Hvordan kan vi føye dyd til vår tro?
«Til deres tro [skal dere] føye dyd.» — 2. PETER 1: 5.
1, 2. Hvorfor bør vi kunne vente av Jehovas tilbedere at de gjør det som er forenelig med dyd?
JEHOVA handler alltid på en moralsk fortreffelig måte. Han gjør det som er rettferdig og godt. Derfor kunne apostelen Peter si om Gud at han kalte de salvede kristne ved sin «herlighet og dyd». Nøyaktig kunnskap om deres rettferdige og gode himmelske Far hadde vist disse kristne hva de måtte gjøre for å leve sitt liv i sann gudhengivenhet. — 2. Peter 1: 2, 3.
2 Apostelen Paulus oppfordrer de kristne til å ’bli etterlignere av Gud, som elskede barn’. (Efeserne 5: 1) I enhver situasjon bør Jehovas tilbedere, i likhet med sin himmelske Far, gjøre det som er forenelig med dyd. Men hva er dyd?
Hva dyd er
3. Hvordan er «dyd» blitt definert?
3 Moderne ordbøker definerer «dyd» som en «verdifull (særlig moralsk) egenskap» og «vilje til det moralsk gode». En som er «dydig», er hederlig og rettskaffen. Dyd er også blitt definert som «noe som er i samsvar med en norm for det som er rett». For de kristne er det naturligvis Gud som fastsetter ’normen for det som er rett’, og den kommer klart til uttrykk i hans hellige Ord, Bibelen.
4. Hvilke egenskaper som er nevnt i 2. Peter 1: 5—7, må kristne mennesker bestrebe seg på å utvikle?
4 Sanne kristne retter seg etter Jehova Guds rettferdige normer, og de reagerer positivt på hans dyrebare løfter ved å legge tro for dagen. De gir også akt på Peters veiledning: «Av denne grunn skal dere, ved at dere til gjengjeld bidrar med enhver oppriktig anstrengelse, til deres tro føye dyd, til deres dyd kunnskap, til deres kunnskap selvkontroll, til deres selvkontroll utholdenhet, til deres utholdenhet gudhengivenhet, til deres gudhengivenhet broderlig hengivenhet, til deres broderlige hengivenhet kjærlighet.» (2. Peter 1: 5—7) En kristen må bestrebe seg på å utvikle disse egenskapene. Dette er ikke gjort på noen få dager eller år, men krever en livslang, vedvarende innsats. Alene det å føye dyd til sin tro er en utfordring i seg selv.
5. Hva er dyd sett fra et bibelsk synspunkt?
5 Ordboksforfatteren M. R. Vincent sier at den opprinnelige, klassiske betydningen av det greske ordet som blir gjengitt med «dyd», er «en fremragende egenskap av et hvilket som helst slag». Peter brukte flertallsformen av dette ordet da han sa at de kristne skulle forkynne Guds «dyder» vidt og bredt. (1. Peter 2: 9) Sett fra et bibelsk synspunkt er dyd ikke en passiv egenskap, men «moralsk kraft, moralsk energi, sjelsstyrke». Da Peter skrev om dyd, tenkte han på det mot og den moralske fortreffelighet som det ventes at Guds tjenere skal legge for dagen og bevare. Men vi er jo ufullkomne. Kan vi da virkelig handle ut fra det Gud betrakter som dyd?
Ufullkommenhet utelukker ikke dyd
6. Hvordan kan vi handle i samsvar med det som er dyd i Guds øyne, selv om vi er ufullkomne?
6 Vi har arvet ufullkommenhet og synd, og vi kan derfor undres over hvordan vi egentlig kan handle i samsvar med det som er dyd i Guds øyne. (Romerne 5: 12) Vi trenger naturligvis Jehovas hjelp for å kunne ha et rent hjerte som moralsk riktige tanker, ord og handlinger kan utspringe fra. (Jevnfør Lukas 6: 45.) Den angrende salmisten David bad inntrengende etter sin synd med Batseba: «Skap et rent hjerte i meg, Gud, gi meg en ny og stø ånd!» (Salme 51: 12) David fikk Guds tilgivelse og den hjelp han trengte for å følge en moralsk riktig handlemåte. Hvis vi har begått et alvorlig feiltrinn, men har angret og tatt imot hjelp fra Gud og menighetens eldste, kan vi derfor vende tilbake til rettskaffenhetens vei og holde oss på den. — Salme 103: 1—3, 10—14; Jakob 5: 13—15.
7, 8. a) Hva må vi gjøre for å kunne fortsette å gjøre det som dyden krever av oss? b) Hva hjelper de kristne til å bevare sine dyder?
