Så stor en sky av vitner!

«Da vi har så stor en sky av vitner omkring oss, så la oss . . . holde ut i det løp som er lagt opp for oss.» — HEBREERNE 12: 1.

1, 2. a) Hvilken illustrasjon kan Paulus ha hatt i tankene da han skrev til de kristne hebreere? b) Hvorfor måtte de kristne hebreere ha en sterk tro?

FORESTILL deg at du løper på et stadion. Du presser deg til det ytterste, spenner hver eneste muskel og har blikket festet på målet. Men hva med tilskuerne? De har alle vært løpere og seiret! De har ikke bare stått og sett på, men har vært aktive vitner i både ord og gjerning.

² Apostelen Paulus kan ha hatt en slik illustrasjon i tankene da han skrev til de kristne hebreere (omkring år 61 e.Kr.). De måtte ha en sterk tro. (Hebreerne 10: 32—39) Det var bare tro som ville få dem til å gi akt på Jesu advarsel om å flykte når Jerusalem ble beleiret av fiender (i år 66 e.Kr.) noen år før byen ble ødelagt av romerne (i år 70 e.Kr.). Tro ville også gjøre det mulig for dem å holde ut når de ble «forfulgt for rettferdighets skyld». — Matteus 5: 10; Lukas 21: 20—24.

3. Hva er «synden som så lett henger seg på oss», som er omtalt i Hebreerne 12: 1, og hvilket løp må de kristne holde ut i?

³ Etter å ha tatt et tilbakeblikk over trosgjerninger i førkristen tid (i Hebreerne, kapittel 11) kommer Paulus med oppfordringen: «Da vi har så stor en sky av vitner omkring oss, så la oss legge bort alt som tynger [åndelig sett], og synden [mangel på tro] som så lett henger seg på oss, og holde ut i det løp [som fører til evig liv] som er lagt opp for oss.» (Hebreerne 12: 1) Paulus’ tilbakeblikk over handlinger som var et resultat av tro, kaster lys over forskjellige sider ved troen, noe som vil være til hjelp for oss enten vi er salvede kristne, som deltar i et løp for å oppnå udødelig liv i himmelen, eller vi tilhører den ’store skare’, som har som mål å oppnå evig liv på en paradisisk jord. (Åpenbaringen 7: 4—10; Lukas 23: 43, NW; Romerne 8: 16, 17) Men hva er egentlig tro? Hvilke fasetter har denne åndelige edelstenen? Og hva vil vi gjøre hvis vi har tro? Når du studerer denne artikkelen privat for å få svar på disse spørsmålene, bør du lese de skriftstedene det er henvist til i Hebreerne, kapitlene 11 og 12. Skriftstedene bør også bli lest når artikkelen studeres i menigheten.

Hva tro er

4. Hva er tro?

⁴ Paulus gav først en definisjon av tro. (Les Hebreerne 11: 1—3.) Tro er blant annet «sikkerhet for [den sikre forventning om, NW] det som håpes». En person som har tro, har en garanti for at alle løfter som Gud gir, er så godt som oppfylt. Tro er også «det tydelige bevis for virkelige ting enda de ikke ses» (NW). Det overbevisende vitnesbyrd for virkelige ting som vi ikke kan se, er så sterkt at troen er et slikt tydelig bevis.

5. Hva forstår vi hvis vi har tro?

⁵ På grunn av tro «fikk mennesker i gammel tid . . . vitnesbyrd» om at de behaget Gud. «I tro forstår vi at verden» — jorden, solen, månen og stjernene — «er skapt ved Guds ord, og at det vi ser, har sitt opphav i det usynlige.» Vi er overbevist om at Jehova har skapt alt dette, selv om vi ikke kan se ham, siden han er en usynlig Ånd. — 1. Mosebok 1: 1; Johannes 4: 24; Romerne 1: 20.

