De kristne finner glede i å tjene

«Det er større lykke ved å gi enn ved å få.» — APOSTLENES GJERNINGER 20: 35.

 1. Hvilken urett holdning er alminnelig i dag, og hvorfor er den skadelig?

DE SISTE tiårene av 1900-tallet hørte man av og til ordet «jeg-isme». Dette ordet står for en «først meg selv»-holdning der egoisme og griskhet kombineres med mangel på omtanke for andre. Det er ingenting som tyder på at det er slutt på denne holdningen i år 2000. Man hører ofte spørsmål som: «Hva kan dette gi meg?», og: «Hva kan jeg få ut av det?» En slik egoistisk holdning bidrar ikke til lykke. Den står i sterk kontrast til dette prinsippet, som Jesus framsatte: «Det er større lykke ved å gi enn ved å få.» — Apostlenes gjerninger 20: 35.

 2. Hvordan kan en se at det bringer lykke å gi?

² Er det virkelig slik at det er større lykke ved å gi enn ved å få? Ja. Tenk på Jehova Gud. Hos ham er «livets kilde». (Salme 36: 9) Han tilveiebringer alt det vi trenger for å kunne leve et lykkelig og givende liv. Ja, han er Kilden til «enhver god gave og enhver fullkommen gave». (Jakob 1: 17) Jehova, ’den lykkelige Gud’, gir til stadighet. (1. Timoteus 1: 11) Han elsker sine menneskelige skapninger, som han gir så mye. (Johannes 3: 16) Tenk også på en menneskelig familie. Hvis du er en far eller mor, vet du hvor mange ofre en må bringe, hvor mye en må gi, for å kunne ta hånd om og oppdra et barn. Og i mange år er barnet ikke klar over de ofre som du bringer. Det tar dem alle for gitt. Likevel gjør det deg lykkelig å se at barnet ditt trives og har det bra på grunn av det du uselvisk yter. Hvorfor? Fordi du elsker barnet ditt.

 3. Hvorfor er det en glede å tjene Jehova og våre trosfeller?

³ På lignende måte er den sanne tilbedelse kjennetegnet av giverglede basert på kjærlighet. Fordi vi elsker Jehova og våre trosfeller, er det en glede å tjene dem og å gi av oss selv i denne tjenesten. (Matteus 22: 37—39) En som tjener av selviske motiver, vil erfare svært lite glede. Men de som tjener uselvisk, og som er mer opptatt av hva de kan gi, enn av hva de håper å få, oppnår virkelig lykke. Vi kan få en bedre forståelse av denne sannheten hvis vi tenker over hvordan visse ord som har med vår tilbedelse å gjøre, blir brukt i Bibelen. I denne og den etterfølgende artikkelen skal vi se nærmere på tre slike ord.

Jesu offentlige tjeneste

 4. Hvordan arter kristenhetens ’offentlige tjeneste’ seg?

⁴ Et viktig ord i den greske grunnteksten som har å gjøre med vår tilbedelse, er leitourgịa, som i Ny verden-oversettelsen er gjengitt med «offentlig tjeneste». En avledning av leitourgịa er ordet «liturgi», som i nyere tid brukes om forskriftene for gudstjenesten i kristenhetens kirkesamfunn. En slik formalistisk gudstjeneste kan imidlertid ikke sies å være en gagnlig «offentlig tjeneste» i den bibelske betydningen av dette uttrykket.

5, 6. a) Hvilken offentlig tjeneste ble utført i Israel, og hvordan var den til gagn for folk? b) Hvilken enestående offentlig tjeneste trådte i stedet for den offentlige tjenesten som ble utført i Israel, og hvorfor?

⁵ Apostelen Paulus brukte et gresk ord som er beslektet med leitourgịa, da han omtalte Israels prester. Han sa: «Hver prest stiller seg opp dag etter dag for å utføre offentlig tjeneste [en form av leitourgịa] og for ofte å frambære de samme ofre.» (Hebreerne 10: 11) De levittiske prestene utførte en svært verdifull offentlig tjeneste i Israel. De underviste i Guds lov og frambar ofre til soning for folkets synder. (2. Krønikebok 15: 3; Malaki 2: 7) Når prestene og folket fulgte Guds lov, hadde nasjonen grunn til å glede seg. — 5. Mosebok 16: 15.

