Reager positivt på Guds løfter ved å vise tro

«[Jehova Gud] har . . . fritt gitt oss de dyrebare og meget storslagne løfter.» — 2. PETER 1: 4.

 1. Hva setter oss i stand til å vise sann tro?

JEHOVA ønsker at vi skal vise tro på hans løfter. Likevel er det slik at «ikke alle har tro». (2. Tessaloniker 3: 2) Denne egenskapen er en frukt av Guds hellige ånd, eller virksomme kraft. (Galaterne 5: 22, 23) Det er derfor bare de som blir ledet av Jehovas ånd, som kan vise sann tro.

 2. Hvordan definerer apostelen Paulus tro?

² Hva er så tro? Apostelen Paulus sier at tro er «det tydelige bevis for virkelige ting, enda de ikke ses». Bevisene for disse usynlige realitetene er så sterke at det blir satt likhetstegn mellom dem og troen. Det sies også at tro er «den sikre forventning om ting en håper på», for de som er i besittelse av tro, har en garanti for at alt det Jehova Gud har lovt, er så sikkert at det er så godt som oppfylt. — Hebreerne 11: 1.

Troen og Jehovas løfter

 3. Hva vil de salvede kristne erfare hvis de viser tro?

³ For å behage Jehova må vi vise tro på hans løfter. Dette viser apostelen Peter i det andre av sine inspirerte brev, som ble skrevet omkring år 64. Han pekte på at hvis hans salvede medkristne viste tro, så ville de få se oppfyllelsen av Guds «dyrebare og meget storslagne løfter». Det ville føre til at de kunne «få del i guddommelig natur» som medarvinger med Jesus Kristus i det himmelske rike. I tro og med Jehova Guds hjelp hadde de sluppet fri fra trelldommen under denne verdens fordervede vaner og handlinger. (2. Peter 1: 2—4) Og tenk på at de som viser sann tro i vår tid, nyter den samme uvurderlige frihet!

 4. Hvilke egenskaper bør vi føye til vår tro?

⁴ Vår tro på Jehovas løfter og vår takknemlighet for vår gudgitte frihet bør få oss til å gjøre vårt ytterste for å bli eksemplariske kristne. Peter sa: «Av denne grunn skal dere, ved at dere til gjengjeld bidrar med enhver oppriktig anstrengelse, til deres tro føye dyd, til deres dyd kunnskap, til deres kunnskap selvkontroll, til deres selvkontroll utholdenhet, til deres utholdenhet gudhengivenhet, til deres gudhengivenhet broderlig hengivenhet, til deres broderlige hengivenhet kjærlighet.» (2. Peter 1: 5⁠—7) Peter kommer her med en liste som vi gjør vel i å legge oss på sinne. La oss se litt nærmere på disse egenskapene.

Viktige elementer som er knyttet til troen

 5, 6. Hva er dyd, og hvordan kan vi føye dyd til vår tro?

⁵ Peter sa at dyd, kunnskap, selvkontroll, utholdenhet, gudhengivenhet, broderlig hengivenhet og kjærlighet skulle føyes til hverandre og til vår tro. Vi må bestrebe oss på å gjøre disse egenskapene til vesentlige elementer som er knyttet til vår tro. Dyd er for eksempel ikke en egenskap som vi legger for dagen atskilt fra troen. Ordboksforfatteren W. E. Vine påpeker i forbindelse med 2. Peter 1: 5 at «dyd er føyd til som en vesentlig egenskap i utøvelsen av troen». Hver enkelt av de andre egenskapene Peter nevnte, skal også være et element som er fast knyttet til vår tro.

⁶ Først må vi føye dyd til vår tro. Det å utvise dyd vil si å gjøre det som er godt i Guds øyne. Det greske ordet som her er gjengitt med «dyd», blir i enkelte oversettelser gjengitt med «godhet». (New International Version; The Jerusalem Bible; Today’s English Version) Dyd motiverer oss til å unngå å gjøre noe som er ondt, eller å skade våre medmennesker. (Salme 97: 10) Dyd ansporer oss også til å handle fryktløst og gjøre godt til gagn for andre i åndelig, legemlig og følelsesmessig henseende.

