Hvordan du kan erfare Guds fred i større utstrekning
«Å, ville du høre på mine bud! Da skulle din fred bli som elven, din rettferd som havets bølger.» — JESAJA 48: 18.
1. Hva er nødvendig for at vi skal kunne erfare fred i så stor utstrekning som mulig?
DE SOM regelmessig deltar i menighetens studium av Bibelen ved hjelp av dette bladet, er klar over hvor verdifull Guds fred er, og de ønsker å erfare den. De fleste av dem gjør da også utvilsomt det. Men ikke alle erfarer Guds fred i den utstrekning de kunne. Hvorfor ikke? Jehova sier om dem som skulle ha hans fred: «Jeg er [Jehova], din Gud. Jeg lærer deg det som gagner, og fører deg på den vei du skal gå. Å, ville du høre på mine bud! Da skulle din fred bli som elven, din rettferd som havets bølger.» — Jesaja 48: 17, 18.
2. a) Hva ligger i uttrykket «høre på»? b) Hvor mange av Guds bud må vi høre på og holde? (1. Johannes 5: 3)
2 Alle kan naturligvis høste gagn av å overvære møter hvor vi drøfter Bibelen. Men det er bare de som hører på Jehovas bud, som anvender dem på seg selv og handler i samsvar med dem, som virkelig erfarer å ha Guds fred. Trenger du å gjøre dette i større utstrekning på enkelte områder? (2. Peter 1: 2) Det er ikke nok at vi oppfyller noen få av Guds krav og så går utenom dem vi synes er besværlige eller vanskelige. Da Djevelen forsøkte å lokke Jesus Kristus til å følge hans selviske måte å tenke på, svarte Jesus bestemt: «Det står skrevet: Mennesket lever ikke bare av brød, men av hvert ord som kommer fra Guds munn.» — Matteus 4: 4.
3. Hvilke sider ved vårt liv må bringes i samsvar med Jehovas veier for at vi virkelig skal få fred i rikt mål?
3 Guds bud berører alle sider ved vårt liv. Først av alt berører de vårt forhold til Jehova. Deretter angår de vårt syn på hans synlige organisasjon og den kristne tjeneste, måten vi behandler våre familiemedlemmer på, og vår omgang med menneskene i verden. De som oppriktig hører på Jehovas bud hva disse tingene angår, blir velsignet med fred i rikt mål. La oss ta for oss noen få ting som kan bidra til at vi får erfare dette selv.
Trenger du å vie noe av dette oppmerksomhet?
4. a) Hvorfor har vi ingen garanti for at vi har fred med Gud, selv om vi har et hjemmebibelstudium eller går på møtene i Rikets sal? b) Hva innebærer det å vise tro på Jesus Kristus? (Johannes 3: 36)
4 Har du nettopp begynt å studere Bibelen sammen med Jehovas vitner? Eller har du kanskje kommet sammen med den lokale menighet i en rekke måneder eller år? I så fall har du sikkert gledet deg over å få lære om Guds hensikter. Men det at en liker å ha et hjemmebibelstudium eller å gå på møtene i Rikets sal, er ikke et bevis for at en har fred med Gud. Vi er alle født i synd, og det er bare mulig for oss å oppnå fred med Gud gjennom Jesus Kristus. (Jesaja 53: 5; Apostlenes gjerninger 10: 36) Bare en passiv tro på Jesus gir ikke en slik fred. Vi må forstå at vi personlig trenger gjenløsningen. Vi må vise tro på verdien av Jesu offer, og så vise at vi har en slik tro, ved å holde hans bud. (Jakob 2: 26) Et av de budene Jesus gav da han var på jorden, var at de som skulle bli hans disipler, skulle bli døpt i vann. (Matteus 28: 19, 20) Er du blitt døpt som et symbol på at du har innviet deg til Jehova gjennom Jesus Kristus?
5. Hvorfor er innvielse og dåp viktig for at vi skal kunne ha fred med Gud?
5 Er det noe i ditt liv som gjør at du ikke er kvalifisert til å bli døpt? Hvis du vet at det er det, eller hvis du i løpet av ditt studium får vite at det er tilfellet, bør du ikke nøle med å rette på situasjonen. Vær klar over at enhver holdning eller handlemåte som gjør at en ikke er kvalifisert til å bli døpt, også hindrer en i å ha fred med Gud. Skynd deg å gjøre noe med det, mens du fremdeles har anledning til det. Første Peter 3: 21 (NW) viser at de som får en god samvittighet av Jehova Gud, først innvier seg til ham på grunnlag av tro på Kristi offer, blir døpt som et symbol på sin innvielse og gjør Guds vilje. Da får de den fred som hører sammen med den gode samvittighet en får når en står i en godkjent stilling innfor Gud. Det er ikke mulig å oppnå denne freden på noen annen måte. Men dette er naturligvis bare en begynnelse.
