Det kristne jubelåret når sin klimaks i tusenårsriket

1. Hva har jødene i republikken Israel ikke prøvd å gjeninnføre, og hvorfor ikke?

IKKE engang de mange jødene i republikken Israel (opprettet i 1948) som mener at de er underlagt Moseloven, har gjeninnført feiringen av jubelåret. Og det ville oppstå mange vanskeligheter hvis de prøvde. Det ville medføre enorme økonomiske problemer, for eiendomsrettigheter er inne i bildet. Republikken Israel rår ikke over hele det landområdet hvor oldtidens 12 stammer bodde. Det finnes heller ikke noe tempel med en øversteprest av Levis stamme der, for jødene vet ikke lenger hvilken stamme de hver især tilhører.

2. Hvordan har noen kristne allerede begynt å feire et jubelår som svarer til jubelåret i det gamle Israel?

² Hvordan stiller saken seg så for oss med hensyn til jubelårets velsignelser? Vi husker at jubelåret i gammel tid var et høytidsår og frigivelsesår. Israelitter som hadde solgt seg selv som slaver, ble frigitt, og odelsjord ble gitt tilbake. (3. Mosebok 25: 8—54) I den forrige artikkelen så vi at denne ordningen endte da den mosaiske lovpakt ble opphevet i år 33 e.Kr. (Romerne 7: 4, 6; 10: 4) Så trådte en ny pakt i kraft. Gjennom den kunne Gud tilgi troende menneskers synder, salve dem med den hellige ånd og adoptere dem som sønner som skulle komme til himmelen. (Hebreerne 10: 15—18) Men de som på denne måten nyter godt av denne nye paktsordningen, utgjør en ’liten hjord’ på 144 000, «som er frikjøpt fra jorden». Så hvordan kan de millioner av andre lojale kristne få erfare den frigjøring som jubelåret var et forbilde på? — Lukas 12: 32; Åpenbaringen 14: 1—4.

Et offer for alle!

3. Hvor virkningsfullt og varig er Jesu offer?

³ I førkristen tid varte de goder som den årlige soningsdagen brakte, bare i ett år. De goder som Herren Jesu Kristi gjenløsningsoffer bringer, er varige, ja, evigvarende. Jesus, den motbilledlige øverstepresten, behøver derfor ikke å bli et menneske igjen, ofre sitt liv og så vende tilbake til himmelen for å fremstille verdien av dette offeret år etter år i Jehovas aller helligste. Som Bibelen sier: «Når Kristus er oppreist fra de døde, så dør han ikke mer, for døden har ikke lenger makt over ham.» — Romerne 6: 9; Hebreerne 9: 28.

4, 5. a) Hva er blitt resultatet av at Jesu offer er blitt anvendt siden pinsedagen i år 33? b) Hva er det som viser at hans offer kommer til å bli anvendt i større utstrekning?

⁴ Siden pinsedagen i år 33 har troende mennesker, etter hvert som de er blitt åndsavlede disipler av den herliggjorte Herren Jesus, altså begynt å feire det kristne jubelåret. Når de er blitt «fri fra syndens og dødens lov», har de erfart en frihet som har gitt dem kraft og styrke. (Romerne 8: 1, 2) De har også forkynt det kristne budskap for andre, slik at flere kan få sine synder tilgitt, bli salvet og bli åndelige sønner av Gud. Men betyr så dette at en ikke kan erfare en glederik frigjøring nå hvis en ikke tilhører denne gruppen som består av det begrensede antallet av 144 000?

⁵ Apostelen Paulus’ ord i Romerne 8: 19—21 (EN) er av vesentlig betydning i denne forbindelse: «Skapningen lenges og stunder etter Guds barns åpenbarelse; skapningen ble jo lagt under forgjengelighet [ved at den er syndig og ikke er i stand til å fjerne synden].» Paulus understreket så at det er «håp om at også skapningen skal bli frigjort fra forgjengelighetens trelldom til Guds barns herlighets frihet [herlige frihet, NW]». En slik frihet er derfor ikke begrenset til dem som blir ’Guds barn’ i himmelen. De kjente ordene i Johannes 3: 16 bekrefter det. Og som nevnt sa den salvede apostelen Johannes at Kristus døde «for våre synder, ja, ikke bare for våre, men for hele verdens». — 1. Johannes 2: 2.

En frigjøring i 1919

6, 7. Hva slags frigjøring er blitt kunngjort siden 1919, og hvorfor spesielt siden da?

