«Husk dem som tar ledelsen blant dere»

DISSE ordene av apostelen Paulus, som står i Hebreerne 13:7, kan også oversettes: «Husk dem som styrer dere.» Fra pinsedagen i år 33 fylte Herren Jesu Kristi trofaste apostler denne rollen som et styrende råd som tok ledelsen i å gi veiledning til den nyopprettede kristne menighet. (Apg 6:2–4) Omkring år 49 var det styrende råd blitt utvidet, slik at det omfattet flere enn Jesu apostler. Da spørsmålet om omskjærelse ble avgjort, besto det styrende råd av «apostlene og de eldste i Jerusalem». (Apg 15:1, 2) Det var deres ansvar å behandle saker som berørte de kristne overalt. De sendte ut brev og kunngjorde vedtak. Alt dette styrket menighetene og gjorde det mulig for disiplene å fortsette å være forent i tanke og handling. Menighetene var lydige og fulgte veiledningen fra det styrende råd, og det førte til at Jehova velsignet dem og ga dem vekst. – Apg 8:1, 14, 15; 15:22–31; 16:4, 5; Hebr 13:17.

² Etter apostlenes død begynte det store frafallet. (2. Tess 2:3–12) Som Jesus forutsa i lignelsen om hveten og ugresset, ble det sådd ugress (falske kristne) blant hveten (salvede kristne). Opp gjennom århundrene fikk disse gruppene vokse side om side fram til høsttiden, «avslutningen på en verdensordning». (Matt 13:24–30, 36–43) Salvede kristne enkeltpersoner fortsatte å ha Jesu godkjennelse i denne perioden, men det fantes ikke noe styrende råd, ingen tydelig kanal på jorden som Jesus brukte for å gi veiledning til sine disipler. (Matt 28:20) Han forutsa imidlertid at det skulle skje en forandring i høsttiden.

³ «Hvem er egentlig den trofaste og kloke slave?» Med det spørsmålet innledet Jesus Kristus en lignelse, eller illustrasjon, som hører med til det «tegnet» han kom med angående «avslutningen på verdensordningen». (Matt 24:3, 42–47) Jesus sa at denne trofaste slaven skulle være travelt opptatt med å gi Guds folk åndelig mat «i rette tid». Akkurat som Jesus brukte en gruppe menn – ikke en enkeltperson – til å ta ledelsen i det første århundre, er den trofaste slaven som Jesus bruker i avslutningen på verdensordningen, heller ikke en enkeltperson.

⁴ Hvem var det Jesus utvalgte til å gi hans disipler åndelig mat? Det er rimelig at han ville bruke salvede kristne på jorden. Bibelen omtaler dem som «et kongelig presteskap» som har fått det oppdraget at de «‘vidt og bredt skal forkynne om de verdifulle egenskapene’ til ham som kalte [dem] fra mørke til sitt praktfulle lys». (1. Pet 2:9; Mal 2:7; Åp 12:17) Består den trofaste og kloke slave av alle de salvede på jorden? Nei. Da Jesus mirakuløst sørget for bokstavelig mat til omkring 5000 menn, foruten kvinner og små barn, delte han den ut til disiplene, og disiplene delte den ut til folkemengden. (Matt 14:19) Han ga mange mat gjennom noen få. I dag sørger han for åndelig mat på en lignende måte.

⁵ «Den trofaste og kloke forvalter» består av en liten gruppe salvede brødre som er direkte involvert i å tilberede og dele ut åndelig mat under Kristi nærvær. (Luk 12:42) Opp gjennom de siste dager har de salvede brødrene som utgjør «den trofaste og kloke slave», tjent sammen ved hovedkontoret. I dag fungerer disse salvede brødrene som Jehovas vitners styrende råd.

⁶ Kristus bruker denne gruppen for å utbre kunnskap om oppfyllelsen av Bibelens profetier og for å gi aktuell veiledning om hvordan Bibelens prinsipper kan anvendes i det daglige liv. Denne åndelige maten blir formidlet gjennom Jehovas vitners lokale menigheter. (Jes 43:10; Gal 6:16) En betrodd slave, eller forvalter, var i bibelsk tid en som ledet en husholdning. Den trofaste og kloke slave har på lignende måte fått ansvaret for å lede troens husstand. Den fører derfor også tilsyn med materielle verdier, forkynnelsesarbeidet, stevneprogrammer, utnevnelsen av tilsynsmenn som tjener i forskjellige stillinger i organisasjonen, og framstillingen av bibelsk litteratur, som alt sammen er til nytte for «tjenestefolkene». – Matt 24:45.

⁷ Hvem er så «tjenestefolkene»? For å si det enkelt: Det er de som får åndelig mat. Til å begynne med var alle tjenestefolkene salvede kristne. Senere kom tjenestefolkene til å innbefatte den store skare av «andre sauer». (Joh 10:16) Begge grupper nyter godt av den åndelige maten som den trofaste og kloke slave deler ut.

⁸ Under den store trengsel, når Jesus kommer for å avsi og fullbyrde dommen over denne onde ordningen, skal han sette den trofaste og kloke slave «over alt han eier». (Matt 24:46, 47) De som utgjør denne trofaste slaven, vil få sin himmelske belønning. Sammen med de andre av de 144 000 vil de få del i Kristi himmelske myndighet. Selv om det ikke lenger vil finnes en trofast og klok slave på jorden, vil Jehova og Jesus gi veiledning til det messianske rikes jordiske undersåtter gjennom dem som blir utnevnt til å tjene som «fyrster». – Sal 45:16.    