 7. Hvorfor bør vi føye kunnskap til vår tro og dyd?

⁷ Hvorfor oppfordrer Peter oss til å føye kunnskap til vår tro og dyd? Jo, når vi møter nye utfordringer på grunn av vår tro, trenger vi kunnskap for å kunne skjelne mellom rett og urett. (Hebreerne 5: 14) Når vi studerer Bibelen og skaffer oss erfaring i å anvende Guds Ord og legger praktisk visdom for dagen i det daglige liv, øker vi vår kunnskap. Dette hjelper oss til å bevare troen og fortsette å gjøre det som er godt eller moralsk riktig, når vi blir utsatt for prøvelser. — Ordspråkene 2: 6—8; Jakob 1: 5—8.

 8. Hva er selvkontroll, og hvordan blir denne egenskapen knyttet til utholdenhet?

⁸ Som en hjelp til å møte prøvelser med tro trenger vi å føye selvkontroll til vår kunnskap. Det greske ordet for «selvkontroll» betegner evnen til å styre seg selv. Denne frukten av Guds ånd hjelper oss til å vise selvbeherskelse i tanker, ord og atferd. Ved å være standhaftige når det gjelder å vise selvkontroll, føyer vi utholdenhet til denne egenskapen. Det greske ordet for «utholdenhet» sikter til djerv standhaftighet, ikke til sørgmodig resignasjon på grunn av uunngåelige vanskeligheter. Det at Jesus utholdt torturpælen, var en følge av den glede som var holdt fram for ham. (Hebreerne 12: 2) Den kraft Gud gir, virker sammen med vår egen utholdenhet og styrker vår tro og hjelper oss til å vise glede i trengsler, motstå fristelser og unngå å gå på akkord når vi blir forfulgt. — Filipperne 4: 13.

 9. a) Hva er gudhengivenhet? b) Hvorfor bør vi føye broderlig hengivenhet til vår gudhengivenhet? c) Hvordan kan vi føye kjærlighet til vår broderlige hengivenhet?

⁹ Til vår utholdenhet må vi føye gudhengivenhet ved å ære, tilbe og tjene Jehova. Vår tro blir større når vi viser gudhengivenhet og ser hva Jehova gjør for sitt folk. Men for å kunne vise gudsfrykt må vi også ha broderlig hengivenhet. Det er jo slik at «den som ikke elsker sin bror, som han har sett, kan ikke elske Gud, som han ikke har sett». (1. Johannes 4: 20) Vårt hjerte bør drive oss til å vise sann hengivenhet for andre som tjener Jehova, og til å være opptatt av deres ve og vel til enhver tid. (Jakob 2: 14—17) Men hvorfor blir vi oppfordret til å føye kjærlighet til vår broderlige hengivenhet? Peter mente tydeligvis at vi må vise kjærlighet til alle mennesker, ikke bare våre brødre. Denne kjærligheten viser vi særlig ved å forkynne det gode budskap og hjelpe folk i åndelig henseende. — Matteus 24: 14; 28: 19, 20.

Forskjellige virkninger

10. a) Hvordan vil vi handle hvis dyd, kunnskap, selvkontroll, utholdenhet, gudhengivenhet, broderlig hengivenhet og kjærlighet er føyd til vår tro? b) Hva skjer hvis en som gir seg ut for å være en kristen, mangler disse egenskapene?

¹⁰ Hvis vi føyer dyd, kunnskap, selvkontroll, utholdenhet, gudhengivenhet, broderlig hengivenhet og kjærlighet til vår tro, vil vi tenke, snakke og handle på en måte som har Guds godkjennelse. Hvis derimot en som gir seg ut for å være en kristen, unnlater å legge disse egenskapene for dagen, blir han blind åndelig sett. Han «lukker sine øyne for lyset» fra Gud og glemmer at han er blitt renset for tidligere synder. (2. Peter 1: 8—10; 2: 20—22) La oss aldri begå denne feilen og miste troen på Guds løfter.

