Djevelen — ikke bare en mytisk skikkelse

«Gjennom hele Det nye testamente ses en stor kamp mellom de gode maktene, som Gud rår over, på den ene siden og de onde maktene, som Satan hersker over, på den andre siden. Dette er ikke en forestilling som bare én eller to bibelskribenter har, men er et fellestrekk. . . . Så er da vitnesbyrdet i Det nye testamente entydig. Satan er en ond virkelighet, alltid fiendtlig innstilt til Gud og til Guds folk.» — «The New Bible Dictionary.»

HVORFOR er det da slik at mange som hevder at de er kristne — og at de tror på Bibelen — avviser den tanken at det virkelig finnes en djevel? Fordi de i praksis ikke godtar Bibelen som Guds Ord. (Jeremia 8: 9) De sier at bibelskribentene gjenspeilte livssynet til de nasjonene de var omgitt av, og tror ikke at de omhyggelig formidlet sannheten fra Gud. Den katolske teologen Hans Küng skriver for eksempel: «Mytologiske forestillinger om Satan med legioner av djevler . . . spredte seg fra babylonsk mytologi til den tidlige jødedommen og derfra til Det nye testamente.» — On Being a Christian.

Men Bibelen er ikke menneskers ord; den er virkelig Guds inspirerte Ord. Vi gjør derfor klokt i å ta det den sier om Djevelen, alvorlig. — 2. Timoteus 3: 14—17; 2. Peter 1: 20, 21.

Hva trodde Jesus?

Jesus Kristus trodde at Satan Djevelen er en virkelig person. Jesus ble ikke fristet av noe ondt inni seg. Han ble angrepet av en virkelig person, som han senere omtalte som «verdens hersker». (Johannes 14: 30; Matteus 4: 1—11) Han trodde også at andre åndeskapninger støttet Satan i hans onde planer. Jesus helbredet demonbesatte mennesker. (Matteus 12: 22—28) Selv publikasjonen A Rationalist Encyclopædia, som forfekter et ateistisk livssyn, bruker dette som et viktig poeng når den sier: «Det har alltid vært en anstøtsstein for teologer at evangelienes Jesus trodde at det fantes djevler.» Når Jesus snakket om Djevelen og hans demoner, var det ikke slik at han fortalte om sagnskikkelser fra babylonsk mytologi. Han visste at Djevelen og demonene virkelig eksisterer.

Vi kan lære mye om Djevelen ved å se nærmere på Jesu ord til de religiøse lederne på hans tid: «Dere er av deres far Djevelen, og dere vil gjøre etter deres fars ønsker. Han var en manndraper da han begynte, og han stod ikke fast i sannheten, for sannhet er ikke i ham. Når han taler løgn, taler han i samsvar med sitt eget sinnelag, for han er en løgner og løgnens far.» — Johannes 8: 44.

Ifølge dette er Djevelen — navnet betyr «bakvasker» — «en løgner og løgnens far». Han var den første skapning som løy om Jehova Gud, og det gjorde han i Edens hage. Jehova hadde sagt at våre første foreldre ’visselig skulle dø’ hvis de spiste av treet til kunnskap om godt og ondt. Gjennom en slanges munn sa Satan at dette ikke var sant. (1. Mosebok 2: 17; 3: 4) Han blir med rette omtalt som «den opprinnelige slange, han som kalles Djevelen og Satan». — Åpenbaringen 12: 9.

Djevelen løy om treet til kunnskap om godt og ondt. Han hevdet at forbudet mot å spise av dette treet var urettferdig, at det var et uttrykk for maktmisbruk. Han sa at Adam og Eva kunne «bli som Gud» og selv avgjøre hva som var godt, og hva som var ondt. Han antydet at de som skapninger med fri vilje hadde full rett til å bestemme selv. (1. Mosebok 3: 1—5) Dette angrepet på Guds rett til å herske reiste noen viktige spørsmål. Jehova har derfor tillatt at det blir brukt tid på å besvare disse spørsmålene. Dette innebærer at Satan har fått lov til å fortsette å leve en tid. Hans begrensede tid er nå i ferd med å løpe ut. (Åpenbaringen 12: 12) Ikke desto mindre fortsetter han å vende menneskene bort fra Gud ved løgn og bedrag, idet han bruker folk som er lik de skriftlærde og fariseerne på Jesu tid, til å utbre sin lære. — Matteus 23: 13, 15.

Jesus sa også at Djevelen var «en manndraper da han begynte», og at ’han ikke stod fast i sannheten’. Dette betyr ikke at Jehova Gud skapte Djevelen som «en manndraper». Han ble ikke skapt til å være et slags uhyre som skulle herske over et brennende helvete hvor alle som satte seg opp mot Gud, skulle pines. Bibelen støtter ikke læren om et brennende helvete.

