Kapittel 29
Den nye sang — en seierssang
Niende syn — Åpenbaringen 14: 1—20
Emne: De 144 000 står sammen med Lammet på Sions fjell; englers kunngjøringer gjenlyder over hele jorden; det blir høstet inn
Når det blir oppfylt: Fra 1914 til den store trengsel
1. Hva har vi allerede fått vite i Åpenbaringen, kapitlene 7, 12 og 13, og hva skal vi nå få høre om?
DET er befriende å kunne rette oppmerksomheten mot det neste synet Johannes får. Som en kontrast til dragens groteske, dyrlignende systemer ser vi nå Jehovas lojale tjenere og deres virksomhet på Herrens dag. (Åpenbaringen 1: 10) I Åpenbaringen 7: 1, 3 fikk vi vite at ødeleggelsens fire vinder blir holdt tilbake helt til alle de 144 000 salvede slavene er blitt beseglet. I Åpenbaringen 12: 17 fikk vi vite at ’de som er igjen av kvinnens ætt’, i særlig grad er blitt angrepet av Satan, dragen, i løpet av denne tiden. Og Åpenbaringen, kapittel 13, beskrev på en levende måte de politiske systemene som Satan har dannet her på jorden for å utsette Jehovas trofaste tjenere for intenst press og grusom forfølgelse. Men Guds største fiende kan ikke forpurre Guds hensikt! Vi skal nå få se at alle de 144 000 blir samlet inn, til tross for Satans ondsinnete virksomhet.
2. Hva forteller Johannes i Åpenbaringen 14: 1, og hvem er Lammet?
2 Johannes, og med ham Johannes-klassen i vår tid, får et forhåndsglimt av det lykkelige utfallet: «Og jeg så, og se, Lammet stod på Sions fjell, og sammen med det hundre og førtifire tusen, som hadde dets navn og dets Fars navn skrevet på sine panner.» (Åpenbaringen 14: 1) Som vi har sett, er Lammet den Mikael som renset himmelen ved å kaste ut Djevelen og hans demoner. Han er den Mikael som Daniel sier «står til beste for [Guds] folks sønner» mens han forbereder seg på å «stå fram» for å fullbyrde Jehovas rettferdige dommer. (Daniel 12: 1; Åpenbaringen 12: 7, 9) Siden 1914 har dette selvoppofrende Guds Lam stått på Sions fjell som den messianske Konge.
3. Hva er «Sions fjell», som Lammet og de 144 000 står på?
3 Dette er i samsvar med det Jehova forutsa: «Jeg, ja jeg, har innsatt min konge på Sion, mitt hellige fjell.» (Salme 2: 6; 110: 2) Her siktes det ikke til det jordiske Sion-fjellet, det geografiske stedet i det jordiske Jerusalem som byens konger i Davids slektslinje pleide å regjere fra. (1. Krønikebok 11: 4—7; 2. Krønikebok 5: 2) Etter sin død og oppstandelse i år 33 ble Jesus lagt som en hjørnestein på det himmelske Sions fjell, det sted i himmelen hvor Jehova bestemte seg for å anbringe «en by som tilhører den levende Gud, det himmelske Jerusalem». «Sions fjell» symboliserer derfor her den opphøyde stilling Jesus og hans medarvinger har, de som utgjør det himmelske Jerusalem, Riket. (Hebreerne 12: 22, 28; Efeserne 3: 6) Det er den herlige, kongelige stilling som Jehova opphøyer dem til på Herrens dag. I århundrenes løp har salvede kristne som «levende steiner» med iver sett fram til å stå på det himmelske Sions fjell i forening med den herliggjorte Herren Jesus Kristus i hans majestetiske rike. — 1. Peter 2: 4—6; Lukas 22: 28—30; Johannes 14: 2, 3.
4. I hvilken forstand står alle de 144 000 på Sions fjell?
4 Johannes ser ikke bare Jesus, men også alle hans 144 000 medarvinger til det himmelske riket stå på Sions fjell. På det tidspunkt som synet gjelder, befinner mange av de 144 000 seg allerede i himmelen, men ikke alle. Senere i det samme synet får Johannes vite at det fortsatt er noen av de hellige som må holde ut og dø i trofasthet. (Åpenbaringen 14: 12, 13) Det er derfor tydelig at noen av de 144 000 fremdeles befinner seg på jorden. Hvordan kan da Johannes se alle de 144 000 stå sammen med Jesus på Sions fjell?a Jo, som medlemmer av menigheten av salvede kristne kan det nå sies til dem: «Dere har nærmet dere et Sions fjell og en by som tilhører den levende Gud, det himmelske Jerusalem.» (Hebreerne 12: 22) I likhet med det Paulus erfarte da han ennå var på jorden, er de allerede — i åndelig forstand — blitt oppreist for å være i forening med Kristus Jesus i himmelen. (Efeserne 2: 5, 6) I 1919 tok de dessuten imot innbydelsen: «Kom opp hit», og i billedlig forstand steg de «opp til himmelen i skyen». (Åpenbaringen 11: 12) På bakgrunn av disse skriftstedene kan vi forstå at alle de 144 000 — åndelig talt — står på Sions fjell sammen med Jesus Kristus.
