’Kjemp en hard kamp for troen’!

«[Kjemp] en hard kamp for den tro som én gang for alle ble overgitt til de hellige.» — JUDAS 3.

 1. I hvilken forstand deltar de sanne kristne i dag i krig?

SOLDATER i krig har alltid vært utsatt for store påkjenninger. Tenk deg hvordan det må være å ta på seg full feltutrustning og marsjere mil etter mil i all slags vær, å gjennomgå svært krevende våpentrening eller å måtte forsvare seg mot alle mulige trusler mot liv og lemmer. De sanne kristne deltar riktignok ikke i nasjonenes kriger. (Jesaja 2: 2—4; Johannes 17: 14) Men vi må aldri glemme at vi alle i en viss forstand er midt oppe i en krig. Satan nærer intenst hat til Jesus Kristus og hans etterfølgere på jorden. (Åpenbaringen 12: 17) Alle som velger å tjene Jehova Gud, lar seg i virkeligheten verve som soldater for å føre åndelig krig. — 2. Korinter 10: 4.

 2. Hvordan beskriver Judas de kristnes krigføring, og hvordan kan hans brev hjelpe oss til å holde ut?

² Jesu halvbror Judas skriver treffende: «Dere elskede, skjønt jeg gjorde meg enhver anstrengelse for å skrive til dere om den frelse vi har felles, fant jeg det nødvendig å skrive til dere for å formane dere til å kjempe en hard kamp for den tro som én gang for alle ble overgitt til de hellige.» (Judas 3) Når Judas oppfordrer de kristne til å «kjempe en hard kamp», bruker han et uttrykk som er beslektet med ordet for «smertefull kamp». Denne kampen kan altså være vanskelig, ja til og med smertefull! Synes du noen ganger at det er tungt å holde ut i denne krigen? Judas’ korte, men kraftfulle brev kan hjelpe oss. Det oppfordrer oss inntrengende til å motstå umoral, å vise respekt for gudgitt myndighet og å holde oss i Guds kjærlighet. La oss se hvordan vi kan anvende denne veiledningen.

Motstå umoral

 3. Hvilken kritisk situasjon stod den kristne menighet overfor på Judas’ tid?

³ Judas kunne se at det ikke var alle av hans medkristne som seiret i krigen mot Satan. Hjorden stod overfor en kritisk situasjon. Fordervede mennesker hadde «sneket seg inn,» skriver Judas. Disse oppmuntret på en listig måte til umoral. Og de forsvarte sine handlinger med utspekulerte argumenter — de ’vendte vår Guds ufortjente godhet til en unnskyldning for løsaktig oppførsel’. (Judas 4) Kanskje de i likhet med enkelte av de gamle gnostikere resonnerte som så at jo mer man syndet, jo mer kunne man motta av Guds nåde, slik at det i virkeligheten var en fordel å synde mer! Eller kanskje de regnet med at en god Gud aldri ville straffe dem. Hvordan det enn forholdt seg, tok de feil. — 1. Korinter 3: 19.

 4. Hvilke tre eksempler på Jehovas dommer i tidligere tider henviser Judas til?

⁴ Judas gjendriver deres onde resonnementer ved å henvise til tre eksempler på Jehovas dommer i tidligere tider: dommen over de israelittene som «ikke viste tro», over de «englene som . . . forlot sin egen, rette bolig» for å synde med kvinner, og over innbyggerne i Sodoma og Gomorra, som «hadde drevet utukt i stort omfang og gått etter kjød til unaturlig bruk». (Judas 5—7; 1. Mosebok 6: 2—4; 19: 4—25; 4. Mosebok 14: 35) I hvert av disse tilfellene kom Jehova med en knusende dom mot synderne.

 5. Hvilken profet i gammel tid siterer Judas, og hvilket trekk ved denne profetien viser at den med sikkerhet skulle gå i oppfyllelse?

⁵ Senere henleder Judas oppmerksomheten på en enda mer vidtrekkende dom. Han siterer en profeti av Enok, en profeti som ikke er gjengitt noe annet sted i de inspirerte skrifter.a (Judas 14, 15) Enok forutsa at det skulle komme en tid da Jehova ville dømme alle de ugudelige og deres ugudelige gjerninger. Interessant nok snakket Enok i fortid, for det var så sikkert at Gud ville fullbyrde sine dommer, at det var som om det allerede hadde funnet sted. Det kan nok være at folk hånlig avviste Enok og senere Noah, men alle slike spottere druknet i den verdensomfattende vannflommen.

 6. a) Hva trengte de kristne på Judas’ tid å bli minnet om? b) Hvorfor bør vi legge oss Judas’ påminnelser på hjertet?