Tro og den «gamle verden»

6. Hvorfor hadde Abel en ’sikker forventning’ om at Jehovas profeti angående ’kvinnens ætt’ ville bli oppfylt?

⁶ En av de mange sider ved tro er forståelsen av at det er nødvendig med et offer for synder. (Les Hebreerne 11: 4.) I den «gamle verden» viste Abel, som var den andre sønnen til de to første mennesker, Adam og Eva, tro på offerblod. (2. Peter 2: 5) Abel merket uten tvil selv de dødbringende virkningene av nedarvet synd. (1. Mosebok 2: 16, 17; 3: 6, 7; Romerne 5: 12) Han la tydeligvis også merke til at Adam måtte arbeide hardt, og at Eva hadde betydelige plager under svangerskapet, slik Gud hadde sagt. (1. Mosebok 3: 16—19) Dette gav Abel en ’sikker forventning’ om at også andre ting som Jehova hadde sagt, ville gå i oppfyllelse. Det innbefattet de profetiske ordene som ble rettet til erkebedrageren Satan da Gud sa til slangen: «Jeg vil sette fiendskap mellom deg og kvinnen, mellom ditt avkom og hennes ætt. Den skal knuse ditt hode, men du skal hogge den i hælen.» — 1. Mosebok 3: 15.

7. a) Hvordan viste Abel at han forstod nødvendigheten av et offer for synder? b) På hvilken måte ’taler Abel ennå etter sin død’?

⁷ Abel viste tro på denne lovte Ætten ved å frembære et dyreoffer til Jehova, et offer som på en symbolsk måte skulle erstatte Abels eget liv. Hans troløse bror Kain ofret bare blodløse grønnsaker. Kain utgjøt deretter Abels blod og ble en morder. (1. Mosebok 4: 1—8) Men Abel døde i vissheten om at Jehova betraktet ham som rettferdig, fordi «Gud godkjente hans offergaver», som han bar fram i tro. På grunn av sin tro og fordi han ble godkjent av Gud, noe de inspirerte skrifter fortsetter å vitne om, «taler han ennå etter sin død». Han forstod nødvendigheten av et offer for synder. Viser du tro på Jesu Kristi langt mer betydningsfulle gjenløsningsoffer? — 1. Johannes 2: 1, 2; 3: 23.

8. a) Hva lærer vi med hensyn til tro av Enoks modige forkynnelse? b) På hvilken måte ble Enok «bortrykket, så han ikke skulle se døden»?

⁸ Tro vil tilskynde oss til å forkynne Guds budskap med frimodighet. (Les Hebreerne 11: 5, 6.) Et av Jehovas vitner i gammel tid, Enok, profeterte modig om fullbyrdelsen av Guds dom over de ugudelige. (Judas 14, 15) Enoks fiender søkte uten tvil å drepe ham, men Gud «tok ham», slik at han ikke opplevde dødens kvaler. (1. Mosebok 5: 24, NW) Først fikk han imidlertid «det vitnesbyrd at han behaget Gud». Hvordan? «Ved tro ble Enok bortrykket, så han ikke skulle se døden» (EN). Paulus ble på lignende måte overført eller «rykket bort til paradiset» og fikk et syn av den kristne menighets framtidige, åndelige paradis. (2. Korinter 12: 1—4, NW) Enok fikk tydeligvis i et syn se det kommende, jordiske paradis da Jehova lot ham sove inn i døden, trygg for sine fiender. For å behage Gud må vi, i likhet med Enok, forkynne budskapet med frimodighet. (Apostlenes gjerninger 4: 29—31) Vi må også tro at Gud er til, og «at han lønner dem som søker ham».

9. Hvordan viste Noah ved sin handlemåte at det å følge Guds befalinger nøye er en side ved troen?

⁹ Å følge Guds befalinger nøye er også en side ved troen. (Les Hebreerne 11: 7.) Noah handlet i tro og gjorde ’i ett og alt som Gud hadde pålagt ham’. (1. Mosebok 6: 22; 7: 16) Noah fikk «guddommelig advarsel om ting som ennå ikke var sett» (NW), og han trodde det Jehova hadde sagt om at det skulle komme en verdensomfattende vannflom. I tro og med ærbødig frykt for Gud «bygde den gudfryktige Noah en ark . . . Slik berget han sin familie». Ved sin lydighet og ved de rettferdige gjerninger han gjorde, dømte han den vantro verden for dens onde gjerninger og viste at den fortjente å bli ødelagt. — 1. Mosebok 6: 13—22.

