22. a) Hva sier en annen røst fra himmelen? b) Hva gledet Guds folk seg over i 537 fvt. og i 1919 evt.?

²² Johannes viser nå hvordan det profetiske forbildet får sin videre oppfyllelse: «Og jeg hørte en annen røst fra himmelen si: ’Gå ut fra henne, mitt folk, hvis dere ikke vil ha del med henne i hennes synder, og hvis dere ikke vil få del i hennes plager.’» (Åpenbaringen 18: 4) De hebraiske skrifters profetier om det gamle Babylons fall omfatter også Jehovas befaling til sitt folk: «Flykt ut av Babylons midte.» (Jeremia 50: 8, 13) I betraktning av Babylon den stores kommende ødeleggelse blir Guds folk på lignende måte nå oppfordret til å flykte. I 537 fvt. skapte muligheten til å forlate Babylon stor glede blant trofaste israelitter. Og da Guds folk ble løslatt fra babylonsk fangenskap i 1919, førte det også til at de gledet seg. (Åpenbaringen 11: 11, 12) Millioner av andre har siden da adlydt befalingen om å flykte.

24. a) Hvorfor må Guds folk flykte fra Babylon den store? b) Hvilke synder får de som ikke flykter, del med henne i?

²⁴ Dette er virkelig sterke ord! Det er påkrevd å gå til handling. Jeremia oppfordret israelittene på hans tid til å gjøre det. Han sa: «Flykt ut av Babylons midte . . . For dette er tiden for Jehovas hevn. Det er en behandling som han gjengjelder henne med. Gå ut av hennes midte, mitt folk, og redd hver især sin sjel fra Jehovas brennende vrede.» (Jeremia 51: 6, 45) Røsten fra himmelen advarer likeledes Guds folk i vår tid og sier at de må flykte fra Babylon den store for ikke å få del i hennes plager. Jehovas plagelignende dommer over denne verden, Babylon den store innbefattet, blir nå kunngjort. (Åpenbaringen 8: 1 til 9: 21; 16: 1—21) Guds folk må ta fullstendig avstand fra falsk religion hvis de ikke selv skal bli rammet av disse plagene og til slutt dø sammen med den store skjøgen. Hvis de ble værende i dette systemet, ville de dessuten ha del i hennes synder. De ville bli like skyldige som hun er i åndelig ekteskapsbrudd og i utgytelsen av blodet til «alle dem som er blitt drept på jorden». — Åpenbaringen 18: 24; jevnfør Efeserne 5: 11; 1. Timoteus 5: 22.

25. På hvilke måter gikk Guds folk ut fra det gamle Babylon?

²⁵ Men hvordan går Guds folk ut fra Babylon den store? Da det gamle Babylon falt, måtte jødene foreta en bokstavelig reise fra Babylon og helt tilbake til det lovte land. Men det var ikke alt. Jesaja sa profetisk til israelittene: «Vend dere bort, vend dere bort, gå ut derfra, rør ikke noe urent; gå ut fra hennes midte, hold dere rene, dere som bærer Jehovas redskaper.» (Jesaja 52: 11) Ja, de måtte ta avstand fra alle den babylonske religions urene skikker og handlinger, som kunne besmitte deres tilbedelse av Jehova.

26. Hvordan adlød de kristne i Korint ordene: ’Gå derfor ut fra dem og hold opp med å røre det urene’?

²⁶ Apostelen Paulus siterte Jesajas ord i sitt brev til korinterne: «Bli ikke spent i ulikt åk med ikke-troende. For hvilket samfunn har rettferdighet med lovløshet? Eller hvilket fellesskap har lys med mørke? . . . ’Gå derfor ut fra dem og skill dere ut,’ sier Jehova, ’og hold opp med å røre det urene.’» De kristne i Korint behøvde ikke å forlate Korint for å adlyde den befalingen. Men de måtte i bokstavelig forstand holde seg borte fra de urene templene hvor det ble utøvd falsk religion, og i åndelig forstand vende seg bort fra avgudsdyrkernes urene handlinger. I 1919 begynte Guds folk å flykte fra Babylon den store på denne måten. De renset seg for ethvert spor etter urene lærdommer og skikker. Dermed kunne de tjene Jehova som hans rensede folk. — 2. Korinter 6: 14—17; 1. Johannes 3: 3.