Vokser barnet ditt «til frelse»?

ALLE kristne foreldre vil at barna deres skal bli modne, kristne mennesker. Det går dessverre ikke alltid slik. At et barn med en kristen far eller mor selv blir en kristen, skjer på ingen måte automatisk. Hvorfor ikke?

Én grunn fremgår av Peters ord: «Framelsk som nyfødte spedbarn en lengsel etter den uforfalskede melk som hører til ordet, slik at dere gjennom den kan vokse til frelse.» (1. Peter 2: 2, 3, NW) I formaningen om å ’framelske en lengsel’ ligger det at barna ikke er født med en lengsel etter åndelige ting. Det kan være at vi må hjelpe dem til å framelske en slik lengsel. Men som skriftstedet også viser, har det betydning for frelsen. Akkurat som barn må lære å like sunn mat hvis de skal bli sunne voksne, må de lære å like åndelig føde hvis de skal «vokse til frelse».

Dere foreldre — har dere barn som ennå ikke er kommet opp i tenårene? Har deres opplegg med hensyn til barneoppdragelse og tukt fungert slik dere ville, fram til nå? Det er i så fall bra. Men det kan skje forandringer når barna kommer opp i tenårene. Ja, selv om ungdomstidens problemer av og til blir overdrevet, sier erfarne foreldre at dere bør regne med en del bekymringer i denne perioden. Kan dere forberede dere på dem nå, mens barna fremdeles er små? Ja, det er bestemte skritt dere kan ta. Dere bør for eksempel hjelpe barna til å komme i . . .

Et fortrolig forhold til Jehova

Gutten Samuel, som ble født som et svar på Hannas, sin mors, bønn, «vokste opp hos [Jehova]». (1. Samuelsbok 2: 20, 21) Han fikk virkelig en utmerket oppdragelse. Husk også at noen foreldre ved en anledning tok sine små barn med seg til Jesus. Til å begynne med irettesatte disiplene dem, men «da Jesus så det, ble han harm og sa til dem: ’La de små barn komme til meg, og hindre dem ikke! For Guds rike hører slike til.’» Jesus syntes det var fint at foreldrene kom med barna sine til ham. Han tok barna inn til seg og velsignet dem. — Markus 10: 13—16.

Kan foreldre i dag hjelpe barna sine til å ’vokse opp hos Jehova’ og ta dem med seg til Jesus Kristus og dermed hjelpe dem til å få et fortrolig forhold til Jehova og Jesus? Ja, det kan de, men det krever tid. Jesus var villig til å tilbringe tid sammen med andres barn, så vi bør naturligvis være villige til å tilbringe tid sammen med våre egne barn. Hvis det er mulig, bør vi begynne fra den spede barndom av, slik Timoteus’ mor gjorde. (2. Timoteus 3: 15, NW) Vi bør snakke om Jehova og Jesus som virkelige personer og lære barna å verdsette noen av underne i deres skaperverk. Når vi tar dem med ut i parken, til dyreparken eller ut på landet, kan vi hjelpe dem til å se Jehovas hånd i de underne de ser. Ved å snakke med dem om disse tingene kan vi hjelpe dem til å framelske et ønske om å gjøre det som er rett, fordi dette behager Jehova Gud og Jesus Kristus. (Jevnfør 5. Mosebok 6: 7.) Ikke utsett dette. Den tiden da barna er små, er altfor kort. De vokser fort til, så den tiden vi tilbringer sammen med dem, er dyrebar. — Matteus 19: 13—15.

Når vi skal lære barna våre sannheten og hjelpe dem til å komme i et fortrolig forhold til Jehova, er det naturligvis av største betydning at vi har et familiebibelstudium. Og dette gir best resultater hvis vi . . .

Gjør det interessant

En mor som vil at barnet hennes skal like sunn mat, stapper ikke enorme mengder av den inn i munnen på det. Nei, hun tilbereder maten slik at den smaker godt, og oppmuntrer barnet til å spise små mengder om gangen for at det etter hvert skal like maten bedre. Det er nødvendig med en lignende fremgangsmåte når det gjelder åndelig føde. Enten du skal til å begynne på et studieprogram for første gang eller du vil gjøre noe med det programmet dere hittil har fulgt, fordi barnet kjeder seg, er det det samme kravet som blir stilt. Gå inn for å gjøre programmet interessant.

Når det gjelder små barn, behøver du ikke å følge den formelle fremgangsmåten med spørsmål og svar, og du behøver heller ikke å la hvert studium vare en hel time. Tilpass studiet etter barnet. Fortell det om bibelske personer. La det tegne bibelske scener. La barna lage skuespill på grunnlag av bibelske begivenheter. Gi dem lekser. Gjør det hele levende og variert. Siden du vil at barnet ditt skal ’framelske en lengsel’ etter ordet, bør du gjøre det så velsmakende du kan. — 1. Peter 2: 2, 3, NW.

