kristne ber om at Jehovas hellige ånd må være virksom på kristne møter, bør hver enkelt deltager gjøre sitt beste for å handle i harmoni med ånden og ’ikke bedrøve Guds hellige ånd’. (Efeserne 4: 30) Da apostelen Paulus skrev disse inspirerte ordene, drøftet han rett bruk av taleevnen. Vår tale må alltid være «til oppbyggelse, alt etter som det måtte være behov for, så den kan overbringe det som er gagnlig, til dem som hører på». (Efeserne 4: 29) Dette er spesielt viktig på kristne møter. I sitt brev til korinterne understreket Paulus betydningen av at møtene er oppbyggende, lærerike og oppmuntrende. (1. Korinter 14: 5, 12, 19, 26, 31) Alle som er til stede, har utbytte av slike møter, også nyinteresserte, som godt kan komme til å trekke denne slutningen: «Gud er virkelig iblant dere.» (1. Korinter 14: 25) Av den grunn bør vi ikke nøle med å innby de nyinteresserte til møtene våre, for når de kommer dit, gjør de raskere åndelige framskritt.
6. Hva er noen av de faktorene som bidrar til å gjøre et møte oppbyggende?
6 Alle som blir bedt om å holde taler eller være med på intervjuer eller demonstrasjoner på et kristent møte, ønsker å forvisse seg om at det de sier, både er oppbyggende og i harmoni med Guds skrevne Ord, Bibelen. I tillegg til at vi kommer med nøyaktige uttalelser, bør vi gi uttrykk for følelser som er i harmoni med Guds og Kristi kjærlige personligheter. Hvis alle som framfører poster på et møte, passer på at de gjenspeiler ’Guds ånds frukt’, for eksempel glede, langmodighet og tro, vil alle som er til stede, utvilsomt føle seg oppbygd. — Galaterne 5: 22, 23.
7. Hvordan kan alle som er til stede på et møte, bidra til at det blir oppbyggende?
7 Selv om det kanskje bare er noen få som har poster på programmet under et menighetsmøte, kan alle bidra til at sammenkomsten blir oppbyggende. Tilhørerne får ofte mulighet til å svare på spørsmål. Dette er anledninger da vi offentlig kunngjør vår tro. (Romerne 10: 9) Vi bør aldri bruke dem som en mulighet til å fremme våre egne meninger, til å skryte av våre egne prestasjoner eller til å kritisere en trosfelle. Ville ikke det bedrøve Guds ånd? Uoverensstemmelser mellom trosfeller behandles best privat i en kjærlig ånd. Bibelen sier: «Bli gode mot hverandre, inderlig medfølende, så dere villig tilgir hverandre, slik som også Gud ved Kristus villig har tilgitt dere.» (Efeserne 4: 32) For en enestående mulighet kristne sammenkomster gir oss til å anvende denne fine veiledningen! Med tanke på det er det mange som kommer tidlig på møtene og blir værende en stund etter at de er over. Dette er også til hjelp for nyinteresserte, som har et særlig behov for å føle seg velkommen. Alle innviede kristne kan altså bidra til at møtene blir oppbyggende, ved at de ’tenker på hverandre og oppgløder hverandre til kjærlighet og gode gjerninger’.
Betydningen av god forberedelse
8. a) Hvilke rosverdige ofre bringer noen for å kunne komme på møtene? b) Hvilket eksempel foregår Jehova med som hyrde?
8 Noen kan forholdsvis lett komme seg på kristne møter, mens andre må bringe stadige ofre. Tenk for eksempel på en kristen mor som må ha en verdslig jobb for å være med på å forsørge familien. Vanligvis er hun sliten når hun kommer hjem fra jobben, men det kan likevel være at hun må lage i stand et måltid og hjelpe barna til å bli klar til møtet. Andre kristne må kanskje reise langt for å komme til møtene, eller de kan ha sine begrensninger på grunn av sykdom eller høy alder. Jehova Gud forstår selvfølgelig hvilken situasjon hver enkelt trofast møtedeltager er i, akkurat som en kjærlig hyrde forstår de spesielle behovene hver enkelt sau i flokken hans har. Bibelen sier: «Som en hyrde skal [Jehova] gjete sin flokk. Med sin arm skal han samle lammene; og ved sin barm skal han bære dem. Dem som gir die, skal han føre med varsomhet.» — Jesaja 40: 11.
9, 10. Hvordan får vi størst mulig utbytte av møtene?
