REGNBUE
En halvsirkelformet bue av lys på himmelen som inneholder et spekter av farger; det synlige tegnet på Jehovas paktsløfte: «Aldri mer skal alt kjød bli utslettet ved en vannfloms vannmasser, og aldri mer skal det komme en vannflom som ødelegger jorden.» (1Mo 9: 11–16) Siden det ikke er noe eget ord for «regnbue» på hebraisk, brukes det vanlige ordet for «bue» (våpenet) i Bibelen om regnbuen. – Ese 1: 28.
Det er nødvendig å bruke kompliserte teorier og formler for å forklare hvordan regnbuen dannes. Enkelt sagt ser det ut til at når hvitt lys treffer en regndråpe, opptrer dråpen som et prisme som bryter og sprer lyset i ulike farger. Hver farge treffer innsiden av dråpen og reflekteres tilbake i ulike, men bestemte vinkler. En iakttaker vil se en bue med alle de sju fargene i fargespektret (rekkefølgen fra innsiden og utover i buen er: fiolett, indigo, blått, grønt, gult, oransje og rødt). Ofte går en eller flere farger over i hverandre, slik at bare fire eller fem kan ses tydelig. Noen ganger dannes det en større, men mindre tydelig «sekundær» bue utenfor regnbuen med fargene i omvendt rekkefølge. Vitenskapen studerer stadig regnbuen. Carl B. Boyer sier: «I en regndråpe foregår det et så nært samspill mellom lysenergi og materie at man umiddelbart tenker på kvantemekanikken og relativitetsteorien. . . . Selv om vi vet mye om hvordan regnbuen dannes, vet vi lite om hvordan vi oppfatter den.» – The Rainbow, From Myth to Mathematics, 1959, s. 320, 321.
Regnbuen omtales første gang i Bibelen i beretningen om den pakten Gud inngikk med Noah og hans etterkommere etter at de kom ut av arken etter vannflommen. (1Mo 9: 8–17; Jes 54: 9, 10) Det flotte synet av regnbuen må i seg selv ha gitt Noah og hans familie en følelse av ro og fred.
Det er delte meninger om dette var den første gangen mennesker så en regnbue. Noen kommentatorer mener at man hadde sett regnbuer før, og at Gud i virkeligheten gav et allerede eksisterende fenomen en spesiell betydning da han ’satte sin regnbue i skyen’. Mange av dem som hevder dette, mener at vannflommen bare var en lokal oversvømmelse og ikke førte til en betydelig endring i de atmosfæriske forhold.
Ikke desto mindre er det et faktum at regnbuen nevnes første gang etter vannflommen. Hvis regnbuen var blitt sett tidligere, ville det ikke ha vært noen kraft i det at Gud gjorde den til et spesielt tegn på sin pakt. Den ville ha vært et vanlig syn og ikke en betydningsfull markering av en endring, av noe nytt.
Bibelen forteller ikke hvor klar atmosfæren var like før vannflommen. Men det ser ut til at de atmosfæriske forhold var slik at ingen hadde sett en regnbue før «himlenes sluser ble åpnet» (1Mo 7: 11) og forholdene endret seg og Noah og hans familie så regnbuen. Selv i dag er det slik at de atmosfæriske forholdene er avgjørende for om man kan se regnbuen eller ikke.
Den praktfulle og fredfylte regnbuen som kommer til syne etter et uvær, blir nevnt i beskrivelser av Gud og hans trone i Bibelen. I Esekiels syn av Gud så profeten «noe som så ut som buen som kommer i en skymasse på en dag med øsregn». Dette understreket «Jehovas herlighet». (Ese 1: 28) Johannes fikk også et syn av Jehovas herlige trone, ’og rundt omkring tronen var det en regnbue, som en smaragd å se til’. Regnbuens beroligende smaragdgrønne farge må ha gitt Johannes et inntrykk av opphøyd ro, og det med rette siden Jehova er herre over enhver situasjon – en strålende Hersker. (Åp 4: 3) Johannes så også en engel som hadde ’en regnbue på hodet’ (Åp 10: 1), noe som kan tyde på at han var en spesiell representant for «fredens Gud». – Flp 4: 9.