Legg for dagen en tro som er basert på kunnskap
«Uten tro er det umulig å behage Gud. For den som trer fram for Gud, må tro at han er til, og at han lønner dem som søker [oppriktig søker, NW] ham.» — HEBREERNE 11: 6.
1, 2. Hvordan ble Adams tro satt på prøve, og hva ble utfallet?
DET å ha tro innebærer mer enn bare det å anta at Gud er til. Det første menneske, Adam, var ikke i tvil om at Jehova Gud er til. Gud hadde kommunisert med Adam, høyst sannsynlig gjennom sin Sønn, Ordet. (Johannes 1: 1—3; Kolosserne 1: 15—17) Men Adam mistet likevel muligheten til å oppnå evig liv fordi han unnlot å adlyde Jehova og vise tro på ham.
2 Adams framtidige lykke lot til å være truet da hans kone, Eva, var ulydig mot Jehova. Bare tanken på at han kunne miste henne, ble en trosprøve for det første menneske. Kunne Gud løse dette problemet på en slik måte at Adam kunne fortsette å være lykkelig og ha det godt? Da Adam gjorde felles sak med Eva i overtredelsen, viste han at han tydeligvis ikke trodde det. Han forsøkte å løse problemet på sin måte i stedet for oppriktig å søke Guds veiledning. Ved å unnlate å vise tro på Jehova førte Adam døden over seg selv og alle sine etterkommere. — Romerne 5: 12.
Hva er tro?
3. Hvordan avviker Bibelens definisjon av tro fra den som blir gitt i én ordbok?
3 Én ordbok definerer tro som «overbevisning om noe som det ikke finnes bevis for». Bibelen støtter på ingen måte denne oppfatningen, men legger tvert imot vekt på det motsatte. Tro er basert på fakta, på realiteter, på sannhet. Bibelen sier: «Tro er den sikre forventning om ting en håper på, det tydelige bevis for virkelige ting, enda de ikke ses.» (Hebreerne 11: 1, NW) De som tror, har en garanti for at alt Gud har lovt, er så godt som oppfylt. Det overbevisende vitnesbyrd om virkelige ting som ikke kan ses, er så sterkt at det sies å være identisk med troen.
4. Hvordan støtter en annen ordbok Bibelens definisjon av tro?
4 Den kausative formen av det hebraiske verbet ʼa·manʹ blir noen ganger gjengitt med «tro» i Bibelen. En ordbok sier følgende om dette ordet: «Rotordets betydning har dypest sett med visshet å gjøre . . . i strid med moderne oppfatninger som går ut på at tro er noe som er mulig, forhåpentligvis sant, men ikke sikkert.» (Theological Wordbook of the Old Testament) Den samme ordboken sier også: «Det avledede ordet ʼāmēn, ’sannelig’, blir overført til Det nye testamente i form av ordet amēn . . . Jesus brukte ordet ofte (Mt 5: 18, 26, osv.) for å understreke vissheten i en sak.» Det ordet som blir gjengitt med «tro» i de kristne greske skrifter, betyr også en overbevisning som er solid basert på fakta eller sannhet.
5. Hvordan ble det greske ordet som er gjengitt med «sikkerhet» eller «den sikre forventing» i Hebreerne 11: 1, brukt i gamle forretningsdokumenter, og hvilken betydning har dette for kristne?
5 Det greske ordet (hy·poʹsta·sis) som blir gjengitt med «sikkerhet» eller «den sikre forventning» (NW) i Hebreerne 11: 1, forekom ofte i gamle forretningsdokumenter som var skrevet på papyrus, og det ble brukt for å bringe tanken inn på noe som garanterer framtidig eiendomsrett. Filologene Moulton og Milligan foreslår denne oversettelsen: «Tro er skjøtet på ting som en håper på.» (Vocabulary of the Greek Testament) En som har skjøtet på en eiendom, kan ha en ’sikker forventning’ om at hans håp om å overta eiendommen vil bli til virkelighet.