Resultatene er anstrengelsene vel verd, for de er varige. Hvis barnet er interessert i åndelige ting når det er lite, kan det bli hjulpet til å komme i et fortrolig forhold til Jehova som vil vare hele livet. «Lær gutten den veien han skal gå, så forlater han den ikke når han blir gammel.» (Ordspråkene 22: 6) Men det er også noe annet som vil hjelpe barnet til å framelske en kjærlighet til åndelige ting. Hva er det?

En lykkelig, likevektig familie

Ja, akkurat som en plante vokser best når jorden er rik og forholdene ellers er de rette, vil et barn vokse og trives i åndelig henseende når det hersker en lykkelig atmosfære i familien. Men for at det skal herske en slik atmosfære, må familiens medlemmer tilbringe tid sammen. Dere foreldre, passer dere på at familiens medlemmer tilbringer tid sammen og snakker med hverandre? Følger familien deres en bestemt praksis når det gjelder fjernsynsseing, avkobling, valg av musikk og familiestudium og andre åndelige aktiviteter? Hvordan er atmosfæren i familien ved middagsmåltidet? I mange hjem er det ved middagsmåltidet familien har best anledning til å være sammen. Familiens medlemmer får da anledning til å prate sammen om det som har skjedd i løpet av dagen, til å le litt sammen og til å snakke om løst og fast. Det kan være bra for dem alle.

Husk også at i tillegg til at barna trenger åndelige aktiviteter og må utføre sine oppgaver i hjemmet, trenger de tid til å leke. Charles R. Foster sa i sin bok Psychology for Life Today: «Foreldre som er klar over hvilken betydning atspredelser har i barnas liv, bør sørge for at barna får atspredelse . . . Etter hvert som barna blir eldre og utvikler seg, bør de se hvilken forbindelse det er mellom disse aktivitetene og familiens utgifter og også forpliktelsene i hjemmet. Hvis de blir klar over disse forbindelsene og ikke bruker atspredelser som et middel til å slippe unna plikter og oppgaver i hjemmet, vil det resultere i en lykkeligere atmosfære i hjemmet.»

Det at foreldrene hjelper barnet til å få et likevektig syn på atspredelser, arbeid og åndelige spørsmål, bidrar i høy grad til at barnet blir interessert i åndelige ting og kommer i et nært forhold til Jehova. (Jevnfør 2. Timoteus 3: 4b; Titus 3: 3.) Slik fremgang vil bringe dem stor glede. Men det er enda en ting de kan begynne å gjøre mens barnet er lite, for å bygge opp dets verdsettelse av åndelige ting:

Hjelp dem til å sette seg verdifulle mål

Den vise kong Salomo gav et godt råd med hensyn til barneoppdragelse da han sa: «Lær gutten den veien han skal gå, så forlater han den ikke når han blir gammel.» (Ordspråkene 22: 6) Å lære ham «den veien han skal gå», innebærer blant annet å lære ham hvilken livsform han bør følge, hvilket mål i livet du vil at han skal sette seg. En av de viktigste måtene en mor eller en far kan bidra til sitt barns lykke og åndelighet på, er altså å hjelpe det til å sette seg meningsfylte mål. Disse målene bør være verdifulle og realistiske. Det bør også være mulig å nå dem innen en rimelig tid. Når barnet har nådd noen av målene, vil det dermed bli oppmuntret til å sette seg andre og høyere mål.

En feil mange foreldre begår, er å la barnet sette sine mål i livet selv. Et barns erfaring er altfor begrenset. Hvis foreldrene ikke hjelper det til å sette seg mål, vil andre gjøre det — kanskje skolekameratene eller skolerådgiverne. Kristne foreldre kan hjelpe barnet til å sette seg mål som er i samsvar med dets verdsettelse av åndelige ting. Små barn kan sette seg som mål å kvalifisere seg til å begynne på den teokratiske tjenesteskolen. Gode mål for felttjenesten som barna kan gå inn for å nå ett etter ett, kan være slike mål som å tilby en løpeseddel ved døren, fremføre en bladpresentasjon og så holde en enkel preken. De kan også sette seg visse mål når det gjelder studium. De kan etter hvert lære hvilken rekkefølge Bibelens bøker står i, og lære seg bestemte nøkkelskriftsteder. Foreldrene bør tidlig snakke med barnet om mål for tiden etter endt skolegang. Mens skolerådgiverne vil holde fram én slags løpebane, kan kristne foreldre fremheve mål som vil være i samsvar med barnets økende interesse for å tjene Jehova, for eksempel slike mål som pionertjeneste, Betel-tjeneste og misjonærtjeneste.

