ÅPENBARING, ÅPENBARELSE

Det greske ordet som blir gjengitt med «åpenbaring» eller «åpenbarelse» (apokạlypsis), betegner en «avdekking» eller en «avsløring» og blir ofte brukt i forbindelse med åpenbaringer av åndelige ting eller av Guds vilje og hensikter. (Lu 2: 32; 1Kt 14: 6, 26; 2Kt 12: 1, 7; Ga 1: 12; 2: 2; Ef 1: 17; Åp 1: 1; Int) Det er Guds ånds virksomhet som muliggjør slike åpenbaringer. Angående åpenbaringen av «den hellige hemmelighet» skrev apostelen Paulus: «I andre generasjoner ble denne hemmelighet ikke gjort kjent for menneskesønnene, slik den nå er blitt åpenbart for hans hellige apostler og profeter ved ånd, nemlig at folk av nasjonene skulle være medarvinger og lemmer på legemet sammen med oss og ha del i løftet sammen med oss i forening med Kristus Jesus ved det gode budskap.» – Ef 3: 1–6; Ro 16: 25.

Boken Apostlenes gjerninger bekrefter at denne åpenbaringen av den hellige hemmelighet fant sted som følge av Guds ånds virksomhet. Peter, Paulus og Barnabas hadde under åndens ledelse forkynt for ikke-jøder. Troende ikke-jøder, «folk av nasjonene», fikk hellig ånd mens de var i en uomskåret tilstand og ble derved et folk for Guds navn. (Apg 10: 9–48; 13: 2–4) Profeten Amos hadde under inspirasjon forutsagt dette, og i det første århundre e.v.t. ble det ved Guds ånds virksomhet tydelig at profetien var gått i oppfyllelse. – Apg 15: 7–20; jf. Am 9: 11, 12, LXX.

Bibelen taler også om at «Guds rettferdige dom blir åpenbart» (Ro 2: 5), om «Guds sønners åpenbarelse» (Ro 8: 19) og om «Jesu Kristi åpenbarelse» og «hans herlighets åpenbarelse». (1Pe 1: 13; 4: 13) Sammenhengen og andre skriftsteder som har med samme emne å gjøre, kan hjelpe en til å finne ut når disse åpenbarelsene finner sted. I hvert enkelt tilfelle er åpenbarelsen en tid da rettsindige mennesker får bestemte belønninger eller velsignelser, eller da onde mennesker blir tilintetgjort.

Guds sønners åpenbarelse. I sitt brev til romerne viser apostelen Paulus at Guds «sønner» er de som har fått «en ånd som hører adopsjon som sønner til». Som Kristi medarvinger vil disse Guds sønner bli herliggjort. (Ro 8: 14–18) Herren Jesus Kristus skal ’omdanne deres ydmykede legeme så det blir gjort likt hans herlige legeme’ (Flp 3: 20, 21), og de skal regjere som konger sammen med ham. (2Ti 2: 12) Med «Guds sønners åpenbarelse» siktes det følgelig til den tid da det vil bli tydelig at de er blitt herliggjort og hersker sammen med Kristus Jesus. Den herlighet som vil bli åpenbart på dem, vil være så stor at alle deres tidligere lidelser på jorden vil virke ubetydelige. (Ro 8: 18, 19) Denne åpenbarelsen blir ledsaget av store velsignelser, for apostelen Paulus skriver: «Skapningen selv [skal også] bli frigjort fra trelldommen under forgjengeligheten og få Guds barns herlige frihet.» – Ro 8: 21.

Åpenbarelsen av Guds rettferdige dom. I Romerne 2: 5 blir åpenbarelsen av «Guds rettferdige dom» forbundet med ’Guds vredes dag’. Guds rettferdige dom blir derfor åpenbart når ’han gjengjelder enhver etter hans gjerninger’ ved å gi evig liv til dem som viser utholdenhet i god gjerning, og tilintetgjøre dem som adlyder urettferdigheten. – Ro 2: 6–8.

Jesu Kristi åpenbarelse. «Jesu Kristi åpenbarelse» og «hans herlighets åpenbarelse» er en tid da Jesu trofaste etterfølgere blir belønnet og hevnen blir fullbyrdet over de ugudelige. Jesus Kristus blir på den måten åpenbart som en herlig Konge som har makt til både å belønne og straffe. Bibelen viser at salvede kristne som trofast utholder lidelser, vil være «jublende glade» under Kristi herlighets åpenbarelse. (1Pe 4: 13) Den prøvde kvaliteten av disse kristnes tro vil bli årsak til pris og herlighet og ære under Jesu Kristi åpenbarelse, og de selv vil bli gjenstand for ufortjent godhet. (1Pe 1: 7, 13) De som ikke kjenner Gud, og som ikke adlyder det gode budskap om Herren Jesus, vil imidlertid bli tilintetgjort for evig, noe som vil bety lindring for dem de har påført trengsel. – 2Te 1: 6–10.