Babylon — senter for falsk tilbedelse

«FALT, ja falt er Babylon! Alle gudebildene i byen er knust og slengt til jorden.» Hva slags by var det Babylon som Jesaja profeterte om? Det er absolutt nødvendig å vite det hvis vi skal kunne forstå betydningen av vår tids Babylon den store. — Jesaja 21: 9.

Det gamle Babylon var kjent for sin tilbedelse av hedenske guder og gudinner. I sin bok Babylonian and Assyrian Religion sier professor S. H. Hooke: «Babylon var den byen hvor Marduk var den fremste blant de gudene som ble tilbedt der. . . . I det Babylon som eksisterte på Nebukadnesar IIs tid, var det ikke mindre enn 58 templer for navngitte guder, for ikke å snakke om mange andre templer som ikke var tilskrevet noen bestemte guder. Det viser hvilken stor rolle presteklassen må ha spilt i en stor bys liv.» Det sies at Marduks tempel i Babylon hadde 55 sidekapeller. Dette minner oss om de mange templer, kirker og katedraler som i dag har sidekapeller for mindre guder, helgener og madonnaer.

Babylon var et senter for avgudsdyrkelse. Et oppslagsverk sier at prestene og de troende «rettet all sin oppmerksomhet mot de hellige statuene sine og betraktet dem som mellomledd mellom dem selv og gudene. Statuene ble dekket med kostbare tekstiler og pyntet med halssmykker, armbånd og ringer; de hvilte på luksuriøse fundamenter og ble ført i prosesjon over sjø og land, til fots, i vogner og i private båter».a Dette ligner på den tilbedelse som guder, helgener og madonnaer er gjenstand for i vår tids hinduisme, buddhisme og katolisisme, hvor de troende på lignende måte viser fram sine gude- og helgenbilder i gatene, på elvene og på sjøen!

Følgende beskrivelse, som er hentet fra det samme oppslagsverket, gir oss enda et eksempel på parallellen mellom det gamle Babylon og vår tids religioner: «Hennes trofaste tilhengere tiltaler henne med de mest rosende navn: Hun er ikke bare gudinne og frue, men også barmhjertig mor, en som hører bønner, som går i forbønn . . . som har gitt liv til universet og til menneskeheten.» Sammenlign dette med følgende bønn fra El Santo Rosario (Den hellige rosenkrans): «Vi takker deg, suverene fyrstinne, for de velsignelser vi hver dag mottar fra din gavmilde hånd; vær så snill, frue, la oss nå og for evig være under din beskyttelse.»

Hvem er det som blir gjort til gjenstand for denne beskrivelsen og denne bønnen? Mange vil straks si «jomfru Maria». Det er bare delvis riktig. Bønnen blir rettet til Maria. Men Las Grandes Religiones Ilustradas opplyser imidlertid at det første sitatet er en beskrivelse av Ishtar, den babylonske fruktbarhets-, kjærlighets- og krigsgudinne. Noen ganger blir hun fremstilt «som en mor som ammer et guttebarn».b Her har vi enda et eksempel som viser at vår tids religion ikke skiller seg så mye ut fra religionen i det gamle Babylon.

Vi kunne også sammenligne de oppfatninger av menneskesjelen og av en triade av guder som fantes i det gamle Babylon, med den moderne religions oppfatninger av en udødelig sjel og av triader. Kjensgjerningene bekrefter vår forståelse av at «Babylon den store» er et passende symbol på Satans verdensrike av falsk religion.

Babylon — en arrogant fiende av sann tilbedelse

Babylon var også en arrogant fiende av israelittene, Jehovas folk i gammel tid, og foraktet deres sanne tilbedelse. Babylon ødela templet i Jerusalem i 607 f.Kr., førte bort alle gullkarene som ble brukt i tilbedelsen av Jehova, og vanhelliget dem i Belsasars gjestebud. — Daniel 5: 3, 4.

I vår tid har Babylon den store på lignende måte vært en ubarmhjertig motstander av sann tilbedelse. I de fleste tilfelle da Jehovas vitner er blitt forfulgt, er det presteskapet som har stått bak, ofte gjennom sine forbindelser med politiske herskere.

Et tydelig eksempel på motstand som presteskapet har stått bak, går helt tilbake til 1917, og mønstret er blitt gjentatt gang på gang. Det året utgav de internasjonale bibelstudenter, som Jehovas vitner ble kalt den gangen, boken Den fuldbyrdede Hemmelighed. Det kanadiske og det amerikanske presteskap, hvis respektive land var implisert i den første verdenskrig, anså noen få sider i denne boken for å være samfunnsfiendtlige. De skyndte seg å informere sine politiske elskere om denne publikasjonen. Hva ble resultatet? Professor Martin Marty sier i sin bok Modern American Religion — The Irony of It All: «Presteskapet vendte seg mot russellittene [Jehovas vitner] og jublet over den 20 år lange fengselsstraffen [for påstått oppvigleri] som Jehovas vitners ledere ble idømt.»

Men hvordan reagerte presteskapet da disse lederne noen måneder senere ble frikjent for anklagene? «Det kom ingen bifallsrop fra medlemmene av den ortodokse kirke.» Jehovas vitner var alene om å forsvare bibelske prinsipper «i den grad at de fikk forbundsregjeringen imot seg på grunn av sin religion». Vitnene var ikke og har aldri vært villige til å bli politiske herskeres underdanige forbundsfeller, selv ikke under nazistyret i Tyskland eller under fasciststyret i Italia, Spania og Portugal.

Babylon dømt og gjort til skamme

Hvor treffende er det ikke når Åpenbaringen sier at Babylon den store er «beruset av blodet fra de hellige og fra Jesu vitner», og at det «i denne by ble . . . funnet blod av profeter og hellige, ja, av alle dem som er blitt myrdet på jorden»! Den blodskyld verdens religioner har gjort seg skyldig i ved aktivt å delta i eller passivt å tolerere krig og forfølgelse av sanne kristne, kan påvises gjennom flere hundre år. — Åpenbaringen 17: 6; 18: 24.

Babylon den store, den falske religions verdensrike, har opp gjennom historien kunnet glede seg over sin velstand og makt. Men en engel advarte Johannes om at den store skjøgens dag ville komme. Beretningen lyder: «Han ropte med veldig røst: ’Falt, falt er Babylon den store! Den er blitt et tilholdssted for onde ånder, et tilhold for alle slags urene ånder, ja, en tilflukt for alle slags urene og avskyelige fugler.’» — Åpenbaringen 18: 2.

Når faller Babylon? Eller har hun allerede falt? På hvilken måte faller hun? Og hvordan berører det deg? Disse og lignende spørsmål vil bli drøftet i neste nummer av Vakttårnet.

[Fotnoter]

[Bilde på sidene 8 og 9]

Babylon den store har sine røtter i gammel babylonsk religion