Kapittel 19

Guds Israel besegles

Fjerde syn — Åpenbaringen 7: 1—17

Emne: De 144 000 blir beseglet, og en stor skare blir sett foran Jehovas trone og foran Lammet

Når det blir oppfylt: Fra Kristus Jesus ble innsatt på tronen i 1914, og inn i hans tusenårige styre

 1. «Hvem kan bli stående» på den store vredens dag?

«HVEM kan bli stående?» (Åpenbaringen 6: 17) Ja, hvem? Når Satans ordning er i ferd med å bli ødelagt på Guds store dag, vredens dag, kan verdens befolkning og deres ledere gjerne stille det spørsmålet. For dem vil det se ut som om denne verdensomveltningen skal utslette hele menneskeslekten. Men kommer den til å gjøre det? Nei, Guds profet forsikrer oss: «Enhver som påkaller Jehovas navn, skal unnslippe.» (Joel 2: 32) Apostlene Peter og Paulus bekrefter det. (Apostlenes gjerninger 2: 19—21; Romerne 10: 13) Ja, de som påkaller Jehovas navn, kommer til å overleve. Hvem er de? Det neste synet viser det.

 2. Hvorfor er det bemerkelsesverdig at noen kommer til å overleve den dag da Jehova fullbyrder sin dom?

² Det er virkelig bemerkelsesverdig at noen kan overleve den dag da Jehova fullbyrder sin dom, for en annen av hans profeter beskriver den dagen på denne måten: «Se, en storm fra Jehova, ja voldsom harme, har fart fram, en feiende storm. Over de ondes hode skal den virvle. Jehovas brennende vrede skal ikke vende tilbake før han har fullbyrdet og før han har gjennomført sitt hjertes tanker.» (Jeremia 30: 23, 24) Det haster med å ta de nødvendige skritt for å klare seg gjennom den stormen! — Ordspråkene 2: 22; Jesaja 55: 6, 7; Sefanja 2: 2, 3.

De fire vinder

 3. a) Hvilken spesiell tjeneste ser Johannes nå at engler utfører? b) Hva symboliserer de «fire vinder»?

³ Før Jehova utøser sin vrede, utfører englene i himmelen en spesiell tjeneste. Johannes ser nå dette i sitt syn: «Etter dette så jeg fire engler stå på jordens fire hjørner og holde fast jordens fire vinder, for at ingen vind skulle blåse på jorden eller på havet eller på noe tre.» (Åpenbaringen 7: 1) Hva betyr dette for oss som lever nå? De «fire vinder» er et livaktig symbol på den knusende dom som snart skal bli fullbyrdet over det onde og ugudelige samfunn på jorden, over det brusende «havet» av lovløse mennesker og over opphøyde, trelignende herskere som får støtte og underhold fra jordens folk. — Jesaja 57: 20; Salme 37: 35, 36.

 4. a) Hva er de fire englene et bilde på? b) Hvilken virkning vil det ha på Satans jordiske organisasjon at de fire vinder blir sluppet løs?

⁴ Disse fire englene er uten tvil et bilde på fire grupper av engler som Jehova bruker for å holde tilbake fullbyrdelsen av dommen til den fastsatte tid. Når disse englene samtidig slipper løs Guds vredes vinder fra nord, sør, øst og vest, kommer de til å forårsake kolossale ødeleggelser. Det vil minne om hvordan Jehova sendte fire vinder for å spre elamittene i gammel tid og knuse og utrydde dem, bare med den forskjell at dette vil skje i kolossalt stor målestokk. (Jeremia 49: 36—38) Det vil bli en gigantisk stormvind som er langt mer ødeleggende enn den «storm» som Jehova sendte for å tilintetgjøre nasjonen Ammon. (Amos 1: 13—15) Ingen del av Satans organisasjon på jorden vil kunne bli stående på Jehovas vredes dag, når han for all framtid hevder sitt overherredømme. — Salme 83: 15, 18; Jesaja 29: 5, 6.