⁶ Å utføre offentlig tjeneste under Moseloven var et stort privilegium for israelittiske prester, men deres tjeneste sluttet å ha noen verdi da Israel ble forkastet på grunn av sin troløshet. (Matteus 21: 43) Jehova tilveiebrakte en ordning som er langt mer storslått — den offentlige tjeneste som blir utført av Jesus, den større Øversteprest. Om ham leser vi: «Fordi han forblir i live for evig, har han sitt prestedømme uten noen etterfølgere. Derfor kan han også fullt ut frelse dem som nærmer seg Gud gjennom ham, ettersom han alltid lever, så han kan gå i forbønn for dem.» — Hebreerne 7: 24, 25.

 7. Hvordan er Jesu offentlige tjeneste av enestående verdi?

⁷ Jesus fortsetter som prest for alltid, uten noen etterfølgere. Derfor er det bare han som fullt ut kan frelse folk. Han utfører denne uforlignelige offentlige tjenesten, ikke i et tempel som er bygd av mennesker, men i det motbilledlige tempel, Jehovas store ordning for tilbedelse, som trådte i kraft i år 29 e.v.t. Jesus tjener nå i det aller helligste i dette templet, i himmelen. Han er «en offentlig tjener [leitourgọs] på det hellige sted og i det sanne telt, som Jehova og ikke et menneske har satt opp». (Hebreerne 8: 2; 9: 11, 12) Jesus har en opphøyd stilling, men han er like fullt «en offentlig tjener». Han bruker sin myndighet til å gi, ikke til å ta. Og det bringer ham glede å gi. Dette er en del av «den glede som var holdt fram for ham», og som styrket ham til å holde ut helt til enden på hans jordiske liv. — Hebreerne 12: 2.

 8. Hvordan utførte Jesus en offentlig tjeneste som erstatter lovpakten?

⁸ Det finnes også en annen side ved Jesu offentlige tjeneste. Paulus skrev: «Jesus [har] fått en mer fortreffelig offentlig tjeneste, slik at han også er mellommann for en tilsvarende bedre pakt, som er blitt juridisk grunnfestet på bedre løfter.» (Hebreerne 8: 6) Moses var mellommann for den pakt som utgjorde grunnlaget for Israels forhold til Jehova. (2. Mosebok 19: 4, 5) Jesus var mellommann for en ny pakt, som gjorde det mulig at det kunne bli født en ny nasjon, «Guds Israel», som består av åndssalvede kristne fra mange nasjoner. (Galaterne 6: 16; Hebreerne 8: 8, 13; Åpenbaringen 5: 9, 10) Dette var virkelig en «fortreffelig offentlig tjeneste»! Hvor lykkelige er vi ikke over at vi er blitt kjent med denne offentlige tjeneren, Jesus, og gjennom ham kan tilbe Jehova på den måten Han godkjenner! — Johannes 14: 6.

De kristne utfører også offentlig tjeneste

9, 10. Nevn noen former for offentlig tjeneste som de sanne kristne utfører.

⁹ Ikke noe menneske utfører en offentlig tjeneste som er så opphøyd som Jesu tjeneste. Men når de salvede kristne får sin himmelske belønning, inntar de sin plass ved hans side og utfører offentlig tjeneste sammen med ham som himmelske konger og prester. (Åpenbaringen 20: 6; 22: 1—5) De kristne på jorden utfører imidlertid også offentlig tjeneste, og de finner stor glede i å gjøre det. Da det for eksempel var matmangel i Palestina, hadde apostelen Paulus med seg gaver fra brødre i Europa som skulle avhjelpe nøden blant jødekristne i Judea. Dette var en offentlig tjeneste. (Romerne 15: 27; 2. Korinter 9: 12) I dag er de sanne kristne glad for å kunne yte en lignende tjeneste og er snare til å komme sine brødre til hjelp når disse lider nød som følge av naturkatastrofer eller andre omstendigheter. — Ordspråkene 14: 21.

