De to vitner blir drept

19. Hva skjer når de to vitner har fullført sin vitnegjerning, ifølge Åpenbaringen?

¹⁹ Denne plagen var så hard for kristenheten at etter at de to vitner hadde profetert i 42 måneder kledd i sekkelerret, gjorde kristenheten bruk av sin verdslige innflytelse for å få dem ’drept’. Johannes skriver: «Og når de har fullført sin vitnegjerning, skal villdyret som stiger opp av avgrunnen, føre krig mot dem og seire over dem og drepe dem. Og deres lik skal ligge på den brede gate i den store by som i åndelig forstand kalles Sodoma og Egypt, hvor også deres Herre ble pælfestet. Og de som er av folkene og stammene og tungemålene og nasjonene, skal se på deres lik i tre og en halv dag, og de lar ikke deres lik bli lagt i et gravsted. Og de som bor på jorden, fryder seg over dem og gleder seg, og de skal sende gaver til hverandre, for disse to profetene pinte dem som bor på jorden.» — Åpenbaringen 11: 7—10.

20. Hva er det villdyret «som stiger opp av avgrunnen»?

²⁰ Dette er den første av en lang rekke ganger at Åpenbaringen omtaler villdyr. Med tiden skal vi se nærmere på dette og andre villdyr. Nå skal vi nøye oss med å fastslå at «villdyret som stiger opp av avgrunnen», er frambrakt av Satan. Det er et levende, politisk system.b — Jevnfør Åpenbaringen 13: 1; Daniel 7: 2, 3, 17.

21. a) Hvordan utnyttet de to vitners religiøse fiender krigssituasjonen? b) Hva viser det at likene av de to vitner ikke ble begravet? c) Hvordan skal vi oppfatte tidsperioden på tre og en halv dag? (Se fotnoten.)

²¹ Fra 1914 til 1918 utkjempet nasjonene den første verdenskrig. Nasjonalismen satt i høysetet, og våren 1918 utnyttet de to vitners religiøse fiender i USA situasjonen. De manipulerte statens juridiske apparat slik at ansvarshavende bibelstudenter ble kastet i fengsel, falskelig anklaget for oppvigleri. Deres trofaste medarbeidere var lamslått. Rikets arbeid stanset nesten helt opp. Det var som om forkynnelsesarbeidet var dødt. I bibelsk tid var det en fryktelig vanære ikke å bli lagt i en minnegrav. (Salme 79: 1—3; 1. Kongebok 13: 21, 22) Det at de to vitner ikke ble begravet, ville derfor være forbundet med stor vanære. I det varme klimaet i Palestina ville et lik som ble liggende på gaten, virkelig ha begynt å stinke etter tre og en halv bokstavelig dag.c (Jevnfør Johannes 11: 39.) Denne detaljen ved profetien understreker på denne måten den skam de to vitner måtte utholde. De ovennevnte mennene som ble kastet i fengsel, fikk ikke stille kausjon mens de ventet på at saken skulle bli behandlet av ankedomstolen. De ble gjort til spott og spe for offentligheten lenge nok til å bli en stank for dem som bodde i «den store by». Men hva var denne «store by»?

22. a) Hva er den store by? b) Hvordan gledet pressen seg sammen med presteskapet da de to vitner var brakt til taushet? (Se rammen.)

²² Johannes gir oss noen ledetråder. Han sier at Jesus ble pælfestet der. Da tenker vi umiddelbart på Jerusalem. Men han sier også at den store by kalles Sodoma og Egypt. Det bokstavelige Jerusalem ble en gang kalt Sodoma på grunn av de urene ting som ble praktisert der. (Jesaja 1: 8—10; jevnfør Esekiel 16: 49, 53—58.) Og Egypt, den første verdensmakt, er av og til et bilde på denne verdensordning. (Jesaja 19: 1, 19; Joel 3: 19) Denne store by er derfor et bilde på et tilsmusset «Jerusalem» som hevder at det tilber Gud, men som er blitt urent og syndig, lik Sodoma, og en del av denne sataniske verdensordning, lik Egypt. Den er et bilde på kristenheten, vår tids motstykke til det troløse Jerusalem. Kristenhetens medlemmer følte at de hadde god grunn til å glede seg da de fikk stanset de to vitners forstyrrende forkynnelse.