6. Hva er betydningen av det greske ordet som blir gjengitt med «visshet» eller «det tydelige bevis» i Hebreerne 11: 1?
6 Det greske ordet som blir gjengitt med «visshet» eller «det tydelige bevis» (NW) i Hebreerne 11: 1 (eʹleg·khos), overbringer den tanken at det blir framlagt bevis for å tydeliggjøre noe, spesielt noe som er i strid med det som tilsynelatende er tilfellet. Positive eller konkrete beviser klargjør noe som tidligere ble oversett, slik at det som bare tilsynelatende var tilfellet, blir motbevist. Både ifølge de hebraiske skrifter og de greske skrifter er det altså slik at tro avgjort ikke betyr «overbevisning om noe som det ikke finnes bevis for». Tvert imot, tro er basert på sannhet.
Basert på grunnleggende sannheter
7. Hvordan blir de som benekter at Gud er til, omtalt av Paulus og David?
7 Apostelen Paulus framholdt en grunnleggende sannhet da han skrev at Skaperens «usynlige vesen, både hans evige kraft og hans guddommelighet, har menneskene helt fra skapelsen av kunnet se og erkjenne av hans gjerninger. Derfor har de [sannhetens motstandere] ingen unnskyldning». (Romerne 1: 20) Ja, «himmelen forkynner Guds herlighet», og «jorden er full av det [han] har skapt». (Salme 19: 2; 104: 24) Hva så hvis noen ikke vil sette seg inn i bevismaterialet? Salmisten David sa: «I samsvar med sitt overmot foretar den ugudelige ingen undersøkelse; alle hans tanker er: ’Det finnes ingen Gud.’» (Salme 10: 4, NW; 14: 1) Troen er blant annet basert på den fundamentale sannhet at Gud er til.
8. Hva er de som tror, klar over?
8 Jehova er ikke bare til; han er også pålitelig, og vi kan stole på hans løfter. Han har sagt: «Det jeg har tenkt, skal sannelig skje, det jeg har bestemt, skal stå fast.» (Jesaja 14: 24; 46: 9, 10) Dette er ikke tomme ord. Det finnes tydelige beviser for at hundrevis av profetier som er nedtegnet i Guds Ord, er blitt oppfylt. De som tror, er klar over dette, og derfor er de også i stand til å oppfatte at mange andre bibelske profetier nå blir oppfylt. (Efeserne 1: 18) De ser for eksempel oppfyllelsen av «tegnet» på Jesu nærvær, blant annet den stadig mer omfattende forkynnelsen av det opprettede Riket og den forutsagte tiltagende utbredelsen av den sanne tilbedelse. (Matteus 24: 3—14; Jesaja 2: 2—4; 60: 8, 22) De vet at nasjonene snart skal rope «fred og sikkerhet», og at Gud like etterpå skal «ødelegge dem som ødelegger jorden». (1. Tessaloniker 5: 3, NW; Åpenbaringen 11: 18) For en velsignelse det er å ha en tro som er basert på profetiske sannheter!
En frukt av hellig ånd
9. Hvilken forbindelse er det mellom tro og hellig ånd?
9 Den sannhet som troen er basert på, finnes i Bibelen, som er et produkt av Guds hellige ånd. (2. Samuelsbok 23: 2; Sakarja 7: 12; Markus 12: 36) Som en logisk følge av dette kan troen ikke eksistere uavhengig av den hellige ånds virksomhet. Derfor kunne Paulus skrive: «Åndens frukt . . . er [blant annet] tro.» (Galaterne 5: 22, NW) Men mange avviser Guds sannhet og forderver sitt liv med kjødelige lyster og med synspunkter som gjør Guds hellige ånd sorg. Det er altså «ikke alle som tror», for det er ikke alle som har et grunnlag å bygge troen på. — 2. Tessaloniker 3: 2; Galaterne 5: 16—21; Efeserne 4: 30.
