La oss løpe med utholdenhet
«La oss . . . holde ut i det løp som er lagt opp for oss.» — HEBREERNE 12: 1.
1. a) Hva blir lagt opp for oss når vi innvier oss til Jehova Gud? b) Hva slags løp må en kristen forberede seg til?
DA VI innviet oss til Jehova Gud gjennom Jesus Kristus, la han billedlig talt opp et løp for oss. Ved slutten av løpet vil alle som fullfører, få en pris. Hva slags pris? Evig liv! For å vinne denne storslagne prisen må den kristne løper være forberedt, ikke bare på en kort, rask sprint, men på et langdistanseløp. Han må derfor være utholdende. Han må utholde både det slitet som selve løpet innebærer, og også de hindringer som oppstår underveis.
2, 3. a) Hva vil hjelpe oss til å fullføre det kristne løp? b) Hvordan var glede til hjelp for Jesus i hans løp?
2 Hva vil hjelpe oss til å fullføre et slikt løp? Vi kan jo tenke på hva som hjalp Jesus til å holde ut mens han var et menneske på jorden. Han hentet indre styrke fra egenskapen glede. I Hebreerne 12: 1—3 leser vi: «Da vi har så stor en sky av vitner omkring oss, så la oss legge bort alt som tynger, og synden som så lett henger seg på oss, og holde ut i det løp som er lagt opp for oss, med blikket festet på ham som er troens opphavsmann og fullender, Jesus. For å få den glede han hadde i vente, tålte han korset [en torturpæl, NW] uten å bry seg om vanæren, og nå har han satt seg på høyre side av Guds trone. Ja, tenk på ham som holdt ut en slik motstand fra syndere, så dere ikke blir trette og motløse.»
3 Gjennom hele sin offentlige tjeneste klarte Jesus å fortsette løpet på grunn av gleden i Jehova. (Jevnfør Nehemja 8: 10.) Gleden hjalp ham til og med til å utholde en vanærende død på torturpælen. Etterpå erfarte han den ubeskrivelige glede å bli oppreist fra de døde og stige opp til sin Fars høyre hånd, hvor han skulle få se Guds verk bli fullført. På grunn av sin utholdenhet som et menneske som stod på Guds side, beholdt han retten til evig liv. Ja, som Lukas 21: 19 sier: «Holder dere ut, skal dere nå fram til livet.»
4. Hva slags eksempel var Jesus for andre løpere, og hva må vi konsentrere oss om?
4 Jesus Kristus foregikk andre løpere med det beste eksempel, og hans eksempel er en forsikring om at også vi kan vinne. (1. Peter 2: 21) Det Jesus ber oss om å gjøre, det kan vi gjøre. Akkurat som han holdt ut, kan vi. Og når vi hele tiden fortsetter å etterligne ham, må vi konsentrere oss om de grunnene vi har til å være glade. (Johannes 15: 11, 20, 21) Glede vil styrke oss slik at vi kan fortsette løpet i Jehovas tjeneste til vi oppnår den strålende prisen, evig liv. — Kolosserne 1: 10, 11.
5. Hvordan kan vi se på vårt løp med glede og bli styrket til løpet?
5 For å hjelpe oss til å holde ut i løpet gir Jehova oss «kraft som er over det normale». Når vi blir forfulgt, blir vi styrket av denne kraften og av kunnskapen om hvorfor vi har det privilegium å gjennomgå forfølgelse. (2. Korinter 4: 7—9, vers 7 fra NW) Hva vi enn gjennomgår av hensyn til Guds navns ære og opphøyelsen av hans overherredømme, er grunn til en glede som ingen kan ta fra oss. (Johannes 16: 22) Dette forklarer hvorfor apostlene «gledet seg over at de var funnet verdige til å bli vanæret for Jesu navns skyld», etter at de var blitt slått på det jødiske sanhedrinets befaling fordi de hadde forkynt om de vidunderlige ting som Jehova Gud hadde utrettet i forbindelse med Jesus. (Apostlenes gjerninger 5: 41, 42) Gleden kom ikke av selve forfølgelsen, men av den dype, indre tilfredshet de følte fordi de visste at de gledet Jehova og Jesus.
6, 7. Hvorfor kan den kristne løper prise seg lykkelig også over sine trengsler, og hva vil utfallet bli?