¹⁰ Paulus omtalte en annen offentlig tjeneste da han skrev: «Selv om jeg blir utøst som et drikkoffer over det slaktoffer og den offentlige tjeneste som troen har ført dere til, så er jeg glad og fryder meg sammen med dere alle.» (Filipperne 2: 17) Paulus’ arbeid til gagn for filipperne hadde vært en offentlig tjeneste som ble utført med kjærlighet og flid. I dag blir det utført en lignende offentlig tjeneste, særlig av de salvede kristne, som utgjør «den tro og kloke slave», som skaffer til veie åndelig mat i rette tid. (Matteus 24: 45—47) Denne gruppen utgjør dessuten «et hellig presteskap», som er blitt bemyndiget til «å frambære åndelige ofre som er antagelige for Gud ved Jesus Kristus», og å ’forkynne vidt og bredt hans dyder som kalte dem fra mørke til sitt underfulle lys’. (1. Peter 2: 5, 9) I likhet med Paulus gleder de seg over å ha slike privilegier selv om det innebærer at de ’utøser seg selv’ for å kunne oppfylle sine forpliktelser. Og deres medarbeidere, de «andre sauer», støtter dem aktivt i det arbeid som består i å fortelle menneskeheten om Jehova og hans hensikter.a (Johannes 10: 16; Matteus 24: 14) Det er virkelig en ære og en glede å ta del i denne offentlige tjenesten! — Salme 107: 21, 22.

Yt hellig tjeneste

11. Hvordan er profetinnen Anna et godt eksempel for alle kristne?

¹¹ Et annet gresk ord som har å gjøre med vår tilbedelse, er latreia, som i Ny verden-oversettelsen er gjengitt med «hellig tjeneste». Hellig tjeneste har å gjøre med tilbedelseshandlinger. Det blir for eksempel sagt om den 84 år gamle enken og profetinnen Anna at hun «aldri var borte fra templet, hvor hun ytet hellig tjeneste [et gresk ord som er beslektet med latreia] natt og dag med fasteperioder og påkallelser». (Lukas 2: 36, 37) Anna tilbad stadig Jehova. Hun er et godt eksempel for oss alle — unge og gamle, menn og kvinner. Anna bad oppriktig til Jehova og tilbad ham regelmessig i templet, og på lignende måte omfatter vår hellige tjeneste blant annet bønn og møtedeltagelse. — Romerne 12: 12; Hebreerne 10: 24, 25.

12. Nevn et viktig trekk ved vår hellige tjeneste, og forklar hvordan dette også er en offentlig tjeneste.

¹² Apostelen Paulus nevnte et viktig trekk ved vår hellige tjeneste da han skrev: «Gud, som jeg yter hellig tjeneste med min ånd i forbindelse med det gode budskap om hans Sønn, er mitt vitne på hvordan jeg alltid, uten opphør, nevner dere i mine bønner.» (Romerne 1: 9) Ja, forkynnelsen av det gode budskap er ikke bare en offentlig tjeneste til gagn for dem som lytter, men er også en tilbedelseshandling overfor Jehova Gud. Enten vi finner et hørende øre eller ikke, er forkynnelsesarbeidet hellig tjeneste for Jehova. Våre bestrebelser på å fortelle andre om vår elskede himmelske Fars fine egenskaper og om hva han kommer til å gjøre til gagn for menneskeheten, gir oss i sannhet stor glede. — Salme 71: 23.

Hvor yter vi hellig tjeneste?

13. Hvilket håp har de som yter hellig tjeneste i den indre forgården i Jehovas åndelige tempel, og hvem gleder seg med dem?