7 På grunn av vår nedarvede synd må vi føre en stadig indre kamp for å kunne følge den vei dyden krever av oss. Hvis vi skal bevare våre dyder, kan vi aldri tillate oss selv å bli syndens slaver. Vi må derimot være «slaver for rettferdigheten» og alltid tenke, tale og handle på en moralsk riktig måte. (Romerne 6: 16—23) Vårt kjødelige begjær og våre syndige tilbøyeligheter er sterke, og vi står overfor en konflikt mellom dem og de dyder Gud forlanger av oss. Hva skal vi da gjøre?
8 Vi må blant annet rette oss etter den veiledning vi får gjennom Jehovas hellige ånd, eller virksomme kraft. Vi bør derfor følge det råd Paulus gir: «Fortsett å vandre ved ånd, så skal dere ikke i det hele tatt fullbyrde noe kjødelig begjær. For kjødet er i sitt begjær imot ånden, og ånden imot kjødet; for disse står hverandre imot, slik at de ting dere gjerne vil gjøre, dem gjør dere ikke.» (Galaterne 5: 16, 17) Ja, i Guds ånd har vi en kraft til rettferdighet, og i Guds Ord har vi en rettesnor til riktig oppførsel. Vi får også kjærlig hjelp fra Jehovas organisasjon og veiledning fra «den tro og kloke slave». (Matteus 24: 45—47) Derfor kan vi føre en vellykket kamp mot syndige tilbøyeligheter. (Romerne 7: 15—25) Hvis en uren tanke skulle dukke opp i vårt sinn, må vi selvfølgelig straks avvise den og be om Guds hjelp til å motstå enhver fristelse til å handle på en måte som ikke har noe med dyd å gjøre. — Matteus 6: 13.
Hva dyd har å si for våre tanker
9. Hva slags tenkemåte er grunnlaget for en moralsk riktig atferd?
9 Dyd begynner med den måten et menneske tenker på. For å ha Guds gunst må vi tenke på det som er rettferdig og godt, og det som har med dyd å gjøre. Paulus sa: «Brødre: Alt som er sant, alt som er av alvorlig betydning, alt som er rettferdig, alt som er rent, alt som er verd å elske, alt som tales vel om, enhver dyd og det som er rosverdig — fortsett å tenke på disse ting.» (Filipperne 4: 8) Vi må innstille vårt sinn på det som er rettferdig og rent. Det som ikke er forenelig med dyd, bør ikke appellere til oss. Paulus kunne si: «De ting dere har lært og også tatt imot og hørt og sett i forbindelse med meg, de skal dere praktisere.» Hvis vi er som Paulus — preget av dyd i tanke, tale og handlinger — vil vi være god omgang og gode eksempler med hensyn til kristen livsførsel, og ’fredens Gud vil være med oss’. — Filipperne 4: 9.
10. Hvordan kan det at vi følger oppfordringen i 1. Korinter 14: 20, hjelpe oss til å fortsette å gjøre det som er moralsk riktig?
10 Hvis vi ønsker å ha en tankegang som er preget av dyd, og derved behage vår himmelske Far, må vi følge den veiledning Paulus gir: «Bli ikke små barn i forstandsevner, men vær spedbarn i ondskap; bli likevel fullvoksne i forstandsevner.» (1. Korinter 14: 20) Dette betyr at vi som kristne ikke må søke kunnskap om eller erfaring i ondskap. Vi vil ikke la vårt sinn bli fordervet på denne måten, men velger i stedet klokelig å fortsette å være uerfarne og uskyldige som spedbarn i denne henseende. Samtidig forstår vi fullt ut at umoral og urette handlinger er syndige i Jehovas øyne. Det vil være til gagn for oss å ha et inderlig ønske om å behage ham ved å ha de rette dyder, for det vil få oss til å unngå urene former for underholdning og annen mentalt fordervende påvirkning fra denne verden, som ligger i Satans makt. — 1. Johannes 5: 19.
Hva dyd har å si for vår tale
11. Hva slags tale er dyd forbundet med, og hvordan er Jehova Gud og Jesus Kristus eksempler for oss i denne forbindelse?
11 Hvis våre tanker er preget av dyd, bør dette ha stor innvirkning på det vi sier. Dyd er forbundet med ren, sunn, sannferdig og oppbyggende tale. (2. Korinter 6: 3, 4, 7) Jehova er «sannhetens Gud». (Salme 31: 6, NW) Han er trofast i alle sine handlinger, og hans løfter er pålitelige fordi han ikke kan lyve. (4. Mosebok 23: 19; 1. Samuelsbok 15: 29; Titus 1: 2) Guds Sønn, Jesus Kristus, er «full av ufortjent godhet og sannhet». Mens han var på jorden, sa han alltid sannheten slik han hadde mottatt den fra sin Far. (Johannes 1: 14; 8: 40) Jesus begikk dessuten «ingen synd, og det ble heller ikke funnet svik i hans munn». (1. Peter 2: 22) Hvis vi virkelig er Guds og Kristi tjenere, vil vi være sannferdige i vår tale og rettskafne i vår oppførsel, som om vi skulle ha ’sannheten spent som belte om hoftene’. — Efeserne 5: 9; 6: 14.