6. Hvorfor har vår holdning til menighetsmøtene sammenheng med vår mulighet til å ha fred?
6 Tenk så over om du er regelmessig til stede på menighetsmøtene og tar del i dem i den utstrekning du kan. Har disse møtene en plass i ditt liv som du ikke lar andre aktiviteter eller verden gripe forstyrrende inn i? Forbereder du deg til møtene, og ser du det som et privilegium å delta i dem? Disse tingene har også en klar sammenheng med ens mulighet til å ha fred. Hvorfor det? Fordi Guds ånd er med hans forsamlede folk, og fred er en av denne åndens frukter. (Galaterne 5: 22) Det er på disse møtene vi blir hjulpet til å forstå Jehovas krav, og det trenger vi for å kunne gjøre det som er godt i hans øyne. En annen ting er at vi her lærer hvordan vi kan fremme freden i forholdet til våre medmennesker — i menigheten, hjemme, på skolen og på vår verdslige arbeidsplass. Det at vi benytter oss av møtene, er en av de viktigste måtene vi blir lært av Jehova på, og som Bibelen understreker, er det de som er lært av Jehova, som gleder seg over å ha fred i rikt mål. — Jesaja 54: 13.
7. Hvordan bør vi følge opp det som blir drøftet på møtene?
7 Et punkt som har nær tilknytning til dette, og som fortjener vår oppmerksomhet, er at vi etter hvert må anvende det vi lærer, i vårt liv. Vi ønsker ikke å være lik de israelittene som Jehova sa ville «høre og høre, men ikke forstå». (Jesaja 6: 9) Vi ønsker heller ikke å være lik dem som Jehova beskrev for Esekiel — mennesker som ville høre på Jehovas profet, men som ikke ville gjøre det han sa, fordi de valgte å oppfylle sine urene eller materialistiske ønsker. (Esekiel 33: 31, 32) De som skulle samle seg ved Jehovas hus i vår tid, og som skulle få hans godkjennelse, skulle tvert imot si: «Kom, la oss gå opp til [Jehovas] fjell, til Jakobs Guds hus, så han kan lære oss sine veier, og vi kan ferdes på hans stier.» (Mika 4: 2) Hvis vi virkelig tar til oss den undervisning vi får på møtene, hvis vi på hvert møte skiller ut minst ett punkt som vi personlig har behov for, og så arbeider med det, kommer vi til å høste den frukt som freden er. Som Jesus sa i Lukas 11: 28: «Salige er de som hører Guds ord og tar vare på det.»
8. Hvordan kan vi selv ha gagn av å delta i felttjenesten i så stor utstrekning som vår situasjon tillater?
8 Noe av det som blir understreket på møtene, er viktigheten av å ha en full andel i forkynnelsen av Guds rike og av å hjelpe andre til å bli disipler. (Matteus 24: 14; 28: 19) Er du opptatt med å gjøre dette? Hvis vi virkelig har tatt notis av det Jehova sier til oss gjennom sitt Ord og ved hjelp av sin organisasjon, vet vi at dette er det viktigste arbeid som blir utført på jorden i dag. (Åpenbaringen 14: 6, 7) Og det er en kjensgjerning at de som er i heltidstjenesten — og de som virkelig er ivrige i tjenesten, selv om de ikke kan være pionerer — er særdeles lykkelige. Den fred som de gleder seg over å ha, er ikke bare som en dråpe vann, men som Jehova sa, «som elven». (Jesaja 48: 18) Er det dette du erfarer? Det kan vi alle.
9. Hva kan hjelpe oss til å bevare vår gudgitte fred selv når vi møter store vanskeligheter?
9 Selv om vi følger all denne veiledningen, er vi ikke sikret mot å bli utsatt for press i den nåværende tingenes ordning. Men Gud forsikrer oss om at han vil gi oss kjærlig hjelp hvis vi vender oss til ham, uansett hvor vanskelig situasjonen måtte bli. (1. Peter 5: 6, 7) Har vi lært å søke Jehovas hjelp og veiledning i alt vi gjør, ved ofte å vende oss til ham i bønn? Kaster vi på Jehova det som tynger oss, etter at vi selv har gjort alt vi kan, og lar vi det tillitsfullt bli hos ham? (Ordspråkene 3: 5, 6; Salme 55: 23) Filipperne 4: 6, 7 gir oss denne inntrengende oppfordringen: «Vær ikke bekymret for noe! Men la alt som ligger dere på hjertet, komme fram for Gud i bønn og påkallelse med takk! Og Guds fred, som overgår all forstand, skal bevare deres hjerter og tanker i Kristus Jesus.» For en enestående foranstaltning dette er! Har du lært å høste fullt gagn av den Guds fred som det er mulig å ha?
