Kvaliteten av din tro blir prøvd nå

«Betrakt det bare som en glede, mine brødre, når dere møter forskjellige prøvelser, idet dere jo vet at den prøvde kvalitet av deres tro fører til utholdenhet.» — JAKOB 1: 2, 3.

 1. Hvorfor bør de kristne vente at deres tro blir prøvd?

DE SANNE kristne har ikke noe ønske om å lide, og de liker ikke å oppleve smerter eller å bli utsatt for ydmykelser. Likevel har de i tankene de ovenstående ordene, som ble nedskrevet av Jesu halvbror Jakob. Kristus gjorde det klart for sine disipler at de måtte vente å bli utsatt for forfølgelse og andre vanskeligheter som følge av at de holdt seg til Guds normer. (Matteus 10: 34; 24: 9—13; Johannes 16: 33) Ikke desto mindre kan slike prøvelser være en årsak til glede. Hvordan det?

 2. a) Hvordan kan trosprøver føre til glede? b) Hvordan kan utholdenheten øve sitt verk fullstendig i vårt tilfelle?

² En viktig grunn til at vi kan glede oss under prøvelser eller trosprøver, er at de kan frambringe god frukt. Jakob sier at det å holde ut under prøvelser eller vanskeligheter «fører til utholdenhet». Vi kan høste gagn av å framelske denne verdifulle kristne egenskapen. Jakob skrev: «La utholdenheten øve sitt verk fullstendig, så dere kan være fullstendige og sunne i alle henseender og ikke mangle noe.» (Jakob 1: 4) Utholdenheten har et arbeid å utføre, et «verk». Dens oppgave er å gjøre oss fullstendige i alle henseender, å hjelpe oss til å bli likevektige og modne kristne. Når vi lar prøvelser gå sin gang uten å ty til ubibelske metoder for å gjøre raskt slutt på dem, blir vår tro prøvd og lutret. Hvis vi har vist for lite tålmodighet, medfølelse, vennlighet eller kjærlighet i forskjellige situasjoner eller i vår omgang med andre, kan utholdenheten gjøre oss mer fullstendige. Ja, hendelsesforløpet er slik: Prøvelser frambringer utholdenhet; utholdenheten styrker kristne egenskaper; de kristne egenskapene er en kilde til glede. — 1. Peter 4: 14; 2. Peter 1: 5—8.

 3. Hvorfor bør vi ikke vike tilbake for prøvelser eller trosprøver?

³ Apostelen Peter pekte også på en grunn til at vi ikke behøver å frykte eller vike tilbake for trosprøver. Han skrev: «Over dette fryder dere dere storlig, selv om dere nå en kort tid, om så må være, er blitt bedrøvet ved forskjellige prøvelser, for at den prøvde kvalitet av deres tro, som er av langt større verdi enn gull som forgår til tross for at det blir prøvd ved ild, kan bli funnet å være årsak til pris og herlighet og ære under Jesu Kristi åpenbarelse.» (1. Peter 1: 6, 7) Disse ordene er spesielt oppmuntrende nå, fordi den ’store trengsel’ — tiden for pris, herlighet, ære og overlevelse — er mye nærmere enn enkelte kanskje tror, og mye nærmere enn da vi ble troende. — Matteus 24: 21; Romerne 13: 11, 12.

 4. Hvordan så en bror på de prøvene han selv og andre salvede kristne hadde opplevd?

⁴ I den forrige artikkelen tok vi for oss prøver som den salvede rest ble stilt på fra 1914 og framover. Gav disse grunn til glede? A. H. Macmillan kom senere med denne betraktningen: «Jeg har sett organisasjonen bli utsatt for mange alvorlige trengsler og dens medlemmers tro bli prøvd. Med Guds ånds hjelp har den kommet igjennom alt dette og har fortsatt å vokse. Jeg har sett den visdom som ligger i å vente tålmodig på at Jehova skal gi oss en bedre forståelse av bibelske ting, i stedet for å bli oppbrakt over en ny tanke. . . . Uansett hvilke justeringer vi fra tid til annen vil måtte gjøre hva våre synspunkter angår, vil ikke det forandre den nåderike foranstaltningen som gjenløsningen er, og Guds løfte om evig liv. Det var derfor ingen grunn til at vi skulle la vår tro bli svekket av uinnfridde forventninger eller endringer i synspunkter.» — The Watchtower, 15. august 1966, side 504.

 5. a) Hvilke gagnlige resultater gav det at den salvede rest gjennomgikk prøver? b) Hvorfor bør vi være interessert i det som har med prøver å gjøre, i dag?

