Noe som pryder eller forskjønner noe eller noen, ofte om klær, smykker o.l. som en person bærer for å gjøre seg selv eller det han eller hun representerer, tiltalende. Det kan enten være i god eller i bedragersk hensikt. Et av de hebraiske ordene som er oversatt med «pryd» eller «prydelse», er hadharạh, som øyensynlig kommer fra roten hadhạr, som betyr «å ære». (1Kr 16: 29; Ord 14: 28; Kla 5: 12) I 1. Peter 3: 3 er «pryd» oversatt fra det greske ordet kọsmos, som andre steder er oversatt med «verden». Det beslektede verbet kosmẹo er blant annet oversatt med «pynte», «være en pryd for» og «pryde». – 1Ti 2: 9; Tit 2: 10; 1Pe 3: 5.

Kristen veiledning angående det å pynte seg. Jesus og hans apostler advarte gang på gang mot å sette sin lit til materielle ting og legge vekt på ytre pryd. Apostelen Paulus sa at kristne kvinner skulle «pynte seg med velordnede klær, med beskjedenhet og et sunt sinn, ikke med hårfletningsfrisyrer og gull eller perler eller meget kostbar klesdrakt». (1Ti 2: 9) På apostlenes tid var det vanlig at kvinner som var påvirket av gresk kultur, gikk med kunstferdige hårfrisyrer og annen pryd. Peters veiledning om at kvinnene i den kristne menighet ikke skulle legge vekt på ’den ytre pryd, som består i å flette håret og ta på seg gullsmykker eller bære ytterkledninger’, men i likhet med de trofaste kvinner i fortiden skulle la sin pryd være «hjertets skjulte menneske i den uforgjengelige drakt, den stille og milde ånd», er derfor meget passende. – 1Pe 3: 3–5.