5. Hvilke navn er skrevet på pannen til de 144 000, og hva viser det?
5 De 144 000 har ikke noe fellesskap med dem som tilber villdyret, og som er merket med det symbolske tallet 666. (Åpenbaringen 13: 15—18) Nei, disse lojale Guds tjenere har Guds og Lammets navn skrevet på pannen. Johannes, som var jøde, så uten tvil Guds navn med hebraiske bokstaver, יהוה.b I og med at disse beseglede billedlig talt har Jesu Fars navn skrevet på pannen, gjør de kjent for alle at de er Jehovas vitner, Jehovas slaver. (Åpenbaringen 3: 12) Det at de også har Jesu navn skrevet på pannen, viser at de erkjenner at han er deres eier. Han er deres vordende «ektemann», og de er hans vordende «brud», «en ny skapning», som tjener Gud med himmelsk liv for øye. (Efeserne 5: 22—24; Åpenbaringen 21: 2, 9; 2. Korinter 5: 17) Det nære forholdet de står i til Jehova og Jesus Kristus, berører alle deres tanker og handlinger.
De synger liksom en ny sang
6. Hvilken sang hører Johannes, og hvordan beskriver han den?
6 I overensstemmelse med dette forteller Johannes: «Og jeg hørte en lyd fra himmelen som lyden av mange vann og som lyden av sterk torden; og den lyden som jeg hørte, var som av sangere som akkompagnerer seg selv på harpe og spiller på sine harper. Og de synger liksom en ny sang foran tronen og foran de fire levende skapninger og de eldste; og ingen kunne lære å mestre denne sangen uten de hundre og førtifire tusen, som er blitt kjøpt fra jorden.» (Åpenbaringen 14: 2, 3) Det er ikke rart at Johannes tenker på brusende fosser og buldrende tordendrønn når han hører de 144 000 stemme i. Og hvor vakkert er ikke det klare, harpelignende akkompagnementet! (Salme 81: 2) Hvilket kor på jorden ville kunne måle seg med dette storslagne, mektige koret?
7. a) Hva er den nye sang som omtales i Åpenbaringen 14: 3? b) I hvilken forstand er den sangen som er nevnt i Salme 149: 1, ny i vår tid?
7 Og hva er denne ’nye sang’? Som det kom fram under drøftelsen av Åpenbaringen 5: 9, 10, har sangen å gjøre med Jehovas hensikter i forbindelse med Riket og den vidunderlige foranstaltning Jehova har truffet gjennom Jesus Kristus for å gjøre det åndelige Israel til «et kongerike og til prester for vår Gud». Det er en lovsang til Jehova som gjør kjent de nye ting han utretter ved hjelp av Guds Israel og til gagn for det. (Galaterne 6: 16) De som tilhører dette åndelige Israel, reagerer positivt på salmistens oppfordring: «Lovpris Jah! Syng en ny sang for Jehova, hans pris i de lojales menighet. La Israel fryde seg i sin Store Frambringer, Sions sønner — la dem glede seg i sin Konge.» (Salme 149: 1, 2) Disse ordene ble riktignok nedskrevet for mange hundre år siden, men i vår tid er de blitt sunget med ny forståelse. I 1914 ble det messianske rike født. (Åpenbaringen 12: 10) I 1919 begynte Jehovas folk på jorden å kunngjøre «ordet om riket» med fornyet nidkjærhet. (Matteus 13: 19) Ansporet av årsteksten for 1919 (Jesaja 54: 17) og oppmuntret som følge av at de hadde kommet inn i et åndelig paradis, begynte de det året å ’synge for Jehova med musikk i sine hjerter’. — Efeserne 5: 19.