⁵ De salvede kristne som kom igjennom prøveperioden fra 1914 til 1919, ble befridd for verdens dominerende innflytelse og fra mange babylonske religiøse skikker. Den salvede rest gikk framover som et renset og lutret folk som villig frambar lovprisningsofre for Gud, i forvissning om at de som folk betraktet hadde hans godkjennelse. (Jesaja 52: 11; 2. Korinter 6: 14—18) Dommen hadde begynt med Guds hus, men den skulle ikke bli fullført i løpet av én bestemt periode. Prøvingen og siktingen av Guds folk fortsetter. De som håper å overleve den forestående «store trengsel» som en del av den ’store skare’, får også sin tro prøvd. (Åpenbaringen 7: 9, 14) Dette skjer på måter som svarer til det den salvede rest opplevde, men også på andre måter.

Hvilke prøver kan du bli stilt på?

 6. Hva er én alvorlig prøve mange er blitt stilt på?

⁶ Mange kristne har tenkt på den utfordringen det er å tåle prøver i form av direkte frontalangrep. De har merket seg denne beretningen: «[De jødiske lederne] kalte inn apostlene, prylte dem og befalte dem å slutte med å tale på grunnlag av Jesu navn og lot dem så gå. Disse gikk derfor bort fra Sanhedrinet og gledet seg fordi de var blitt regnet verdige til å bli vanæret for hans navns skyld.» (Apostlenes gjerninger 5: 40, 41) Og Guds folks historie i nyere tid, særlig under verdenskrigene, gjør det klart at mange av Jehovas vitner virkelig er blitt slått og har fått enda verre behandling av forfølgere.

 7. Hvor langt har noen kristne i nyere tid vært nødt til å gå for å vise tro?

⁷ Når de kristne blir utsatt for forfølgelse, skiller ikke verden mellom den salvede rest og den store skare av «andre sauer». (Johannes 10: 16) I årenes løp er medlemmer av begge grupper blitt hardt prøvd ved at de er blitt fengslet eller til og med har lidd martyrdøden på grunn av sin kjærlighet til Gud og sin tro på ham. Begge grupper har vært avhengig av Guds ånd, uansett hvilket håp de har. (Jevnfør Vakttårnet for 15. juni 1996, side 31.) I 1930- og 1940-årene viste mange av Jehovas tjenere i Nazi-Tyskland, deriblant barn, usedvanlig sterk tro, og ikke så rent få av dem ble prøvd til det ytterste. I nyere tid er Jehovas folk blitt utsatt for prøvelser i form av forfølgelse i land som Burundi, Eritrea, Etiopia, Malawi, Mosambik, Rwanda, Singapore og Zaïre. Og prøvelser av dette slaget fortsetter.

 8. Hvordan viser det en afrikansk bror sa, at prøvingen av vår tro innebærer mer enn å utholde forfølgelse i form av fysisk mishandling?

⁸ Som allerede nevnt, blir vår tro også prøvd på mer listige måter. Noen av prøvene er ikke så direkte og lett gjenkjennelige. Tenk over hvordan du ville reagere på noe av det som er beskrevet nedenfor. En bror i Angola som hadde ti barn, tilhørte en menighet som for en tid var avskåret fra all kontakt med ansvarlige brødre. Senere ble det mulig for folk utenfra å besøke menigheten. Broren ble spurt om hvordan han greide å skaffe mat til familien. Han drog på det og nøyde seg med å si at situasjonen var vanskelig. Var det mulig for ham å gi barna sine minst ett måltid om dagen? Han svarte: «Knapt nok det. Vi har lært å klare oss med det vi har.» Så sa han med overbevisning i stemmen: «Men er det ikke dette vi regner med nå i de siste dager?» En slik tro skiller seg ut i denne verden, men den er ikke uvanlig blant de lojale kristne, som har full tillit til at løftene i tilknytning til Riket vil bli oppfylt.

 9. Hvordan blir vi prøvd i forbindelse med prinsippet i 1. Korinter 11: 3?

⁹ Den store skare blir også prøvd når det gjelder teokratiske framgangsmåter. Den verdensomspennende kristne menighet blir ledet etter gudgitte prinsipper og teokratiske normer. Det betyr først og fremst at vi må anerkjenne Jesus som Lederen, som den som er utnevnt til menighetens hode. (1. Korinter 11: 3) Når vi har tillit til teokratiske utnevnelser og avgjørelser som er knyttet til det at vi gjør Jehovas vilje i forening, viser vi at vi villig underordner oss under Kristus og hans Far. I de lokale menighetene finnes det dessuten menn som er utnevnt til å ta ledelsen. De er ufullkomne menn som har feil som vi kanskje lett legger merke til, men vi blir likevel sterkt oppfordret til å ha respekt for slike tilsynsmenn og til å underordne oss. (Hebreerne 13: 7, 17) Synes du til tider at dette er en utfordring? Utgjør det en virkelig prøve for deg? Høster du i så fall gagn av denne prøven på din tro?