Jag alltid etter fred
10. Hva må vi gjøre etter å ha søkt fred?
10 Når vi har fått en slik fred, kan vi ikke tillate oss å være likegyldige med den. Det er nødvendig å anstrenge seg på det kraftigste for å bevare den. I 1. Peter 3: 10, 11 står det: «Den som elsker livet og vil oppleve dager med lykke, han må . . . søke fred og jage etter den.» Hvis en person bestreber seg på å nå et mål og så når det, ville det være uforstandig av ham å være likegyldig. Når vi har søkt og oppnådd fred, må vi være på vakt mot ting som kan ødelegge den. Vi bør dessuten aktivt jage etter de ting som kan bidra til fred.
11. a) Hvilken holdning kan bringe vårt forhold til Jehova i fare? b) Når bør vi be om Guds hjelp i forbindelse med fristelser? (Matteus 6: 13)
11 Hvis vi har oppnådd fred med Gud ved hjelp av de midlene han har skaffet til veie, må vi passe på at vi ikke ødelegger dette forholdet ved at vi begynner å praktisere synd. Siden vi alle er ufullkomne, synder vi naturligvis alle sammen. Men det er fare på ferde når en rettferdiggjør holdninger og handlinger som Gud fordømmer. Vi kan ikke tillate oss bare å trekke på skuldrene og si: «Jeg er sånn.» (Romerne 6: 16, 17) Vi må angre når vi gjør noe galt, og ikke rettferdiggjøre det, og så bør vi be Gud om å tilgi oss på grunnlag av vår tro på Jesu offer. Vi må også lære å vende oss til Gud for å få hjelp før vi gjør noe galt, istedenfor å kjempe alene og til slutt gi etter og så be Gud om tilgivelse. Med Guds hjelp kan vi klare å ta på «den nye personlighet, som ble skapt i samsvar med Guds vilje i sann rettferdighet og lojalitet». — Efeserne 4: 20—24, NW.
12. a) Nevn noe annet vi må vie oppmerksomhet for å kunne ha fred. b) Hva kreves av oss i den forbindelse?
12 Vårt forhold til andre mennesker har naturligvis også innvirkning på hvorvidt vi skal kunne glede oss over å ha fred. De sanne kristne tjener Gud som en del av en organisasjon; de utgjør et ’brorskap’, et samfunn av brødre. (1. Peter 2: 17) De har usedvanlig stor kjærlighet til hverandre, som Jesus sa skulle være tilfellet med hans etterfølgere. (Johannes 13: 35) Men ingen av dem er fullkomne. På grunn av vår egen og andres ufullkommenhet kan det være at vi trenger å be oppriktig i visse situasjoner og arbeide hardt for å løse problemer. Hebreerne 12: 14 gir oss denne inntrengende oppfordringen: «Legg vinn på å leve i fred med alle.» Og vi er spesielt forpliktet til å bevare freden i vårt forhold til våre kristne brødre og søstre. Første Tessaloniker 5: 13 sier: «Hold fred med hverandre!» Dette vil ikke si at en bare avholder seg fra å svare med samme mynt, men at en aktivt går inn for å fremme fred, ved å ta det første skritt for å gjenopprette freden og være villig til å være ettergivende i fredens interesse. — Efeserne 4: 1—3.
13. a) Hva kan vi gjøre for å fremme freden med ikke-troende, men hvordan viser vi at vi i første rekke vil ha fred med Gud? b) Hvordan er det mulig for oss å ha fred når det er uro rundt oss?