 5. Hvordan hjelper Jeremias profeti oss til å forstå at Guds dommer vil omfatte hele jorden?

⁵ Kan vi vite med sikkerhet at Guds dommer vil hjemsøke hele jorden? Hør enda en gang på profeten Jeremia: «Se, en ulykke går ut fra nasjon til nasjon, og en stor storm skal bli vekket opp fra de fjerneste deler av jorden. Og de som Jehova har drept, skal på den dagen sannelig ligge fra den ene enden av jorden helt til den andre enden av jorden.» (Jeremia 25: 32, 33) Det er under denne voldsomme stormen at denne verden vil bli innhyllet i mørke. Dens regjerende elementer vil bli rystet bort og glemt. (Åpenbaringen 6: 12—14) Men framtiden fortoner seg ikke mørk for alle. Av hensyn til hvem er det så jordens fire vinder blir holdt tilbake?

Beseglingen av Guds slaver

 6. Hvem er det som ber englene om å holde tilbake de fire vinder, og hva blir det tid til fordi de gjør det?

⁶ Johannes forteller videre hvordan noen vil få et merke som betyr at de vil få overleve: «Og jeg så en annen engel stige opp fra soloppgangen, og han hadde den levende Guds segl; og han ropte med høy røst til de fire englene som det var gitt å skade jorden og havet, og sa: ’Skad ikke jorden eller havet eller trærne før vi har beseglet vår Guds slaver på deres panner.’» — Åpenbaringen 7: 2, 3.

 7. Hvem er den femte engelen, og hva hjelper oss til å fastslå det?

⁷ Denne femte engelen er ikke navngitt, men alle ting taler til støtte for at det må være den herliggjorte Herren Jesus. Jesus er jo erkeengelen, og her blir det vist at den femte engelen har myndighet over de andre englene. (1. Tessaloniker 4: 16; Judas 9) Han kommer fra øst, i likhet med «kongene fra solens oppgang» — Jehova og hans Kristus — som kommer for å fullbyrde dommen, akkurat som kongene Dareios og Kyros også kom fra øst da de ydmyket det gamle Babylon. (Åpenbaringen 16: 12; Jesaja 45: 1; Jeremia 51: 11; Daniel 5: 31) Noe annet ved denne engelen som bringer tankene hen på Jesus, er at han er blitt betrodd den oppgave å besegle de salvede kristne. (Efeserne 1: 13, 14) Og når vindene blir sluppet løs, er det Jesus som rir foran de himmelske hærer for å fullbyrde dommen over nasjonene. (Åpenbaringen 19: 11—16) Det er derfor logisk å trekke den slutning at det er Jesus som gir befaling om at ødeleggelsen av Satans jordiske organisasjon må utsettes til Guds slaver er blitt beseglet.

 8. Hva er beseglingen, og når begynte den?

⁸ Hva er denne beseglingen? Og hvem er disse Guds slaver? Beseglingen begynte på pinsedagen i år 33 evt., da de første jødekristne ble salvet med hellig ånd. Senere kalte og salvet Gud også «folk av nasjonene». (Romerne 3: 29; Apostlenes gjerninger 2: 1—4, 14, 32, 33; 15: 14) Apostelen Paulus skrev at de salvede kristne har en garanti for at de «hører Kristus til», og han tilføyde at Gud «har også satt sitt segl på oss og gitt oss pantet på det som skal komme, nemlig ånden, i våre hjerter». (2. Korinter 1: 21, 22; jevnfør Åpenbaringen 14: 1.) Når disse slavene blir adoptert som Guds åndelige sønner, får de et pant på sin himmelske arv — et segl. (2. Korinter 5: 1, 5; Efeserne 1: 10, 11) De kan da si: «Ånden selv vitner sammen med vår ånd at vi er Guds barn. Når vi altså er barn, er vi også arvinger: ja Guds arvinger, men Kristi medarvinger, forutsatt at vi lider sammen med ham, for at vi også skal bli herliggjort sammen med ham.» — Romerne 8: 15—17.

