«Ting som øker våre forventninger»

DET var en varm søndag formiddag, den 10. september. I Jehovas vitners vakre stevnehall i Jersey City i New Jersey var 4155 samlet til avslutningshøytideligheten for den 87. klassen ved Vakttårnets bibelskole Gilead. Til stede var de 24 elevene, deres inviterte gjester og medlemmer av Betel-familien i Brooklyn og på Selskapets farmer.

Dagens ordstyrer, Albert Schroeder, sørget for at høytideligheten begynte nøyaktig klokken ti, og etter at det hele var blitt innledet med en sang, ble forsamlingen ledet i bønn av John Barr. Begge disse brødrene er medlemmer av det styrende råd. Bror Schroeder gav en kort karakteristikk av klassen og sa at elevene var «rede til å ta del i Jehovas vitners verdensomfattende virksomhet, som nå blir utført i 210 land». Han introduserte deretter sju talere.

Robert Wallen, som arbeider ved administrasjonskontoret ved hovedkontoret i Brooklyn, talte over temaet «Ha inderlig kjærlighet til hverandre», som var basert på 1. Peter 4: 8. Han sa at misjonærene må hjelpe hverandre, og siden alle elevene i denne klassen er gift, rettet han sine kommentarer spesielt til ektepar. «En kone må elske sin mann, selv om hun kanskje lærer et fremmed språk raskere enn han,» sa han. «Hun bør være forståelsesfull og vise medfølelse. Hun må også være forståelsesfull når det er hans tur til å lage maten!» (Vanligvis får alle misjonærer i oppdrag å lage mat én dag i uken for de andre som bor i misjonærhjemmet.) Deretter beskrev taleren de frustrasjoner og morsomme opplevelser som enkelte ektemenn har hatt når de skulle lære å lage mat. Bror Wallen pekte også på at mannen må «være våken for sin kones behov», siden kanskje mye av hans tid går med til å ivareta det ansvar han har i menigheten. Til begge ektefellene sa han: «Dere må hele tiden bygge hverandre opp; ikke kom med negative bemerkninger, ikke engang til hverandre. Ikke isoler dere. Og innrøm de feil dere begår.»

Den neste taleren var Daniel Sydlik, et medlem av det styrende råd. Han hadde valgt temaet «Slokk ikke Guds ånds ild», som var basert på 1. Tessaloniker 5: 19 (NW). «Ild kan både varme og ødelegge,» sa han. «Noen ganger virker misjonærene ansporende på andre, andre ganger skremmende. En gammel afrikaner sa en gang: ’Blås forsiktig!’, som på en glo du prøver å få til å blusse opp. Vis respekt når dere snakker om ting dere kanskje vil oppdage i det distriktet dere er blitt tildelt — åpne kloakkanlegg, fluer, støyende trafikk, et nytt land, en ukjent religion. En fanger flere fluer med honning enn med eddik. Lær dere å ’blåse forsiktig’ og holde Jehovas ånds ild ved like.»

Deretter redegjorde Kenneth Flodin, som er tilsynsmann for Betel-hjemmet på Watchtower Farms, for temaet «Gå til ditt tildelte oppdrag med begeistring og varsomhet». Siden Gilead-skolen nå er på Watchtower Farms, kjente alle elevene bror Flodin. I sin tale utdypet han to områder hvor man må vise varsomhet: 1) materialisme og 2) negativ tale og negativ tenkning. «Unngå selviskhet, vær uselvisk», var rådet. «Se fram til bekvemmeligheter og pene ting i den nye verden; ikke trakt etter slikt nå,» sa han. Taleren siterte 4. Mosebok 13: 28, 32 for å hjelpe elevene til ikke å ha en negativ innstilling. «Noen ganger ser folk nøyaktig det samme, men noen har et negativt syn, andre et positivt syn. Stol på Jehova i likhet med Kaleb i gammel tid. Snakk med andre om positive ting. Og hvis noen snakker med dere om negative ting, bør dere skifte samtaletema for å holde negative tanker borte.»

Lloyd Barry, som er medlem av det styrende råd og tidligere misjonær, gav praktisk veiledning. «Det er helt nødvendig at nye misjonærer viser kjærlighet og har glede og fred,» sa han. «Du vil snart bli oppmerksom på de svake sidene til de andre i misjonærhjemmet, men konsentrer deg om dine egne svake sider.» Han fortalte at da han begynte som misjonær i Japan, spiste misjonærene fisk hver dag, men så kom det nye misjonærer, som var allergiske mot fisk. Av kjærlighet til de nye ble menyen forandret. Han gav også følgende råd: «Bevar deres humoristiske sans; ikke la solen gå ned over ett eneste av de problemene dere måtte ha. Bevar freden i hjemmet, og dere vil bli lykkelige misjonærer.» — Efeserne 4: 26.