⁶ Hvorfor skrev Judas om disse eksemplene på Guds dommer? Fordi han visste at noen som var knyttet til de kristne menighetene på hans tid, begikk synder som var like skammelige og forkastelige som dem som var årsak til disse dommene i fortiden. Derfor skriver Judas at menighetene trengte å bli minnet om noen grunnleggende åndelige sannheter. (Judas 5) De hadde tydeligvis glemt at Jehova Gud så hva de gjorde. Ja, når hans tjenere med overlegg bryter hans lover og på den måten besmitter seg selv og andre, ser han det. (Ordspråkene 15: 3) Slike handlinger sårer ham dypt. (1. Mosebok 6: 6; Salme 78: 40) Det er en ærefryktinngytende tanke at vi små mennesker kan påvirke følelsene til universets Overherre. Han betrakter oss hver dag, og når vi gjør vårt aller beste for å følge i fotsporene til hans Sønn, Jesus Kristus, gleder våre handlinger hans hjerte. La oss derfor aldri ergre oss over slike påminnelser som Judas kommer med, men legge oss dem på hjertet. — Ordspråkene 27: 11; 1. Peter 2: 21.

 7. a) Hvorfor er det viktig at de som gjør seg skyldig i alvorlige overtredelser, straks søker hjelp? b) Hvordan kan vi alle unngå umoral?

⁷ Jehova nøyer seg ikke med å betrakte; han handler også. Som rettferdighetens Gud fører han straff over dem som gjør det onde — før eller senere. (1. Timoteus 5: 24) De som mener at hans dommer bare er gammel historie, og at han ikke bryr seg om det onde de gjør, fører seg selv bak lyset. Så viktig det er at enhver i dag som gjør seg skyldig i umoral, straks vender seg til kristne eldste for å få hjelp! (Jakob 5: 14, 15) Vi bør alle tenke alvorlig over den trusselen umoral utgjør i vår åndelige krigføring. Hvert år er det noen som faller — noen som blir utstøtt av menigheten, i de fleste tilfellene fordi de har begått umoralske handlinger uten å vise anger. Vi må være fast bestemt på å motstå enhver fristelse som kan tenkes å lede oss inn på en slik kurs. — Jevnfør Matteus 26: 41.

Vis respekt for gudgitt myndighet

 8. Hvem var de «herlige» som blir omtalt i Judas 8?

⁸ Et annet problem Judas tar opp, er mangelen på respekt for gudgitt myndighet. I vers 8 anklager han for eksempel de samme onde menneskene for at de «spotter slike som er herlige». Hvem var disse «herlige»? De var ufullkomne mennesker, men de hadde ansvarsfulle oppgaver som de var blitt tildelt av Jehovas hellige ånd. Menighetene hadde for eksempel eldste, som hadde fått i oppdrag å være hyrder for Guds hjord. (1. Peter 5: 2) Det fantes også reisende tilsynsmenn, som apostelen Paulus. Og gruppen av eldste i Jerusalem fungerte som et styrende råd, som traff avgjørelser som berørte den kristne menighet som et hele. (Apostlenes gjerninger 15: 6) Judas var dypt bekymret over at visse personer i menighetene spottet slike menn.

 9. Hvilke eksempler angående mangel på respekt for myndighet henviser Judas til?

⁹ For å vise hvor alvorlig slik respektløs tale var, henviser Judas i vers 11 til ytterligere tre eksempler som tjener som påminnelser: Kain, Bileam og Korah. Kain ignorerte Jehovas kjærlige veiledning og fortsatte med overlegg å vise morderisk hat. (1. Mosebok 4: 4—8) Bileam fikk gjentatte ganger advarsler som utvilsomt kom fra en overnaturlig kilde — til og med hans egen eselhoppe talte til ham! Men han fortsatte selvisk å legge onde planer mot Guds folk. (4. Mosebok 22: 28, 32—34; 5. Mosebok 23: 5) Korah hadde en ansvarsfull stilling, men han var ikke fornøyd med det. Han hisset til opprør mot det mest saktmodige menneske på jorden, Moses. — 4. Mosebok 12: 3; 16: 1—3, 32.

10. Hvordan kan noen i dag gå i den fellen å ’spotte slike som er herlige’, og hvorfor bør man unngå slik tale?

¹⁰ Så levende disse eksemplene lærer oss å lytte til veiledning og å vise respekt for dem som Jehova bruker i ansvarsfulle stillinger! (Hebreerne 13: 17) Det er lett å finne feil hos de utnevnte eldste, for i likhet med alle oss andre er de ufullkomne. Men hvis vi dveler ved deres feil og undergraver respekten for dem, kan det da være at vi «spotter slike som er herlige»? I vers 10 snakker Judas om dem som «spotter . . . alt det de i virkeligheten ikke kjenner». Noen er i visse tilfeller tilbøyelige til å kritisere en avgjørelse som et eldsteråd eller et dømmende utvalg har truffet. Men de er ikke innviet i alle de detaljene som de eldste har måttet vurdere for å komme fram til en avgjørelse. Så hvorfor skulle noen spotte det de i virkeligheten ikke kjenner? (Ordspråkene 18: 13) De som fortsetter å føre slik negativ tale, kan komme til å skape splittelser i menigheten og kanskje til og med ligne farlige «skjulte skjær» under trosfellers samvær. (Judas 12, 16, 19) Vi ønsker så visst ikke å utgjøre en åndelig fare for andre. La oss i stedet gå inn for å verdsette menn i ansvarsfulle stillinger som arbeider hardt og viser omsorg for Guds hjord. — 1. Timoteus 5: 17.