10. Hva gjorde Noah i tillegg til at han var travelt opptatt med å bygge arken?

¹⁰ Noah var også et av Jehovas vitner i og med at han var en «rettferdighetens talsmann». (2. Peter 2: 5) Selv om han var travelt opptatt med å bygge arken, tok han seg tid til å forkynne, slik Jehovas vitner gjør i dag. Noah kunngjorde frimodig advarselen fra Gud for dem som levde på den tiden, men «de skjønte ingenting [gav ikke akt, NW] før flommen kom og tok dem alle». — Matteus 24: 36—39.

Tro blant patriarkene etter vannflommen

11. a) Hvordan viste Abraham at tro innbefatter at en har fullstendig tillit til Jehovas løfter? b) Hvilken ’by’ ventet Abraham i tro på?

¹¹ Tro innbefatter at en har fullstendig tillit til Jehovas løfter. (Les Hebreerne 11: 8—12.) I tro adlød Abraham (Abram) Jehovas påbud og forlot Ur i Kaldea, en by som hadde mye å tilby materielt sett. Han trodde på Jehovas løfte om at «alle slekter på jorden» skulle bli velsignet gjennom ham, og at hans etterkommere skulle få et land. (1. Mosebok 12: 1—9; 15: 18—21) Abrahams sønn Isak og sønnesønn Jakob var «medarvinger til det samme løftet». I tro «levde han som innflytter i det landet Gud hadde lovt ham». Han så fram til «byen med de faste grunnvoller, den som har Gud til byggmester og skaper». Ja, Abraham ventet på Guds himmelske rike, som han skulle få leve under på jorden etter sin oppstandelse. Har Riket en like viktig plass i ditt liv? — Matteus 6: 33.

12. Hva hendte Sara fordi hun trodde på Jehovas løfter?

¹² Hustruene til de gudfryktige patriarkene hadde også tro på Jehovas løfter. Et eksempel er Abrahams hustru, Sara. Til tross for at hun var ufruktbar inntil hun var omkring 90 år gammel og ’ikke lenger hadde det slik som kvinner pleier ha det’, fikk hun «kraft til å bli mor for en ætt . . . For hun stolte på at han [Gud] som hadde gitt løftet, var trofast». Med tiden fødte Sara Isak. Fra 100-åringen Abraham, som «var uten livskraft» når det gjaldt forplantningsevne, kom det derfor med tiden «en ætt så tallrik som stjernene på himmelen». — 1. Mosebok 17: 15—17; 18: 11; 21: 1—7.

13, 14. a) Hvordan handlet Abraham, Isak og Jakob selv om de ikke ’vant det som var lovt’? b) Hva kan vi lære av patriarkenes lojalitet mot Jehova, selv om vi ikke umiddelbart ser oppfyllelsen av hans løfter?

¹³ Tro vil hjelpe oss til å fortsette å være lojale mot Jehova selv om vi ikke umiddelbart ser oppfyllelsen av hans løfter. (Les Hebreerne 11: 13—16.) De trofaste patriarkene døde alle uten å få se den fullstendige oppfyllelsen av de løftene Jehova hadde gitt dem. Men de «så det [som var lovt] langt borte og hilste det, og de bekjente at de var fremmede og utlendinger på jorden». Ja, de levde og døde i tro, for det gikk flere generasjoner før Abrahams ætt kunne ta det lovte land i eie.

¹⁴ Abraham, Isak og Jakob falt ikke fra og ble ikke bitre selv om de ikke fikk se oppfyllelsen av de gudgitte løfter i sin levetid. De vendte seg ikke bort fra Jehova for å dra tilbake til Ur og engasjere seg i verdslige gjøremål. (Jevnfør Johannes 17: 16; 2. Timoteus 4: 10; Jakob 1: 27; 1. Johannes 2: 15—17.) Nei, disse patriarkene ’lengtet etter’ et bedre sted enn Ur, «et som hører himmelen til» (NW). Jehova ’skammer seg derfor ikke over dem, men kaller seg deres Gud’. De bevarte sin tro på den Høyeste inntil døden og vil snart bli oppreist til liv på jorden, som utgjør en del av området til den «by», Guds messianske rike, som Gud har gjort i stand til dem. Men hvordan er det med deg? Selv om du har ’levd i sannheten’ i mange år og tjent Jehova i en årrekke, må du fortsette å ha tillit til hans lovte, nye ordning. (3. Johannes 4; 2. Peter 3: 11—13) Hvilken belønning vil ikke du og de trofaste patriarkene få for å ha lagt en slik tro for dagen!