10. Hvilken prøve blir vi stilt på når det gjelder felttjenesten?

¹⁰ Vi blir også prøvd i forbindelse med det privilegium og den forpliktelse det er å delta regelmessig i felttjenesten. For å bestå denne prøven må vi være klar over at det å ha en full andel i tjenesten innebærer mer enn bare å utføre forkynnelse i minimal eller symbolsk grad. Husk Jesu anerkjennende ord om den fattige enken som gav alt det hun hadde. (Markus 12: 41—44) Vi kan spørre oss selv: «Gir jeg av meg selv i felttjenesten i like høy grad?» Vi må alle være vitner for Jehova hele dagen og være rede til å la vårt lys skinne ved enhver anledning. — Matteus 5: 16.

11. Hvordan kan endringer i forståelse eller veiledning i forbindelse med livsførsel utgjøre en prøve?

¹¹ Enda en prøve vi kan bli stilt på, har å gjøre med hvor dyp verdsettelse vi har av det tiltagende lys som blir kastet over Bibelens sannhet, og av den veiledning som blir gitt av den tro slave-klassen. (Matteus 24: 45) Noen ganger krever dette at man foretar justeringer i sin livsførsel, som da det ble klart at de som brukte tobakk, måtte avlegge denne vanen hvis de ønsket å fortsette å tilhøre menigheten.a (2. Korinter 7: 1) I andre tilfeller kan prøven bestå i at vi må godta nødvendigheten av å forandre smak når det gjelder musikk eller visse andre former for underholdning.b Tviler vi da på visdommen i den veiledningen som blir gitt? Eller lar vi Guds ånd forme vår tankegang og hjelpe oss til å ta på den nye personlighet? — Efeserne 4: 20—24; 5: 3—5.

12. Hva er nødvendig for å styrke troen etter at man er blitt døpt?

¹² I flere tiår er det blitt stadig flere av dem som tilhører den store skare, og etter sin dåp fortsetter de å styrke sitt forhold til Jehova. Dette innebærer mer enn å komme på et kristent stevne, gå på noen møter i Rikets sal og en gang iblant være med ut i felttjenesten. La oss illustrere det slik: En person kan befinne seg utenfor Babylon den store, den falske religions verdensrike, i fysisk forstand, men har han virkelig lagt all falsk religion bak seg? Holder han fremdeles fast ved de ting som gjenspeiler Babylon den stores ånd — en ånd som trosser Guds rettferdige normer? Tar han lett på kjønnsmoral og ekteskapelig troskap? Legger han større vekt på personlige og materielle interesser enn på åndelige interesser? Ja, holder han seg uplettet av verden? — Jakob 1: 27.

Høst gagn av en prøvd tro

13, 14. Hva har enkelte gjort etter at de har begynt å utøve den sanne tilbedelse?

¹³ Hvis vi virkelig har flyktet fra Babylon den store og har kommet ut av verden, må vi ikke se på de ting som er bak. I tråd med prinsippet i Lukas 9: 62 kan enhver av oss som ser seg tilbake, miste det privilegium det er å være en av Guds rikes undersåtter. Jesus sa: «Ingen som har lagt hånden på en plog og ser på de ting som er bak, er velskikket for Guds rike.»

¹⁴ Men enkelte kristne har en tid etter at de begynte å utøve den sanne tilbedelse, latt seg forme etter denne tingenes ordning. De har ikke motstått verdens ånd. (2. Peter 2: 20—22) Distraherende ting i verden har lagt beslag på deres tid og oppmerksomhet og gjort det vanskelig for dem å gjøre framskritt. I stedet for å holde sitt sinn og hjerte fast rettet mot Guds rike og hans rettferdighet og sette dette på førsteplassen i sitt liv har de veket av for å jage etter materialistiske mål. Hvis de ikke blir tilskyndt til å erkjenne at de har en svak tro og er lunkne og må endre sin kurs ved å søke Guds veiledning, står de i fare for å miste sitt dyrebare forhold til Jehova og hans organisasjon. — Åpenbaringen 3: 15—19.

