Alle ting blir gjort nye — som forutsagt

«Han som satt på tronen, sa: ’Se, jeg gjør alle ting nye.’ Og han sier: ’Skriv, for disse ord er troverdige og sanne.’» — ÅPENBARINGEN 21: 5.

1, 2. Hvorfor lar mange mennesker naturlig nok være å tenke noe særlig på hva framtiden vil bringe?

HAR du sagt eller tenkt med deg selv: «Hvem vet vel hva morgendagen bringer?» Det er forståelig at folk ikke bryr seg om å gjette hva framtiden vil bringe, og at de ikke stoler på dem som freidig hevder at de kan forutsi hva som ligger foran oss. Mennesker er rett og slett ikke i stand til å forutsi nøyaktig hva som kommer til å skje noen måneder eller år inn i framtiden.

² Bladet Forbes ASAP viet et nummer til emnet tiden. TV-verten Robert Cringely skrev der: «Til slutt ydmyker tiden oss alle, men ingen blir mer ydmyket av tiden enn dem som kommer med alle slags forutsigelser. Vi mislykkes så godt som alltid når vi prøver å forutsi framtiden. . . . Likevel fortsetter de såkalte ekspertene å komme med sine spådommer.»

3, 4. a) Hvilken optimisme har noen gitt uttrykk for? b) Hva mener andre om framtiden?

³ All den oppmerksomhet som det nye årtusenet er blitt gjenstand for, kan tyde på at flere mennesker enn før tenker på framtiden. I begynnelsen av 1999 skrev bladet Maclean’s: «År 2000 er kanskje som et hvilket som helst kalenderår for de fleste kanadiere, men det kan komme til å falle sammen med begynnelsen på noe helt nytt.» Professor Chris Dewdney ved York universitet i Canada oppgav denne grunnen til optimisme: «Tusenårsskiftet betyr at vi kan legge bak oss et forferdelig århundre.»

⁴ Høres dette ut som ren ønsketenkning? En meningsmåling som ble foretatt i Canada, viste at bare 22 prosent av de spurte «tror at år 2000 vil markere en ny begynnelse for verden». Nesten halvparten «regner med at det vil oppstå en ny verdenskonflikt» — en verdenskrig — før det har gått 50 år. De fleste har på følelsen at et nytt årtusen ikke kan få problemene våre til å forsvinne og gjøre alle ting nye. Sir Michael Atiyah, en tidligere president for Royal Society i London, skrev: «Det at forandringene skjer så hurtig . . . betyr at det 21. århundre vil medføre vesentlige utfordringer for hele vår sivilisasjon. Slike problemer som befolkningsvekst, ressursmangel, miljøforurensning og utbredt fattigdom er allerede over oss og må tas hånd om snarest.»

 5. Hvor kan vi finne pålitelige opplysninger om hva som ligger foran oss?

⁵ Kanskje du tenker: Er det ikke like godt å la være å tenke på framtiden, når menneskene likevel ikke kan forutsi hva som kommer til å skje? Svaret er nei! Sant nok kan ikke mennesker komme med nøyaktige forutsigelser om framtiden, men vi bør ikke tenke at det ikke er noen som kan det. Hvem er det så som kan det, og hvorfor bør vi se optimistisk på framtiden? Du kan få tilfredsstillende svar på disse spørsmålene i fire konkrete forutsigelser. De står i verdens mest utbredte og leste bok, som også er en bok som er blitt mye misforstått og oversett — Bibelen. Uansett hva du måtte mene om Bibelen, og uansett hvor godt kjent i Bibelen du er, har du nytte av å undersøke disse fire viktige tekstene. De forteller faktisk om en meget lys framtid. Disse fire viktige profetiene beskriver dessuten i store trekk hvordan framtiden kan bli for deg og dine kjære.

6, 7. Når var det Jesaja profeterte, og på hvilken bemerkelsesverdig måte gikk hans forutsigelser i oppfyllelse?