⁶ I nyere tid har de salvede som feirer det kristne jubelåret, forkynt et frigjørende, godt budskap, særlig siden 1919. ’Hvorfor siden da?’ spør du kanskje hvis du er forholdsvis ung. La oss se på dette. Ha da i tankene at din egen frigjøring er inne i bildet.

⁷ Jehovas salvede kunngjorde bibelske sannheter i flere tiår før 1919, for eksempel i den kjente serien Studier i Skriften (1886—1917). De distribuerte også mange lærerike brosjyrer og traktater. Under den første verdenskrig møtte de motstand og ble prøvd og siktet, og deres virksomhet avtok. Men i 1919 fortsatte den salvede rest, med fornyet iver, å kunngjøre Bibelens sannheter. De kunne si at de var salvet for å forkynne «at fanger skal få frihet og blinde få synet igjen», slik Jesus kunne si i år 30. Etter et oppmuntrende stevne som ble holdt fra 1.—7. september 1919,a gikk de energisk i gang med å forkynne sannheter som frigjorde utallige mennesker. — Lukas 4: 18.

8, 9. I hvilken forstand er mange blitt frigjort, og hvilke hjelpemidler er blitt brukt i kunngjøringen av den slags frigjøring?

⁸ Tenk for eksempel på boken Guds Harpe (utgitt på engelsk i 1921, dansk i 1922), som var et hjelpemiddel til studium av Bibelen og presenterte grunnsannheter som om de var ti strenger på en harpe. Den erkjente at «mange er blitt skremt bort fra å studere Bibelen» som følge av læren om at «den straff, der skal ramme de onde og ugudelige . . . er evig pine i et helvete med uutslokkelig ild og svovel». De som leste et av de nesten seks millioner eksemplarene av denne boken, lærte at denne læren «ikke [kan] være sann av minst fire forskjellige og avgjørende grunner: 1) fordi den er urimelig, 2) fordi den er i motstrid med rettferdighet, 3) fordi den strider mot kjærlighetens prinsipp, og 4) fordi den er fullstendig ubibelsk». Du kan sikkert forestille deg hvor frigjørende dette var for mennesker som hadde vokst opp med frykt for evig pine i helvete eller for pine i skjærsilden!

⁹ Ja, de salvedes nidkjære forkynnelse av Bibelens sannhet frigjorde mennesker rundt om på jorden som hadde vært trellbundet av falske læresetninger, overtro, fedredyrkelse, frykt for spøkelser eller onde ånder og presteskapets økonomiske utnyttelse. Selve titlene på noen av hjelpemidlene til studium av Bibelen viser hvilken frigjørende virkning de hadde på millioner av mennesker.b Jesu ord om at hans disipler skulle «gjøre større gjerninger» enn dem han gjorde, har altså vist seg å være sanne. (Johannes 14: 12) Sammenlignet med det åndelige frigjøringsarbeid Jesus først utførte ved å forkynne «at fanger skal få frihet», har Guds tjenere i vår tid utført langt mer, for de har nådd mange millioner rundt om på jorden.

10. Hvorfor kan vi regne med en ytterligere og større frigjøring?

¹⁰ Men husk at det også begynte å finne sted en frigjøring i det første århundre, på pinsedagen i år 33. Den gangen begynte det kristne jubelåret for den «lille hjord», som skulle få sine synder tilgitt, slik at de kunne bli ’Guds barn’ i himmelen. Hva med vår tid? Kan de millioner av andre lojale kristne bli frigjort fra syndens trelldom og dermed feire et strålende jubelår? Ja, og apostelen Peter antydet dette da han snakket om «den tid . . . da alt det gjenopprettes som Gud har talt om fra eldgamle dager gjennom sine hellige profeter». — Apostlenes gjerninger 3: 21.

Et jubelår for millioner av mennesker

11. Hva i 3. Mosebok, kapittel 25, tyder på at vi kan vente en frigjøring som ikke bare gjelder det åndelige Israel?

¹¹ Det er verdt å merke seg at i 3. Mosebok, kapittel 25, ble israelittene to ganger minnet om at de i Jehovas øyne var hans «tjenere» som han hadde utfridd av Egypt. (Versene 42 og 55) Dette kapitlet, som handler om jubelåret, nevner også de «fremmede» og ’innflytterne’ i landet. De tilsvarer i dag den ’store skare’, som er med på å kunngjøre det kristne, gode budskap sammen med de åndelige israelitter.