13 Men utenfor menigheten er ikke alle villige til å være fredelige. Romerne 12: 18 gir oss derfor dette nøkterne rådet: «Hold fred med alle, om det er mulig, så langt det står til dere.» Men det at vi går inn for å fremme fred, betyr ikke at vi går på akkord med hensyn til Jehovas rettferdige krav. Vi kan kanskje forandre tidspunktet for visse av våre gjøremål, men vi vet at det ville være uklokt å slutte å gå på møtene eller å la være å delta i felttjenesten for å bevare freden med vår ektefelle eller våre slektninger. Og vi vet at Jehova ikke ville godkjenne at vi fulgte en ugudelig handlemåte sammen med arbeidskolleger eller skolekamerater for å bli akseptert av dem. Vi er klar over at sann fred tilhører bare dem som først og fremst har fred med Gud, dem som elsker Jehovas lov og vandrer på hans veier. Det er denne fred som vi setter over alt annet. (Salme 119: 165) Det kan riktignok være at det er uro rundt oss. Det kan være at ikke-troende krangler og strides. Kanskje de også overøser oss med skjellsord på grunn av vår tro. Men vi har lært i Guds Ord hvordan vi skal oppføre oss. Hvis vi fortsetter å følge en handlemåte som er i samsvar med Jehovas rettferdige veier, blir vi ikke berøvet den fred som er av størst betydning. — Jevnfør Salme 46: 2, 3.
14. Hva er det som gjør det mulig for oss å bevare en indre ro og fortsette å se framtiden tillitsfullt i møte, selv om vi erfarer trengsler?
14 Den siste natten før Jesus døde, sa han til sine trofaste apostler: «Dette har jeg sagt dere for at dere skal ha fred i meg. I verden har dere trengsler. Men vær frimodige, jeg har seiret over verden!» (Johannes 16: 33) Ja, vi erfarer trengsler. Som kristne blir vi utsatt for forskjellige former for forfølgelse. Vi opplever kanskje urettferdighet, og mange er alvorlig syke. Men Guds fred holder oss oppe gjennom alt dette. Fordi vi er blitt lært av Jehova, vet vi hvorfor de kristne blir forfulgt. Vi er ikke i tvil om hvorfor det er urettferdighet, og hvorfor vi blir syke. Vi vet også hva framtiden vil bringe. Vi vet at utfrielsen helt sikkert vil finne sted som følge av Jesu trofaste livsførsel og hans offerdød. Vi vet dessuten at uansett hvilke problemer vi blir stilt overfor, kan vi vende oss til Gud i bønn i tillit til at han på en kjærlig måte vil sørge for oss og holde oss oppe ved hjelp av sin ånd. — Romerne 8: 38, 39.
15. I hvilken forstand er den fred som Kristus gjør mulig, ikke lik den fred som verden tilbyr?
15 Jesus sa i Johannes 14: 27: «Fred etterlater jeg dere, min fred gir jeg dere, ikke den fred som verden gir. La ikke hjertet bli grepet av angst og motløshet.» Det er sikkert og visst at verden ikke har noe som ligner den fred som Gud gir gjennom Jesus Kristus. Guds fred gjør oss i stand til å være sterke når vi kommer opp i situasjoner som ville få andre til å miste alt håp.
16. a) Hvilke framtidsutsikter har de som nå virkelig verdsetter Guds fred? b) Hvordan kan vi vise at vi setter pris på denne freden?
16 For en herlig framtid som ligger foran alle som nå tar imot Guds fred og gir den den fremtredende plass i sitt liv som den fortjener! Snart vil den verden som er Guds fiende, være borte. Hele skapningen vil med tiden bli fullstendig forent i fred gjennom de rettferdige krav som universets Overherre stiller. Måtte vår takknemlighet for disse storslagne framtidsutsiktene få oss til å handle i harmoni med disse utsiktene nå. Måtte vi alle nøye lytte til Jehovas veiledning og la hans bud synke dypt ned i vårt hjerte, slik at vi virkelig elsker hans veier og gjør det han krever. Som Ordspråkene 3: 1, 2 (EN) sier: «Min sønn! Glem ikke min lære og la ditt hjerte bevare mine bud! For langt liv og mange leveår og fred skal de gi deg i rikt mål.»
Repetisjonsspørsmål
◻ Hva er ifølge Jesaja 48: 18 nødvendig for at vi skal kunne ha fred i rikt mål?
◻ Hva kan vi gjøre for å erfare Guds fred i større utstrekning?
◻ Hva blir ventet av oss når det gjelder å bevare freden med våre kristne brødre og søstre?
◻ Hvordan kan vi bevare freden selv om vi er omgitt av ikke-troende?
[Bilde på side 16]
Dåp
[Bilder på side 17]
Overvær møtene regelmessig
Anvend det du lærer
[Bilder på side 18]
Ha en full andel i felttjenesten
Kast det som tynger deg, på Jehova