10. Hvordan la noen av Jehovas tjenere i fortiden tro for dagen?
10 Men enkelte av Adams etterkommere har vist tro. Hebreerne, kapittel 11, nevner Abel, Enok, Noah, Abraham, Sara, Isak, Jakob, Josef, Moses, Rahab, Gideon, Barak, Samson, Jefta, David og Samuel og sier at både de og mange ikke navngitte tjenere for Jehova «fikk godt vitnesbyrd ved sin tro». Legg merke til hva som ble gjort «ved tro». Det var ved tro Abel ’frambar for Gud et offer’, og det var ved tro Noah «bygde en ark». Ved tro ’adlød Abraham, idet han drog ut til et sted som han skulle få som en arv’. Og ved tro ’forlot Moses Egypt’. — Hebreerne 11: 4, 7, 8, 27, 29, 39, NW.
11. Hva sier Apostlenes gjerninger 5: 32 om folk som lyder Gud?
11 Det er tydelig at alle disse Jehovas tjenere gjorde mer enn bare å anta at Gud er til. De la tro for dagen, og de stolte på at Gud er en som «lønner dem som søker ham». (Hebreerne 11: 6) De gjorde det som Guds ånd ledet dem til å gjøre, og handlet i samsvar med den nøyaktige kunnskap om sannheten som da var tilgjengelig, om enn i begrenset grad. De opptrådte helt annerledes enn Adam. Han handlet ikke i samsvar med en tro som var basert på kunnskap, eller i samsvar med den hellige ånds ledelse. Det er bare de som lyder Gud, som får hans ånd. — Apostlenes gjerninger 5: 32.
12. a) Hva trodde Abel på, og hvordan viste han det? b) Hva oppnådde ikke førkristne vitner for Jehova, selv om de hadde tro?
12 Den gudfryktige Abel hadde tro, i motsetning til sin far, Adam. Abel fikk antagelig gjennom sine foreldre kjennskap til den aller første profetien som ble uttalt: «Jeg vil sette fiendskap mellom deg og kvinnen, mellom ditt avkom og hennes ætt. Den skal knuse ditt hode, men du skal hogge den i hælen.» (1. Mosebok 3: 15) Gud lovte hermed å tilintetgjøre det onde og gjenopprette rettferdigheten. Abel visste ikke hvordan dette løftet skulle bli oppfylt. Men hans tro på at Gud lønner dem som oppriktig søker ham, var så sterk at den ansporet ham til å frambære et offer. Han hadde sannsynligvis tenkt grundig igjennom profetien og kommet fram til at det ville bli nødvendig å utgyte blod for å oppfylle dette løftet og hjelpe menneskene til å oppnå fullkommenhet. Derfor var Abels dyreoffer et tilbørlig offer. Men Abel og andre førkristne vitner for Jehova «oppnådde ikke å få det som var lovt», selv om de hadde tro. — Hebreerne 11: 39.
Troen fullendes
13. a) Hvilke opplysninger fikk Abraham og David om oppfyllelsen av løftet? b) Hvordan kan man si at «sannheten kom ved Jesus Kristus»?
13 I århundrenes løp åpenbarte Gud med jevne mellomrom ytterligere sannheter angående hvordan løftet om ’kvinnens ætt’ skulle bli oppfylt. Til Abraham ble det sagt: «I din ætt skal alle folk på jorden bli velsignet fordi du lød mitt ord.» (1. Mosebok 22: 18) Senere ble kong David gjort kjent med at den lovte Ætt skulle komme gjennom hans kongelige slektslinje. I år 29 e.Kr. stod denne ætten fram som Jesus Kristus. (Salme 89: 4, 5; Matteus 1: 1; 3: 16, 17) I motsetning til den troløse Adam la «den siste Adam», Jesus Kristus, på en eksemplarisk måte tro for dagen. (1. Korinter 15: 45) Han levde sitt liv i hengiven tjeneste for Jehova og oppfylte de mange profetiene om Messias. Jesus gjorde derved sannheten om den lovte Ætt klarere og virkeliggjorde det som var uttrykt i form av skyggebilder i Moseloven. (Kolosserne 2: 16, 17) Derfor kunne det sies at «sannheten kom ved Jesus Kristus». — Johannes 1: 17.
