Kapittel 20

«En stor skare»

 1. Hvilken annen gruppe får Johannes se etter at han har beskrevet beseglingen av de 144 000?

ETTER at Johannes har beskrevet beseglingen av de 144 000, forteller han om en av de mest interessante åpenbaringene i hele Bibelen. Det må ha frydet hans hjerte å kunne fortelle om den: «Etter dette så jeg, og se, en stor skare, som ingen kunne telle, av alle nasjoner og stammer og folk og tungemål, som stod foran tronen og foran Lammet, kledd i hvite lange kjortler; og det var palmegrener i deres hender.» (Åpenbaringen 7: 9) Ja, det at de fire vinder blir holdt tilbake, gjør det mulig for en gruppe i tillegg til de 144 000 åndelige israelitter å bli frelst: en mangespråklig, internasjonal stor skare.a — Åpenbaringen 7: 1.

 2. Hvordan har noen bibelkommentatorer forklart hvem den store skare er, og hvordan betraktet også bibelstudentene denne gruppen tidligere?

² Noen bibelkommentatorer har kommet med den fortolkning at denne store skare er ikke-jøder som er omvendt til kristendommen, eller kristne martyrer som har et himmelsk håp. Også bibelstudentene trodde i sin tid at dette var en sekundær himmelsk klasse. I bind I i Studier i Skriften, Guds Verdensplan (utgitt på engelsk i 1886 og på dansk-norsk i 1894) het det: «Disse . . . vil ikke få sete på tronen og heller ikke oppnå den guddommelige naturs seierspris; men til sist vil de dog bli født som åndevesener på et lavere plan. Skjønt de virkelig har innviet seg, har de latt seg overvinne av verdens ånd i en slik grad at de har unnlatt å bringe sitt liv som offer.» Og så sent som i 1930 ble denne tanken uttrykt i boken Lys, bind I: «De som utgjør denne store skare, har ikke tatt imot oppfordringen til å bli Herrens nidkjære vitner.» De ble beskrevet som en selvrettferdig gruppe som hadde kjennskap til sannheten, men som gjorde lite for å forkynne den. De skulle komme til himmelen som en sekundær klasse som ikke skulle regjere sammen med Kristus.

 3. a) Hvilket håp ble holdt fram for visse rettsindige mennesker som senere ble ivrige forkynnere? b) Hvordan forklarte Vagttaarnet lignelsen om sauene og geitene i 1923?

³ De salvede kristne hadde imidlertid andre medarbeidere som senere ble svært nidkjære i forkynnelsesarbeidet. De gjorde seg ingen forhåpninger om å komme til himmelen. Deres håp var i harmoni med tittelen på et offentlig foredrag som Jehovas folk holdt i tiden 1918 til 1922. Tittelen var opprinnelig «Verden har endt — millioner av nålevende mennesker skal aldri dø».b Bladet Vagttaarnet for desember 1923 forklarte Jesu lignelse om sauene og geitene (Matteus 25: 31—46) og sa: «Fårene framstiller alle nasjonenes folk, som ikke er åndsavlet, men hvis sinn er bøyd i retning av rettferdighet, som innerst inne anerkjenner Jesus Kristus som Herren, og som venter og håper på en bedre tid under hans regjering.»

 4. Hvordan ble lyset angående den jordiske klassen klarere i 1931? i 1932? i 1934?

⁴ Det store Opgør, bind I (utgitt på engelsk i 1931), drøftet Esekiel, kapittel 9, og viste at de som har fått det merket i pannen som betyr at de skal få overleve verdens ende, er sauene i den ovennevnte lignelsen. Det store Opgør, bind III (utgitt på engelsk i 1932), beskrev den rettskafne holdning som ikke-israelitten Jehonadab inntok. Han steg opp i vognen til Israels salvede konge Jehu og ble med ham for å se Jehus store nidkjærhet for å utrydde dem som utøvde falsk religion. (2. Kongebok 10: 15—17) Boken sa: «Jonadab [Jehonadab] representerte eller var et bilde på de mennesker på jorden i denne tid, da Jehuarbeidet [kunngjøringen av Jehovas dommer] finner sted, som er rettenkende, og som ikke er i harmoni med Satans organisasjon, men stiller seg på rettferdighetens side, nemlig dem som vil bli bevart av Herren mens Harmageddon-slaget finner sted, idet han vil føre dem igjennom denne trengsel og gi dem evig liv på jorden. Det er dem som i lignelsen framstilles som ’får’.» I 1934 gjorde Vagttaarnet det klart at disse kristne med et jordisk håp burde innvie seg til Jehova og la seg døpe. Lyset i forbindelse med denne jordiske klassen skinte stadig klarere. — Ordspråkene 4: 18.

 5. a) Hvordan ble den store skare identifisert i 1935? b) Hva skjedde da J.F. Rutherford i 1935 bad stevnedeltakere som hadde håp om å få leve evig på jorden, om å reise seg?