12. Hvilken gledelig utvikling har funnet sted siden 1935?

¹² Siden 1935 har den «gode hyrde», Jesus Kristus, ført dem som han omtalte som de «andre sauer», sammen med den salvede rest. Han måtte «lede» dem, og de skulle bli «én hjord» under «én hyrde». (Johannes 10: 16) De «andre sauer» teller nå millioner. Hvis du tilhører denne lykkelige skaren, blir du allerede regnet som rettferdig som en Guds venn, og som en del av den menneskelige skapning ser du fram til å bli «frigjort fra trelldommen under forgjengeligheten» når «den tid kommer da alt det gjenopprettes [på jorden] som Gud har talt om». Dette er ikke et malplassert håp. — Romerne 8: 19—21; Apostlenes gjerninger 3: 20, 21.

13. Spesielt hvilken velsignelse som vil finne sted etter den ’store trengsel’, bør vi merke oss?

¹³ Etter at apostelen Johannes i et syn hadde sett de 144 000, beskrev han en ’stor skare’. Han sa: «Dette er de som kommer ut av den store trengsel, og som har vasket sine klær og gjort dem hvite i Lammets blod. Derfor står de nå for Guds trone og tjener ham dag og natt i hans tempel.» — Åpenbaringen 7: 14, 15.

14, 15. Hvorfor har de som tilhører den ’store skare’, spesiell grunn til å glede seg nå?

¹⁴ Allerede nå, før den store trengsel, viser disse tro på Kristi utgytte blod og nyter dermed godt av hans offerdød. De gleder seg også over at de er blitt utfridd av Babylon den store, over at de har en god samvittighet overfor Jehova Gud, og over at de har det privilegium å ha en andel i oppfyllelsen av Matteus 24: 14 ved å forkynne det gode budskap om Guds rike før enden kommer.

¹⁵ Men hva med den store skares utsikt til å bli frigjort fra medfødt synd og ufullkommenhet? Er den tiden nær? Vi har god grunn til å mene at det fremdeles er noen blant oss som tilhører den generasjon av menneskeheten som Jesus Kristus forutsa ikke skulle forgå før alt det som var forutsagt, ble oppfylt. (Matteus 24: 34, NW) Den storslåtte enden for «avslutningen på tingenes ordning» skulle altså være svært nær. — Matteus 24: 3, NW.

Storslagne trekk ved det kristne jubelåret

16. Hvor står vi når det gjelder gjennomføringen av Guds hensikt, og hva kommer snart til å skje?

¹⁶ «Krigen på Guds, Den Allmektiges store dag» nærmer seg med raske skritt, og resten av den «lille hjord» og den ’store skare’, deres trofaste, lojale medarbeidere, vil bevare sin ulastelighet overfor Jehova Gud og ser fram til å få guddommelig beskyttelse. De ser forventningsfullt fram til at Jehova skal tilføye alle fiendens styrker et knusende nederlag, slik at han blir opphøyet som den universelle Overherre. For et storslagent trekk dette kommer til å være i forbindelse med deres kristne frihet! — Åpenbaringen 16: 14; 19: 19—21; Habakkuk 2: 3.

17. Hva slags frigjøring kommer flere millioner til å erfare i et storslått jubelår?

¹⁷ Deretter vil den seierrike Kongen Jesus Kristus herske over den rensede jorden. Jehovas universelle overherredømme vil igjen bli stadfestet, og Jesus Kristus vil ha fullstendig herredømme over jorden som Kongenes Konge og Herrenes Herre. Så vil han direkte anvende godene ved sitt offer til gagn for millioner av mennesker, som også omfatter mennesker blant dem som har oppstått fra de døde. Han vil gjøre dette for dem som viser tro og er villige til å godta den syndsforlatelse Gud vil gi gjennom ham. Dette vil bli vist ved at Gud «skal tørke bort hver tåre fra deres øyne, og [at] døden . . . ikke [skal] være mer, heller ikke sorg eller skrik eller smerte». (Åpenbaringen 21: 3, 4) Hvis dette ikke er sann frigjøring, hva er det da som er det?

18. Nevn noe som kommer til å skje med jorden i den nye ordning, og som kan sammenlignes med et trekk ved jubelåret i gammel tid.

¹⁸ En annen ting er at jorden ikke lenger kommer til å bli behersket, forurenset og ødelagt av griske enkeltpersoner, bedrifter og menneskelige regjeringer. (Åpenbaringen 11: 18) Den vil isteden bli gitt til Guds sanne tilbedere. De vil få den gledebringende oppgave å ha en andel i den bokstavelige oppfyllelsen av Jesajas profeti: «De skal bygge hus som de selv får bo i, plante vingårder og spise frukten selv. De skal ikke bygge så andre får bo, og ikke plante så andre får spise. . . . De skal ikke streve til ingen nytte og ikke føde barn som brått må dø. For de er en ætt, velsignet av [Jehova].» (Jesaja 65: 21—25) Ved slutten av tusenårsriket vil alle spor etter den nedarvede synd og ufullkommenhet være borte, og Guds lojale på jorden vil feire den fulle klimaks som jubelåret avslutter med. Dermed vil den frigjøring som jubelåret var et forbilde på, ha blitt fullført. — Efeserne 1: 10.

