Forestillingen om at bjørner legger labbene omkring ofrene sine og klemmer dem i hjel, har ingen rot i virkeligheten. Når en bjørn kommer i kamp, slår den med de kjempestore labbene, og de kraftige, tunge forbena driver de lange klørne, som ikke kan trekkes inn, langt inn i motstanderens kropp. Ett enkelt slag kan ta livet av et dyr på størrelse med en hjort. Det er derfor på sin plass at bjørnen i Bibelen er omtalt som et farlig dyr på linje med løven. (Am 5: 19; Kla 3: 10) Mange naturforskere regner faktisk bjørnen for å være farligere enn de store kattedyrene. I likhet med andre dyr unngår bjørnen helst mennesker, men den kan angripe hvis den blir provosert eller man kommer overraskende på den.

I Daniels syn av forskjellige forferdelige dyr som er symboler på verdensriker, er en bjørn brukt som symbol på det medopersiske verdensrike og dets hunger etter å gjøre erobringer og ta bytte. (Da 7: 5, 17) Det villdyret med sju hoder og ti horn som stiger opp av havet i Johannes’ syn, er like rovgriskt, noe som kommer til uttrykk ved at det har «føtter . . . som en bjørns». (Åp 13: 2) Freden blant Jehovas gjeninnsamlede folk under Messias’ styre blir uttrykt ved en profeti om at ku og bjørn skal beite sammen. – Jes 11: 7.