9 De som må bringe store ofre for å komme regelmessig på møtene, har kanskje begrenset tid til å forberede seg ved å gjennomgå det stoffet som skal behandles. Det er mer givende å overvære den teokratiske tjenesteskolen når man følger planen for den ukentlige bibellesningen. På samme måte får man større utbytte av de andre møtene, for eksempel Vakttårn-studiet og menighetsbokstudiet, når man forbereder seg til dem. De som har tidkrevende familieforpliktelser, kan lettere ha en meningsfylt andel i disse viktige bibelske drøftelsene hvis de leser igjennom studiematerialet på forhånd og tenker over i hvert fall noen av de skriftstedene som det er henvist til.
10 Andre, som har en mindre komplisert livssituasjon, kan bruke mer tid på å forberede seg til møtene. De kan for eksempel foreta undersøkelser i forbindelse med de skriftstedene som det er henvist til, men som ikke er sitert. På den måten kan alle være forberedt på å få størst mulig utbytte av møtene og være med på å bygge opp menigheten ved sine taler og kommentarer. Når de eldste og menighetstjenerne er grundig forberedt, kan de foregå med et godt eksempel ved å gi korte, poengterte svar. Av respekt for Jehovas åndelige gaver bør de som er til stede, unngå å holde på med distraherende gjøremål mens møtene pågår. — 1. Peter 5: 3.
11. Hvorfor trenger vi selvdisiplin for å kunne forberede oss til møtene?
11 Aktiviteter og fornøyelser som ikke er viktige for vår åndelige helse, kan legge beslag på for mye av vår tid. I så fall må vi granske oss selv og ’slutte med å bli ufornuftige’ med hensyn til hvordan vi disponerer tiden. (Efeserne 5: 17) Vårt mål bør være å ’kjøpe den beleilige tid’ fra mindre viktige gjøremål, så vi får mer tid til personlig bibelstudium og møteforberedelser og til tjenesten for Riket. (Efeserne 5: 16) Det skal innrømmes at dette ikke alltid er så lett; det krever selvdisiplin. Ungdommer som vier dette oppmerksomhet, legger en god grunnvoll for videre framgang. Paulus skrev til sin yngre medarbeider Timoteus: «Grunn på disse ting [Paulus’ veiledning til Timoteus]; gå helt opp i dem, for at din framgang kan være tydelig for alle.» — 1. Timoteus 4: 15.
Eksempler fra Guds Ord
12. På hvilken måte var Samuels familie et fremragende eksempel?
12 Tenk over det gode eksemplet til Samuels familie, som regelmessig deltok i arrangementer som innebar at de kom sammen med sine trosfeller, den gangen Guds tabernakel befant seg i Sjilo. Det var bare menn som var pålagt å være med på høytidsfeiringer. Men Samuels far, Elkana, tok med seg hele familien når han «drog opp fra sin by år etter år for å kaste seg ned for og ofre til hærstyrkenes Jehova i Sjilo». (1. Samuelsbok 1: 3—5) Samuels hjemby, Ramatajim-Sofim, lå trolig i nærheten av kysten, ved våre dagers Rentis ved foten av «Efraims fjellområde». (1. Samuelsbok 1: 1) For å komme til Sjilo måtte man i så fall reise omkring tre mil, noe som var slitsomt i de dager. Det var en slik reise Elkanas familie lojalt foretok «år etter år, så ofte som [de] drog opp til Jehovas hus». — 1. Samuelsbok 1: 7.
13. Hvordan var trofaste jøder på Jesu tid et godt eksempel?
13 Jesus vokste også opp som medlem av en stor familie. Hvert år reiste familien omkring ti mil sørover fra Nasaret for å være med på påskehøytiden i Jerusalem. Det er to mulige ruter de kan ha fulgt. Den mest direkte ruten innbefattet en nedstigning til Megiddo-dalen og så en oppstigning på omkring 600 meter gjennom samaritansk område og videre til Jerusalem. Den andre vanlige ruten var den Jesus fulgte da han foretok sin siste reise til Jerusalem i år 33. Da gikk han nedover Jordan-dalen og kom lavere enn havets overflate og nådde «Judeas grensetrakter . . . [på] den andre siden av Jordan». (Markus 10: 1) Derfra utgjør «veien opp til Jerusalem» en strekning på omkring tre mil, med en oppstigning på over 1100 meter. (Markus 10: 32) Mange trofaste jøder gjennomførte regelmessig den anstrengende reisen fra Galilea til Jerusalem for å være med på høytidsfeiringer. (Lukas 2: 44) For et godt eksempel for Jehovas tjenere i velstående land i dag, som i mange tilfeller kan reise til kristne sammenkomster uten særlig besvær, takket være moderne transportmidler!