Etter jubelårets klimaks

19, 20. Hvordan vil Satan og demonene prøve å gripe forstyrrende inn i de velsignelser det tusenårige jubelåret bringer? Hva vil utfallet bli?

¹⁹ Åpenbaringen 20: 1—3 forutsier at Satan Djevelen, demonhordenes hersker, kommer til å være ute av bildet de 1000 årene Kristus hersker over menneskeheten. Når så Djevelen og hans demoner ved slutten av tusenårsriket får lov til å komme fram for en kort stund, vil disse onde åndene få se jorden som et ubeskrivelig vakkert, verdensomfattende paradis og ikke slik den var da de forlot den. De vil få se at de som bor på jorden, er den trofaste ’store skare’ og de milliarder av oppstandne mennesker som Jesus Kristus døde som et sonoffer for. Ved slutten av tusenårsriket vil det kristne jubelåret ha tjent sin hensikt ved at det fullt ut har frigjort menneskeheten fra syndens virkninger. (Romerne 8: 21, NW) Å forsøke å ødelegge denne fine situasjonen ville virkelig være djevelsk og skammelig. Men med den allmektige Guds tillatelse vil Djevelen gjøre et siste forsøk på nettopp dette, og i desperat sinne vil han slå til. I Åpenbaringen 20: 7⁠—10, 14 står det om dette:

²⁰ «Når de tusen år er til ende, skal Satan slippes løs fra sitt fengsel. Han skal dra ut og forføre folkene ved de fire verdenshjørner, Gog og Magog, og samle dem til strid, utallige som havets sand. De drog opp på jordens høyslette og omringet de helliges leir og den elskede by. Men ild falt ned fra himmelen og fortærte dem. Og djevelen som forførte dem, ble kastet i sjøen med ild og svovel.»

21. Hvordan kommer Guds himmelske sønner til å reagere når det kristne jubelåret er over i og med at tusenårsriket er forbi?

²¹ Alle skapninger vil fortsette å nyte sann frihet, et resultat av ordningen i forbindelse med jubelåret; alle vil være frie og ære Ham som alene har navnet Jehova. (Salme 83: 19, NW) Det vil være tilfellet når Jehova fortsetter å gjennomføre sine hensikter i hele universet. Da jorden ble skapt, før mennesket ble til, «[jublet] alle morgenstjerner . . . og alle Guds sønner ropte av fryd» over det vakre synet. (Job 38: 7) Dette kommer de til å gjøre i enda høyere grad når de ser at jorden blir befolket av menn og kvinner som har bevist at de har innviet seg helt og fullt til den allmektige Gud, og at de har bevart sin ulastelighet overfor ham.

22. Hvilken holdning bør vi ha, i samsvar med formaningen i Salme 150: 1—6?

²² Når vi betrakter alt i det strålende lys som blir kastet over Bibelen, kan vi ikke gjøre annet enn spontant å juble sammen med himmelen og si: «Halleluja!» Det er denne formaningen Salmenes bok avslutter med: «Halleluja! Lovsyng Gud i hans helligdom, lovsyng ham i hans himmelborg! Lov ham for hans mektige verk, lov ham for hans store velde! Lov ham til gjallende horn, lov ham med harpe og lyre! Lov ham med pauke og dans, lov ham med strengespill og fløyte! Lov ham med tonende cymbler, lov ham med klingende cymbler! Alt som har ånde, skal love Herren. Halleluja!» — Salme 150: 1—6.

[Fotnoter]

Hva svarer du?

◻ Hva ble Jesu disipler frigjort fra på pinsedagen i år 33, og hva avmerket dette begynnelsen til for dem?

◻ Hvorfor har vi grunn til å regne med en større frigjøring enn den som fant sted i det første århundre?

◻ Hva slags frigjøring har pågått siden 1919?

◻ Hvordan og når vil de «andre sauer» nyte godt av et storslått jubelår?

◻ Hvordan kommer jorden til å være når jubelåret har nådd sin klimaks?

[Bilde på side 25]

Det ble kunngjort frihet i Cedar Point i 1919

[Bilde på side 26]

De «andre sauer» er med på feiringen av det tusenårige jubelåret