Nye skapninger blir frambrakt
DEN vise kong Salomo sa en gang: «Det fins ikke noe nytt under solen.» (Forkynneren 1: 9) Dette er sant når det gjelder den fysiske verden som vi lever i, men hva med Jehovas åndelige skaperverk og dets enorme område? I dette området ble en som er større enn Salomo, ja, en som var det største menneske som noen gang har levd, en enestående, ny skapning. Hvordan gikk dette til?
I år 29 etter vår tidsregning framstilte det fullkomne menneske Jesus seg for å bli døpt av Johannes i Jordan-elven. «Etter at Jesus var blitt døpt, kom han straks opp av vannet; og se, himlene ble åpnet, og han så Guds ånd dale ned som en due og komme over ham. Se, det var også en røst fra himlene som sa: ’Dette er min Sønn, den elskede, som jeg har godkjent.’» (Matteus 3: 16, 17) Slik ble mennesket Kristus Jesus den første av en ny skapning som er salvet til å gjøre Guds vilje. Senere ble Jesus på grunnlag av sin offerdød mellommann for en ny pakt mellom Gud og en utvalgt gruppe mennesker. Hver av disse er blitt «en ny skapning», avlet ved Guds ånd til et himmelsk håp, med utsikt til å få herske sammen med Jesus i hans himmelske rike. — 2. Korinter 5: 17; 1. Timoteus 2: 5, 6; Hebreerne 9: 15.
I århundrenes løp er disse salvede, åndsavlede kristne blitt samlet i forening med Kristus som den sanne kristne menighet, som i seg selv er en ny skapning. Gud kalte den fra denne verden med en hensikt. Som apostelen Peter sier: «Dere er ’en utvalgt slekt, et kongelig presteskap, en hellig nasjon, et folk til spesiell eiendom, for at dere vidt og bredt skal forkynne hans dyder’ som kalte dere fra mørke til sitt underfulle lys.» (1. Peter 2: 9) I likhet med Kristus Jesus, Guds første nye skapning, har denne senere nye skapning som sin fremste oppgave å forkynne det gode budskap. (Lukas 4: 18, 19) Dens medlemmer, som i alt består av 144 000, må hver især «ta på den nye personlighet, som ble skapt i samsvar med Guds vilje i sann rettferdighet og lojalitet». (Efeserne 4: 24; Åpenbaringen 14: 1, 3) Dette krever at de framelsker «åndens frukt», som er beskrevet i Galaterne 5: 22, 23, og trofast ivaretar sitt oppdrag som forvaltere. — 1. Korinter 4: 2; 9: 16.
Hvordan forholder det seg med denne nye skapning i moderne tid? Ifølge Bibelens tidsskjema ble ordene i Åpenbaringen 11: 15 oppfylt i 1914: «Kongedømmet over verden er nå blitt kongedømmet til vår Herre [Jehova] og hans Kristus, og han skal herske som konge for evig og alltid.» Det første Kristus gjorde etter at han var blitt innsatt som konge, var å kaste Satan og hans demonengler ut av himmelen og ned til jordens nærhet. Dette brakte ’veer over jorden’ i form av den første verdenskrig og de lidelser som fulgte med den. — Åpenbaringen 12: 9, 12, 17.
Dette tjente også til å gjøre dem som er igjen av den nye skapning på jorden, oppmerksom på at de må ha en andel i oppfyllelsen av Jesu profeti: «Dette gode budskap om riket [som er blitt opprettet] skal bli forkynt på hele den bebodde jord til et vitnesbyrd for alle nasjonene; og så skal enden komme.» Hva er denne «enden»? Jesus forklarer videre: «Da skal det bli en stor trengsel, en slik som det ikke har vært siden verdens begynnelse og inntil nå, nei, som det heller ikke mer skal bli. Ja, hvis ikke de dager ble forkortet, ville ikke noe kjød bli frelst, men på grunn av de utvalgte skal de dager bli forkortet.» — Matteus 24: 3—14, 21, 22.
Jehovas ånd drev disse salvede, som utgjør hans nye skapning, til å være travelt opptatt i den mest omfattende forkynnelseskampanjen som noen gang har funnet sted på jorden. Fra 1919 til midten av 1930-årene steg tallet på disse nidkjære forkynnere av Riket fra noen få tusen til over 50 000. Som forutsagt gikk «deres røst . . . ut til hele jorden, og deres uttalelser til den bebodde jords ytterste ender». — Romerne 10: 18.
Ville resten av den nye skapning være de eneste som ble samlet inn for å bli frelst? Nei, for ifølge profetien skulle Guds engler holde tilbake den store trengsels vinder inntil innsamlingen var fullført, ikke bare innsamlingen av disse åndelige israelitter, som skulle til himmelen, men også av «en stor skare, som ingen kunne telle, av alle nasjoner og stammer og folk og tungemål». Hvordan skulle det gå med dem? De skulle komme uskadd «ut av den store trengsel» og få glede seg over evig liv på en paradisisk jord. — Åpenbaringen 7: 1—4, 9, 14.