8. Hvorfor er det bare de 144 000 som kan lære den nye sangen som omtales i Åpenbaringen 14: 3?
8 Men hvorfor er det bare de 144 000 som kan lære den sangen som er omtalt i Åpenbaringen 14: 3? Det er fordi den har å gjøre med deres erfaringer som utvalgte arvinger til Guds rike. Bare de er adoptert som Guds sønner og salvet med hellig ånd. Bare de er blitt kjøpt fra jorden for å bli en del av det himmelske rike, og bare de «skal være . . . prester og . . . herske som konger» sammen med Jesus Kristus i tusen år for å føre menneskeheten fram til fullkommenhet. Det er bare dem Johannes ser synge «liksom en ny sang» i Jehovas nærhet.c Disse enestående opplevelsene og framtidsutsiktene setter dem i en særstilling når det gjelder forståelse og verdsettelse av Riket, og gjør at de kan synge om det på en måte som ingen andre kan. — Åpenbaringen 20: 6; Kolosserne 1: 13; 1. Tessaloniker 2: 11, 12.
9. Hvordan har den store skare reagert på de salvedes sang, og hvilken oppfordring har de derved fulgt?
9 Det er imidlertid andre som hører på sangen og reagerer positivt på den. Siden 1935 har en voksende stor skare av andre sauer hørt de salvedes seierssang, og de er blitt ansporet til å gjøre kjent Guds rike sammen med dem. (Johannes 10: 16; Åpenbaringen 7: 9) Disse nykommerne kan riktignok ikke lære å synge nøyaktig den samme nye sang som den Guds rikes framtidige herskere synger. Men de deltar også i et lovprisningskor til ære for Jehova og hyller ham for de nye tingene han utretter. På den måten følger de salmistens oppfordring: «Syng for Jehova en ny sang. Syng for Jehova, alle dere mennesker på jorden. Syng for Jehova, velsign hans navn. Kunngjør fra dag til dag det gode budskap om hans frelse. Forkynn blant nasjonene hans herlighet, blant alle folkene hans underfulle gjerninger. Tilskriv Jehova, dere folkenes slekter, tilskriv Jehova herlighet og styrke. Si blant nasjonene: ’Jehova selv er blitt konge.’» — Salme 96: 1—3, 7, 10; 98: 1—9.
10. Hvordan kan de 144 000 synge «foran» de symbolske 24 eldste?
10 Hvordan kan de 144 000 synge «foran» de eldste, når de 24 eldste er de 144 000 i deres herlige, himmelske stilling? Tidlig på Herrens dag ble de som var «døde i forening med Kristus», oppreist som åndeskapninger. Trofaste salvede kristne som har seiret, befinner seg nå i himmelen og utfører i symbolsk forstand oppgaver som kan sammenlignes med de oppgavene som var pålagt de 24 avdelingene som prestene (som var eldste) var inndelt i. De er tatt med i synet av Jehovas himmelske organisasjon. (1. Tessaloniker 4: 15, 16; 1. Krønikebok 24: 1—18; Åpenbaringen 4: 4; 6: 11) Resten av de 144 000 som fremdeles er på jorden, synger derfor den nye sang foran, eller for øynene på, sine oppreiste brødre i himmelen.
11. Hvorfor blir de salvede seiervinnerne omtalt både som de 24 eldste og de 144 000?
11 På dette punkt kan vi også spørre: Hva kommer det av at disse salvede seiervinnerne blir omtalt både som de symbolske 24 eldste og som de 144 000? Det kommer av at Åpenbaringen betrakter denne ene gruppen fra to ulike synsvinkler. De 24 eldste blir alltid omtalt som om de befinner seg på sin endelige plass rundt Jehovas trone, innsatt som konger og prester i himmelen. De er et symbol på hele gruppen av 144 000 i himmelen, selv om en liten rest av den fortsatt befinner seg på jorden. (Åpenbaringen 4: 4, 10; 5: 5—14; 7: 11—13; 11: 16—18) Åpenbaringen, kapittel 7, henleder imidlertid oppmerksomheten på at de 144 000 er kommet fra menneskeslekten, og understreker at det er Jehovas storslåtte hensikt å besegle alle de åndelige israelitter som enkeltpersoner og dessuten frelse en talløs stor skare. Åpenbaringen, kapittel 14, beskriver et bilde som bekrefter at den fullstendige gruppen av dem som skal arve Riket, og som består av 144 000 individuelle seiervinnere, skal stå sammen med Lammet på Sions fjell. Vi får også vite hvilke krav de 144 000 må oppfylle, og vi skal nå se på dem.d
De følger Lammet
12. a) Hvordan fortsetter Johannes sin beskrivelse av de 144 000? b) Hva betyr det at de 144 000 er jomfruer?