11. Hva kan vi med rette vente av lojale salvede?

¹¹ Lojale, salvede kristne tror på Jehovas løfter og anstrenger seg for å befeste sitt kall og sin utvelgelse. Selv om de kommer ut for snublesteiner på sin vei, kan vi vente av dem at de viser gudsfrykt. Trofaste salvede skal ’i rikt mål bli gitt adgang til Jesu Kristi evige rike’ ved at de blir oppreist til åndelig liv i himmelen. — 2. Peter 1: 11.

12. Hvordan skal vi forstå det som står i 2. Peter 1: 12—15?

¹² Peter var klar over at han snart skulle dø, og han ventet at han til slutt ville få en oppstandelse til himmelsk liv. Men så lenge han levde i «dette telt» — i sitt menneskelige legeme — forsøkte han å bygge opp troen hos sine medtroende og vekke dem ved å minne dem om hva som krevdes for å oppnå Guds gunst. Etter at Peter hadde avgått ved døden, kunne hans åndelige brødre og søstre styrke sin tro ved å tenke på hans ord. — 2. Peter 1: 12—15.

Tro på det profetiske ord

13. Hvordan kom Gud med et trosstyrkende vitnesbyrd om Kristi komme?

¹³ Gud selv avla et trosstyrkende vitnesbyrd om at Jesus helt sikkert skulle komme «med makt og stor herlighet». (Matteus 24: 30; 2. Peter 1: 16—18) Av mangel på bevis fortalte hedenske prester usanne historier om sine guder, mens derimot Peter, Jakob og Johannes var øyenvitner til Kristi storhet da han ble forvandlet. (Matteus 17: 1—5) De så at han ble forherliget og hørte lyden av Guds egen røst som sa at Han anerkjente Jesus som sin elskede Sønn. Jesus ble tildelt ære og herlighet ved denne anerkjennelsen og det strålende utseendet som han fikk. Dette skjedde sannsynligvis på en utløper av Hermon-fjellet, og på grunn av denne guddommelige åpenbaringen kalte Peter dette stedet for «det hellige fjell». — Jevnfør 2. Mosebok 3: 4, 5.

14. Hvilken innvirkning bør Jesu forvandling ha på vår tro?

¹⁴ Hvilken innvirkning bør Jesu forvandling ha på vår tro? Peter sa: «Derfor er det profetiske ord gjort sikrere for oss; og dere gjør vel i å gi akt på det som på en lampe som skinner på et mørkt sted, inntil dagen gryr og en morgenstjerne går opp, i deres hjerter.» (2. Peter 1: 19) «Det profetiske ord» sikter tydeligvis ikke bare til profetiene om Messias i de hebraiske skrifter, men også til Jesu uttalelse om at han skulle komme «med makt og stor herlighet». Hvordan ble ordet «gjort sikrere» ved forvandlingen? Denne begivenheten bekreftet det profetiske ord om Kristi herlige komme som Rikets konge.

15. Hva innebærer det å gi akt på det profetiske ord?

¹⁵ For å styrke vår tro må vi gi akt på det profetiske ord. Dette innebærer blant annet å studere dette ordet, drøfte det på kristne møter og følge dets veiledning. (Jakob 1: 22—27) Vi må la det bli «en lampe som skinner på et mørkt sted» og opplyser våre hjerter. (Efeserne 1: 18) Bare på den måten kan det lede oss fram til den tid da ’morgenstjernen’ eller «den klare morgenstjerne», Jesus Kristus, åpenbarer seg i herlighet. (Åpenbaringen 22: 16) Denne åpenbarelsen vil bety tilintetgjørelse for de troløse og velsignelser for dem som viser tro. — 2. Tessaloniker 1: 6—10.