⁶ Den første finner vi i Jesaja, kapittel 65. Før du leser den, bør du ha bakgrunnen klart for deg — når dette ble skrevet, og i forbindelse med hvilken situasjon. Guds profet Jesaja, som skrev disse ordene, levde over hundre år før enden kom for Juda rike. Den kom da Jehova trakk sin beskyttelse tilbake fra de troløse jødene og lot babylonerne ødelegge Jerusalem og føre befolkningen i fangenskap. Det skjedde over hundre år etter at Jesaja hadde forutsagt det. — 2. Krønikebok 36: 15—21.

⁷ Med hensyn til den historiske bakgrunnen for oppfyllelsen husker du kanskje at Jesaja under Guds ledelse forutsa navnet på den perseren som skulle omstyrte Babylon, nemlig Kyros, og det forutsa han før Kyros var født. (Jesaja 45: 1) Kyros la tingene til rette for at jødene kunne vende tilbake til sitt hjemland i 537 f.v.t. Jesaja hadde til og med forutsagt at de skulle vende tilbake, slik vi kan lese i kapittel 65. Han rettet oppmerksomheten mot det som israelittene skulle kunne glede seg over etter at de hadde kommet tilbake til sitt hjemland.

 8. Hvilken lykkelig framtid forutsa Jesaja, og hvilket uttrykk som han brukte, er av særlig interesse?

⁸ Vi leser i Jesaja 65: 17—19: «Se, jeg skaper nye himler og en ny jord; og de tidligere ting skal ikke minnes, og de skal ikke stige opp i hjertet. Men dere skal juble og glede dere for evig over det jeg skaper. For se, jeg skaper Jerusalem til en årsak til glede og hennes folk til en årsak til jubel. Og jeg vil glede meg over Jerusalem og juble over mitt folk; og det skal ikke mer høres lyd av gråt eller lyd av klagerop i henne.» De forholdene Jesaja beskrev her, var helt klart mye bedre enn de forholdene jødene hadde levd under i Babylon. Han forutsa jubel og glede. Merk deg nå uttrykket «nye himler og en ny jord». Dette er det første av fire steder hvor Bibelen taler om nye himler og en ny jord, og disse fire passasjene kan ha med vår framtid å gjøre, ja forutsi den.

 9. Hvordan fikk Jesaja 65: 17—19 en oppfyllelse på jødene i gammel tid?

⁹ Jesaja 65: 17—19 fikk sin første oppfyllelse da jødene i gammel tid, nøyaktig som Jesaja hadde forutsagt, vendte tilbake til sitt hjemland, hvor de gjenopprettet den rene tilbedelse. (Esra 1: 1—4; 3: 1—4) Du er naturligvis klar over at de vendte tilbake til et hjemland her på jorden, ikke til et annet sted i universet. Det at vi har det klart for oss, kan hjelpe oss til å forstå hva Jesaja mente med nye himler og en ny jord. Vi trenger ikke, slik mange gjør, å spekulere over de uklare profetiene som skriver seg fra Nostradamus og andre mennesker som har kommet med spådommer. Bibelen viser selv hva Jesaja mente.

10. Hva er den nye «jord» Jesaja profeterte om?

¹⁰ Ordet «jorden» i Bibelen sikter ikke alltid til jordkloden. I Salme 96: 1 står det for eksempel bokstavelig: ’Syng for Jehova, hele jorden.’ Vi vet jo at jordkloden — det tørre land og de store havene — ikke kan synge. Det er mennesker som synger. Ja, Salme 96: 1 sikter til menneskene som bor på jorden.a Men Jesaja 65: 17 nevner også «nye himler». Hvis den ’nye jord’ står for et nytt menneskesamfunn i jødenes hjemland, hva står da de «nye himler» for?