11. Hvorfor avstod Mikael fra å komme med en spottende dom mot Satan?

¹¹ Judas nevner et eksempel på en som viste respekt for rettmessig myndighet. Han skriver: «Da erkeengelen Mikael hadde en uoverensstemmelse med Djevelen og diskuterte med ham om Moses’ legeme, våget han ikke å komme med en spottende dom mot ham, men sa: ’Måtte Jehova refse deg.’» (Judas 9) Denne fascinerende beretningen, som vi ikke finner noe annet sted i de inspirerte skrifter, lærer oss to viktige ting. På den ene side lærer den oss å overlate til Jehova å dømme. Satan ønsket øyensynlig å misbruke legemet til den trofaste mannen Moses for å fremme falsk tilbedelse. Så ondsinnet! Likevel avstod Mikael ydmykt fra å komme med en dom, for det var bare Jehova som hadde myndighet til det. Hvor mye større grunn har ikke da vi til å la være å dømme trofaste menn som prøver å tjene Jehova.

12. Hva kan de som har ansvarsfulle stillinger i den kristne menighet, lære av Mikaels eksempel?

¹² På den annen side kan de som har et visst mål av myndighet i menigheten, også lære noe av Mikael. Selv om Mikael var «erkeengelen», den som stod over alle englene, misbrukte han ikke sin maktposisjon, ikke engang da han ble provosert. Trofaste eldste følger dette eksemplet nøye, for de vet at de viser mangel på respekt for Jehovas overherredømme hvis de misbruker sin myndighet. Judas’ brev sier mye om menn som hadde respekterte stillinger i menigheten, men som hadde begynt å misbruke sin makt. I versene 12 til 14 fører Judas for eksempel i pennen en kraftig fordømmelse av «hyrder som uten frykt før seg selv». (Jevnfør Esekiel 34: 7—10.) De var med andre ord mest opptatt av sitt eget beste, ikke av hjordens beste. De eldste i dag kan lære mye av slike negative eksempler. Judas’ ord tegner her et levende bilde av noe vi ikke ønsker å bli. Hvis vi gir etter for selviskhet, kan vi ikke være Kristi soldater, for da har vi det for travelt med å kjempe for våre egne interesser. La oss i stedet alle leve etter Jesu ord: «Det er større lykke ved å gi enn ved å få.» — Apostlenes gjerninger 20: 35.

’Bevar dere selv i Guds kjærlighet’

13. Hvorfor bør vi alle oppriktig ønske å bli i Guds kjærlighet?

¹³ Mot slutten av sitt brev kommer Judas med denne hjertevarmende veiledningen: ’Bevar dere selv i Guds kjærlighet.’ (Judas 21) Det er ikke noe som bedre kan hjelpe oss til å føre den kristne krig enn nettopp det at vi er gjenstand for Jehova Guds kjærlighet. Kjærlighet er jo Jehovas viktigste egenskap. (1. Johannes 4: 8) Paulus skrev til de kristne i Roma: «Jeg er overbevist om at verken død eller liv eller engler eller regjeringer eller ting som nå er, eller ting som skal komme, eller makter eller høyde eller dybde eller noe annet som er skapt, vil kunne skille oss fra Guds kjærlighet, som er i Kristus Jesus, vår Herre.» (Romerne 8: 38, 39) Men hvordan kan vi bli i denne kjærligheten? Legg merke til tre av de skrittene vi kan ta, ifølge Judas.

14, 15. a) Hva betyr det at vi skal bygge oss selv opp på vår «aller helligste tro»? b) Hvordan kan vi undersøke hvilken tilstand vår åndelige rustning er i?

¹⁴ For det første sier Judas at vi må fortsette å bygge oss selv opp på vår «aller helligste tro». (Judas 20) Som vi var inne på i den forrige artikkelen, er dette en vedvarende prosess. Vi er som byggverk som må forsterkes mer og mer mot elementenes økende raseri. (Jevnfør Matteus 7: 24, 25.) Så la oss aldri bli for selvsikre. La oss i stedet merke oss hvor vi kan bygge oss selv opp på vår tros grunnvoll, slik at vi blir sterkere og mer trofaste Kristi soldater. Vi kan for eksempel vurdere de forskjellige delene av den åndelige rustningen som er beskrevet i Efeserne 6: 11—18.