¹³ Paulus skrev til de salvede kristne: «Ettersom vi skal få et rike som ikke kan rystes, måtte vi da fortsatt ha ufortjent godhet, hvorved vi på en antagelig måte kan yte Gud hellig tjeneste med gudsfrykt og ærefrykt.» (Hebreerne 12: 28) De salvede, som tilber Den Høyeste og er urokkelige i sin tro, ser med tillitsfull forventning fram til å arve Riket. Det er bare de som kan yte Jehova hellig tjeneste i Det hellige og den indre forgården i hans åndelige tempel, og de ser ivrig fram til å tjene sammen med Jesus i Det aller helligste, selve himmelen. Deres medarbeidere, de som tilhører klassen av «andre sauer», gleder seg med dem over det enestående håp de har. — Hebreerne 6: 19, 20; 10: 19—22.

14. Hvordan høster den store skare gagn av Jesu offentlige tjeneste?

¹⁴ Men hvor tjener disse «andre sauer»? I samsvar med det synet apostelen Johannes fikk, har en stor skare av dem stått fram nå i de siste dager, og «de har vasket sine lange kjortler og gjort dem hvite i Lammets blod». (Åpenbaringen 7: 14) Dette betyr at de, i likhet med sine salvede medtilbedere, viser tro på Jesu offentlige tjeneste, på det offer som han tilveiebrakte ved å gi sitt fullkomne menneskeliv til gagn for menneskeheten. De «andre sauer» høster også gagn av Jesu offentlige tjeneste ved at de «holder fast ved [Jehovas] pakt». (Jesaja 56: 6) De er ikke parthavere i den nye pakt, men de holder fast ved den i den forstand at de adlyder de lovene som er forbundet med den, og drar nytte av dens foranstaltninger. De har samkvem med Guds Israel, idet de tar til seg føde fra det samme åndelige bord, og de samarbeider med medlemmene av Guds Israel ved å lovprise Gud offentlig og frambære åndelige ofre som behager ham. — Hebreerne 13: 15.

15. Hvor yter den store skare hellig tjeneste, og hva betyr dette privilegiet for dem?

¹⁵ I synet står den store skare derfor «foran tronen og foran Lammet, kledd i hvite lange kjortler». Det sies også at de er «foran Guds trone; og de yter ham hellig tjeneste dag og natt i hans tempel; og han som sitter på tronen, skal slå opp sitt telt over dem». (Åpenbaringen 7: 9, 15) I Salomos tempel i Israel tilbad proselytter i den ytre forgården. På lignende måte tilber den store skare Jehova i den ytre forgården i hans åndelige tempel. De fryder seg over å tjene der. (Salme 122: 1) Også etter at den siste av deres salvede medarbeidere har fått sin himmelske arv, kommer de til å fortsette å yte Jehova hellig tjeneste som hans folk. — Åpenbaringen 21: 3.

Hellig tjeneste som ikke er antagelig

16. Hvilken advarsel blir gitt med hensyn til hellig tjeneste?

¹⁶ Oldtidens israelitter måtte yte hellig tjeneste i samsvar med Jehovas lover. (2. Mosebok 30: 9; 3. Mosebok 10: 1, 2) På lignende måte er det visse krav som vi som lever nå, må oppfylle hvis vår hellige tjeneste skal være antagelig for Jehova. Vi merker oss det som Paulus skrev til kolosserne: «[Vi har ikke] holdt opp med å be for dere og anmode om at dere må bli fylt med den nøyaktige kunnskap om hans vilje i all visdom og åndelig forståelse, så dere kan vandre verdig for Jehova for fullt ut å behage ham, mens dere fortsetter å bære frukt i enhver god gjerning og vokser i den nøyaktige kunnskap om Gud.» (Kolosserne 1: 9, 10) Det er ikke opp til oss å fastsette den rette måten å tilbe Gud på. Vi trenger å ha nøyaktig bibelkunnskap, åndelig forståelse og gudgitt visdom. I motsatt fall kan vi komme fullstendig på avveier.

17. a) Hvem var det folk med urette ytet hellig tjeneste på Moses’ tid? b) Hvordan kan en komme til å gjøre seg skyldig i avgudsdyrkelse i vår tid?