12. Hva slags tale må vi unngå for å kunne være i besittelse av dyd?
12 Hvis vi er i besittelse av dyd, er det visse former for tale vi vil unngå. Vi vil rette oss etter Paulus’ veiledning: «La all ondsinnet bitterhet og harme og vrede og skriking og spottende tale bli tatt bort fra dere, sammen med all ondskap.» «Utukt og urenhet av ethvert slag eller griskhet må ikke engang nevnes blant dere, slik som det sømmer seg for hellige; heller ikke skammelig oppførsel eller tåpelig snakk eller grove vittigheter, ting som ikke er passende, men heller takksigelse.» (Efeserne 4: 31; 5: 3, 4) Andre vil finne det forfriskende å være sammen med oss når vårt rettferdige hjerte driver oss til å unngå ukristen tale.
13. Hvorfor må kristne mennesker holde tungen i tømme?
13 Når vi har et ønske om å behage Gud og lar vår tale være preget av dyd, vil det hjelpe oss til å holde tungen under kontroll. På grunn av våre syndige tilbøyeligheter snubler vi alle i ord av og til. Disippelen Jakob sier at «når vi legger bissel i munnen på hestene», så går de lydig dit vi styrer dem. Vi bør likeledes bestrebe oss på å holde tungen i tømme og passe på at vi bare bruker den på en rett måte. En løpsk tunge «er gjort til en verden av urettferdighet». (Jakob 3: 1—7) Alle slags onde trekk ved denne ugudelige verden er knyttet til en utemmet bruk av tungen. Den står bak slike ødeleggende ytringer som falsk vitnesbyrd, spott og baktalelse. (Jesaja 5: 20; Matteus 15: 18—20) Og når en uregjerlig tunge kommer med nedsettende, sårende eller baktalerske bemerkninger, er den full av dødbringende gift. — Salme 140: 4; Romerne 3: 13; Jakob 3: 8.
14. Hva slags dobbeltspill må kristne unngå?
14 Som Jakob påpeker, vil det være inkonsekvent å ’velsigne Jehova’ ved å tale vel om Gud og deretter misbruke tungen til å ’forbanne mennesker’ ved å nedkalle noe ondt over dem. Det er virkelig en stor synd å synge lovsanger til Guds pris på møtene og deretter gå ut og snakke ondt om medtroende. Både søtt og bittert vann kan ikke velle fram av samme kilde. Hvis vi tjener Jehova, har andre rett til å vente av oss at vår tale er preget av dyd, og at vi ikke kommer med frastøtende uttalelser. La oss derfor sky ond tale og gå inn for å si det som vil være til gagn for våre medtroende og bygge dem opp åndelig sett. — Jakob 3: 9—12.
Hva dyd har å si for våre handlinger
15. Hvorfor er det så viktig å unngå falskhet?
15 Kristne tanker og kristen tale må altså være preget av dyd. Hvordan er det så med våre handlinger? Vi kan ikke ha Guds godkjennelse uten å handle på en moralsk riktig måte. Ingen tjener for Jehova kan forlate dydens vei og ty til falskhet og bedrag og samtidig med rette tro at slike handlinger vil bli akseptert av Gud. Ordspråkene 3: 32 (EN) sier: «En falsk mann er en vederstyggelighet for [Jehova], men med de oppriktige har han fortrolig samfunn.» Hvis vi setter pris på vårt forhold til Jehova Gud, vil disse tankevekkende ordene holde oss tilbake fra å planlegge noe ondt eller gjøre noe uærlig. Blant de sju ting Jehova har avsky for, er «sinn som legger onde planer». (Ordspråkene 6: 16—19) La oss derfor unngå slike handlinger og gjøre det som er moralsk riktig, til gagn for våre medmennesker og til ære for vår himmelske Far.
16. Hvorfor må kristne ikke opptre på en hyklersk måte?
16 Dyd er forbundet med ærlighet. (Hebreerne 13: 18) En hykler handler ikke i samsvar med sine ord; han mangler dyd. Det greske ordet som blir gjengitt med «hykler» (hy·po·kri·tesʹ), betyr «en som svarer», og betegner også en skuespiller. Greske og romerske skuespillere hadde masker, og dette ordet kom derfor til å bli brukt i overført betydning om en som forstiller seg. Hyklere er «utro». (Jevnfør Lukas 12: 46 med Matteus 24: 50, 51.) Hykleri (hy·poʹkri·sis) kan også være en betegnelse på ondskap og list. (Matteus 22: 18; Markus 12: 15; Lukas 20: 23) Det er sørgelig når et tillitsfullt menneske blir bedratt av smil, smiger og handlinger som bare er skuespill. Derimot blir vi varme om hjertet når vi vet at vi har å gjøre med pålitelige kristne. Og Gud velsigner oss når vi er rettskafne og fri for hykleri. Hans anerkjennelse hviler over dem som viser «broderlig hengivenhet uten hykleri» og har «tro uten hykleri». — 1. Peter 1: 22; 1. Timoteus 1: 5.