11. Hva sikter uttrykket «nye himler» til?

¹¹ Et bibelleksikon av M’Clintock og Strong sier: «I et profetisk syn står himmelen alltid for . . . hele samlingen av herskende makter . . . Den befinner seg over og hersker over undersåttene, akkurat som den bokstavelige himmel befinner seg over jorden og hersker over den.» (Cyclopædia of Biblical, Theological, and Ecclesiastical Literature) Med hensyn til sammensetningen «himmel og jord» forklarer leksikonet videre at ’i profetisk språkbruk sikter uttrykket til den politiske tilstand til personer av forskjellig rang. Himmelen er den herskende makt; jorden er allmuen, mennesker som de i høyere stillinger hersker over’.

12. Hvordan fikk jødene i gammel tid oppleve «nye himler og en ny jord»?

¹² Da jødene vendte tilbake til sitt hjemland, kom de til det vi kan kalle en ny tingenes ordning. Det var et nytt styre. Serubabel, en etterkommer av David, var stattholder, og Josva var øversteprest. (Haggai 1: 1, 12; 2: 21; Sakarja 6: 11) Disse utgjorde de «nye himler». «Nye himler» over hva? Over «en ny jord», det rensede samfunn av mennesker som hadde kommet tilbake til sitt land for å gjenoppbygge Jerusalem og templet for tilbedelse av Jehova. På denne reelle måten fantes det nye himler og en ny jord i forbindelse med den oppfyllelsen som hadde med jødene på den tiden å gjøre.

13, 14. a) Hvilket annet sted hvor det står om nye himler og en ny jord, bør vi også ta for oss? b) Hvorfor er Peters profeti av særlig interesse i vår tid?

¹³ Pass på at du ikke mister poenget. Dette er verken en øvelse i bibelfortolkning eller bare et tilbakeblikk på gammel historie. Det kan du se ved å gå til et annet sted i Bibelen hvor det står om nye himler og en ny jord. Det er i 2. Peter, kapittel 3, og du skal få se at dette har med vår framtid å gjøre.

¹⁴ Apostelen Peter skrev sitt brev over 500 år etter at jødene hadde vendt tilbake til sitt hjemland. Som en av Jesu apostler skrev Peter til dem som fulgte Kristus, den «Herren» som er nevnt i 2. Peter 3: 2. I vers 4 nevner Peter Jesu «lovte nærvær», noe som knytter profetien til vår tid. Det er mange ting som viser at Jesus siden den første verdenskrig har vært nærværende i den forstand at han har hatt myndighet som Hersker i Guds himmelske rike. (Åpenbaringen 6: 1—8; 11: 15, 18) Det betyr noe helt spesielt, i betraktning av noe annet som Peter forutsa i dette kapitlet.

15. Hvordan blir Peters profeti om de «nye himler» oppfylt?

¹⁵ I 2. Peter 3: 13 leser vi: «Vi venter i samsvar med hans løfte nye himler og en ny jord, og der skal rettferdighet bo.» Du har kanskje allerede lært at Jesus, som nå er i himmelen, er den fremste herskeren i disse «nye himler». (Lukas 1: 32, 33) Men andre skriftsteder viser at han ikke regjerer alene. Jesus lovte at apostlene og noen andre som var lik dem, skulle få et sted i himmelen. I Hebreerbrevet skrev apostelen Paulus at slike mennesker hadde «del i det himmelske kall». Og Jesus sa at de som tilhørte denne gruppen, skulle sitte på troner i himmelen sammen med ham. (Hebreerne 3: 1; Matteus 19: 28; Lukas 22: 28—30; Johannes 14: 2, 3) Poenget er at det er andre som regjerer sammen med Jesus som en del av de nye himler. Hva mente så Peter med uttrykket «ny jord»?

16. Hvilken «ny jord» finnes allerede?

¹⁶ Som tilfellet var da jødene vendte tilbake til sitt hjemland, gjelder oppfyllelsen av 2. Peter 3: 13 mennesker som underkaster seg de nye himlers styre. Du kan finne flere millioner i vår tid som med glede underkaster seg dette styret. De drar nytte av dets undervisningsprogram og bestreber seg på å følge dets lover, som vi finner i Bibelen. (Jesaja 54: 13) Disse menneskene utgjør grunnvollen til en «ny jord» i den forstand at de utgjør et verdensomfattende samfunn av mennesker av alle nasjonaliteter, språkgrupper og etniske grupper, og de samarbeider under den regjerende Kongen, Jesus Kristus. Det fine er at du kan være en del av dette! — Mika 4: 1—4.