14, 15. a) Hvilket eksempel foregikk Anna med? b) Hva kan vi lære av den fine innstillingen noen nye møtedeltagere har?
14 Vi har enda et eksempel i den 84 år gamle enken Anna. Bibelen sier at hun «aldri var borte fra templet». (Lukas 2: 37) I tillegg viste hun kjærlig interesse for andre. Hva gjorde hun da hun fikk se spedbarnet Jesus og forstod at han var den lovte Messias? Hun takket Gud og begynte «å tale om barnet til alle som ventet på Jerusalems utfrielse». (Lukas 2: 38) For en fin innstilling og for et mønster for de kristne i dag!
15 Ja, det å være til stede på og å delta i møtene våre bør være en så stor glede for oss at vi i likhet med Anna aldri ønsker å være borte fra dem. Mange nye kan ikke annet enn å føle det på den måten. Ettersom de har kommet ut av mørket og inn i Guds underfulle lys, vil de gjerne lære alt de kan, og mange gir uttrykk for sin store begeistring for kristne møter. På den annen side må de som har vært lengre tid i sannheten, vokte seg for å ’forlate den kjærlighet de først hadde’. (Åpenbaringen 2: 4) Alvorlige helseproblemer og andre faktorer som man ikke har kontroll over, kan til tider gjøre det vanskelig å komme på møtene. Men vi må aldri la materialisme, atspredelser eller mangel på interesse få oss til å være uforberedte, passive eller uregelmessige møtedeltagere. — Lukas 8: 14.
Det beste eksemplet
16, 17. a) Hvilket syn hadde Jesus på åndelige sammenkomster? b) Hvilken god vane bør alle kristne prøve å ha?
16 Jesus foregikk med et fremragende eksempel med hensyn til å verdsette åndelige sammenkomster. I en alder av bare tolv år viste han at han hadde stor kjærlighet til Guds hus i Jerusalem. Foreldrene hans visste ikke hvor han var, men de fant ham til slutt i templet, der han samtalte med lærerne om Guds Ord. Da foreldrene hans fortalte ham at de hadde vært bekymret for ham, svarte han respektfullt: «Visste dere ikke at jeg måtte være i min Fars hus?» (Lukas 2: 49) Den unge Jesus underordnet seg under foreldrene sine og ble med dem tilbake til Nasaret. Der fortsatte han å vise hvor glad han var i å komme sammen med andre for å tilbe, for han var regelmessig til stede i synagogen. Bibelen forteller om hans tidlige tjeneste: «Han kom til Nasaret, hvor han var oppvokst; og som han pleide på sabbatsdagen, gikk han inn i synagogen, og han reiste seg for å lese.» Etter at han hadde lest og forklart Jesaja 61: 1, 2, begynte tilhørerne «å undre seg over de vinnende ord som gikk ut av hans munn». — Lukas 4: 16, 22.
17 Kristne møter i dag følger det samme grunnleggende mønsteret. Etter at møtet er åpnet med en lovprisningssang og en bønn, blir vers fra Bibelen (eller vers som er sitert i det bibelske studiematerialet) lest og forklart. De sanne kristne er forpliktet til å etterligne Jesu Kristi gode vane. Så langt omstendighetene tillater det, finner de glede i å være regelmessig til stede på kristne sammenkomster.
Eksempler fra vår tid
18, 19. På hvilke måter er brødre i mindre velstående land fremragende eksempler med hensyn til å verdsette møter og stevner?
18 I mindre velstående strøk på jorden har vi mange brødre og søstre som er gode eksempler med hensyn til å verdsette kristne sammenkomster. I Mosambik brukte en områdetilsynsmann, Orlando, og hans kone, Amélia, 45 timer på å gå omkring ni mil over et høyt fjell for å tjene ved et stevne. Deretter måtte de ta den samme turen tilbake for å tjene ved det neste stevnet. Orlando fortalte beskjedent: «Da vi traff brødrene fra Bawa menighet, følte vi at anstrengelsene våre ikke var for noe å regne. For å komme til stevnet og hjem igjen gikk de i seks dager og tilbakela omkring 40 mil, og en av dem var en bror som var 60 år gammel!»