¹⁷ Husk hvordan det gikk med israelittene på Moses’ tid. Vi leser: «Gud [vendte] seg bort og overgav dem til å yte himmelens hær hellig tjeneste.» (Apostlenes gjerninger 7: 42) Israelittene hadde sett de mektige gjerningene Jehova hadde gjort til gagn for dem. Likevel vendte de seg til andre guder når de trodde at de ville ha fordel av det. De var ikke lojale, og lojalitet er helt nødvendig for at vår hellige tjeneste skal kunne behage Jehova. (Salme 18: 25) I vår tid er det riktignok få som ville vende seg bort fra Jehova for å tilbe stjerner eller gullkalver, men det finnes andre former for avgudsdyrkelse. Jesus advarte mot det å tjene «Rikdom», og Paulus omtalte griskhet som avgudsdyrkelse. (Matteus 6: 24; Kolosserne 3: 5) Satan framstiller seg som en gud. (2. Korinter 4: 4) Ja, visse former for avgudsdyrkelse er utbredt og utgjør en snare. Tenk for eksempel på en som hevder at han følger Jesus, men som har som sitt egentlige mål i livet å bli rik, eller som i virkeligheten setter sin lit til seg selv og sine egne ideer. Hvem er det han egentlig tjener? Er han noe annerledes enn de jødene på Jesajas tid som sverget ved Jehovas navn, men gav urene avguder æren for hans store gjerninger? — Jesaja 48: 1, 5.

18. Hvordan har folk i fortiden og i vår tid trodd at de utførte hellig tjeneste, mens de i virkeligheten ikke har gjort det?

¹⁸ Jesus kom med denne advarselen: «Den time kommer da enhver som dreper dere, skal tro at han har ytet Gud en hellig tjeneste.» (Johannes 16: 2) Saulus, som ble apostelen Paulus, trodde uten tvil at han tjente Gud da han ’samtykte i mordet på Stefanus’ og «åndet trussel og mord mot Herrens disipler». (Apostlenes gjerninger 8: 1; 9: 1) Noen i vår tid som støtter etnisk rensing og folkemord, hevder likeledes at de tilber Gud. Det er mange mennesker som hevder at de tilber Gud, men som i virkeligheten tilber en avgud, ettersom de dyrker nasjonalisme, stammestolthet, materialisme eller seg selv.

19. a) Hvordan betrakter vi vår hellige tjeneste? b) Hvordan må vi utføre vår hellige tjeneste for at den skal kunne bringe oss glede?

¹⁹ Jesus sa: «Det er Jehova din Gud du skal tilbe, og det er bare ham du skal yte hellig tjeneste.» (Matteus 4: 10) Disse ordene ble sagt til Satan, men hvor viktig er det ikke at vi alle gir akt på dem! Det å yte universets suverene Overherre hellig tjeneste er et stort privilegium, som fyller oss med ærefrykt. Og hva kan sies om det å utføre offentlig tjeneste, som er en del av vår tilbedelse? Denne tjenesten, som er til gagn for våre medmennesker, er et gledefylt arbeid som bringer stor lykke. (Salme 41: 1, 2; 59: 16) Men den bringer bare virkelig lykke hvis den blir utført av hjertet og på den rette måten. Hvem er det som tilber Jehova Gud og yter ham hellig tjeneste på den måten han godkjenner? Vi kan besvare dette spørsmålet hvis vi ser nærmere på det tredje bibelske ordet som har å gjøre med vår tilbedelse. Det skal vi gjøre i den etterfølgende artikkelen.

[Fotnote]

Hva svarer du?

• Hvilken enestående offentlig tjeneste utførte Jesus?

• Hvilken offentlig tjeneste utfører de sanne kristne?

• Hva består de kristnes hellige tjeneste i, og hvor utfører de den?

• Hva må vi tilegne oss for at vår hellige tjeneste skal kunne behage Gud?

[Bilde på side 10]

Foreldre finner stor glede i å gi

[Bilder på side 13]

De kristne yter offentlig tjeneste når de hjelper andre, og når de forkynner det gode budskap

[Bilde på side 14]

Vi trenger å ha nøyaktig kunnskap og forståelse for å kunne forvisse oss om at vår hellige tjeneste er antagelig for Gud