17, 18. Hvorfor gir 2. Peter 3: 13 oss grunn til å se framtiden lyst i møte?

¹⁷ Du må ikke tro at dette er alt som er å si om saken, at vi ikke har fått noen som helst detaljert innsikt i hvordan framtiden vil bli. Når du ser på sammenhengen i 2. Peter, kapittel 3, finner du tegn som tyder på at vi har en stor forandring foran oss. I versene 5 og 6 skriver Peter om vannflommen på Noahs tid, som gjorde ende på den daværende onde verden. I vers 7 sier han at «de himler og den jord som nå er», både herredømmene og folkemassene, er spart til «den dag da de ugudelige menneskene skal dømmes og tilintetgjøres». Dette bekrefter at uttrykket «de himler og den jord som nå er», ikke sikter til det materielle univers, men til mennesker og det styre de har over seg.

¹⁸ Peter forklarer deretter at Jehovas kommende dag vil medføre en stor renselse, som vil bane veien for de nye himler og den nye jord som er omtalt i vers 13. Merk deg det som står i slutten av verset — «der skal rettferdighet bo». Tyder ikke det på at det må skje noen vesentlige forandringer til det bedre? Tyder ikke det på at det vil komme noe virkelig nytt, en tid da menneskene vil finne større glede i livet enn de gjør i dag? Hvis du forstår det, har du fått innsikt i det Bibelen forutsier, en innsikt som det er forholdsvis få som har.

19. Hva er bakgrunnen for det som Åpenbaringen sier om «en ny himmel og en ny jord» som fortsatt hører framtiden til?

¹⁹ Men la oss gå videre. Vi har sett at Bibelen taler «om nye himler og en ny jord» i Jesaja, kapittel 65, og i 2. Peter, kapittel 3. Nå kan du slå opp i Åpenbaringen, kapittel 21, hvor det også står om dette. Også her vil det være til hjelp at vi forstår bakgrunnen. To kapitler tidligere, i Åpenbaringen, kapittel 19, blir en krig beskrevet i et levende, symbolsk språk. Dette er ikke en krig mellom to fiendtlige nasjoner. På den ene siden kjemper «Guds Ord». Du vet sikkert at den tittelen sikter til Jesus Kristus. (Johannes 1: 1, 14) Han er i himmelen, og i synet ses han sammen med sine himmelske hærer. Hvem fører de krig mot? Kapitlet nevner «konger», «militære befalingsmenn» og mennesker av forskjellig rang, både «små og store». Denne krigen har å gjøre med Jehovas kommende dag, da det onde skal fjernes. (2. Tessaloniker 1: 6—10) Det neste kapitlet i Åpenbaringen, kapittel 20, begynner med å fortelle at «den opprinnelige slange, som er Djevelen og Satan», blir fjernet. Med denne bakgrunnen i tankene kan vi se nærmere på Åpenbaringen, kapittel 21.

20. Hva antyder Åpenbaringen 21: 1 med hensyn til en betydelig forandring som ligger foran oss?

²⁰ Apostelen Johannes begynner med disse ordene: «Jeg så en ny himmel og en ny jord; for den tidligere himmel og den tidligere jord var forsvunnet, og havet er ikke mer.» På bakgrunn av det vi har sett i Jesaja, kapittel 65, og 2. Peter, kapittel 3, kan vi være sikker på at dette ikke betyr at den bokstavelige himmelen og den bokstavelige jorden og havet på jorden skal fjernes. Som det framgår av de foregående kapitlene, er det onde mennesker og deres herredømmer, deriblant den usynlige herskeren Satan, som skal fjernes. Det som blir lovt her, er at det skal komme en ny tingenes ordning som har med menneskene på jorden å gjøre.