14. Hvordan viste Paulus galaterne at troen hadde antatt nye dimensjoner?
14 Nå da sannheten hadde kommet ved Jesus Kristus, fantes det et utvidet grunnlag som troen på «det som var lovt», kunne bygges på. Troen var gjort fastere, den hadde antatt nye dimensjoner. I denne forbindelse sa Paulus til sine medkristne: «Skriften har lagt alt under synden, for at de som tror på Jesus Kristus, ved sin tro kan få det som var lovt. Før troen kom, ble vi holdt i varetekt under loven, innestengt helt til den tro som skulle komme, ble åpenbart. Slik var loven en vokter for oss helt fram til Kristus, for at vi kunne erklæres rettferdige ved troen. Nå når troen er kommet, er vi ikke lenger under vokteren. For dere er alle Guds barn i kraft av troen på Kristus Jesus.» — Galaterne 3: 22—26.
15. Bare på hvilken måte kunne troen bli fullendt?
15 Israelittene hadde lagt tro for dagen når det gjaldt Guds handlinger overfor dem i tilknytning til lovpakten. Men nå trengte denne troen å bli utvidet. Hvordan? Ved at de viste tro på den åndssalvede Jesus, som loven etter sin hensikt skulle lede dem til. Bare på denne måten kunne den førkristne tro bli utvidet og fullendt. Det var av avgjørende betydning at de første kristne ’så ufravendt på sin tros Hovedformidler og Fullender, Jesus’. (Hebreerne 12: 2, NW) Ja, det er noe alle kristne trenger å gjøre.
16. Hvordan kom den hellige ånd på en mer intens måte, og hvorfor?
16 Skulle også den hellige ånd komme på en mer intens måte i betraktning av at kunnskapen om Guds sannhet ble utvidet, og at troen derved ble fullendt? Ja. Guds ånd, den lovte hjelper som Jesus hadde talt om, ble utgytt over hans disipler på pinsedagen i år 33 e.Kr. (Johannes 14: 26, NW; Apostlenes gjerninger 2: 1—4) Ettersom de var Kristi salvede brødre, virket den hellige ånd da på dem på en fullstendig ny måte. Deres tro, som var en frukt av den hellige ånd, ble styrket. Derved ble de rustet til å utføre det veldige arbeidet som lå foran dem, og som bestod i å gjøre disipler. — Matteus 28: 19, 20.
17. a) Hvordan har sannheten kommet og troen blitt fullendt siden 1914? b) Hvilket bevis har vi for at den hellige ånd har vært i virksomhet siden 1919?
17 Troen kom da Jesus stod fram som den utpekte konge for over 1900 år siden. Men nå når han er en regjerende himmelsk konge, er grunnlaget for vår tro — den åpenbarte sannhet — sterkt utvidet, slik at vår tro kan bli fullendt. Den hellige ånds virksomhet er også blitt mer intens. Dette kom klart til uttrykk i 1919, da Guds innviede tjenere ble gjenopplivet av hellig ånd etter at de hadde vært i en nesten uvirksom tilstand. (Esekiel 37: 1—14; Åpenbaringen 11: 7—12) Grunnlaget ble da lagt for et åndelig paradis, som siden er blitt mer og mer iøynefallende og herlig fra år til år. Kunne det tenkes et bedre bevis på Guds hellige ånds virksomhet?
Hvorfor bør vi granske vår tro?
18. Hvilken forskjell var det mellom de israelittiske speiderne hva tro angår?
18 Kort tid etter at israelittene var blitt utfridd av slaveriet i Egypt, ble 12 menn sendt av sted for å utspeide Kanaans land. Men ti av dem manglet tro. De tvilte på Jehovas evne til å oppfylle sitt løfte om å gi landet til Israel. De lot seg påvirke av det de så, av fysiske forhold. Av de 12 var det bare Josva og Kaleb som viste at de vandret i tro, ikke etter det de så. (Jevnfør 2. Korinter 5: 7.) Fordi de viste tro, fikk de som de eneste av disse mennene bli i live og komme inn i det lovte land. — 4. Mosebok 13: 1—33; 14: 35—38.