Denne store skare, som er samlet inn fra cirka 229 land, utgjør nå nesten 4,5 millioner aktive Jehovas vitner. Mange flere er i ferd med å slutte seg til dem, noe som framgår av at det den 17. april i fjor var 11 431 171 som overvar høytiden til minne om Jesu død. Av alle disse millionene er det bare 8683 som bekjenner at de tilhører resten av den nye skapning på jorden, og som forsynte seg av symbolene på minnehøytiden. Denne lille gruppen kunne aldri alene ha utført det enorme forkynnelsesarbeidet som pågår i dag. De millionene som utgjør den store skare, arbeider nå skulder ved skulder med dem for å få arbeidet gjort. (Sefanja 3: 9) Dessuten utfører medlemmer av den store skare som er godt opplært, nå administrative og andre ansvarsfulle oppgaver side om side med det åndelige Israels salvede styrende råd, på samme måte som de ikke-israelittiske tempeltjenerne (nethinim) samarbeidet med prestene om å sette Jerusalems murer i stand. — Nehemja 3: 22—26.
Skapelsen av «nye himler og en ny jord»
For en glede som er forbundet med denne innsamlingen! Det er akkurat slik som Jehova sa at det skulle være: «Se, jeg skaper en ny himmel [nye himler, NW] og en ny jord. Ingen skal minnes det som var, ingen skal tenke på det mer. Ja, gled og fryd dere til evig tid over det som jeg skaper! For jeg skaper Jerusalem om til en jublende by, og de som bor der, vil jeg gjøre til et lykkelig folk. Jeg vil fryde meg over Jerusalem og glede meg over mitt folk. Aldri mer skal det høres gråt eller klageskrik i byen.» (Jesaja 65: 17—19) De nye himler Jehova skaper, kommer til slutt til å bestå av Kristus Jesus og de 144 000 oppstandne medlemmer av den nye skapning, som er blitt kjøpt fra menneskeheten i løpet av de siste 1900 år. Den er langt, langt mer betydningsfull enn noen jordisk regjering som har hatt makten i det bokstavelige Jerusalem, selv på Salomos tid. Den innbefatter det nye Jerusalem, en himmelsk by, som er beskrevet i all sin strålende skjønnhet i Åpenbaringen, kapittel 21.
Det nye Jerusalem er Kristi åndelige brud, hans 144 000 salvede etterfølgere, som slutter seg til sin brudgom i himmelen etter sin død og åndelige oppstandelse. I Åpenbaringen 21: 1—4 blir det i symbolske vendinger sagt at de ’kommer ned fra himmelen fra Gud’, det vil si at de blir brukt av ham til å utøse velsignelser over menneskeheten her på jorden. På denne måten oppfylles profetien: «Se, Guds telt er hos menneskene, og han skal bo hos dem, og de skal være hans folk. Og Gud selv skal være hos dem. Og han skal tørke bort hver tåre fra deres øyne, og døden skal ikke være mer; heller ikke skal sorg eller skrik eller smerte være mer. De ting som var før, er forsvunnet.»
Hvor takknemlige kan vi ikke være for at Gud skaper disse nye himler! I motsetning til de kortvarige, korrupte herredømmer som så lenge har undertrykt menneskeheten, vil dette guddommelige styret bli varig. Den nye skapning og dens åndelige avkom, den store skare, jubler over det Gud videre lover: «For likesom den nye himmel [de nye himler, NW] og den nye jord som jeg skaper, alltid skal bestå for mitt åsyn, slik skal deres ætt og navn bestå, sier [Jehova].» — Jesaja 66: 22.
«Den nye jord» blir grunnlagt med dette avkommet til de salvede av den nye skapning. Dette er det nye, gudfryktige menneskesamfunnet på jorden. Hatet, kriminaliteten, volden, korrupsjonen og umoralen i samfunnet i dag understreker avgjort behovet for en fullstendig forandring til et nytt samfunn på jorden som fungerer under ledelse av de kjærlige, nye himler. Det er dette Jehova har til hensikt å sørge for. Akkurat som han har skapt de nye himler, er han i ferd med å skape den nye jord, ved å samle inn den store skare som skal utgjøre kjernen i et fredelig, nytt verdenssamfunn. Det er bare dette samfunnet som vil bli bevart gjennom «den store trengsel». — Åpenbaringen 7: 14.
Hva kan vi vente vil følge etter den store trengsel? Da Jesus snakket med apostlene, de første av dem som utgjør de nye himler som skal herske over den nye jord, kom han med dette løfte: «Jeg sier dere i sannhet: I gjenskapelsen, når Menneskesønnen setter seg på sin herlige trone, skal dere som har fulgt meg, også selv sitte på tolv troner og dømme Israels tolv stammer.» (Matteus 19: 28) Alle de 144 000 i Det nye Jerusalem skal være med på å dømme menneskeheten sammen med Jesus. Da vil det menneskelige samfunn ikke lenger bygge på selviskhet og hat, men på kjærlighet. Stamme- og rasemotsetninger og nasjonalistiske problemer vil være fullstendig fjernet. Oppstandelsen vil gradvis bringe kjære avdøde tilbake. Milliarder av trofaste mennesker vil bli som én stor, forent familie, som blir løftet opp til evig liv på en jord som er omdannet til et paradis.
Dette kommer til å være noe langt mer enn et idealsamfunn eller et lykkeland. «Vi venter i samsvar med hans løfte nye himler og en ny jord, og der skal rettferdighet bo.» (2. Peter 3: 13) Dette er virkelig fantastiske framtidsutsikter, ja, det er et storslagent løfte fra ham som sa: «Se, jeg gjør alle ting nye», og som deretter kom med den trosstyrkende uttalelsen: «Disse ord er troverdige og sanne.» — Åpenbaringen 21: 5.