12 Johannes fortsetter sin beskrivelse av de 144 000 som er «kjøpt fra jorden»: «Disse er de som ikke har besmittet seg med kvinner; ja, de er jomfruer. Disse er de som fortsetter å følge Lammet uansett hvor det går. Disse er blitt kjøpt fra menneskene som en førstegrøde for Gud og for Lammet, og det er ikke blitt funnet løgn i deres munn; de er uten lyte.» (Åpenbaringen 14: 4, 5) Det at de 144 000 «er jomfruer», betyr ikke at de som tilhører denne klassen, nødvendigvis er ugift mens de er i kjødet. Apostelen Paulus skrev til kristne som hadde et himmelsk kall, at det er visse fordeler ved å være ugift som kristen, men at det under visse omstendigheter er å foretrekke å være gift. (1. Korinter 7: 1, 2, 36, 37) Det som kjennetegner denne klassen, er åndelig jomfruelighet. Den har ikke gjort seg skyldig i åndelig ekteskapsbrudd med verdslig politikk og med falsk religion. (Jakob 4: 4; Åpenbaringen 17: 5) Som Kristi vordende brud har den holdt seg ren, «uten lyte midt i en uredelig og vrang generasjon». — Filipperne 2: 15.
13. Hvorfor er de 144 000 en passende brud for Jesus Kristus, og på hvilken måte fortsetter de «å følge Lammet uansett hvor det går»?
13 Det ble dessuten «ikke . . . funnet løgn i deres munn». I denne henseende er de lik sin Konge, Jesus Kristus. Som et fullkomment menneske begikk han «ingen synd, og det ble heller ikke funnet svik i hans munn». (1. Peter 2: 21, 22) Ettersom de 144 000 både er sannferdige og uten lyte, er de gjort i stand som en ren brud for Jehovas store Øversteprest. Da Jesus var på jorden, oppfordret han rettsindige mennesker til å følge ham. (Markus 8: 34; 10: 21; Johannes 1: 43) De som fulgte ham, etterlignet hans levemåte og adlød hans lære. Så lenge de 144 000 er på jorden, fortsetter de «å følge Lammet uansett hvor det går», idet det leder dem gjennom Satans verden.
14. a) På hvilken måte er de 144 000 «en førstegrøde for Gud og for Lammet»? b) I hvilken forstand er også den store skare en førstegrøde?
14 De 144 000 er «blitt kjøpt fra jorden», «kjøpt fra menneskene». De blir adoptert som Guds sønner, og etter sin oppstandelse er de ikke lenger mennesker av kjøtt og blod. Som nevnt i vers 4 blir de «en førstegrøde for Gud og for Lammet». I det første århundre var Jesus «førstegrøden av dem som har sovnet inn i døden». (1. Korinter 15: 20, 23) Men de 144 000 er «en førstegrøde» av den ufullkomne menneskehet; de er kjøpt ved hjelp av Jesu offer. (Jakob 1: 18) Innsamlingen av grøden blant menneskene stanser imidlertid ikke med dem. Åpenbaringen har allerede vist at det skal høstes inn en talløs stor skare, som roper med høy røst: «Frelsen skylder vi vår Gud, som sitter på tronen, og Lammet.» De som tilhører denne store skare, kommer til å overleve den store trengsel, og etter hvert som de fortsetter å drikke av «kilder med livets vann», vil de bli løftet opp til menneskelig fullkommenhet på jorden. En tid etter den store trengsel vil Hades bli tømt, og utallige millioner av mennesker vil bli oppreist fra de døde og få anledning til å drikke av det samme livets vann. På bakgrunn av dette vil det være riktig å kalle den store skare en førstegrøde av de andre sauer — de er de første som ’vasker sine lange kjortler og gjør dem hvite i Lammets blod’ med håp om å få leve evig på jorden. — Åpenbaringen 7: 9, 10, 14, 17; 20: 12, 13.
15. Hvilke paralleller er det mellom disse tre typene førstegrøde og de høytidene som ble feiret under Moseloven?
15 Disse tre førstegrøder (Jesus Kristus, de 144 000 og den store skare) har interessante paralleller i tilknytning til de høytidene som ble feiret i samsvar med Moseloven. Den 16. nisan, under de usyrede brøds høytid, ble det første kornbandet som ble skåret av bygghøsten, båret fram som et offer for Jehova. (3. Mosebok 23: 6—14) Den 16. nisan var den dagen da Jesus ble oppreist fra de døde. På den 50. dag etter den 16. nisan, i den tredje måneden, feiret israelittene høytiden for innhøstningen av hvetehøstens førstegrøde. (2. Mosebok 23: 16; 3. Mosebok 23: 15, 16) Denne høytiden ble kalt pinsen (ordet «pinse» kommer fra et gresk ord som betyr «femtiende»). Det var på pinsedagen i år 33 at de første medlemmene av de 144 000 ble salvet med hellig ånd. I den sjuende måned, da hele høsten var samlet inn, kom løvhyttehøytiden. Det var en glederik tid, en tid til å vise takknemlighet. Under denne høytiden, som varte i en uke, bodde israelittene i løvhytter som blant annet var laget av palmegrener. (3. Mosebok 23: 33—43) Som en parallell til dette leser vi at den store skare, som er en del av den store høsten, gir uttrykk for sin takknemlighet foran tronen med ’palmegrener i hendene’. — Åpenbaringen 7: 9.