19. Hvordan er det grunnlaget som troen kan bygges på, mer solid i vår tid enn noen gang før, men hva bør vi likevel gjøre?
19 Nå i vår tid står vi ved terskelen til Guds nye, rettferdige verden. Tro er en nødvendig forutsetning for å få komme inn i den. Det sannhetens grunnlag som denne troen kan bygges på, har aldri vært mer solid. Vi har hele Guds Ord, vi har Jesu Kristi og hans salvede etterfølgeres eksempel, vi har støtte fra millioner av åndelige brødre og søstre, og vi har også Guds hellige ånds støtte i høyere grad enn noen gang tidligere. Ja, vi gjør vel i å granske vår tro og gjøre det som må til for å styrke den, mens vi fremdeles har mulighet til det.
20. Hvilke spørsmål bør vi stille oss selv?
20 ’Jeg tror naturligvis at dette er sannheten,’ sier du kanskje. Men hvor sterk er din tro? Still deg selv følgende spørsmål: ’Er Jehovas himmelske rike like virkelig for meg som en menneskelig regjering? Anerkjenner jeg og støtter jeg helt opp om Jehovas synlige organisasjon og dens styrende råd? Kan jeg med troens øyne se at nasjonene nå blir manøvrert i endelig stilling til Harmageddon? Holder min tro mål med troen til den store «sky av vitner» som er omtalt i Hebreerne, kapittel 11?’ — Hebreerne 12: 1; Åpenbaringen 16: 14—16.
21. Hvordan virker troen ansporende på de troende, og hvordan blir de velsignet? (Ta med punkter fra rammen på side 13.)
21 De som har en tro som er basert på sannhet, blir ansporet til handling. I likhet med det antagelige offer som ble frembåret av Abel, er deres lovprisningsoffer til behag for Gud. (Hebreerne 13: 15, 16) I likhet med Noah, en rettferdighetens forkynner som var lydig mot Gud, følger de en rettferdig løpebane som Rikets forkynnere. (Hebreerne 11: 7; 2. Peter 2: 5, EN) I likhet med Abraham adlyder de Jehova uansett om det kan være strevsomt, og til og med når de er utsatt for store prøvelser. (Hebreerne 11: 17—19) I likhet med Jehovas trofaste tjenere i fortiden blir troende mennesker i vår tid rikt velsignet og tatt vare på av sin kjærlige himmelske Far. — Matteus 6: 25—34; 1. Timoteus 6: 6—10.
22. Hvordan kan troen bli styrket?
22 Hvis du er en tjener for Jehova, men forstår at din tro er svak i en eller annen henseende, hva kan du da gjøre? Du kan styrke din tro ved å studere Guds Ord flittig og la det sannhetens vann som fyller ditt hjerte, velle fram av din munn. (Ordspråkene 18: 4) Hvis din tro ikke blir styrket til stadighet, kan den bli svak og uvirksom og til og med dø. (1. Timoteus 1: 19; Jakob 2: 20, 26) Vær fast bestemt på at dette aldri skal skje med din tro. Be om Jehovas hjelp og si: «Hjelp meg der jeg mangler tro!» — Markus 9: 24, NW.
Hva vil du svare?
◻ Hva er tro?
◻ Hvorfor kan ikke tro eksistere uavhengig av sannhet og hellig ånd?
◻ Hvordan ble Jesus Kristus vår tros Fullender?
◻ Hvorfor bør vi granske vår tro og se hvor sterk den er?
[Ramme på side 13]
DE SOM HAR TRO
◻ Taler om Jehova. — 2. Korinter 4: 13.
◻ Gjør slike gjerninger som Jesus gjorde. — Johannes 14: 12.
◻ Er til oppmuntring for andre. — Romerne 1: 8, 11, 12.
◻ Seirer over verden. — 1. Johannes 5: 5.
◻ Har ingen grunn til å frykte. — Jesaja 28: 16, NW.
◻ Har mulighet til å oppnå evig liv. — Johannes 3: 16.