⁵ Lyset var nå i ferd med å stråle fram når det gjaldt forståelsen av Åpenbaringen 7: 9—17. (Salme 97: 11) The Watchtower hadde flere ganger gitt uttrykk for håp om at det stevnet som skulle holdes i tiden fra 30. mai til 3. juni 1935 i Washington, D.C., skulle være «til virkelig trøst og gagn» for dem som Jehonadab var et bilde på. Og det ble det! J.F. Rutherford, som på den tiden tok ledelsen i det verdensomfattende forkynnelsesarbeidet, holdt et gripende foredrag over emnet «Den store skare» for de cirka 20 000 stevnedeltakerne. Her la han fram bibelske beviser for at de andre sauer i vår tid er identiske med den store skare i Åpenbaringen 7: 9. Foredraget nådde sitt høydepunkt da foredragsholderen sa: «Vil alle de som har håp om å få leve evig på jorden, være så vennlig å reise seg?» Og da en stor del av forsamlingen reiste seg, sa han: «Se! Den store skare!» Det ble et øyeblikks stillhet, fulgt av tordnende bifallsrop. Johannes-klassen — og også Jehonadab-klassen — var fylt med glede! Dagen etter ble 840 nye vitner døpt, og de fleste av dem bekjente seg til den store skare.

Den store skares identitet bekreftes

 6. a) Hvordan skiller den store skare seg ut fra det åndelige Israel? b) Hva er den store skares hvite lange kjortler et bilde på?

⁶ Hvordan kan vi med så stor sikkerhet si at den store skare er denne gruppen innviede kristne i vår tid som har håp om å leve evig på Guds jord? Tidligere hadde Johannes i et syn sett den himmelske gruppen som var «kjøpt . . . til Gud fra hver stamme og hvert tungemål og hvert folk og hver nasjon». (Åpenbaringen 5: 9, 10) Den store skare har en lignende bakgrunn, men et annet håp. I motsetning til det som er tilfellet med Guds Israel, er deres antall ikke forutbestemt. Ikke noe menneske kan på forhånd si hvor mange det kommer til å bli av dem. De har vasket sine lange kjortler og gjort dem hvite i Lammets blod, noe som er et bilde på at de står i en rettferdig stilling innfor Jehova i kraft av sin tro på Jesu offer. (Åpenbaringen 7: 14) Og de svinger med palmegrener og hyller Messias som sin Konge.

7, 8. a) Hva fikk palmegrenene ganske sikkert apostelen Johannes til å tenke på? b) Hva betyr det at den store skare svinger med palmegrener?

⁷ Dette synet må bringe Johannes’ tanker over 60 år tilbake i tiden, til den siste uken Jesus var på jorden. Den store folkemengden som ville ønske Jesus velkommen til Jerusalem den 9. nisan i år 33, tok «grenene av palmetrær og gikk ut for å møte ham. Og de begynte å rope: ’Vi ber deg, frels! Velsignet er han som kommer i Jehovas navn, ja Israels konge!’» (Johannes 12: 12, 13) Når den store skare svinger med palmegrener og roper, er det på samme måte et uttrykk for dens store glede over å kunne ta imot Jesus som Jehovas utnevnte Konge.

⁸ Palmegrenene og gledesropene minner sikkert også Johannes om løvhyttehøytiden i det gamle Israel. I forbindelse med denne høytiden hadde Jehova befalt: «Og på den første dagen skal dere ta dere frukten av prektige trær, bladene av palmetrær og grenene av trær med tette grener og elvedalens popler, og dere skal glede dere framfor Jehova deres Gud i sju dager.» Palmegrenene ble brukt som et tegn på glede. De midlertidige løvhyttene skulle minne folket om at Jehova hadde frelst dem fra Egypt og latt dem bo i telt i ødemarken. «Den fastboende utlendingen og den farløse gutten og enken» deltok i denne høytiden. Hele Israel skulle ’ikke annet enn glede seg’. — 3. Mosebok 23: 40; 5. Mosebok 16: 13—15.

 9. Hvilket gledesrop deltar den store skare i?

⁹ Det passer derfor godt at den store skare svinger med palmegrener, selv om den ikke tilhører det åndelige Israel. Den tilskriver i glede og takknemlighet Gud og Lammet seieren og frelsen. Johannes sier: «Og de fortsetter å rope med høy røst og si: ’Frelsen skylder vi vår Gud, som sitter på tronen, og Lammet.’» (Åpenbaringen 7: 10) Selv om de som tilhører den store skare, kommer fra alle folkegrupper, roper de som med én «høy røst». Hvordan kan de gjøre det, når de kommer fra så mange nasjoner og språkgrupper?

10. Hvordan kan den store skare rope ut i forening med «høy røst», trass i at den kommer fra ulike nasjoner og språkgrupper?

