Da den bibelske boken Åpenbaringen ble skrevet, for nesten 1900 år siden, sa den at fem «konger», verdensmakter, allerede hadde kommet og gått. Det var Egypt, Assyria, Babylon, Medo-Persia og Hellas. Den sjette, Romerriket, ’var’ fortsatt, men den sjuende var ennå ikke kommet. (Åpenbaringen 17: 10) Hvilken var den sjuende verdensmakten? Hvordan oppstod den? Og hva vil komme etter den? Disse viktige spørsmålene blir besvart i denne artikkelen.

En øy i det nordvestlige hjørnet av Romerriket hadde lenge stått forholdsvis fjernt fra verdens anliggender. Som en historiker forklarte: «På 1500-tallet hadde England vært en annenrangs makt. Velstanden var ubetydelig sammenlignet med Nederlandenes. Befolkningen var mye mindre enn den i Frankrike. De væpnede styrker (deriblant flåten) var dårligere enn Spanias.» England fikk imidlertid etter hvert en flåte av en viss betydning, og engelske sjørøvere og kaperskip begynte å plyndre Spanias kolonier og spanske skip som var fullastet med skatter og rikdommer.

De tre hornene

I 1588 sendte Fillip II av Spania den spanske armada mot sine engelske plageånder. Denne flåten på 130 skip med over 24 000 mann om bord seilte sakte opp den engelske kanal, bare for å bli offer for motvind og kraftig, atlantisk stormvær. Historikeren Carlton Hayes skriver i Modern Europe to 1870 at denne begivenheten «avmerket det avgjørende vendepunkt da England overtok overlegenheten på havet etter Spania».

På 1600-tallet utviklet nederlenderne langt på vei den største handelsflåte i verden. Deres skip dominerte på havet, og de lånte ut sitt utbytte til regjeringer vidt og bredt. Men England fikk stadig flere kolonier og var fremherskende her også.

På 1700-tallet kjempet så britene og franskmennene på slike fjerne steder som i Nord-Amerika og India, noe som førte til en avtale i Paris i 1763. William B. Willcox skrev om denne avtalen i sin bok Star of Empire — A Study of Britain as a World Power at selv om den viste seg å være et kompromiss, «anerkjente den i virkeligheten Storbritannias nye stilling som den dominerende europeiske makt i verden utenfor Europa».

Andre historikere er enige i dette og sier: «Etter to århundrer med krig mot spanjere, nederlendere og franskmenn framstod Storbritannia i 1763 som den fremste handels- og kolonimakt i verden.» (Modern Europe to 1870) «I 1763 skrittet det britiske imperium over verden som et slags gjenopplivet og forstørret romerrike.» Det ble «det største riket og den sterkeste — og mest hatede — makt i verden». (Navy and Empire av James L. Stokesbury) Ja, dette ’lille hornet’ var blitt den sjuende verdensmakten ifølge Bibelens historiske beretning.

De fleste av Storbritannias kolonier har oppnådd selvstendighet og sluttet seg til Det britiske samveldet. Selv om man kanskje kan si at imperiet ikke eksisterer lenger, eksisterer fortsatt den angloamerikanske verdensmakt. Men den vil bare eksistere «en kort stund» sammenlignet med de mange hundre årene som den foregående verdensmakten, Romerriket, eksisterte. — Åpenbaringen 17: 10.