’Dommens time’ er kommet

ÅPENBARINGEN, den siste boken i Bibelen, forteller at en engel som flyr i midthimmelen, har «et evig godt budskap å forkynne som gledelige nyheter». Han sier med høy røst: «Frykt Gud og gi ham ære, for timen for hans dom er kommet.» (Åpenbaringen 14: 6, 7) I løpet av denne ’dommens time’ blir Guds dom både avsagt og fullbyrdet. En ’time’ er en forholdsvis kort tidsperiode. Fullbyrdelsen av dommen kommer som klimakset på «de siste dager», som er den tiden vi lever i nå. — 2. Timoteus 3: 1.

Utsagnet om ’dommens time’ er gode nyheter for alle som elsker rettferdighet. Det henleder oppmerksomheten på en tid da Gud skal utfri sine tjenere, som er blitt utsatt for lidelser i denne voldspregede, kjærlighetsløse verdensordning.

Nå, før ’dommens time’ blir avsluttet med ødeleggelsen av den nåværende, onde verdensordning, får vi formaningen: «Frykt Gud og gi ham ære.» Gjør du det? Dette dreier seg om noe langt mer enn å si: «Jeg tror på Gud.» (Matteus 7: 21—23; Jakob 2: 19, 20) Den rette frykt for Gud bør få oss til å føle dyp ærbødighet for ham. Den bør få oss til å vende oss bort fra det onde. (Ordspråkene 8: 13) Den bør hjelpe oss til å elske det gode og hate det onde. (Amos 5: 14, 15) Hvis vi skal ære Gud, må vi lytte til ham med stor respekt. Vi kan ikke bli så oppslukt av andre ting at vi ikke får tid til å lese regelmessig i hans Ord, Bibelen. Vi må også stole på ham til alle tider og av hele vårt hjerte. (Salme 62: 8; Ordspråkene 3: 5, 6) De som virkelig ærer ham, godtar at han har skapt himmelen og jorden og derfor er universets Overherre, og de er villig til å underordne seg under ham og la ham bestemme over deres liv. Hvis vi blir klar over at vi trenger å forbedre oss på disse områdene, må vi ikke utsette å gjøre noe med det.

Tiden for fullbyrdelsen av den dommen som engelen snakket om, er også kjent som «Jehovas dag». Det kom en slik «dag» over det gamle Jerusalem i 607 fvt. fordi byens innbyggere ikke brydde seg om de advarslene Jehova hadde gitt gjennom sine profeter. I sitt sinn skjøv de Jehovas dag langt inn i framtiden, noe som satte deres liv i enda større fare. Jehova hadde advart dem: «Den er nær, og den kommer meget hurtig.» (Sefanja 1: 14) Det kom en annen «Jehovas dag» over det gamle Babylon i 539 fvt. (Jesaja 13: 1, 6) Babylonerne stolte på byens festningsverker og på gudene sine og lot være å bry seg om de advarslene Jehovas profeter gav dem. Men på én natt falt det store Babylon for mederne og perserne.

Hva står vi overfor i dag? En annen og mer omfattende «Jehovas dag». (2. Peter 3: 11—14) Guds dom er blitt avsagt over «Babylon den store». Ifølge Åpenbaringen 14: 8 kunngjør en engel: «Babylon den store har falt.» Det har allerede skjedd. Denne symbolske kvinnen kan ikke lenger hindre Jehovas tilbedere i å utfolde seg. Hennes forderv og innblanding i krig er blitt grundig avslørt. Nå er hennes endelige ødeleggelse nær. Av den grunn kommer Bibelen med denne oppfordringen til folk overalt: «Gå ut fra henne [Babylon den store] . . . hvis dere ikke vil ha del med henne i hennes synder, og hvis dere ikke vil få del i hennes plager. For hennes synder har hopet seg opp, helt til himmelen, og Gud har husket hennes urettferdige gjerninger.» — Åpenbaringen 18: 4, 5.

Hva er Babylon den store? Det er det verdensomfattende religiøse system som har det gamle Babylons kjennetegn. (Åpenbaringen, kapitlene 17, 18) Legg merke til noen av likhetene:

• Prestene i det gamle Babylon var sterkt engasjert i politiske saker. Det samme er tilfellet med mange religiøse ledere i dag.

• Babylons prester støttet ofte opp om nasjonens krigføring. Vår tids religiøse ledere har ofte velsignet soldater når nasjonene har vært i krig.