15. Hva må vi gjøre hvis vi skal fortsette å ha Guds gunst?

¹⁵ For å bli godkjent av Gud og ha utsikter til å overleve den store trengsel, som raskt nærmer seg, må vi holde oss rene ved å ha kjortler som er ’vasket i Lammets blod’. (Åpenbaringen 7: 9—14; 1. Korinter 6: 11) Hvis vi ikke fortsetter å stå i en ren, rettferdig stilling innfor Gud, vil vår hellige tjeneste ikke være antagelig for ham. Vi må alle innse at den prøvde kvaliteten av vår tro vil hjelpe oss til å holde ut og til å unngå å pådra oss Guds mishag.

16. På hvilke måter kan løgn vise seg å utgjøre en prøve på vår tro?

¹⁶ Til tider kommer nyhetsmedier og verdslige myndigheter med falske anklager mot Guds folk og gir et fordreid bilde av deres kristne tro og livsførsel. Dette burde ikke overraske oss, for Jesus sa rett ut at ’verden skulle hate oss fordi vi ikke er en del av den’. (Johannes 17: 14) Skal vi la dem som er blindet av Satan, få skremme oss og gjøre oss motløse og få oss til å skamme oss over det gode budskap? Skal vi la løgner om sannheten hindre oss i å komme regelmessig på møtene og delta regelmessig i forkynnelsen? Eller skal vi stå fast og være modige og være enda mer fast besluttet enn noensinne på å fortsette å kunngjøre sannheten om Jehova og hans rike?

17. Hvilken overbevisning kan anspore oss til å fortsette å vise tro?

¹⁷ Ifølge oppfylte bibelske profetier har vi nå kommet langt inn i endens tid. Våre bibelske forventninger om en ny, rettferdig verden vil uten tvil bli til virkelighet. Måtte vi alle, inntil den dagen kommer, vise urokkelig tro på Guds Ord og la vår tro komme til uttrykk ved at vi unngår å sette ned tempoet i den verdensomfattende forkynnelsen av Riket. Tenk på at det hver uke er tusenvis av nye disipler som blir døpt. Gir ikke det oss god nok grunn til å innse at det at Jehova tålmodig har ventet med å fullbyrde sin dom, kan føre til frelse for mange flere mennesker? Gleder vi oss ikke over at Gud har latt den livreddende forkynnelsen av Riket fortsette? Og fryder vi oss ikke over at millioner av mennesker har tatt imot sannheten og legger tro for dagen?

18. Hva har du bestemt deg for når det gjelder det å tjene Jehova?

¹⁸ Hvor lenge den nåværende prøvingen av vår tro kommer til å fortsette, vet vi ikke. Men ett er sikkert: Jehova har fastsatt en dag da han skal kreve de nåværende, onde himler og den nåværende, onde jord til regnskap. La oss i mellomtiden være fast bestemt på å etterligne den sterke, prøvde tro som ble vist av vår tros Fullender, Jesus. Og la oss følge eksemplet til den aldrende salvede rest og andre som modig tjener blant oss.

19. Hva er det som seirer over denne verden?

¹⁹ I samarbeid med den engelen som flyr i midthimmelen, må vi uten opphold forkynne det evige gode budskap for hver nasjon og stamme og hvert tungemål og folk. La dem høre engelens kunngjøring: «Frykt Gud og gi ham ære, for timen for hans dom er kommet.» (Åpenbaringen 14: 6, 7) Hvilket resultat kommer Guds domsavsigelse til å bringe når det gjelder den prøvde kvalitet av vår tro? Vil det ikke bli en herlig seier, nemlig at vi blir utfridd av den nåværende tingenes ordning og får komme inn i Guds rettferdige, nye verden? Når vi utholder prøvene på vår tro, kan vi si det samme som apostelen Johannes: «Dette er den seier som har seiret over verden: vår tro.» — 1. Johannes 5: 4.

[Fotnoter]

Husker du?

◻ Hva kommer det av at prøver på vår tro kan være en årsak til glede?

◻ Hva er noen prøver på vår tro som kanskje ikke er så lett gjenkjennelige?

◻ Hvordan kan vi høste gagn av å bestå prøver på vår tro?

[Bilde på side 17]

A. H. Macmillan (foran til venstre) på den tiden da han og andre representanter for Selskapet Vakttårnet med urette ble fengslet

Han var med på stevnet i Detroit i Michigan i 1928

På sine eldre dager viste bror Macmillan fremdeles tro

[Bilde på side 18]

I likhet med denne familien har mange kristne i Afrika vist at deres tro har en prøvd kvalitet