¹⁰ Denne store skare tilhører den eneste virkelig forente multinasjonale organisasjon på jorden i dag. De som tilhører den, har ikke forskjellige normer for forskjellige land, men anvender konsekvent Bibelens rettferdige prinsipper der hvor de bor. De engasjerer seg ikke i nasjonalistiske, revolusjonære bevegelser, men har ’smidd sine sverd om til plogskjær’. (Jesaja 2: 4) De er ikke splittet i sekter eller trosretninger, noe som ville føre til at de ropte ut forvirrende eller motstridende budskaper, slik kristenhetens religionssamfunn gjør. De overlater heller ikke lovprisningen til en profesjonell presteklasse. De roper ikke at de skylder den hellige ånd sin frelse, for de tjener ikke en treenig gud. I over 230 geografiske områder rundt om på jorden påkaller de Jehovas navn i forening og taler sannhetens ene, rene språk. (Sefanja 3: 9) De erkjenner med rette at deres frelse kommer fra Jehova, frelsens Gud, gjennom Jesus Kristus, frelsens Hovedformidler. — Salme 3: 8; Hebreerne 2: 10.

11. Hvordan har den moderne teknologi hjulpet den store skare til å rope enda høyere?

¹¹ Den moderne teknologi har bidratt til at den forente store skares høye røst lyder enda kraftigere. Ingen annen religiøs gruppe på jorden har behov for å utgi hjelpemidler til studium av Bibelen på over 400 språk, for det er ingen annen gruppe som er interessert i å nå alle folk på jorden med det samme budskapet. Som en hjelp til dette er det under ledelse av Jehovas vitners salvede styrende råd blitt utviklet et flerspråklig elektronisk fotosatssystem (MEPS). På det tidspunkt da dette går i trykken, blir MEPS brukt over 125 steder rundt om på jorden. Det har bidratt til at det er blitt mulig å utgi Vakttårnet samtidig på over 130 språk to ganger i måneden. Jehovas folk utgir også bøker samtidig på en rekke språk. På denne måten kan Jehovas vitner, hvorav den store skare utgjør det store flertall, hvert år distribuere hundrevis av millioner eksemplarer av publikasjoner på alle de best kjente språkene. Dermed kan enda flere mennesker av alle stammer og tungemål studere Guds Ord og slutte seg til den lovprisning som den store skare lar lyde med høy røst. — Jesaja 42: 10, 12.

I himmelen eller på jorden?

12, 13. På hvilken måte står den store skare «foran tronen og foran Lammet»?

¹² Hvordan vet vi at det at den store skare står «foran tronen», ikke betyr at den befinner seg i himmelen? Det er mye som viser det. Det greske ordet som her er oversatt med «foran» (enọpion), betyr bokstavelig «for [noens] øyne». Det blir brukt en rekke ganger om mennesker på jorden som befinner seg «for Guds øyne» eller «framfor Gud». (Romerne 14: 22; Galaterne 1: 20; 1. Timoteus 5: 21) Da israelittene vandret i ødemarken, sa Moses en gang til Aron: «Si til hele forsamlingen av Israels sønner: ’Tre fram for Jehova, for han har hørt deres murring.’» (2. Mosebok 16: 9) Israelittene trengte ikke å komme til himmelen for å kunne tre fram for Jehova. (Jevnfør 3. Mosebok 24: 8.) De stod for Jehovas øyne der i ødemarken, og Jehovas oppmerksomhet var rettet mot dem.

¹³ Vi leser dessuten: «Når Menneskesønnen kommer i sin herlighet, . . . da skal . . . alle nasjonene . . . bli samlet framfor ham.» Hele menneskeslekten kommer ikke til å befinne seg i himmelen når denne profetien blir oppfylt. De som ’går bort til evig avskjærelse’, kommer jo så avgjort ikke til å være i himmelen. (Matteus 25: 31—33, 41, 46) Tanken er at menneskene står på jorden for Jesu øyne, og at Jesus vender sin oppmerksomhet mot dem for å dømme dem. På samme måte står den store skare «foran tronen og foran Lammet» i den forstand at den står for Jehovas øyne og for hans Konges, Kristi Jesu, øyne og får en gunstig dom av dem.

14. a) Hvem befinner seg «rundt omkring tronen» og «på [det himmelske] Sions fjell»? b) Hvorfor betyr ikke det at den store skare tjener Gud «i hans tempel», at den er en presteklasse?

¹⁴ Det står om de 24 eldste og om den salvede gruppen på 144 000 at de befinner seg «rundt omkring tronen», Jehovas trone, og «på [det himmelske] Sions fjell». (Åpenbaringen 4: 4; 14: 1) Den store skare er ikke noen presteklasse og oppnår ikke en slik opphøyd stilling. Det står riktignok senere, i Åpenbaringen 7: 15, at den tjener Gud «i hans tempel». Men med «tempel» siktes det ikke her til den innerste helligdommen, Det aller helligste. Nei, det siktes til Guds åndelige tempels jordiske forgård. Det greske ordet naọs, som her er oversatt med «tempel», brukes ofte i vid betydning om hele den bygning som er reist for tilbedelsen av Jehova. I dag er dette en åndelig bygning som omfatter både himmelen og jorden. — Jevnfør Matteus 26: 61; 27: 5, 39, 40; Markus 15: 29, 30; Johannes 2: 19—21; se NW, fotnoten.

[Helsides bilde på side 121]