Sentrer for falsk religion opprettet over hele verden fra Babylon

TIDSPUNKT: Litt over 100 år etter vannflommen. STED: Mesopotamia. En stor skare mennesker står, for å si det slik, på terskelen til en veldig, ubebodd jord. En enestående mulighet ligger foran dem. Under ledelse av Noah, som fremdeles er iblant dem, var deres forfedre av Jehova Gud blitt ført trygt gjennom ødeleggelsen av en «verden av ugudelige mennesker» og ut på en renset jord. All falsk tilbedelse var blitt ødelagt. Sann, ren tilbedelse var blitt gjenopprettet av Noah og de sju andre som overlevde vannflommen, for de ofret takkoffer til Jehova fordi han på mirakuløst vis hadde reddet dem. — 1 Mos. 8: 20, 21; 9: 28.

Fremst blant den voksende befolkning er de 70 familieoverhoder som har hatt anledning til å leve og vokse opp under ledelse av Guds tjener og profet Noah. De har hatt anledning til å bli godt kjent med de lover og presedenser Gud hadde bemyndiget Noah til å fastsette for å styre det menneskelige samfunn, og med resultatet av den ulydighet menneskene la for dagen i tiden før vannflommen. De var godt utrustet til å bevare den rene tilbedelse på jorden.

Noah sier nå til dem at tiden er inne til å adlyde en viktig befaling som Gud har gitt. De skal ikke bli boende på dette ene stedet, men de må spre seg utover jorden og befolke den med rettferdige tilbedere av Jehova Gud og grunnfeste tilbedelsen av ham over hele jorden. Hvis de 70 familieoverhoder handler i lydighet mot Guds befaling, kan de opprette sentrer for sann tilbedelse over hele jorden. Dette må være sentrer for utbredelse av kunnskap om Gud og om den sanne religions krav til alle de folkeslag som ville framkomme. For en god arv de derved ville overgi sine barn! Disse sentrene måtte ikke gi etter for Satan Djevelen, som ville gjeninnføre falsk religion hvis det var mulig. Hvor viselig hadde ikke Jehova sørget for å beskytte dem mot at det på nytt skulle bli slike forhold som det var før vannflommen da en verden var i trelldom under falsk religion og ignorerte den store Skaper og Livgiver! — 1 Mos. 4: 26; 6: 5, 13.

Mennesker som kjenner Bibelens beretning, vet at de fleste av disse 70 familieoverhodene manglet tro på Gud. Det var ikke Guds navn og tilbedelsen av ham som først og fremst lå dem på hjertet. De tenkte ikke på framtidige generasjoners velferd. På grunn av frykt og selviskhet stilte de seg i opposisjon til Gud og unnlot å utføre sitt oppdrag. De måtte ved makt bli spredt utover jorden ved at deres språk ble forandret. Der opprettet de sentrer for falsk religion, hvorved jordens nasjoner er blitt ledet bort fra den sanne Gud, noe som har ført til stor sorg og lidelse for menneskeheten.

Babylon, det opprinnelige senter

Når vi undersøker Bibelens beretning, viser det seg at Guds motstander, den store Slange, Satan Djevelen, lurte usynlig omkring og ventet på en sjanse til å inngyte sin ånd i menneskene, slik som han i begynnelsen hadde gjort med Adam og Eva. Han visste at hvis han nå kunne få kontroll over denne grunnstammen til menneskeslekten ved å innføre falsk religion, ville han ha de beste forutsetninger for å kunne kontrollere senere generasjoner over hele jorden. Han benyttet seg av deres frykt for å dra ut over de veldige ubebodde områdene på jorden som pionerer for tilbedelsen av Gud. Han appellerte også til deres selviskhet og framkalte et ønske hos dem om å gjøre seg et navn. Nimrod hadde akkurat den ånd som gjorde ham skikket til å bli brukt som Satans redskap til å oppfordre dem til å gjøre dette. Under ham som selvbestaltet konge begynte de i opposisjon til Gud og hans trofaste tjenere Noah og Sem å komme med skrytende påstander. De ble ledet til å tro at ett stort senter, byen Babel og dens tårn, ville gjøre det mulig for dem å frigjøre seg fra de restriksjoner Guds lover la på deres selviske virksomhet, og å unngå hans dommer. De trodde at de ved denne forente bestrebelse kunne utslette den sanne tilbedelse på jorden og dem som hadde tatt standpunkt for tilbedelsen av Gud. — 1 Mos. 11: 2—4; 10: 8—10, NW.