 9. a) Hva kreves av dem som er igjen av Guds åndsavlede sønner? b) Hvor lenge kommer prøvingen av de salvede til å pågå?

⁹ «Forutsatt at vi lider sammen med ham» — hva betyr det? For å få livets krone må de salvede kristne holde ut og være tro til døden. (Åpenbaringen 2: 10) Det er ikke tale om «én gang frelst, alltid frelst». (Matteus 10: 22; Lukas 13: 24) De får denne formaningen: «Dere [skal] så mye mer gjøre deres ytterste for å befeste deres kall og utvelgelse.» I likhet med apostelen Paulus må de til slutt kunne si: «Jeg har stridd den gode strid, jeg har fullført løpet, jeg har holdt meg til troen.» (2. Peter 1: 10, 11; 2. Timoteus 4: 7, 8) Her på jorden må derfor prøvingen og siktingen av dem som er igjen av Guds åndsavlede sønner, fortsette helt til Jesus og de englene som er sammen med ham, omhyggelig har beseglet alle disse, noe som viser at de helt avgjort og ugjenkallelig er prøvde og trofaste ’slaver for vår Gud’. Dette seglet blir da et varig merke. Når så trengselens fire vinder blir sluppet løs, vil tydeligvis hele det åndelige Israel ha blitt endelig beseglet, selv om noen få av dets medlemmer fremdeles lever i kjødet. (Matteus 24: 13; Åpenbaringen 19: 7) Det åndelige Israel vil være fulltallig! — Romerne 11: 25, 26.

Hvor mange blir beseglet?

10. a) Hvilke skriftsteder viser at tallet på de beseglede er begrenset? b) Hvor mange er det som er beseglet, og hvordan blir de regnet opp?

¹⁰ Jesus sa til dem som skulle få dette seglet: «Frykt ikke, du lille hjord, for det har behaget deres Far å gi dere riket.» (Lukas 12: 32) Andre skriftsteder, for eksempel Åpenbaringen 6: 11 og Romerne 11: 25, viser at tallet på dem som utgjør denne lille hjord, er begrenset, ja at det er forutbestemt. Det Johannes videre sier, bekrefter det: «Og jeg hørte tallet på dem som ble beseglet, hundre og førtifire tusen, beseglet fra hver stamme av Israels sønner: Av Juda stamme tolv tusen beseglede; av Rubens stamme tolv tusen; av Gads stamme tolv tusen; av Asjers stamme tolv tusen; av Naftali stamme tolv tusen; av Manasse stamme tolv tusen; av Simeons stamme tolv tusen; av Levi stamme tolv tusen; av Jissakars stamme tolv tusen; av Sebulons stamme tolv tusen; av Josefs stamme tolv tusen; av Benjamins stamme tolv tusen beseglede.» — Åpenbaringen 7: 4—8.

11. a) Hvorfor kan de tolv stammer i Åpenbaringen ikke sikte til det bokstavelige, kjødelige Israel? b) Hvorfor nevner Åpenbaringen tolv stammer? c) Hvorfor er det ikke noen særskilt kongestamme eller prestestamme i Guds Israel?

¹¹ Kan det ikke være det bokstavelige, kjødelige Israel som er omtalt her? Nei, for denne listen i Åpenbaringen 7: 4—8 avviker fra den vanlige listen over stammene. (4. Mosebok 1: 17, 47) Hensikten med listen i Åpenbaringen er tydeligvis ikke å identifisere kjødelige jøder etter stammene, men å vise at det åndelige Israel har en lignende organisasjonsmessig oppbygning. Den er likevektig. Denne nye nasjon skal ha nøyaktig 144 000 medlemmer — 12 000 fra hver av de 12 stammene. Ingen stamme i dette Guds Israel er en særskilt kongestamme eller prestestamme. Hele nasjonen skal herske som konger, og hele nasjonen skal tjene som prester. — Galaterne 6: 16; Åpenbaringen 20: 4, 6.