Foreldre vil også at barnet deres skal få ansvarsfølelse. De kan hjelpe det til å oppøve sin samvittighet på grunnlag av Bibelens prinsipper. Etter hvert som barnet utvikler seg, bør de la det få vite at de stoler på at det gjør det som er rett. På enkelte felt kan de gi begrenset frihet, og hvis barnet begår et feiltrinn, kan de hjelpe det til å lære av det, istedenfor å kritisere det skarpt. Å få ord på seg for å være pålitelig er noe barn vil være stolt over, og det vil bidra til at de ’vokser til frelse’.

Etter hvert som barnet vokser, er foreldrene oppmerksomme på forandringer og tilpasser oppdragelsen og tukten til nye situasjoner. De er helt ærlige og åpne mot barnet. De forteller det hva de synes om det det gjør, og om de forandringene som skjer med det. Ved å være ærlige og åpne håper de å hjelpe det til å snakke fritt med dem, slik at det ikke blir en fremmed for dem.

Da David var ung, framelsket han en lengsel etter åndelige ting. De salmene han skrev, vitner om en dyp verdsettelse av Jehovas kjærlighet. (Salme 23: 1—6) Denne tilliten til Jehova kom ham til gode da han måtte kjempe mot en bjørn og en løve og til slutt mot filisterkjempen Goliat, som hadde gjort hele den israelittiske hær skrekkslagen. Forestill deg hvor stolt Isai, Davids far, må ha vært på grunn av Davids tro! David kom i et fortrolig forhold til Jehova som varte livet ut. (1. Samuelsbok 17: 32—37, 45—50; Salme 15: 1, 2; 19: 10, 11, 15; 24: 3, 4) Med vår hjelp kan barna våre også komme i et slikt fortrolig forhold til Jehova og oppføre seg slik at vi blir stolt av dem. Men vi kan ikke gjøre det alene.

Be Jehova om hjelp

Da Manoah fikk vite at han skulle bli far, bad han om veiledning med hensyn til hvordan han skulle oppdra barnet. Jehova besvarte hans bønn. (Dommerne 13: 8, 12, 24) De som er foreldre i dag, bør heller ikke overse betydningen av å be til Jehova om å få visdom når de forsøker å lede barna sine inn på den veien som fører til livet. Samuel, en av Jehovas profeter, mente det ville være en «synd mot [Jehova]» om han unnlot å be for Jehovas folk. (1. Samuelsbok 12: 23; jevnfør Ordspråkene 1: 24, 25.) Vi bør ha den samme ansvarsfølelsen overfor våre barn. Vi vil at de skal få en åndelig innstilling. Det er helt nødvendig at vi jevnlig ber Jehova om hjelp.

Ikke gi opp

Er noe av dette lett? Naturligvis ikke. Det gir mye, men er ikke lett. Når barnet kommer opp i tenårene, kommer det helt sikkert til å oppstå problemer og vanskeligheter. Få ikke panikk når de dukker opp. Ta for deg ett problem om gangen og regn ikke med at det skal skje mirakler. Vær bestemt, men ikke reager for sterkt. Ikke kom med skarpe bemerkninger, men prøv å takle problemet på en tålmodig måte. Hvis vi bevarer fatningen på denne måten, vil problemet som regel forsvinne, og vi kan igjen stå i et nært forhold til barnet vårt.

Alle gudfryktige foreldre ønsker det beste for barna sine. Vi vil at de skal ’verdsette hellige ting’, framelske en lengsel etter Guds ord, slik at de dermed kan «vokse til frelse». Det hender riktignok at kristne foreldre, til tross for alle de anstrengelsene de har gjort seg, ser at barna deres vokser opp og så forkaster sannheten. Men hvis vi gjør oss iherdige anstrengelser, vil sannsynligheten for at dette skal skje, bli redusert. Med Jehovas hjelp vil vi arbeide hardt for å lære barna våre den veien de skal gå. Måtte vi bli belønnet ved å se at de fortsetter å gå på sannhetens vei gjennom hele livet. — Hebreerne 12: 16, NW; 1. Peter 2: 2, NW; Ordspråkene 22: 6.

[Uthevet tekst på side 28]

Jesus var villig til å tilbringe tid sammen med andres barn. Vi bør naturligvis være villige til å tilbringe tid sammen med våre egne barn

[Uthevet tekst på side 29]

Hvis du vil at barnet ditt skal ’framelske en lengsel etter ordet’, bør du gjøre det så velsmakende som mulig for det