1. Hvordan har den store skjøgen drevet hor med «jordens konger», og hva har det ført til?

DET vi har drøftet hittil, er alvorlig nok. Men vi bør merke oss at Åpenbaringen 17: 2 også sier at den store skjøgen har drevet hor med «jordens konger». Selv om hun har falt, er hun fremdeles i høy grad verdens venn, og hun prøver å nå sine onde mål ved å manipulere verdens herskere. (Jakob 4: 4) Denne åndelige prostitusjon, som består i et urettmessig forhold mellom Babylon den store og de politiske makthaverne, har ført til at titalls millioner uskyldige mennesker har lidd en for tidlig død. Det var ille nok at den store skjøgen var engasjert på begge sider av fronten under den første verdenskrig. Men hennes synder i forbindelse med den annen verdenskrig har i sannhet nådd «opp til himmelen»! (Åpenbaringen 18: 5) Hvordan kan vi si det?

2. a) Hvordan bidrog Franz von Papen til at Adolf Hitler ble Tysklands hersker, og hva har en tidligere tysk rikskansler sagt om von Papen? b) Hvilke to punkter i konkordatet mellom nazistaten og Vatikanet ble hemmeligholdt? (Se fotnoten.)

² La oss nevne et eksempel. Hvordan gikk det til at tyrannen Adolf Hitler ble rikskansler — og diktator — i Tyskland? Det skjedde ved hjelp av et politisk intrigespill som ble dirigert av en mann som paven hadde slått til ridder, nemlig Franz von Papen. Den tidligere tyske rikskansler Kurt von Schleicher har sagt om von Papen at han var «den slags forræder som gjør Judas Iskariot til en helgen i sammenligning». Von Papen fikk Katolsk aksjon og flere industriledere til å kjempe mot kommunismen og samle Tyskland under Hitlers ledelse. Som et ledd i maktkampen ble von Papen gjort til visekansler. Hitler sendte så von Papen til Roma som leder for en delegasjon som skulle forhandle om et konkordat mellom nazistaten og Vatikanet. Overfor de tyske sendemennene gav pave Pius XI uttrykk for tilfredshet over at «den tyske regjering nå hadde en leder som kompromissløst ville kjempe mot kommunismen», og den 20. juli 1933 ble konkordatet undertegnet av kardinal Pacelli (som snart skulle bli pave Pius XII) under utfoldelse av stort seremoniell.a

3. a) Hva har en historiker skrevet om konkordatet mellom nazistaten og Vatikanet? b) Hvordan ble Franz von Papen hedret under festlighetene i Vatikanet? c) Hvilken rolle spilte Franz von Papen i forbindelse med nazistenes maktovertagelse i Østerrike?

³ En historiker skriver: «Konkordatet [med Vatikanet] var en stor seier for Hitler. Det gav ham den første moralske støtte han hadde fått fra utenverdenen, og det fra den mest opphøyde kilde.» Da begivenheten ble feiret i Vatikanet, ble von Papen dekorert av Pacelli med en høy pavelig utmerkelse, storkorset av Pius-ordenen.b Winston Churchill forteller i sitt verk Den annen verdenskrig (utgitt på engelsk i 1948) at von Papen utnyttet «sitt ry som god katolikk» for å få kirken til å støtte nazistenes maktovertagelse i Østerrike. I 1938 gav kardinal Innitzer ordre om at Hitlers fødselsdag skulle feires ved at alle østerrikske kirker skulle heise hakekorsflagget og ringe med klokkene og be for den nazistiske diktatoren.

4, 5. a) Hvorfor hviler det en forferdelig blodskyld på Vatikanet? b) Hvordan støttet de tyske biskopene åpenlyst opp om Hitler?

⁴ Det hviler derfor en forferdelig blodskyld på Vatikanet. Som en framstående del av Babylon den store bidrog Vatikanet i betydelig grad til å bringe Hitler til makten og gi ham «moralsk» støtte. Vatikanet gav også sin stilltiende støtte til Hitlers ugjerninger. I det lange tiåret da nazistene utøvde sitt terrorvelde, forholdt paven seg taus mens hundretusener av katolske soldater kjempet og døde for nazistyrets ære og millioner av andre ulykkelige mennesker ble likvidert i Hitlers gasskamre.

⁵ De katolske biskopene i Tyskland støttet åpenlyst opp om Hitler. Den dagen da Japan, Tysklands daværende allierte, foretok sitt overraskende angrep på Pearl Harbor, stod følgende melding i The New York Times: «Tyske katolske biskoper samlet til konferanse i Fulda har anbefalt en spesiell ’krigsbønn’ som skal leses i begynnelsen og i slutten av alle gudstjenester. Bønnen anmoder Forsynet om å velsigne de tyske våpen med seier og beskytte alle soldatenes liv og helse. Biskopene påla dessuten katolske prester å holde en spesiell søndagspreken minst én gang i måneden hvor de husker på tyske soldater ’på land, på havet og i luften’.»

6. Hva kunne verden ha vært spart for hvis det ikke hadde eksistert et åndelig sett umoralsk forhold mellom Vatikanet og nazistene?

⁶ Hvis det ikke hadde eksistert et slikt kjærlighetsforhold mellom Vatikanet og nazistene, ville verden kanskje ha vært spart for den uhyrlighet at millioner på millioner av soldater og sivilpersoner ble drept i krigen, at seks millioner jøder ble myrdet fordi de ikke var ariske, og at tusenvis av Jehovas vitner — som var høyst dyrebare i Jehovas øyne — ble utsatt for grusomme overgrep. Mange Jehovas vitner, både av de salvede og av de «andre sauer», døde i nazistenes konsentrasjonsleirer. — Johannes 10: 10, 16.

[Ramme på side 11]

PAVENS TAUSHET

I en bok om Franz von Papen gir forfatteren detaljerte beskrivelser av de intriger den katolske ridderen benyttet seg av for å bringe Hitler til makten og få i stand Vatikanets konkordat med nazistene. (Franz von Papen—His Life and Times av H. W. Blood-Ryan, utgitt i 1939) Angående den grusomme forfølgelsen av jøder, Jehovas vitner og andre sier han: «Hvorfor tiet Pacelli [pave Pius XII]? Fordi han forespeilte seg at von Papens plan om et hellig tysk-romersk rike ville styrke den katolske kirkes stilling i framtiden og bringe Vatikanet tilbake i dets verdslige maktposisjon . . . Den samme Pacelli utøver nå diktatorisk åndelig makt over millioner av sjeler, men likevel har han knapt ytret en hviskende protest mot Hitlers aggresjon og forfølgelse av andre . . . Idet jeg skriver disse linjer, har nedslaktingen pågått i tre dager uten at det er kommet noen bønn fra Vatikanet for motstandernes sjeler, enda sikkert halvparten av dem er katolikker. Disse menn kan vente seg et forferdelig oppgjør når de står for sin Gud, ribbet for all sin jordiske innflytelse, og blir krevd til regnskap for sine gjerninger. Hva kan tjene til deres unnskyldning? Intet!»