Djevelen var opprinnelig «i sannheten». Som en av Jehova Guds fullkomne åndesønner var han en gang en del av hans himmelske familie. Man han «stod ikke fast i sannheten». Han valgte å gå sine egne veier og foretrakk sine egne prinsipper, som var basert på løgner. «Han begynte», ikke da han ble skapt som en av Jehovas himmelske sønner, men da han forsettlig gjorde opprør mot Jehova og løy for Adam og Eva. Djevelen er som de menneskene som gjorde opprør mot Jehova på Moses’ tid. Om dem leser vi: «De har selv handlet fordervelig; de er ikke hans barn, feilen er deres egen.» (5. Mosebok 32: 5) Det samme kan sies om Djevelen. Han ble «en manndraper» da han gjorde opprør og ble ansvarlig for Adams og Evas død, ja i virkeligheten for alle menneskers død. — Romerne 5: 12.

Ulydige engler

Andre engler sluttet seg til Satan i hans opprør. (Lukas 11: 14, 15) Disse englene «forlot sin egen, rette bolig» og tok på seg menneskelegemer for å kunne ha seksuell omgang med «menneskedøtrene» på Noahs tid. (Judas 6; 1. Mosebok 6: 1—4; 1. Peter 3: 19, 20) «En tredjedel av himmelens stjerner», eller et mindretall av åndeskapningene, har fulgt samme kurs som Satan. — Åpenbaringen 12: 4.

I Åpenbaringen, en bok hvor det i utstrakt grad gjøres bruk av billedspråk, blir Djevelen beskrevet som «en stor, ildfarget drage». (Åpenbaringen 12: 3) Hvorfor? Ikke fordi han i bokstavelig forstand har et skremmende og heslig utseende. Vi vet ikke hvordan en åndeskapnings legeme ser ut, men sannsynligvis har Satan et utseende som ikke skiller seg ut fra andre åndeskapningers utseende. Når Satan omtales som «en stor, ildfarget drage», er dette en beskrivelse av hans grådige, skremmende, mektige og destruktive personlighet.

Satan og demonene har nå fått sitt virkeområde kraftig innskrenket. De kan ikke lenger materialisere seg, slik de tydeligvis kunne tidligere. Kort tid etter at Guds rike i 1914 ble opprettet med Kristus som Konge, ble de kastet ned til jordens nærhet. — Åpenbaringen 12: 7—9.

Djevelen er en mektig fiende

Djevelen er imidlertid fortsatt en mektig fiende. Han «går omkring som en brølende løve og søker å sluke noen». (1. Peter 5: 8) Han er ikke det ondes prinsipp eller det onde inni oss. Det er nok så at vi daglig må kjempe mot våre egne syndige tilbøyeligheter. (Romerne 7: 18—20) Men den største kampen vi har, er «mot verdensherskerne i dette mørke, mot de onde åndemaktene i de himmelske regioner». — Efeserne 6: 12.

Hvor stor er Djevelens innflytelse? «Hele verden ligger i den ondes makt,» sier apostelen Johannes. (1. Johannes 5: 19) Vi ønsker naturligvis ikke å bli sterkt opptatt av Djevelen eller å la oss lamme av en overtroisk frykt for ham. Vi gjør derfor klokt i å være på vakt mot hans forsøk på å gjøre oss blinde for sannheten og få oss til å bryte vår ulastelighet overfor Gud. — Job 2: 3—5; 2. Korinter 4: 3, 4.

Djevelen benytter ikke alltid voldelige metoder når han angriper dem som ønsker å gjøre Guds vilje. I noen tilfeller framstår han som «en lysets engel». Apostelen Paulus advarte de kristne om denne faren da han skrev: «Jeg er redd for at liksom slangen forledet Eva ved sin list, skal deres sinn på en eller annen måte bli fordervet og vendt bort fra den oppriktighet og den renhet som Kristus har krav på.» — 2. Korinter 11: 3, 14.

Det er derfor nødvendig å ’være fornuftig, være årvåken og stå Djevelen imot, fast i troen’. (1. Peter 5: 8, 9; 2. Korinter 2: 11) Ved å holde deg helt borte fra alt som har forbindelse med det okkulte, kan du unngå å bli et lett bytte for ham. (5. Mosebok 18: 10—12) Studer Guds Ord flittig; husk at Jesus Kristus gang på gang henviste til Guds Ord da han ble fristet av Djevelen. (Matteus 4: 4, 7, 10) Be om å få Guds ånd. «Åndens frukt» kan hjelpe deg til å unngå «kjødets gjerninger», som Djevelen er en mester i å få til å virke tillokkende. (Galaterne 5: 16—24) Hvis du på en eller annen måte føler deg under press fra Djevelen og hans demoner, bør du be inderlig til Jehova. — Filipperne 4: 6, 7.

Det er ingen grunn til å leve i frykt for Satan Djevelen. Jehova har lovt å gi oss virkelig beskyttelse mot ethvert mulig tiltak fra hans side. (Salme 91: 1—4; Ordspråkene 18: 10; Jakob 4: 7, 8) «Fortsett å vinne kraft i Herren og i hans styrkes makt,» sier apostelen Paulus. Hvis du gjør det, vil du kunne «stå fast mot alle Djevelens listige anslag». — Efeserne 6: 10, 11.

[Bilde på side 5]

Jesus erkjente at Djevelen er en virkelig person

[Bilde på side 6]

«Hele verden ligger i den ondes makt»

[Rettigheter]

NASA-foto

[Bilder på side 7]

’Stå Djevelen imot’ ved å studere Guds Ord og be regelmessig