¹⁵ Hvilken tilstand er vår egen åndelige rustning i? Er «troens store skjold» så sterkt som det må være? Når vi ser tilbake på de siste årene, ser vi da noen tegn til at vi har begynt å slappe av på kravene, for eksempel ved at vi har hoppet over stadig flere møter, er blitt mindre nidkjære i tjenesten eller gradvis har mistet interessen for personlig studium? Slike tegn er alvorlige! Vi må handle nå for å bygge oss selv opp og bli sterkere i sannheten. — 1. Timoteus 4: 15; 2. Timoteus 4: 2; Hebreerne 10: 24, 25.

16. Hva betyr det å be med hellig ånd, og hva er én ting vi regelmessig bør be Jehova om?

¹⁶ Noe annet som hjelper oss til å bli i Guds kjærlighet, er at vi fortsetter å «be med hellig ånd». (Judas 20) Det betyr at vi ber under innflytelse av Jehovas ånd og i harmoni med hans åndsinspirerte Ord. Det er viktig å be for å kunne nærme seg Jehova personlig og gi uttrykk for hengivenhet overfor ham. Vi må aldri unnlate å benytte oss av dette enestående privilegiet! Og når vi vender oss til vår himmelske Far, kan vi be — ja fortsette å be — om hellig ånd. (Lukas 11: 13) Det er den sterkeste kraften som er tilgjengelig for oss. Med slik hjelp kan vi alltid bli i Guds kjærlighet og holde ut som Kristi soldater.

17. a) Hvorfor er Judas’ eksempel med hensyn til å vise barmhjertighet så bemerkelsesverdig? b) Hvordan kan hver enkelt av oss fortsette å vise barmhjertighet?

¹⁷ For det tredje oppfordrer Judas oss til å fortsette å vise barmhjertighet. (Judas 22) Hans eget eksempel i denne forbindelse er bemerkelsesverdig. Han var med rette foruroliget over fordervet, umoralen og frafallet som hadde sneket seg inn i den kristne menighet. Likevel ble han ikke grepet av panikk. Han antok ikke det syn at tidene var for farlige til at man kunne vise en slik «mild» egenskap som barmhjertighet. Nei, han oppfordret sine brødre til å fortsette å vise barmhjertighet når det var mulig. Han sa at de skulle resonnere vennlig med dem som var plaget av tvil, og til og med ’rive ut av ilden’ dem som hadde kommet på avveier og var nær ved å gjøre seg skyldig i alvorlig synd. (Judas 23; Galaterne 6: 1) For en fin formaning til de eldste dette er nå i disse vanskelige tidene! De bestreber seg også på å vise barmhjertighet i alle de tilfellene der det er grunnlag for det, samtidig som de viser fasthet når det er nødvendig. Vi ønsker alle på samme måte å vise barmhjertighet mot hverandre. I stedet for å nære uvilje mot noen på grunn av småting bør vi heller gå inn for å tilgi. — Kolosserne 3: 13.

18. Hvordan kan vi være sikker på å seire i vår åndelige krigføring?

¹⁸ Den krigen vi fører, er ikke lett. Som Judas sier, har vi «en hard kamp». (Judas 3) Våre fiender er mektige. Ikke bare Satan, men også hans onde verden og våre egne ufullkommenheter fører krig mot oss. Likevel kan vi ha fullstendig tillit til at vi kommer til å seire! Hvorfor? Fordi vi står på Jehovas side. Judas avslutter sitt brev med en påminnelse om at Jehova med rette tilskrives «herlighet, majestet, makt og myndighet i all svunnen evighet og nå og i all evighet». (Judas 25) Er ikke det en ærefryktinngytende tanke? Kan det da være noen tvil om at den samme Gud ’er i stand til å vokte oss så vi ikke snubler’? (Judas 24) Så visst ikke! La oss alle sammen være fast bestemt på å motstå umoral, å vise respekt for gudgitt myndighet og å holde oss i Guds kjærlighet. På den måten kan vi i fellesskap vinne en strålende seier.

[Fotnote]

Repetisjonsspørsmål

◻ Hvordan lærer Judas’ brev oss å motstå umoral?

◻ Hvorfor er det så viktig å vise respekt for gudgitt myndighet?

◻ Hvorfor er det så alvorlig å misbruke myndighet i menigheten?

◻ Hvordan kan vi anstrenge oss for å bli i Guds kjærlighet?

[Bilde på side 15]

I motsetning til romerske soldater fører de kristne åndelig krig

[Bilde på side 18]

Kristne hyrder tjener av kjærlighet, ikke av selviskhet