12. Hvorfor passer det godt at de 24 eldste synger ordene i Åpenbaringen 5: 9, 10 for Lammet?

¹² De kjødelige jøder og jødiske proselytter fikk først muligheten til å bli utvalgt som medlemmer av det åndelige Israel, men det var bare et mindretall av dem som benyttet seg av den. Jehova lot derfor innbydelsen gå ut til hedningfolkene. (Johannes 1: 10—13; Apostlenes gjerninger 2: 4, 7—11; Romerne 11: 7) De som ikke var jøder, hadde før vært «fremmedgjort for Israels stat», som det ble sagt om efeserne. Men nå kunne de bli beseglet med Guds ånd og bli en del av menigheten av salvede kristne. (Efeserne 2: 11—13; 3: 5, 6; Apostlenes gjerninger 15: 14) De 24 eldste synger derfor for Lammet: «Med ditt blod har du kjøpt mennesker til Gud fra hver stamme og hvert tungemål og hvert folk og hver nasjon, og du har gjort dem til et kongerike og til prester for vår Gud, og de skal herske som konger over jorden.» — Åpenbaringen 5: 9, 10.

13. Hvorfor kunne Jesu halvbror Jakob med rette stile sitt brev til «de tolv stammer som er spredt omkring»?

¹³ Den kristne menighet er «en utvalgt slekt, et kongelig presteskap, en hellig nasjon». (1. Peter 2: 9) Den har trådt i stedet for det kjødelige Israel som Guds nasjon. Den er blitt et nytt Israel, som ’virkelig er Israel’. (Romerne 9: 6—8; Matteus 21: 43)a Det var derfor helt riktig av Jesu halvbror Jakob å stile sitt hyrdebrev til «de tolv stammer som er spredt omkring», det vil si, til den verdensomspennende menighet av salvede kristne som med tiden skulle utgjøre 144 000. — Jakob 1: 1.

Guds Israel i dag

14. Hva er det som viser at Jehovas vitner konsekvent har holdt fast ved den oppfatning at 144 000 er det bokstavelige tallet på dem som utgjør det åndelige Israel?

¹⁴ Det er interessant å se at Charles T. Russell forstod at 144 000 var det bokstavelige tallet på personer som skulle utgjøre et åndelig Israel. I Den nye Skabning, bind VI i serien Studier i Skriften (utgitt på engelsk i 1904 og på dansk-norsk i 1917) skrev han: «Vi har all grunn til å anta at dette bestemte antall er de i Åpenbaringen (7: 4; 14: 1) nevnte 144 000, som er ’løskjøpt fra menneskene’.» I Lys, bind I, utgitt (på engelsk i 1930) av bibelstudentene, stod det: «De 144 000 lemmer på Kristi legeme framstilles altså her som de utvalgte og salvede eller beseglede.» Jehovas vitner har konsekvent holdt fast ved den oppfatning at 144 000 er det bokstavelige tallet på de salvede kristne, som utgjør det åndelige Israel.

15. Hva trodde oppriktige bibelstudenter i sin tid at de kjødelige jøder skulle få oppleve etter at hedningenes tider var utløpt?

¹⁵ Men har ikke det kjødelige Israel i dag gjort seg fortjent til noen som helst spesiell gunst? I tiden like før Herrens dag, da oppriktige bibelstudenter gjenoppdaget mange av Guds Ords grunnleggende sannheter, mente man at jødene ville komme tilbake til en privilegert stilling innfor Gud når hedningenes tider utløp. I boken Tiden er nær (bind II i serien Studier i Skriften, utgitt på engelsk i 1889 og på dansk-norsk i 1895) anvendte C.T. Russell i tråd med dette Jeremia 31: 29—34 på de kjødelige jøder og sa: «Verden er vitne til den kjensgjerning at Israels straff under hedningenes herredømme har vart uavbrutt siden [607] f. K., og at den ennå vedvarer. Det er heller ingen grunn til å vente deres nasjonale gjenreisning før etter 1914, grensen for deres sju straffetider, de 2520 år.» Det så ut til at jødene da skulle oppleve en nasjonal gjenreisning. Utsiktene til dette ble tilsynelatende lysere i 1917, da Balfour-deklarasjonen lovte at britene skulle støtte tanken om å opprette et nasjonalt hjem for jødene i Palestina.