21, 22. Hvilke velsignelser forsikrer Johannes oss om, og hva vil det si at tårene skal tørkes bort?

²¹ Vi blir forsikret om dette når vi går videre i denne enestående profetien. I slutten av vers 3 står det at den tid skal komme da Gud skal være hos menneskene, i den forstand at han skal vende sin oppmerksomhet mot de menneskene som gjør hans vilje, til gagn for dem. (Esekiel 43: 7) Johannes sier videre i versene 4 og 5: «’Han [Jehova] skal tørke bort hver tåre fra deres øyne, og døden skal ikke være mer; heller ikke sorg eller skrik eller smerte skal være mer. De ting som var før, er forsvunnet.’ Og han som satt på tronen, sa: ’Se, jeg gjør alle ting nye.’ Og han sier: ’Skriv, for disse ord er troverdige og sanne.’» For en oppmuntrende profeti!

²² Stopp opp og tenk litt nærmere over det Bibelen forutsier. ’Gud skal tørke bort hver tåre fra deres øyne.’ Det kan ikke sikte til normale tårer som fukter våre følsomme øyne, og det kan heller ikke sikte til gledestårer. Nei, de tårene som Gud skal tørke bort, er tårer som skyldes lidelse, sorg, skuffelse, smerte og pine. Hvordan kan vi vite det? Jo, dette bemerkelsesverdige løftet fra Gud blir knyttet til det at ’døden og sorg, skrik og smerte ikke skal være mer’. — Johannes 11: 35.

23. Hva garanterer Johannes’ profeti at det skal bli slutt på?

²³ Viser ikke dette at kreft, hjerneslag, hjerteproblemer og til og med døden skal ha blitt fjernet? Vi har vel alle mistet noen av våre nærmeste som følge av sykdom, en ulykke eller en katastrofe. Gud lover her at døden ikke skal være mer, noe som antyder at de barn som da måtte bli født, ikke behøver å vokse opp bare for å bli gamle og dø. Denne profetien betyr også at det skal bli slutt på Alzheimers sykdom, benskjørhet, bindevevssvulster, grønn og grå stær — som alt sammen er så vanlig i alderdommen.

24. Hvordan vil den ’nye himmel og den nye jord’ vise seg å være en velsignelse, og hva skal vi se på i den neste artikkelen?

²⁴ Du er sikkert enig i at det vil bli mindre sorg og skrik når døden, aldringsproblemer og sykdom blir fjernet. Men hva med fattigdom, misbruk av barn og undertrykkende diskriminering på grunn av folks bakgrunn eller hudfarge? Hvis slike ting — som er utbredt i dag — skulle fortsette, ville det også forekomme sorg og skrik. Det er derfor klart at man i den nye verden, når det kommer «en ny himmel og en ny jord», ikke får merke disse årsakene til sorg. For en forandring det blir! Men hittil har vi bare sett på tre av de fire stedene i Bibelen hvor det er tale om nye himler og en ny jord. Det fjerde stedet har også sammenheng med det vi har sett på hittil, og det understreker hvorfor vi har grunn til å se fram til den tid da Gud skal oppfylle sitt løfte om å ’gjøre alle ting nye’, og til den måten han skal gjøre det på. Den neste artikkelen dreier seg om den profetien og hva den kan bety for vår lykke.

[Fotnote]

Hva husker du?

• Nevn tre profetier i Bibelen hvor det er snakk om nye himler og en ny jord.

• Hvordan erfarte jødene i gammel tid en oppfyllelse av løftet om nye himler og en ny jord?

• Hvordan regner vi med at det som Peter sier om nye himler og en ny jord, skal gå i oppfyllelse?

• Hvordan viser Åpenbaringen, kapittel 21, at vi kan få en lys framtid?

[Bilde på side 10]

Akkurat som Jehova hadde forutsagt, sørget Kyros for at jødene kunne få vende tilbake til sitt hjemland i 537 f.v.t.