• Det gamle Babylons troslære og skikker ledet nasjonen ut i grov umoral. Når religiøse ledere i dag skyver Bibelens moralnormer til side, fører det til utbredt umoral både blant presteskapet og lekfolket. Det er dessuten verdt å merke seg at Åpenbaringen framstiller Babylon den store som en skjøge, fordi denne symbolske kvinnen opptrer som en prostituert overfor verden og dens politiske systemer.

• Bibelen sier også at Babylon den store lever «i skamløs overdådighet». I det gamle Babylon skaffet tempelorganisasjonen seg store landeiendommer, og prestene spilte en fremtredende rolle i handelsvirksomheten. I vår tid nøyer ikke Babylon den store seg med å eie gudshus, men driver omfattende forretningsvirksomhet på mange områder. Denne symbolske kvinnens troslære og helligdager gir både henne selv og andre i forretningsverdenen store inntekter.

• I det gamle Babylon var det vanlig å bruke religiøse bilder og utøve magi og trolldom, og det samme er tilfellet mange steder i dag. Døden ble betraktet som en overgang til en annen form for liv. Babylon var full av templer og andre gudshus til ære for byens guder, men babylonerne motarbeidet dem som tilbad Jehova. De samme trosoppfatningene og handlemåtene kjennetegner Babylon den store.

I gammel tid brukte Jehova militaristiske nasjoner som sine redskaper for å straffe dem som ringeaktet ham og hans vilje. Samaria ble ødelagt av assyrerne i 740 fvt. Jerusalem ble ødelagt av babylonerne i 607 fvt. og av romerne i år 70 evt. Babylon ble på sin side erobret av mederne og perserne i 539 fvt. Når det gjelder vår tid, har Bibelen forutsagt at politiske makter skal opptre som et villdyr ved å vende seg mot «skjøgen» og kle henne naken, slik at hennes sanne karakter blir avslørt. De skal ødelegge henne fullstendig. — Åpenbaringen 17: 16.

Kommer verdens regjeringer virkelig til å gjøre noe slikt? Bibelen sier at ’Gud skal inngi dem i hjertet’ å gjøre det. (Åpenbaringen 17: 17) Det vil være en plutselig, overraskende og rystende hendelse; det vil ikke være noe som skjer gradvis eller kan forutses.

Hva må du gjøre? Spør deg selv: «Holder jeg meg fortsatt til en religiøs organisasjon som er besmittet av læresetninger og skikker som viser at den er en del av Babylon den store?» Selv om du ikke er medlem av en slik organisasjon, kan du spørre deg selv: «Lar jeg meg påvirke av dens holdninger?» Hva slags holdninger? Å se gjennom fingrene med løsaktig oppførsel, å elske materielle eiendeler og nytelser mer enn Gud eller å vise ringeakt (også i tilsynelatende små ting) for Jehovas Ord. Tenk nøye over hva du vil svare.

Hvis vi skal oppnå Jehovas gunst, må både det vi gjør, og det vårt hjerte ønsker, vise at vi ikke er en del av Babylon den store. Det er ikke tid til å nøle. Enden kommer plutselig, slik Bibelen viser når den sier: «Babylon, den store by, [skal] med et raskt kast bli kastet ned, og hun skal aldri mer bli funnet.» — Åpenbaringen 18: 21.

Men det skal skje mer. Et annet trekk ved ’dommens time’ er at Jehova Gud skal dømme det verdensomfattende politiske system, dets herskere og alle som ringeakter det rettmessige herredømme han utøver gjennom sitt himmelske rike med Jesus Kristus som Konge. (Åpenbaringen 13: 1, 2; 19: 19—21) Det profetiske synet som er nedskrevet i Daniel 2: 20—45, framstiller politiske herredømmer fra det gamle Babylons tid og fram til vår tid som en kolossal billedstøtte som består av gull, sølv, kobber, jern og leire. Profetien sier om vår tid: «Himmelens Gud [skal] opprette et rike som aldri skal bli ødelagt.» Og med hensyn til hva dette riket skal gjøre i løpet av Jehovas ’dommens time’, forteller Bibelen: «Det skal knuse og gjøre ende på alle disse rikene, og selv skal det bestå til uavgrensede tider.» — Daniel 2: 44.

Bibelen advarer de sanne kristne mot å elske «de ting som er i verden» — den livsstil som blir framstilt som normal av den verden som er fremmedgjort for den sanne Gud. (1. Johannes 2: 15—17) Viser dine avgjørelser og handlinger at du står kompromissløst på Guds rikes side? Setter du virkelig Guds rike på førsteplassen i ditt liv? — Matteus 6: 33; Johannes 17: 16, 17.