15. a) Hva gjorde det mulig for Abraham å ’ofre Isak’? b) Hva kan vi lære av dette? c) Hva var denne hendelsen et profetisk forbilde på?

¹⁵ Ubetinget lydighet mot Gud er en viktig side ved tro. (Les Hebreerne 11: 17—19.) Abraham «bar . . . fram Isak som offer» — den eneste sønn han fikk med Sara — fordi han viste ubetinget lydighet mot Jehova. Hva var det som gjorde Abraham i stand til å gjøre det? «Han regnet med at Gud endog har makt til å vekke opp døde», hvis det skulle være nødvendig, for å oppfylle løftet om at ætten skulle komme gjennom ham. Kniven i Abrahams hånd kunne i løpet av et øyeblikk ha gjort slutt på Isaks liv, men en engels røst hindret dette. Abraham fikk derfor Isak tilbake fra de døde «på en billedlig måte» (NW). Vi bør også adlyde Gud i tro, selv om vårt eller våre barns liv skulle være i fare. (1. Johannes 5: 3) Det er også verdt å legge merke til at Abraham og Isak profetisk fremstilte hvordan Jehova Gud ville gi sin enbårne Sønn, Jesus Kristus, som en løsepenge, slik at de som viser tro på ham, kan oppnå evig liv. — 1. Mosebok 22: 1—19; Johannes 3: 16.

16. Hvilket eksempel satte patriarkene, og hvordan kan vi følge deres eksempel overfor våre barn og deres tro på Jehovas løfter?

¹⁶ Hvis vi har tro, vil vi hjelpe våre barn til å sette sitt håp til det Jehova har lovt for framtiden. (Les Hebreerne 11: 20—22.) Patriarkene hadde så sterk tro at selv om Jehova ikke oppfylte de løfter han hadde gitt dem, i deres levetid, gav de likevel løftene videre til sine barn som en skattet arv. Derfor ’velsignet Isak Jakob og Esau, med tanke på det som skulle komme’, og Jakob velsignet på dødsleiet Josefs sønner Efraim og Manasse. Fordi Josef hadde sterk tro på at israelittene skulle forlate Egypt for å dra til det lovte land, fikk han brødrene sine til å sverge på at de skulle ta hans ben med når de reiste. (1. Mosebok 27: 27—29, 38—40; 48: 8—22; 50: 24—26) Hjelper du din familie til å få en lignende tro på Jehovas løfter?

Tro hjelper oss til å sette Gud først

17. Hvordan handlet Moses’ foreldre i tro?

¹⁷ Tro motiverer oss til å sette Jehova og hans folk foran det denne verden har å tilby. (Les Hebreerne 11: 23—26.) Israelittene var slaver og trengte å bli utfridd av slaveriet i Egypt da Moses’ foreldre handlet i tro. «De lot seg ikke skremme av kongens ordre» om å ta livet av alle nyfødte hebraiske guttebarn. Isteden skjulte de Moses i tre måneder før de til slutt la ham i en kiste som var laget av papyrus, og satte den i sivet ved bredden av elven Nilen. Der ble han funnet av faraos datter og ’ble oppdratt som hennes egen sønn’. Moses ble imidlertid først oppfostret og fikk åndelig undervisning i sitt egentlige hjem av sine kjødelige foreldre, Amram og Jokebed. Deretter ble han «opplært i all egyptisk visdom» siden han tilhørte faraos hus. Han «utmerket seg både i tale og handling» og ble sterk, både fysisk og mentalt. — Apostlenes gjerninger 7: 20—22; 2. Mosebok 2: 1—10; 6: 20.