16. Hvorfor kan vi tro på at alle de profetiske løfter i Guds Ord vil bli oppfylt?

¹⁶ Guds profeter var ikke rett og slett skarpsindige menn som uttenkte kloke forutsigelser, for Peter sa: «Ingen profeti i Skriften utspringer fra noen privat tydning. For aldri er en profeti blitt frambrakt ved et menneskes vilje, men mennesker talte ord fra Gud mens de ble båret av sted av hellig ånd.» (2. Peter 1: 20, 21) David sa for eksempel: «Gjennom meg taler [Jehovas] Ånd.» (2. Samuelsbok 23: 1, 2) Og Paulus skrev: «Hele Skriften er inspirert av Gud.» (2. Timoteus 3: 16) Siden Guds profeter skrev under inspirasjon av Guds ånd, kan vi tro på at alle løfter i hans Ord vil bli oppfylt.

Noen som trodde på Guds løfter

17. Hvilket løfte var grunnlaget for Abels tro?

¹⁷ Jehovas løfter var et trosgrunnlag for den ’store sky’ av førkristne vitner. (Hebreerne 11: 1 til 12: 1) Abel trodde for eksempel på Guds løfte om en «ætt» som skulle knuse hodet til «slangen». Guds dom over Abels foreldre var bevislig blitt fullbyrdet. Adam og hans familie spiste virkelig sitt brød med svette i ansiktet utenfor Eden fordi jorden var forbannet og frambrakte torner og tistler. Abel kunne sannsynligvis merke at Evas lyst stod til hennes mann, og at Adam rådde over henne. Eva må sikkert ha snakket om de smerter hennes svangerskap medførte. Og inngangen til Edens hage ble voktet av kjeruber og et flammende sverd. (1. Mosebok 3: 14—19, 24) Alt dette utgjorde et ’tydelig bevis’ som forsikret Abel om at utfrielsen ville komme gjennom den lovte Ætt. Abel handlet i tro og kom til Gud med et offer som viste seg å være mer verdifullt enn det offer som Kain frambar. — Hebreerne 11: 1, 4.

18, 19. Hvordan viste Abraham og Sara tro?

¹⁸ Patriarkene Abraham, Isak og Jakob trodde også på Jehovas løfter. Abraham trodde på Guds løfte om at alle slekter på jorden skulle bli velsignet gjennom ham, og at hans etterkommere skulle få et land. (1. Mosebok 12: 1—9; 15: 18—21) Hans sønn Isak og hans sønnesønn Jakob var «arvinger sammen med ham til nøyaktig det samme løftet». Ved tro bodde Abraham «som utlending i løftets land» og «ventet på byen som har virkelige grunnvoller», Guds himmelske rike, som vil utvirke at han får en oppstandelse til liv på jorden. (Hebreerne 11: 8—10) Har du en lignende tro?

¹⁹ Abrahams kone, Sara, var omkring 90 år gammel og langt over forplantningsdyktig alder da hun viste tro på Guds løfte og fikk kraft til å «unnfange sæd» og føde Isak. Slik gikk det til at den 100 år gamle Abraham som var «så godt som død» når det gjaldt forplantningsdyktighet, fikk «barn likså tallrike som himmelens stjerner». — Hebreerne 11: 11, 12; 1. Mosebok 17: 15—17; 18: 11; 21: 1—7.

20. Hva gjorde patriarkene selv om de ikke opplevde den fullstendige oppfyllelsen av de løfter Gud hadde gitt dem?

²⁰ De trofaste patriarkene døde uten å oppleve den fullstendige oppfyllelsen av de løftene Gud hadde gitt dem. Men «de så dem oppfylt langt borte og hilste dem velkommen og kunngjorde offentlig at de var fremmede og midlertidige innbyggere i landet». Det gikk flere generasjoner før Abrahams etterkommere fikk det lovte land i eie. Men så lenge de gudfryktige patriarkene levde, viste de tro på Jehovas løfter. De mistet aldri troen, og derfor vil de snart bli oppreist til liv i det jordiske område som er underlagt den «byen» Gud har gjort i stand for dem, det messianske rike. (Hebreerne 11: 13—16) Troen kan likeledes hjelpe oss til å være lojale mot Jehova selv om vi ikke øyeblikkelig får se oppfyllelsen av alle hans storslagne løfter. Vår tro vil også anspore oss til å adlyde Gud, slik Abraham gjorde. Og liksom Abraham gav en åndelig arv videre til sine etterkommere, kan også vi hjelpe våre barn til å vise tro på Jehovas dyrebare løfter. — Hebreerne 11: 17—21.