16. Hva gjorde bibelstudentene for å nå de kjødelige jøder med det kristne budskap, og hva ble resultatet?

¹⁶ Etter den første verdenskrig ble Palestina britisk mandatområde, og mange jøder fikk mulighet til å vende tilbake til dette landet. I 1948 ble den politiske staten Israel opprettet. Var ikke det et tegn på at jødene skulle bli velsignet av Gud? Bibelstudentene trodde i mange år at jødene skulle bli det. I 1925 utgav de derfor den 128-siders boken Comfort for the Jews (Trøst for jødene). Den 360-siders boken Liv, som de utgav på engelsk i 1929, var skrevet slik at den spesielt skulle appellere til jøder, og den behandlet også den bibelske boken Job. Man gjorde seg store anstrengelser, særlig i byen New York, for å nå jødene med dette messianske budskapet. Noen få enkeltpersoner reagerte positivt, men jødene i det store og hele viste samme holdning som sine forfedre i det første århundre og forkastet bevisene for Messias’ nærvær.

17, 18. Hva forstod etter hvert Guds slaver på jorden med hensyn til den nye pakt og Bibelens profetier om gjenopprettelsen?

¹⁷ Det var tydelig at jødene, som folk og nasjon betraktet, ikke var det Israel som er omtalt i Åpenbaringen 7: 4—8 eller i andre bibelske profetier om Herrens dag. Jødene fortsatte å følge den tradisjon som gikk ut på å la være å bruke Guds navn. (Matteus 15: 1—3, 7—9) Boken Jehova (utgitt av Jehovas vitner på engelsk i 1934) drøftet Jeremia 31: 31—34 og sa: «Den nye pakt [har ikke] noe med Israels naturlige etterkommere å gjøre eller med menneskene i alminnelighet, men . . . gjelder [utelukkende] det åndelige Israel.» Bibelens profetier om gjenopprettelsen gjelder verken de kjødelige jøder eller den politiske staten Israel, som er medlem av FN og en del av den verden som Jesus talte om i Johannes 14: 19, 30 og 18: 36.

¹⁸ I 1931 mottok Guds slaver på jorden med stor glede navnet Jehovas vitner. De kunne av hele sitt hjerte slutte seg til ordene i Salme 97: 11: «Lys har strålt fram for den rettferdige, og fryd for dem som er rettskafne av hjertet.» De kunne klart se at bare det åndelige Israel var blitt tatt inn i den nye pakt. (Hebreerne 9: 15; 12: 22, 24) Det kjødelige Israel, som stiller seg avvisende til det gode budskap, har ingen del i den nye pakt, like lite som menneskeheten i sin alminnelighet. Denne forståelsen banet veien for et strålende lys fra Gud, noe helt spesielt i den teokratiske historie. Dette åpenbarte hvor rik Jehova er på barmhjertighet, kjærlig godhet og sannhet overfor alle mennesker som nærmer seg ham. (2. Mosebok 34: 6; Jakob 4: 8) Ja, det at englene holdt tilbake ødeleggelsens fire vinder, skulle være til gagn for flere enn Guds Israel. Hvem kan det være? Kan du være en av dem? La oss undersøke det.

[Fotnote]

[Helsides bilde på side 114]

[Bilder på sidene 116 og 117]

Den alminnelige utvelgelse av dem som skulle tilhøre det sanne Guds Israel, fant sted fra pinsedagen i år 33 og fram til 1935. Det året holdt Jehovas vitner et historisk stevne i Washington, D.C., hvor det kom fram at det fra da av skulle legges vekt på innsamlingen av en stor skare med et jordisk håp (Åpenbaringen 7: 9)