18. Hvordan så Moses på grunn av sin tro på tilbedelsen av Jehova?

¹⁸ Tross sin egyptiske utdannelse og den materielle herlighet i det kongelige hus forlot ikke Moses tilbedelsen av Jehova og ble en frafallen. Nei, «i tro nektet Moses, da han ble stor, å være en sønn av faraos datter», en holdning som kom til uttrykk da han forsvarte en av sine landsmenn. (2. Mosebok 2: 11, 12) Moses «ville heller lide vondt sammen med Guds folk [israelittiske medtilbedere av Jehova] enn leve en kort tid i syndig nytelse». Hvis du er en døpt tjener for Jehova med en solid bakgrunn som følge av at du har fått den rette åndelige undervisning, vil du da følge Moses’ eksempel og stå fast for den sanne tilbedelse?

19. a) Hvordan viste Moses at han satte Jehova og hans folk først i sitt liv? b) Hvilken belønning så Moses fram til?

¹⁹ Moses stilte seg på Jehovas folks side, for «han holdt Kristi vanære for en større rikdom enn skattene i Egypt». Sannsynligvis ’holdt Moses den vanære som fulgte med det å være et forbilde på Kristus eller Guds salvede, for en større rikdom enn skattene i Egypt’. Som medlem av den kongelige familie kunne Moses ha oppnådd både velstand og berømmelse i Egypt. Men han viste tro og «så . . . fram til lønnen som ventet ham» — oppstandelse til evig liv på jorden i Guds lovte, nye ordning.

20. Hva er det ved Moses’ eksempel som viser at tro gjør oss fryktløse som tjenere for Jehova?

²⁰ Tro gjør oss fryktløse fordi vi stoler på Jehova som en befrier. (Les Hebreerne 11: 27—29.) Da farao fikk høre at Moses hadde drept en egypter, prøvde han å få tatt livet av Moses. «Men [Moses] flyktet for kongen og slo seg ned i Midjan.» (2. Mosebok 2: 11—15) Paulus henviser trolig til hebreernes utgang av Egypt når han sier: «I tro forlot han [Moses] Egypt uten å frykte for kongens vrede [farao truet med å drepe ham fordi han representerte Gud på vegne av Israel]. Det var som om han så den usynlige, og derfor holdt han ut.» (2. Mosebok 10: 28, 29) Selv om Moses aldri virkelig så Gud, handlet han som om han så «den usynlige», fordi Jehova handlet så direkte med ham. (2. Mosebok 33: 20) Er ditt forhold til Jehova like sterkt? — Salme 37: 5; Ordspråkene 16: 3.

21. Hva skjedde «i tro» da israelittene drog ut av Egypt?

²¹ Like før israelittene drog ut av Egypt, «holdt han [Moses] påske og strøk blodet på dørkarmene, for at den ødeleggende engelen ikke skulle røre israelittenes førstefødte». Ja, det krevde tro å feire påske i overbevisning om at israelittenes førstefødte sønner ville bli spart, mens egypternes førstefødte ville dø, og de ble belønnet for sin tro. (2. Mosebok 12: 1—39) Israelittene gikk også «i tro . . . gjennom Rødehavet som over tørt land. Men da egypterne prøvde å gjøre det samme, druknet de». For en fantastisk befrier Gud viste seg å være! Fordi de ble utfridd, «fryktet de [Jehova], og de trodde på ham og på hans tjener Moses». — 2. Mosebok 14: 21—31.

22. Hvilke spørsmål gjenstår når det gjelder tro?

²² Den tro Moses og patriarkene viste, er virkelig et eksempel for Jehovas vitner i dag. Men hva skjedde videre da Gud handlet med Abrahams etterkommere som en teokratisk organisert nasjon? Hva kan vi lære av andre trosgjerninger i fortiden?

Hva vil du svare?

◻ Hva er tro?

◻ Hva lærer vi om tro av Enoks eksempel?

◻ Hvordan viste gudfryktige patriarker at tro innebærer fullstendig tillit til Jehovas løfter?

◻ Hva gjorde Abraham som viser at ubetinget lydighet mot Jehova er en viktig side ved tro?

◻ Hvilke handlinger som Moses gjorde, viser at tro betyr å sette Jehova og hans folk foran alt det denne verden har å tilby?