¹⁷ I 1918 stod Johannes-klassen av salvede kristne — lik den standhaftige menigheten i Filadelfia — overfor problemer. De møtte motstand fra vår tids «Satans synagoge». Kristenhetens religiøse ledere, som hevdet at de var åndelige jøder, manipulerte på en listig måte herskerne slik at de undertrykte de sanne kristne. Men disse hadde virkelig forsøkt å ’bevare ordet om Jesu utholdenhet’. De fikk derfor åndelig hjelp, «litt kraft», så de overlevde og ble ansporet til å gå inn gjennom den døren som nå åpnet seg for dem. Hvordan?

«En åpnet dør»

18. Hvilken utnevnelse foretok Jesus i 1919, og hvordan ble den som ble utnevnt, dermed lik Hiskias trofaste tjener?

¹⁸ I 1919 holdt Jesus sitt løfte og anerkjente den lille gruppen av sanne, salvede kristne som sin «tro og kloke slave». (Matteus 24: 45—47) De fikk et privilegium som kan sammenlignes med det den trofaste tjeneren Eljakim på kong Hiskias tid fikk.d Jehova sa om Eljakim: «Jeg vil legge nøkkelen til Davids hus på hans skulder, og han skal åpne uten at noen lukker, og han skal lukke uten at noen åpner.» Eljakim påtok seg et stort ansvar for Hiskia, Davids kongelige sønn. I vår tid har den salvede Johannes-klassen fått «nøkkelen til Davids hus» lagt på sin skulder på den måten at den er blitt betrodd det messianske rikes jordiske interesser. Jehova har styrket sine tjenere med tanke på dette privilegiet og sørget for at deres ’lille kraft’ er blitt til «full styrke i overflod», som har satt dem i stand til å avlegge et gigantisk, verdensomfattende vitnesbyrd. — Jesaja 22: 20, 22; 40: 29.

19. Hvordan påtok Johannes-klassen seg det ansvar som Jesus påla den i 1919, og hva ble resultatet?

¹⁹ I samsvar med Jesu eksempel satte den salvede rest fra 1919 av i gang en aktiv kampanje for vidt og bredt å forkynne det gode budskap om Guds rike. (Matteus 4: 17; Romerne 10: 18) Som følge av det var det noen fra det som i vår tid er Satans synagoge, kristenheten, som kom til den salvede rest, angret og ’bøyde seg ned’ som en anerkjennelse av slavens myndighet. De begynte å tjene Jehova i forening med de eldre i Johannes-klassen. Dette fortsatte helt til det fulle antall av Jesu salvede brødre var samlet inn. Deretter har «en stor skare . . . av alle nasjoner» kommet og ’bøyd seg ned’ for den salvede slave. (Åpenbaringen 7: 3, 4, 9) Slaven og den store skare utgjør nå i forening den ene hjord av Jehovas vitner.

25. Hvordan kan hver enkelt kristen i vår tid anvende prinsippet i det rådet Jesus gav menigheten i Filadelfia?

²⁵ For en oppmuntring dette budskapet må ha vært for de trofaste kristne i Filadelfia! Og Johannes-klassen i vår tid, på Herrens dag, har også lært mye av det. Men prinsippene i det er viktige for de kristne som enkeltpersoner, enten de tilhører de salvede eller de andre sauer. (Johannes 10: 16) Hver enkelt av oss må fortsette å frambringe Rikets frukt, slik de kristne i Filadelfia gjorde. Vi har alle i hvert fall «litt kraft». Vi kan alle gjøre noe i tjenesten for Jehova. La oss bruke den kraft vi har! Og når det gjelder økte privilegier i tjenesten for Riket, bør vi være snare til å gå inn gjennom enhver dør som måtte åpne seg for oss. Vi kan også be Jehova om å åpne en slik dør for oss. (Kolosserne 4: 2, 3) Når vi følger Jesu eksempel ved å legge utholdenhet for dagen og ikke fornekter hans navn, vil vi vise at vi også har et øre som hører hva Guds hellige ånd sier til menighetene.