⁹ Vi har mange grunner til å ‘huske dem som tar ledelsen’, og vise at vi har tillit til dem. Hvorfor er det bra for oss å gjøre det? Paulus sa: «De våker over dere og skal avlegge regnskap. Sørg for at de kan gjøre dette med glede og uten å sukke, for ellers ville det være til skade for dere.» (Hebr 13:17) Det er viktig for oss å være lydige og følge veiledningen fra dem som tar ledelsen, for de våker over oss for å gi oss åndelig beskyttelse og hjelpe oss til å være åndelig friske.

¹⁰ Paulus sa i 1. Korinter 16:14: «La alt dere gjør, skje med kjærlighet.» Avgjørelser som blir truffet til beste for Guds folk, er basert på den opphøyde egenskapen kjærlighet. I en beskrivelse av kjærligheten sier 1. Korinter 13:4–8: «Kjærligheten er tålmodig og vennlig. Kjærligheten er ikke misunnelig. Den skryter ikke, blir ikke oppblåst av stolthet, oppfører seg ikke usømmelig, er ikke selvisk og lar seg ikke provosere. Den holder ikke regnskap med krenkelser. Den gleder seg ikke over det som er urett, men gleder seg ved sannheten. Den tåler alt, tror alt, håper alt og utholder alt. Kjærligheten faller aldri bort.» Siden kjærlighet er grunnlaget for alle de avgjørelsene som blir truffet til beste for Jehovas tjenere, har vi all grunn til å føle oss trygge under en slik ledelse. Disse avgjørelsene gjenspeiler dessuten Jehovas kjærlighet.

¹¹ Slik tilfellet var i det første århundre, er de som Jehova bruker til å styre sitt folk, ufullkomne mennesker. Også i tidligere tider brukte Jehova ufullkomne mennesker for å gjennomføre sin vilje. Noah bygde en ark og forkynte om den ødeleggelsen som skulle komme på hans tid. (1. Mos 6:13, 14, 22; 2. Pet 2:5) Moses ble utnevnt til å lede Jehovas folk ut av Egypt. (2. Mos 3:10) Ufullkomne mennesker ble inspirert av Gud til å skrive Bibelen. (2. Tim 3:16; 2. Pet 1:21) Det at Jehova bruker ufullkomne mennesker i dag til å lede arbeidet med å forkynne og gjøre disipler, svekker ikke vår tillit til hans organisasjon. Vi blir i stedet styrket, for vi vet at organisasjonen aldri kunne ha utrettet alt det den gjør, hvis den ikke hadde hatt Jehovas støtte. Gjennom mange vanskeligheter og erfaringer har den trofaste og kloke slave vist at det er Guds ånd som leder tingene. Den synlige delen av Jehovas organisasjon er blitt rikt velsignet i vår tid. Derfor har vi full tillit til den og gir den vår helhjertede støtte.

¹² De som er utnevnt til å ha ansvarsfulle stillinger i menigheten, viser tillit ved at de med glede påtar seg og trofast oppfyller de forpliktelsene som følger med utnevnelsen. (Apg 20:28) Som forkynnere av Riket er vi ivrig opptatt med å gå fra hus til hus, foreta gjenbesøk og lede bibelstudier. (Matt 24:14; 28:19, 20) For at vi skal dra full nytte av all den åndelige maten som kommer fra den trofaste og kloke slave, forbereder vi oss til møtene og stevnene våre og er til stede på dem. Vi har stor nytte av den utvekslingen av oppmuntring som finner sted når vi omgås våre brødre og søstre på disse kristne sammenkomstene. – Hebr 10:24, 25.

¹³ Når vi støtter organisasjonen med våre materielle midler, viser vi at vi stoler på den. (Ordsp 3:9, 10) Når vi ser at våre trosfeller trenger materiell hjelp, reagerer vi straks. (Gal 6:10; 1. Tim 6:18) Det gjør vi fordi vi har broderkjærlighet og er våkne for alle muligheter til å vise Jehova og hans organisasjon at vi er takknemlige for alt det de gjør for oss. – Joh 13:35.

¹⁴ Vi viser også at vi har tillit til organisasjonen, ved å støtte dens avgjørelser. Det betyr blant annet at vi ydmykt følger veiledningen fra dem som har fått tilsynsoppgaver, for eksempel kretstilsynsmennene og de eldste i menighetene. Disse brødrene er blant dem «som tar ledelsen», og som vi må være lydige og føyelige overfor. (Hebr 13:7, 17) Selv om vi ikke helt forstår bakgrunnen for visse avgjørelser, vet vi at det alltid vil være bra for oss å rette oss etter dem. Som følge av det velsigner Jehova oss for vår lydighet mot hans Ord og hans organisasjon. Vi viser dermed at vi underordner oss Herren, Jesus Kristus.

¹⁵ Ja, vi har all grunn til å stole på den trofaste og kloke slave. Satan, denne verdensordningens gud, gjør alt han kan for å bringe skam over Jehovas navn og hans organisasjon. (2. Kor 4:4) Ikke la deg overliste av Satans onde planer! (2. Kor 2:11) Han vet at han bare har «kort tid igjen» før han blir kastet i avgrunnen, og han går hardt inn for å få så mange av Jehovas folk som mulig til å vende seg bort fra Jehova. (Åp 12:12) La oss, nå som Satan intensiverer sine anstrengelser, nærme oss Jehova mer og mer. Og la oss stole på Jehova og den kanalen han bruker for å lede sitt folk i dag. Når vi gjør det, kan vi glede oss over å være et forent brorskap.