EGENRÅDIGHET
Det greske ordet som er gjengitt med «egenrådig» (Tit 1: 7; 2Pe 2: 10), betyr bokstavelig «selvbehagende» og betegner en som «dominert av egeninteresse og uten å ta hensyn til andre arrogant hevder sin egen vilje». (Vine’s Expository Dictionary of Old and New Testament Words, 1981, bd. 3, s. 342) Egenrådighet er derfor en egenskap som ikke er i harmoni med ånden i kristendommen. Det sies spesielt at kristne tilsynsmenn ikke må være egenrådige. (Tit 1: 5, 7) Apostelen Peter beskrev noen som hadde sluttet å ha en rett kristen oppførsel, som «dristige» og «egenrådige». – 2Pe 2: 10; jf. 1Mo 49: 6; Ord 7: 11.