Ga Gud Noah og Sem befaling om å føre krig mot dem og ødelegge deres tårn og by? Nei, for som Gud sa, ville de kunne klare å gjøre det de hadde i sinne, hvis ikke han selv gikk til aksjon. Ved å forvirre deres språk tvang Jehova dem til å spre seg i forskjellige retninger. Det språk som ble talt av Noah og Sem, som sto fast for den sanne tillbedelse, ble ikke forvirret, og deres husstander ble ikke atspredt. De fleste av Sems etterkommere bosatte seg i Mesopotamia-området, mens Jafets og Kams sønner flyttet til andre steder på jorden. — 1 Mos. 11: 5—9.

Vi finner derfor at den sanne religion ble utøvd av Sem og en linje av hans trofaste etterkommere, deriblant Abraham, i Mesopotamia-området, trass i mye motstand fra babylonierne og andre som bosatte seg i dette området, mens falsk religion ble spredt til alle deler av jorden. De som ble atspredt, opprettet derfor ikke sentrer for sann religion, noe som ville ha vært til stor velsignelse for deres etterkommere, men de tok med seg Babylons (Babels) falske religion. Selv om de ga uttrykk for sine tanker på forskjellige språk, hadde de de samme babyloniske oppfatninger, og de opprettet derfor sentrer for falsk religion på alle de steder hvor de bosatte seg. Dette var begynnelsen til den falske religions verdensrike. Og selv om det senere oppsto forskjellige variasjoner, var det i virkeligheten bare én religion, for den var i opposisjon til Jehova og under kontroll av hans motstander, Satan Djevelen. — 1 Mos. 10: 32.

Som bevis for at falsk religion ble utbredt og kom til å utgjøre et verdensrike som øvde stor innflytelse på alle områder av menneskenes liv, siterer vi fra The Americana Annual 1962:

Den kjente assyriologen professor Samuel N. Kramer ved Pennsylvania-universitet antyder at Induskulturen, som dateres til mellom 2500 og 1500 f. Kr., skriver seg fra en eldre mesopotamisk (før-sumerisk) kultur som hadde kommet til Indusdalen da sumererne dro i stort antall til Mesopotamia og folk fra Mesopotamia flyktet dit. Han antyder at Induskulturen ble dannet av det folket som undertiden blir kalt ubaidianere etter al-Ubaid, et sted i det sørlige Mesopotamia (Irak) som denne kulturen er blitt sporet tilbake til.

I India har statens arkeologer gravd ut Lathai, som daterer seg fra det tredje årtusen før Kristus, en havneby på vestkysten nord for Bombay. . . . Det viser seg dessuten at det er bånd som knytter den til det fjerntliggende Assyria og Egypt, . . . Byen, som ble bygd på plattformer av murstein, røper en fremskreden sans for byplanlegging og sanitæranlegg. — Under «Arkeologi» på side 44, avsnitt 2—4.

Nimrod blir gjort til en gud og en falsk «ætt»

Nimrod var Babylons første konge. Han ble høyt aktet som den store jeger og konge i opposisjon til Jehova og som grunnleggeren av det gamle, opprinnelige babyloniske rike. Babylonierne, som nektet å anerkjenne Jehova som den sanne Gud, var tilbøyelig til å tilbe Nimrod. Da han døde, gjorde de ham til en gud, til byen Babylons skytsgud. — 1 Mos. 10: 9, NW.

Over 1500 år senere, da Nebukadnesar II, som er omtalt i Bibelen, var konge og Babylon hadde sin største glanstid, var Marduk hovedguden i byen. Hans tempel ble kalt E-sagila (som betyr «Høyt hus»), og dette templets tårn ble kalt E-teme-nanki (som betyr «Huset for grunnleggelsen av himmel og jord»). Det er interessant å lese følgende i forbindelse med guden Marduk, som i Bibelen (Jer. 50: 1, 2) blir kalt Merodak:

Nimrod er blitt identifisert med Merodak, Babylons Gud . . . Han er blitt identifisert med Gilgamesh, helten i det eposet som inneholder den babyloniske beretning om vannflommen . . . og forskjellige historiske konger i Babylonia, . . . — The Encyclopædia Britannica, bind 19, utgaven av 1911, side 703.

Det finnes nå to teorier om Nimrods identitet: . . . De som identifiserer Nimrod med Marduk, [sier] imidlertid at . . . de [kileskrift]tegnene som står for navnet Marduk, som også er framstilt som en jeger, fonetisk blir lest «Amar Ud»; og ideografisk kan de leses «Namr Ud» — på hebraisk «Nimrod». — The Jewish Encyclopedia, bind 9, side 309.