6 En annen kraft i vårt liv som holder oss oppe, er det håpet Gud har gitt oss. Som Paulus uttrykte det: «[Vi har] fred med Gud ved vår Herre Jesus Kristus. Gjennom ham har vi også ved troen fått adgang til den nåde vi står i, og vi priser oss lykkelige fordi vi har det håp at vi skal få del i Guds herlighet. Ja, ikke bare det, vi priser oss lykkelige også over våre trengsler. For vi vet at trengslene gir utholdenhet, utholdenheten gir et prøvet sinn [en godkjent tilstand, NW], og det prøvede sinn får håp. Og håpet skuffer ikke.» — Romerne 5: 1—5.
7 Trengsler i seg selv er ikke noe som gir glede, men det gjør de fredelige frukter som de deretter gir. Disse fruktene er utholdenhet, en godkjent tilstand, håp og oppfyllelsen av dette håpet. Når vi holder ut, vil Gud godkjenne oss. Når vi har Guds godkjennelse, kan vi tillitsfullt håpe på at de løftene han har gitt, vil bli innfridd. Dette håpet hjelper oss til å fortsette å følge den rette kurs og oppmuntrer oss under trengsler til håpet blir en realitet. — 2. Korinter 4: 16—18.
Lykkelige er de som holder ut!
8. Hvorfor er ikke denne ventetiden bortkastet tid for oss?
8 Mens vi venter på den tiden Gud har fastsatt da han skal dele ut prisene til løperne, opplever vi forandringer. Disse forandringene er åndelige fremskritt vi gjør som følge av at vi klarer prøvelser, og som gjør at Gud ser på oss med stor velvilje. De viser hva vi er, og gir oss anledning til å legge for dagen de samme fine egenskapene som fortidens trofaste, spesielt vårt store eksempel, Jesus Kristus. Disippelen Jakob sier: «Mine brødre, se det bare som en glede når dere møter alle slags prøvelser. For dere vet at når troen prøves, fører det til utholdenhet. Men utholdenheten må vise seg i fullført gjerning, så dere kan være fullkomne og hele og ikke stå tilbake i noe.» (Jakob 1: 2—4) Ja, vi kan regne med å møte forskjellige prøvelser, men de vil bidra til at vi fortsetter å framelske de rette egenskaper. På den måten viser vi at vi vil fortsette dette løpet til vi har vunnet prisen, uansett hvilke hindringer vi støter på.
9, 10. a) Hvorfor er de som utholder prøvelser, lykkelige, og hvordan bør vi se på prøvelser? b) Hvem var det som var lykkelige i gammel tid, og hvordan kan vi bli regnet blant dem som er lykkelige?
9 Det er derfor ikke noe rart at Jakob sa: «Salig er den som holder ut i fristelser. For når han har stått sin prøve, skal han få livets krone, som Gud har lovt dem som elsker ham.» (Jakob 1: 12) La oss hele tiden ta prøvelser med fatning, utrustet med de guddommelige egenskaper som vil styrke oss slik at vi kan overvinne dem. — 2. Peter 1: 5—8.
10 Husk at det ikke er noe nytt eller noe usedvanlig ved den måten Gud handler med oss på. Han handlet med den trofaste «sky av vitner» i gammel tid på samme måte når de beviste sin trofasthet mot ham. (Hebreerne 12: 1) At Gud godkjente dem, er nedskrevet i hans Ord, og vi priser dem alle sammen lykkelige fordi de holdt ut under prøvelser. Jakob sier: «Mine brødre, ta profetene som talte i Herrens navn, til forbilde; de holdt tålmodig ut når de måtte lide vondt. Det er dem som holder ut, vi priser salige. Dere har hørt om Jobs utholdenhet og har sett hvordan Herren lot det gå ham til slutt. For Herren er rik på medlidenhet og miskunn.» (Jakob 5: 10, 11) Med tanke på disse vanskelige siste dager var det forutsagt at det skulle stå fram noen på verdens skueplass som skulle tjene Jehova ulastelig, akkurat som profetene gjorde i tidligere århundrer. Er vi ikke glad for å være de som gjør dette? — Daniel 12: 3; Åpenbaringen 7: 9.
Hent styrke i Jehovas oppmuntrende Ord
11. Hvordan kan Guds Ord hjelpe oss til å holde ut, og hvorfor må vi ikke være som steingrunnen i Jesu lignelse?
11 Paulus viste til enda noe som hjelper oss til å holde ut, da han sa: «Gjennom tålmodig utholdenhet og gjennom oppmuntringen hentet fra skriftene kan vi holde fast ved vårt håp.» (Romerne 15: 4, The Twentieth Century New Testament) Sannheten, Guds Ord, må bli dypt rotfestet i oss for at vi skal reagere riktig til enhver tid. Vi har overhodet ikke noe gagn av å være som steingrunnen som beskrives i Jesu lignelse om såmannen: «På samme måte er det med dem som ble sådd på steingrunn: Det er de som straks tar imot ordet med glede når de hører det. Men de har ingen rot og holder ut bare en tid. Når de møter trengsel eller forfølgelse for ordets skyld, faller de straks fra.» (Markus 4: 16, 17) Sannheten fra Guds Ord blir ikke dypt rotfestet i slike mennesker. Når de møter trengsler, klarer de derfor ikke å benytte seg av Guds Ord som den sanne kilde til styrke og håp.