[Ramme på side 14]

Når kommer enden?

«Menneskesønnen kommer i en time dere ikke tenker dere.» — Matteus 24: 44.

«Hold dere . . . våkne, for dere kjenner verken dagen eller timen.» — Matteus 25: 13.

«Det vil ikke være forsinket.» — Habakkuk 2: 3.

[Ramme på side 14]

Ville det ha spilt noen rolle om du hadde visst det?

Hvis du hadde visst helt sikkert at den forestående fullbyrdelsen av Guds dom ikke ville komme i løpet av de nærmeste årene, ville du i så fall ha brukt livet ditt på en annen måte? Hvis du allerede har ventet lenger på enden for denne gamle verdensordning enn du hadde regnet med, har da dette fått deg til å sette ned tempoet i tjenesten for Jehova? — Hebreerne 10: 36—38.

Det at vi ikke kjenner det nøyaktige tidspunktet, gir oss anledning til å vise at vi tjener Gud av rene motiver. De som kjenner Jehova, vet at det ikke vil gjøre noe inntrykk på ham om man begynner å vise nidkjærhet i siste øyeblikk, for han ser hvordan hjertet er. — Jeremia 17: 10; Hebreerne 4: 13.

De som virkelig elsker Jehova, setter ham alltid på førsteplassen i sitt liv. Selv om sanne kristne i likhet med andre mennesker utfører lønnet arbeid, er målet deres ikke å bli rike. De ønsker bare å skaffe seg det nødvendige til livets opphold og ha noe å dele med andre. (Efeserne 4: 28; 1. Timoteus 6: 7—12) De liker også å drive med sunne fritidssysler og få litt avveksling i den daglige rutine, men hensikten er å samle nye krefter, ikke bare å gjøre som alle andre. (Markus 6: 31; Romerne 12: 2) I likhet med Jesus Kristus finner de glede i å gjøre Guds vilje. — Salme 37: 4; 40: 8.

De sanne kristne ønsker å leve og tjene Jehova i all evighet. De framtidsutsiktene blir ikke mindre verdifulle fordi om de må vente litt lenger på enkelte velsignelser enn de kanskje hadde regnet med.

[Ramme/bilde på side 15]

Stridsspørsmålet om overherredømmet

For å skjønne hvorfor Gud tillater så mye lidelse, må vi forstå stridsspørsmålet om overherredømmet.

Fordi Jehova er Skaperen, har han rett til å herske over jorden og alle som bor på den. Men Bibelen forteller at det ble gjort opprør mot Jehovas overherredømme tidlig i menneskenes historie. Satan Djevelen hevdet at Jehova hadde pålagt våre første foreldre unødige restriksjoner. Han påstod at Jehova hadde løyet for dem om hva som ville skje hvis de brøt Hans lov og gjorde tingene på sin egen måte. Og han forsikret dem om at det ville være bedre for dem at de styrte seg selv uavhengig av Gud. — 1. Mosebok, kapitlene 2, 3.

Hvis Gud hadde tilintetgjort opprørerne med én gang, ville det ha vist hvilken makt han har, men det ville ikke ha avgjort de stridsspørsmålene som var blitt reist. Så i stedet for å tilintetgjøre opprørerne der og da har Jehova latt alle fornuftutstyrte skapninger få se hvilke følger det får å gjøre opprør. Det har riktignok ført til lidelser, men det har også gjort det mulig for oss å bli født.

Selv om det har kostet Jehova mye, har han dessuten vist menneskene stor kjærlighet ved å sørge for at de som adlyder ham og viser tro på hans Sønns gjenløsningsoffer, kan bli befridd for synden og dens virkninger og få leve i et paradis. Om nødvendig kan dette skje ved en oppstandelse fra de døde.

Det at Gud har latt det gå en viss tid for at stridsspørsmålet skal bli avgjort, har også gitt hans tjenere anledning til å vise at de er i stand til å reagere positivt på Guds kjærlighet og bevare sin ulastelighet overfor ham under alle forhold. Det er nødvendig å få avgjort stridsspørsmålet om Jehovas overherredømme og det beslektede stridsspørsmålet om menneskets ulastelighet for at det skal være den rette respekt for lov og orden i universet. Uten en slik respekt kan det aldri være virkelig fred.a

[Fotnote]

[Bilde]

Det verdensomfattende politiske system går sin ende i møte