Alexander Hislop, forfatteren av The Two Babylons, som utledet navnet Nimrod fra Nimr, en «leopard», og rada eller rad, «å underkue», identifiserer Nimrod som guden Merodak. «Det er ingen tvil,» sier han, «om at Nimrod var en opprører, og om at hans opprør ble feiret i gamle sagn; men hans navn var ikke der Nimrod, men Merodak, eller som hos romerne: Mars, ’opprøreren’; eller hos oskerne i Italia: Mamers . . ., ’Den som forårsaker opprør.’» The Two Babylons, side 44, fotnote.

I menneskenes opprinnelige hjem, Edens hage, ga Gud et løfte. Dette løftet finner vi i 1 Mosebok 3: 15, hvor Gud dømte den store Slange, Satan Djevelen, til døden fordi han forledet det fullkomne menneskepar, Adam og Eva, til å slutte seg til ham i opprøret mot deres Skaper. Han sa: «Jeg vil sette fiendskap mellom deg og kvinnen og mellom din ætt og hennes ætt; den skal knuse ditt hode, men du skal knuse dens hel.» Mange mennesker i vår tid hevder at beretningen om Edens hage bare er et sagn, men på Nimrods tid var folk godt kjent med denne historiske begivenheten, og de visste at Gud hadde gitt dette løftet. De sa derfor ikke at dette løftet aldri var blitt gitt, men de forvrengte betydningen av løftet og anvendte det feilaktig på seg selv. Da Nimrod «fikk stort velde på jorden», ble en veldig jeger og gjorde seg selv til Babylons første konge, ble det lett for babylonierne å hevde at den profetien som ble gitt i Edens hage, fikk sin oppfyllelse da, lenge før den i virkeligheten ble oppfylt. I samsvar med sitt ønske om å gjøre seg et navn ble det en patriotisk, ja, en nasjonalistisk sak for dem å anvende profetien om kvinnens ætt på Nimrod. Nimrod ville naturligvis oppmuntre folk til å ha et slikt syn, for det ville knytte folket fastere til ham og hans etterkommere på tronen. Noahs velsignelse viste at ætten skulle komme gjennom Sem og ikke gjennom Kams, Nimrods bestefars, ættelinje. Da babylonierne anvendte profetien i 1 Mosebok 3: 15 på Nimrod, sa de med andre ord at ætten var en etterkommer av Kam gjennom Kus, noe som var uriktig. Hvis sagnet om at Nimrod fikk en voldsom død, er sant, kunne også babylonierne forklare det slik at det var en oppfyllelse av profetien om at den store Slange skulle knuse kvinnens ætts hel. — 1 Mos. 9: 18, 24—27.

Opprinnelsen til tilbedelsen av «mor og sønn»

Nimrods mor ville på grunn av dette bli betraktet som «kvinnen», mor til ætten som skulle knuse den store Slanges hode, skjønt Bibelen ikke engang nevner henne. Hun ville derved få en andel i sin sønn Nimrods ære. Hun ville så godt som sikkert bli hedret og muligens opphøyd til en gudinne. Dette ville føre til at mor og sønn ble tilbedt. Det kan være at dette var grunnen til at Kus’ hustru ble kalt Semiramis eller Z’emir-amit. Dette navnet betyr «Kvistbæreren». Nimrod ville da være den symbolske kvisten og således være den som skulle skape fred og fjerne de ulykkelige tilstander i verden.

The Two Babylons sier følgende om dette på sidene 20 og 21:

I sin populære religion tilba babylonierne først og fremst en Gudinne-Mor og en Sønn, som i bilder ble framstilt som et spebarn eller et barn i sin mors armer . . . Fra Babylon spredte denne tilbedelsen av Moren og Barnet seg til jordens ender. I Egypt ble Moren og Barnet tilbedt under navnet Isis og Osiris, i India som Isi og Iswara helt fram til vår tid, i Asia som Kybele og Deoius, i det hedenske Roma som Fortuna og Jupiter-puer eller Jupiter, gutten, i Hellas som Ceres, den store Mor med et spebarn ved brystet, eller som Eirene, fredsgudinnen, med gutten Plutos i sine armer; og til og med i Tibet, China og Japan ble jesuittmisjonærer forbauset over å finne at motstykket til madonna og hennes barn ble tilbedt like oppriktig som i det pavelige Roma; Shing Moo, den hellige Mor i China, ble framstilt med et barn i sine armer og en glorie rundt hodet, akkurat som om en romersk-katolsk kunstner var blitt leid til å lage dette bildet av henne.