19 Hva med verdsettelsen av de ukentlige menighetsmøtene? Kashwashwa Njamba er en skrøpelig søster i 70-årene. Hun bor i Kaisososi, en liten landsby som ligger omkring fem kilometer fra Rikets sal i Rundu i Namibia. For å komme til og fra møtene går hun i alt ti kilometer gjennom et øde område. Andre er blitt overfalt langs denne ruten, men Kashwashwa fortsetter å komme. Mesteparten av møtene blir holdt på språk hun ikke forstår. Så hvordan får hun utbytte av å være til stede? Hun forteller: «Ved å følge med på skriftstedene prøver jeg å finne ut av hva talen handler om.» Men hun kan ikke lese, så hvordan klarer hun å følge med på skriftstedene? «Jeg merker meg de skriftstedene jeg kan utenat,» svarer hun. Og i årenes løp har hun lagret en hel del skriftsteder i hukommelsen. For å bli flinkere til å bruke Bibelen er hun med på et lese- og skrivekurs som menigheten arrangerer. «Jeg elsker å være til stede på møtene,» sier hun. «Det er alltid nye ting å lære. Jeg elsker å omgås brødrene og søstrene. Selv om jeg ikke kan snakke med alle sammen, kommer de alltid bort og hilser på meg. Og det viktigste er at jeg vet at jeg gleder Jehovas hjerte ved å være til stede på møtene.»
20. Hvorfor må vi ikke holde oss borte fra kristne sammenkomster?
20 I likhet med Kashwashwa viser millioner av Jehovas tilbedere rundt om på jorden rosverdig verdsettelse av kristne sammenkomster. Nå når Satans verden går sin undergang i møte, kan vi ikke tillate oss å unnlate å komme sammen. La oss i stedet holde oss åndelig våkne og vise dyp verdsettelse av møter og stevner. Dette er noe som ikke bare gleder Jehovas hjerte, men som også er til stort gagn for oss selv fordi vi får del i guddommelig undervisning som fører til evig liv. — Ordspråkene 27: 11; Jesaja 48: 17, 18; Markus 13: 35—37.
Repetisjonsspørsmål
◻ Hvorfor er det et privilegium å overvære kristne sammenkomster?
◻ Hvordan kan alle som er til stede på et møte, bidra til at det blir oppbyggende?
◻ På hvilken måte var Jesus Kristus et fremragende eksempel?
◻ Hva kan vi lære av brødre i mindre velstående land?
[Ramme på side 17]
De verdsetter de ukentlige møtene
Millioner av mennesker bor i byer som er hjemsøkt av fattigdom og kriminalitet. Trass i slike forhold viser de sanne kristne i disse byene rosverdig verdsettelse av kristne sammenkomster. En eldste som tjener i en av menighetene i Soweto i provinsen Gauteng i Sør-Afrika, forteller: «I en menighet med 60 døpte og udøpte forkynnere er det mellom 70 og 80, og noen ganger enda flere, som kommer på møtene våre. Brødrene og søstrene behøver ikke å reise særlig langt, men det er ganske mye kriminalitet i denne delen av Soweto. En bror ble stukket i ryggen med kniv mens han var på vei til et møte. Minst to søstre er blitt utsatt for ransforsøk. Men dette avskrekker dem ikke fra å komme. Om søndagene holder vi en kort sangøvelse etter at vi har avsluttet møtet med bønn. Minst 95 prosent blir vanligvis værende og synger alle de sangene som skal brukes på møtene kommende uke. Dette hjelper de nyinteresserte til å lære seg sangene og synge med.»
De som bor i landlige strøk, møter andre hindringer, for eksempel at de må reise langt for å kunne være til stede på møter tre ganger i uken. Et interessert ektepar bor 15 kilometer fra Rikets sal i Lobatse i Botswana. Det siste året har de vært regelmessig til stede på møtene sammen med de to barna sine. Mannen reparerer sko for å forsørge familien. Hans kone selger forskjellige småting for å spe på familiens inntekt, slik at de skal få råd til å reise fram og tilbake til møtene.
En sommerkveld etter at denne familien hadde vært på et møte under kretstilsynsmannens besøk, stod de rådville på en bussholdeplass omkring klokken ni. Bussene hadde sluttet å gå tidligere på kvelden på grunn av dårlig vær. En politimann stoppet bilen sin og spurte hva de skulle. Da han hørte hvilken vanskelig situasjon de var i, syntes han synd på dem og kjørte dem de 15 kilometerne hjem. Moren i familien, som er udøpt forkynner, sa til mannen sin: «Der kan du se; når vi setter møtene på førsteplassen, sørger Jehova alltid for oss.» Nå har også mannen sagt at han gjerne vil bli en forkynner av det gode budskap.
[Bilde på side 18]
Slike Jehovas vitner som disse i Romania foregår med et godt eksempel når det gjelder å verdsette kristne sammenkomster