Tro av livsviktig betydning for de kristne

21. Hva må vi i vår tid vise tro på for å kunne behage Gud?

²¹ Det å tro innebærer naturligvis mer enn å ha tillit til at Jehovas løfter vil bli oppfylt. Opp gjennom menneskenes historie har det vært nødvendig å vise tro på Gud på forskjellige måter for å oppnå hans godkjennelse. Paulus sa: «Uten tro er det umulig å behage ham [Jehova Gud], for den som nærmer seg Gud, må tro at han er til, og at han skal lønne dem som oppriktig søker ham.» (Hebreerne 11: 6) For å kunne bli godtatt av Jehova i vår tid er det nødvendig å vise tro på Jesus Kristus og på det gjenløsningsoffer Gud har tilveiebrakt ved ham. (Romerne 5: 8; Galaterne 2: 15, 16) Det forholder seg slik som Jesus selv sa: «Gud elsket verden [av mennesker] så høyt at han gav sin enbårne Sønn, for at enhver som viser tro på ham, ikke skal bli tilintetgjort, men ha evig liv. Den som viser tro på Sønnen, har evig liv; den som ikke adlyder Sønnen, skal ikke se livet, men Guds vrede blir over ham.» — Johannes 3: 16, 36.

22. Hvilket løfte vil bli oppfylt i forbindelse med det messianske rike?

²² Jesus spiller en viktig rolle i forbindelse med oppfyllelsen av Guds løfter om det rike som de kristne ber om. (Jesaja 9: 6, 7; Daniel 7: 13, 14; Matteus 6: 9, 10) Som Peter pekte på, var forvandlingen en bekreftelse på det profetiske ord om at Jesus skulle komme som konge i makt og herlighet. Det messianske rike vil også medføre oppfyllelsen av et annet av Guds løfter, for Peter skrev: «Vi venter i samsvar med hans løfte nye himler og en ny jord, og der skal rettferdighet bo.» (2. Peter 3: 13) En lignende profeti ble oppfylt da de landflyktige jødene i Babylon fikk komme tilbake til sitt hjemland i 537 f.v.t. med stattholderen Serubabel og øverstepresten Josva i spissen for styre og stell. (Jesaja 65: 17) Men Peter pekte fram til en tid da «nye himler» — det himmelske messianske rike — skulle herske over «en ny jord», et rettferdig menneskesamfunn her på jorden. — Jevnfør Salme 96: 1.

23. Hvilke spørsmål om dyd vil vi se nærmere på i den neste artikkelen?

²³ Som Jehovas lojale tjenere og etterfølgere av hans elskede Sønn, Jesus Kristus, lengter vi etter Guds lovte, nye verden. Vi vet at den er nær, og vi tror på at alle Jehovas dyrebare løfter vil bli oppfylt. For å kunne vandre på en måte som er antagelig i vår Guds øyne, må vi styrke vår tro ved at vi til troen føyer dyd, kunnskap, selvkontroll, utholdenhet, gudhengivenhet, broderlig hengivenhet og kjærlighet.a I denne forbindelse kan vi spørre: Hvordan kan vi vise dyd? Og hvordan vil det at vi viser dyd, være til gagn for oss selv og andre, spesielt våre kristne medarbeidere som har reagert positivt på Guds løfter ved å vise tro?

[Fotnote]

Hva svarer du?

◻ Hvordan kan vi definere «tro»?

◻ Hvilke egenskaper skal føyes til vår tro ifølge 2. Peter 1: 5—7?

◻ Hvordan bør Jesu forvandling virke på vår tro?

◻ Hvordan tjente Abel, Abraham, Sara og andre i fortiden som eksempler ved den tro de viste?

[Bilde på side 15]

Vet du hvordan Jesu forvandling kan virke på et menneskes tro?