12. Hvordan bør vi ikke narre oss selv når vi tar imot det gode budskap?
12 En som tar imot det gode budskap om Riket, bør ikke narre seg selv med hensyn til det som kommer. Han slår inn på en vei som vil medføre trengsler og forfølgelse. (2. Timoteus 3: 12) Men han bør «se det bare som en glede» å ha det privilegium å gjennomgå forskjellige prøvelser for å kunne holde fast ved Guds Ord og forkynne det for andre. — Jakob 1: 2, 3.
13. Hvorfor gledet Paulus seg over de kristne i Tessalonika, og hvordan gav han uttrykk for det?
13 I det første århundre fikk motstandere i Tessalonika i stand opptøyer på grunn av Paulus’ forkynnelse. Da Paulus drog til Berøa, fulgte disse forfølgerne etter ham dit for å lage enda mer bråk. Den forfulgte apostelen skrev til de trofaste som ble igjen i Tessalonika: «Vi må alltid takke Gud for dere, brødre. Det er bare hva rett er, for troen vokser stadig hos dere, og den innbyrdes kjærlighet blir større hos hver og en av dere. Derfor kan vi med stolthet tale om dere i de andre Guds menigheter på grunn av den utholdenhet og tro dere viser midt i alle de forfølgelser og trengsler dere må tåle. Dette er et varsel om Guds rettferdige dom. Når den kommer, skal dere finnes verdige til å få Guds rike, som dere nå lider for.» (2. Tessaloniker 1: 3—5) Trass i at de kristne i Tessalonika led på grunn av det fiender utsatte dem for, vokste de i sin kristuslignende personlighet og i antall. Hvordan var det mulig? De hentet styrke i Jehovas oppmuntrende Ord. De adlød Herrens befalinger og løp med utholdenhet. — 2. Tessaloniker 2: 13—17.
Av hensyn til andres frelse
14. a) Av hvilke grunner fortsetter vi med glede i tjenesten trass i vanskeligheter? b) Hva ber vi om, og hvorfor?
14 Det er først og fremst av hensyn til opphøyelsen av Gud vi trofast og uten å klage holder ut vanskeligheter og forfølgelse. Men det er også en annen uselvisk grunn til at vi finner oss i slike ting: for at vi skal kunne bringe budskapet om Riket videre til andre, så det kan bli flere forkynnere av Guds rike som ’kunngjør offentlig til frelse’. (Romerne 10: 10, NW) De som arbeider i tjenesten for Gud, bør be om at høstens herre må velsigne deres arbeid ved å sørge for at det blir flere forkynnere av Riket. (Matteus 9: 38) Paulus skrev til Timoteus: «Det du har hørt av meg i mange vitners nærvær, skal du overgi til pålitelige mennesker som er i stand til å undervise andre. Lid også du vondt som en god Jesu Kristi stridsmann.» — 2. Timoteus 2: 2, 3.
15. Hvorfor må vi oppføre oss som soldater og som deltakere i idrettsleker?
15 En stridsmann eller soldat lever ikke som en sivil borger, som er underlagt færre restriksjoner. Vi må heller ikke vikle oss inn i gjøremålene til dem som ikke befinner seg i Herrens hær, men som i virkeligheten befinner seg på motsatt side. Paulus skrev derfor videre til Timoteus: «Ingen soldat lar seg hindre av dagliglivets gjøremål, for da kan han ikke gjøre det hærføreren vil. Og en idrettsmann må følge reglene, om han skal vinne seierskransen.» (2. Timoteus 2: 4, 5) I sin streben etter å vinne løpet om «livets krone» må løperne vise selvkontroll og unngå unødige byrder og forpliktelser. På den måten kan de konsentrere seg om å bringe frelsens gode budskap ut til andre. — Jakob 1: 12; jevnfør 1. Korinter 9: 24, 25.
