-
De to vitner gjenopplivesÅpenbaringen – dens store klimaks er nær!
-
-
10. Hva skal Jehovas trofaste vitner gjøre mens de blir tråkket på?
10 Disse lojale slutter ikke å være trofaste vitner for Jehova, ikke engang når de blir tråkket på. Profetien sier derfor videre: «’Og jeg vil la mine to vitner profetere i ett tusen to hundre og seksti dager, kledd i sekkelerret.’ Disse er symbolisert ved de to oliventrær og de to lampestaker og står framfor jordens Herre.» — Åpenbaringen 11: 3, 4.
-
-
De to vitner gjenopplivesÅpenbaringen – dens store klimaks er nær!
-
-
13. a) Hva betegner det at de salvede kristne ble framstilt som to vitner? b) Hvilken profeti blir vi minnet om når Johannes kaller de to vitner for «de to oliventrær og de to lampestaker»?
13 Det at de ble billedlig framstilt som to vitner, bekrefter at deres budskap var nøyaktig og godt underbygd. (Jevnfør 5. Mosebok 17: 6; Johannes 8: 17, 18.) Johannes kaller dem «de to oliventrær og de to lampestaker» og sier at de «står framfor jordens Herre». Dette viser klart tilbake til Sakarjas profeti. Sakarja så en sjuarmet lampestake og to oliventrær. Det ble sagt at oliventrærne var et bilde på «de to salvede», nemlig stattholderen Serubabel og øverstepresten Josva, som «står ved siden av hele jordens Herre». — Sakarja 4: 1—3, 14.
14. a) Hva viste Sakarjas syn av de to oliventrærne og lampestaken? b) Hva skulle de salvede kristne oppleve under den første verdenskrig?
14 Sakarja levde i en gjenoppbyggingstid, og synet av de to oliventrærne betydde at Serubabel og Josva skulle bli velsignet med Jehovas ånd, så de kunne styrke folket med tanke på arbeidet. Synet av lampestaken minnet Sakarja om at han ikke måtte ’forakte de små tings dag’, for Jehovas hensikter ville bli gjennomført — «’ikke ved militær styrke og ikke ved makt, men ved min ånd,’ har hærstyrkenes Jehova sagt». (Sakarja 4: 6, 10; 8: 9) Den lille gruppen av kristne som trofast brakte sannhetens lys ut til menneskene under den første verdenskrig, skulle også bli brukt i et gjenoppbyggingsarbeid. De skulle også være en kilde til oppmuntring, og de skulle, få som de var, lære å stole på Jehovas styrke og ikke ’forakte de små tings dag’.
-