Jack Redford, en av lærerne på Gilead, talte så over temaet «Jehova skal fullende deres opplæring», som var basert på 1. Peter 5: 10 (NW). Han sa: «Jehova kan lære dere opp ved at han tillater at det oppstår situasjoner som er vanskelige å mestre. Akkurat som han lærte apostlene opp til å løse personlige konflikter, vil han lære opp dere. Fortvil ikke når dere har forskjellige meninger. Vær forberedt på å forandre deres personlighet. Stolthet gjør det vanskelig, men ydmykhet gjør det mulig. Lær dere å være fleksible. Jehova vil også lære dere å komme overens med andre. Bare ’ikke bry dere om alt det som folk sier’ om dere.» (Forkynneren 7: 21, 22) Forfølgelse tjener også til opplæring. Misjonærer som har utholdt forfølgelse, er lykkelige og angrer ikke på noe, men gleder seg over det de har lært av forfølgelsen.

Ulysses Glass, en av de andre lærerne, gav også elevene noen siste ord med på veien. Han rettet oppmerksomheten mot Efeserne 4: 1—3, roste klassen for at de hadde lagt for dagen de egenskaper som binder sammen, og oppmuntret dem til å fortsette å gjøre det. Han sa: «Fred binder sammen og er nødvendig for å oppnå enhet.» Han fortsatte med å drøfte Efeserne 4: 4—6 og minnet om hvor ærefryktinngytende Guds ånd er, og at «Jehova er kilden til all dynamisk energi. Vi bør ha ærefrykt for ham; det er forferdelig å falle i hans hender». — Hebreerne 10: 31.

Store forventninger

Deretter lyttet alle med stor interesse til Theodore Jaracz, et medlem av Jehovas vitners styrende råd, som talte over temaet «Ting som øker våre forventninger». Han drøftet 1. Korinter 2: 9 og sa: «Dette verset omtaler ikke materielle ting, for det neste verset, 1. Korinter 2: 10, snakker om ’dybdene i Gud’. Det innbefattet ’Guds visdom’ i forbindelse med ’en hemmelighet’, hans ’skjulte visdom’ som hadde sin opprinnelse utenfor vårt solsystem, ja, hos Gud selv.» (1. Korinter 2: 7) Han henviste så til Jesaja 64: 3 (NW), som er en påminnelse om å ’nære forventning til’ Gud og de ting han har beredt for oss.

Og hvilke forventninger har ikke Guds folk! Bror Jaracz viste til følgende: «I 1919 falt Babylon den store; i 1922 lød oppfordringen om å ’forkynne om Kongen og hans rike’, å forkynne om det opprettede Riket over hele jorden; i 1935 fikk Guds folk vite hvem den ’store skare’ i Åpenbaringen 7: 9 er; i 1943 var de vitne til at Gilead-skolen begynte å sende ut misjonærer til jordens ender; i dag, i 1989, har dere elever det privilegium å fortelle dem som ønsker å høre i deres tildelte distrikt, et godt budskap.»

Etter at avgangsvitnesbyrdene var blitt delt ut, leste en av elevene opp et rørende brev som gav uttrykk for den verdsettelse klassen følte.

Om ettermiddagen ledet Lon Schilling, koordinator for utvalget ved Watchtower Farms, et forkortet Vakttårn-studium. Deretter fremførte elevene et vakkert musikkprogram og demonstrerte deretter noen av de opplevelsene de hadde hatt i felttjenesten. Deretter fremførte lokale forkynnere et aktuelt skuespill som handlet om det å holde stand mot Satans lumske angrep. Til slutt, etter at forsamlingen hadde lyttet til et intervju med seks av elevene, ble det sunget en avsluttende sang og alle gledet seg over å bli forent i bønn med Gilead-skolens 96-årige rektor, Frederick Franz.

[Ramme på side 23]

ELEVENE I KLASSEN

Antall land elevene kommer fra: 5

Antall land de ble sendt til: 10

Antall ektepar: 12

Antall elever: 24

Gjennomsnittsalder: 30,9

Gjennomsnittlig antall år i sannheten: 13,4

Gjennomsnittlig antall år i heltidstjenesten: 9,2

[Bilde på side 23]

Den 87. klassen ved Vakttårnets bibelskole Gilead

På listen under er rekkene nummerert fra den forreste mot den bakerste, og i hver rekke er navnene ført opp fra venstre mot høyre.

1) E. Heindel; D. Andrews; D. Casavant; E. Montanez; P. Nale; S. Koukaras 2) T. Miell; M. Heithaus; T. Melton; N. Hagberg; M. Kettinen 3) L. Kettinen; W. Andrews; E. Koukaras; S. McCollough; G. Melton; J. McCollough 4) W. Heindel; G. Casavant; G. Miell; J. Montanez; M. Nale; I. Hagberg; K. Heithaus