Et evig godt budskap
16, 17. a) Hvor ser Johannes en engel fly, og hvilken kunngjøring kommer engelen med? b) Hvem er engasjert i forkynnelsesarbeidet, og hvilke opplevelser viser det?
16 Johannes skriver videre: «Og jeg så en annen engel fly i midthimmelen, og han hadde et evig godt budskap å forkynne som gledelige nyheter for dem som bor på jorden, og for hver nasjon og stamme og hvert tungemål og folk, og han sa med høy røst: ’Frykt Gud og gi ham ære, for timen for hans dom er kommet, og tilbe derfor ham som dannet himmelen og jorden og hav og vannkilder.’» (Åpenbaringen 14: 6, 7) Engelen flyr «i midthimmelen», der hvor fuglene flyr. (Jevnfør Åpenbaringen 19: 17.) Hans røst kan derfor høres over hele jorden. Engelens verdensomspennende kunngjøring har mye større rekkevidde enn fjernsynets nyhetssendinger!
17 Alle blir oppfordret til å frykte, ikke villdyret og dets bilde, men Jehova, som er uendelig mye mektigere enn noen av de symbolske dyrene som Satan har herredømme over. Jehova har jo skapt himmelen og jorden, og nå er tiden kommet da han skal dømme jorden. (Jevnfør 1. Mosebok 1: 1; Åpenbaringen 11: 18.) Da Jesus var på jorden, sa han om vår tid: «Og dette gode budskap om riket skal bli forkynt på hele den bebodde jord til et vitnesbyrd for alle nasjonene; og så skal enden komme.» (Matteus 24: 14) Menigheten av salvede kristne har påtatt seg dette oppdraget. (1. Korinter 9: 16; Efeserne 6: 15) Åpenbaringen viser her at også englene er engasjert i forkynnelsesarbeidet. Det har ofte vært tydelig at engler har ledet et av Jehovas vitner til et hjem hvor en nedtrykt sjel inderlig har ønsket og til og med har bedt om åndelig hjelp.
18. Hvilken time er kommet, ifølge den engelen som flyr i midthimmelen, og hvem vil komme med flere kunngjøringer?
18 Som den engelen som flyr høyt oppe i midthimmelen, har erklært, er dommens time kommet. Hvilken dom kommer Gud til å avsi? De kunngjøringene som en annen, en tredje, en fjerde og en femte engel nå kommer med, vil få det til å ringe for ørene på enhver som hører dem. — Jeremia 19: 3.
[Fotnoter]
a Som 1. Korinter 4: 8 viser, hersker ikke salvede kristne som konger mens de er her på jorden. Men når vi tar sammenhengen i betraktning, viser Åpenbaringen 14: 3, 6, 12, 13 at de er med på å synge den nye sang ved å forkynne det gode budskap mens de holder ut helt til de har fullført sitt jordiske livsløp.
b Noe som støtter denne tanken, er at hebraiske navn er brukt i andre syn; Jesus får det hebraiske navnet «Abaddon» (som betyr «Tilintetgjørelse») og fullbyrder dommen på det sted «som på hebraisk kalles Har-Magedon». — Åpenbaringen 9: 11; 16: 16.
c Skriftstedet sier at de synger «liksom en ny sang», for selve sangen ble nedskrevet i det profetiske ord i gammel tid. Men da var det ingen som var kvalifisert til å synge den. Nå, da Riket var blitt opprettet og de hellige var blitt oppreist, var profetiene blitt oppfylt, og tiden var inne til å stemme i denne storslagne sangen.
d Vi kan sammenligne dette med det at den tro og kloke slave gir mat til tjenestefolkene i rette tid. (Matteus 24: 45) Slaven som gruppe betraktet har det ansvar å skaffe mat til veie, mens tjenestefolkene, gruppens medlemmer som enkeltpersoner, forsyner seg av den åndelige føde. De er den samme gruppen, men de blir beskrevet ved hjelp av forskjellige uttrykk — kollektivt og individuelt.
[Bilder på sidene 202 og 203]
144 000
24 eldste
Lammets, Kristi Jesu, medarvinger sett fra to ulike synsvinkler