16. Hva kan ikke bindes, og hvem er det til gagn for at vi holder ut?
16 Fordi vi elsker Gud og de sauelignende menneskene som søker ham, finner vi oss i mye med glede for å nå andre med det gode budskap om frelse. Det kan være at fiender binder oss fordi vi forkynner Guds Ord. Men Guds Ord kan ikke bindes, og forkynnelsen av hans Ord for at andre skal oppnå frelse, kan ikke legges i lenker. Paulus fortalte Timoteus hvorfor han var så villig til å møte prøvelser: «Husk på Jesus Kristus, som er stått opp fra de døde og er av Davids ætt. Dette er mitt evangelium. Det lider jeg for, ja, jeg er bundet som en forbryter. Men Guds ord er ikke bundet. Derfor utholder jeg alt for de utvalgtes skyld, for at også de skal nå fram til frelsen i Kristus Jesus og få evig herlighet.» (2. Timoteus 2: 8—10) I dag har vi ikke bare den lille rest av dem som skal få del i det himmelske rike, i tankene, men også den store skare av den gode hyrdes, Jesu Kristi, andre sauer, som skal få leve i det jordiske paradiset under Kristi rike. — Åpenbaringen 7: 9—17.
17. Hvorfor bør vi ikke bryte løpet, og hva fører det til hvis vi fullfører det?
17 Hvis vi gir opp, vil vi ikke hjelpe oss selv eller noen andre til frelse. Hvis vi holder ut i det kristne løp, uansett hvilke hindringer vi møter, har vi hele tiden mulighet til å vinne prisen, og vi kan direkte hjelpe andre til frelse, mens vi er et godt eksempel på hvordan det går an å være sterk. Enten vårt håp er himmelsk eller jordisk, bør vi ha den samme holdning som Paulus. Han ’jaget fram mot målet og seiersprisen’. — Filipperne 3: 14, 15.
Fortsett løpet med standhaftighet
18. Hva må vi gjøre for å vinne prisen, og hva må vi unngå for å holde ut helt til slutt?
18 For å fullføre vårt kristne løp med seier, så vi opphøyer Jehova og vinner den prisen han holder i forvaring for oss, må vi standhaftig fortsette å løpe til hele løpet er fullført. Vi kan ikke holde ut helt til slutt hvis vi bebyrder oss selv med ting som ikke tjener rettferdighetens sak. Selv når vi er fri for slike ting, er kravene såpass harde at vi må oppby alt det mot og all den styrke vi kan. Paulus gir derfor dette rådet: «La oss legge bort alt som tynger, og synden som så lett henger seg på oss, og holde ut i det løp som er lagt opp for oss.» (Hebreerne 12: 1) I likhet med Jesus bør vi ikke være for opptatt av de lidelser vi må gjennomgå, men se på dem som en liten pris å betale for den gledebringende belønningen. — Jevnfør Romerne 8: 18.
19. a) Hvilken tillit gav Paulus uttrykk for da hans liv nærmet seg slutten? b) Hva kan vi være sikker på nå som vi nærmer oss slutten på utholdenhetsløpet?
19 Mot slutten av sitt liv kunne Paulus si: «Jeg har stridd den gode strid, fullført løpet og bevart troen. Så ligger rettferdighetens krans ferdig for meg.» (2. Timoteus 4: 7, 8) Vi løper dette utholdenhetsløpet for å oppnå prisen, evig liv. Hvis vår utholdenhet tar slutt bare fordi løpet er litt lengre enn vi hadde regnet med da vi begynte, går vi glipp av den lovte prisen like før vi vinner den. Du kan være sikker på at lønnen er der.
20. Hva bør vi være fast bestemt på å gjøre til løpet er fullført?
20 Måtte derfor våre øyne ikke bli trette av å være på utkikk etter den store trengsel, som først bringer ødeleggelse over Babylon den store og deretter over resten av Djevelens organisasjon. (2. Peter 3: 11, 12) Måtte vi i betraktning av alle de tydelige tegnene rundt oss se framover i tro. Måtte vi være fast bestemt på å være utholdende, og måtte vi fortsette tappert i det løp som Jehova Gud har lagt opp for oss, til vi fullfører det og oppnår den gledebringende prisen — til opphøyelse av Jehova gjennom Jesus Kristus.
Hva svarer du?
◻ Hva slags løp må en kristen forberede seg til?
◻ Hvorfor er glede så viktig når vi løper?
◻ Hva er de viktigste grunnene til at vi fortsetter i tjenesten trass i vanskeligheter?
◻ Hvorfor bør vi ikke bryte det løpet Gud har lagt opp for oss?
[Bilde på side 15]
De kristne må holde ut som i et langdistanseløp
[Bilde på side 17]
Løperne må vise selvkontroll for å oppnå «livets krone»