Dyd er aktiv godhet
17, 18. Hvordan vil vi behandle andre hvis vi viser godhet, som er en av åndens frukter?
17 Hvis vi føyer dyd til vår tro, vil vi bestrebe oss på å unnlate å tenke, si og gjøre noe som Gud ikke kan godkjenne. Det å legge kristen dyd for dagen vil også si å praktisere aktiv godhet. Dyd er faktisk blitt definert som godhet. Og godhet er en frukt av Jehovas hellige ånd, ikke bare et produkt av menneskelige bestrebelser. (Galaterne 5: 22, 23) Når vi legger godhet for dagen, vil vi bli motivert til å tenke godt om andre og rose dem for de gode egenskapene de har til tross for sine ufullkommenheter. Har de tjent Jehova trofast i mange år? Da bør vi vise dem respekt og tale vel om dem og deres tjeneste for Gud. Vår himmelske Far legger merke til den kjærlighet de viser hans navn, og deres gode trosgjerninger, og det bør vi også gjøre. — Nehemja 13: 31b; Hebreerne 6: 10.
18 Dyd gjør oss tålmodige, forståelsesfulle og medfølende. Hvis en medtilbeder av Jehova er fortvilt eller deprimert, vil vi tale beroligende og forsøke å trøste vedkommende, akkurat som vår kjærlige himmelske Far trøster oss. (2. Korinter 1: 3, 4; 1. Tessaloniker 5: 14) Vi føler med dem som sørger, kanskje fordi de har mistet en av sine kjære i døden. Hvis vi kan gjøre noe for å lindre lidelse, vil vi gjøre det, for en dydens ånd ansporer til kjærlig og gagnlig handling.
19. Hvordan vil andre sannsynligvis behandle oss hvis gode, moralske egenskaper avspeiler seg i våre tanker, vår tale og våre handlinger?
19 På samme måte som vi velsigner Jehova ved å tale vel om ham, er det sannsynlig at andre kommer til å velsigne oss hvis gode moralske egenskaper avspeiler seg i våre tanker, vår tale og våre handlinger. (Salme 145: 10) Et visdomsord lyder: «Velsignelser er for den rettferdiges hode, men de ugudeliges munn dekker over vold.» (Ordspråkene 10: 6, NW) Et ondt og voldelig menneske mangler den dyd som kunne få andre til å være glad i ham. Han høster det han sår, for folk kan ikke i oppriktighet gi ham sin velsignelse ved å tale vel om ham. (Galaterne 6: 7) De som tenker, taler og handler på en moralsk riktig måte som Jehovas tjenere, er langt bedre stilt. De oppnår andres kjærlighet, tillit og respekt, og det fører til at de blir velsignet og talt vel om. Deres gudfryktige dyd fører også til at de får Jehovas velsignelse, som er uvurderlig. — Ordspråkene 10: 22.
20. Hvilken virkning kan tanker, tale og handlinger som er preget av dyd, ha på en menighet av Jehovas tilbedere?
20 Tanker, tale og handlinger som er preget av dyd, vil ha en gagnlig innvirkning på en menighet av Jehovas tilbedere. Når folk med samme tro tenker på hverandre med hengivenhet og respekt, blomstrer broderkjærligheten blant dem. (Johannes 13: 34, 35) En tale som har sitt utspring i dyd, for eksempel oppriktig ros og oppmuntring, skaper en varm følelse av samhold og enhet. (Salme 133: 1—3) Og hjertevarmende, gode gjerninger ansporer andre til å reagere på en lignende måte. Det å praktisere kristne dyder fører framfor alt til anerkjennelse og velsignelse fra vår gode, himmelske Far, Jehova. Måtte vi derfor sette oss som mål å reagere positivt på Guds dyrebare løfter ved å vise tro. Og la oss for all del oppriktig bestrebe oss på å føye dyd til vår tro.
Hva svarer du?
◻ Hvordan vil du definere «dyd», og hvorfor kan ufullkomne mennesker ha slike egenskaper?
◻ Hva slags tanker er dyd forbundet med?
◻ Hva har dyd å si for vår tale?
◻ Hva bør dyd ha å si for våre handlinger?
◻ Hva er noen av fordelene ved å gjøre det som er moralsk riktig?
[Bilde på side 21]
Siden søtt og bittert vann ikke kan velle fram av samme kilde, venter andre med rette av Jehovas tjenere at deres tale alltid er preget av dyd