Det er grunn til å tro at opprinnelsen til denne mor, som er blitt tilbedt i så stor utstrekning, var den allerede omtalte Semiramis som ble tilbedt av babylonierne og andre folk i Østen under navnet Rhea, den store Gudinne-«Mor», noe som er godt kjent.

Nimrods mor, som var Kus’ hustru, var en datterdatter av Noahs hustru, som overlevde vannflommen, noe også fiskene gjorde. Legg merke til hvordan dette ble brukt i den babyloniske, hedenske religion til å guddommeliggjøre Semiramis:

Dette får vi allerede bevis for av [den greske historikeren] Herodotos, som tilskriver henne elvebreddene på begge sider av Eufrat (i. 184) og sier at en port i Babylon bar hennes navn (iii. 155). . . . i sin fødsel og i sin bortgang fra jorden framtrer Semiramis ifølge legendene som en gudinne, som datter av fiskegudinnen Atargatis, og hun er selv forbundet med Istars eller Astartes duer. — The Encyclopædia Britannica, bind 24, utgaven av 1911, side 617.

Det er lett å se hvordan falsk religion utviklet de opprinnelige, babyloniske tanker videre og bygde på dem læresetninger som finnes i alle verdens religioner i vår tid. Vi finner et fremtredende eksempel på dette i treenighetslæren, som senere ble gjort til en grunnpillar i det senter for falsk religion som kristenheten utgjør. Nimrod, som var det første menneske som ble gjort til en gud etter vannflommen, ville bli «gudenes far» i det babyloniske system for falsk tilbedelse. Den såkalte Semiramis ville bli «guds mor» eller «Gudenes mor». I religionen til Kus og hans hustru og Nimrod fikk derfor Nimrod mest ære og den mest framskutte stilling, akkurat som kristenheten i treenighetslæren, som går ut på at «Faderen er Gud, Sønnen er Gud og den Hellige Ånd er Gud», viser Sønnen større oppmerksomhet enn Faderen. Men i noen deler av kristenheten blir Jomfru-Moderen æret og tilbedt mer enn Sønnen eller Faderen, og det blir lært at det er Moderen som i virkeligheten skal knuse den store Slanges hode, og hun blir opphøyd som Guds mor. — 1 Mos. 3: 15, Douay.

For en dårlig start folkeslagene fikk! I stedet for å få sannheten i arv fra sentrer for sann tilbedelse, fikk de løgn og ugudelige skikker i arv fra sentrer for falsk religion, noe som skyldtes deres forfedres selviskhet, troløshet og ulydighet. Ble Jehova Guds hensikter forpurret på grunn av det som hendte? Fantes det noen måte Jehova kunne hamle opp med disse sentrene for falsk religion på og til slutt befri rettferdig innstilte mennesker fra deres grep? Ville han gjennomføre sin hensikt, slik han opprinnelig hadde sagt, for at hans navn kunne bli stort og tilbedelsen av ham kunne bli utøvd over hele jorden uten noen annen rivaliserende tilbedelse? Hør hva han sier: «For liksom regnet og snøen faller ned fra himmelen og ikke vender tilbake dit, men vanner jorden og får den til å bære og gro og gir såmannen sæd og den etende brød, således skal mitt ord være, som går ut av min munn; det skal ikke vende tomt tilbake til meg, men det skal gjøre det jeg vil, og lykkelig utføre det som jeg sender det til.» — Es. 55: 10, 11.

Ettersom falsk religion har hatt så stor innflytelse på alle folkeslag, er det av største betydning å bli klar over de skritt Gud har tatt for å bryte den makt disse sentrene for falsk religion har hatt, og befri folk fra deres grep. I de kommende numre av dette bladet skal vi se hvordan gjennomføringen av Guds hensikt skrider fram side om side med utviklingen av falsk religion.

Studiespørsmål

449 ¹ Hvilke ønskverdige religiøse forhold rådde på jorden om lag 100 år etter vannflommen?

449 ² Hvilken god anledning hadde alle de familieoverhoder som da levde?

449 ³ Hvilken befaling fikk disse familieoverhodene da, og hva kunne de opprette over hele jorden?

449 ⁴ Hva slags mennesker viste de fleste av disse 70 familieoverhoder seg å være, og hva var det derfor som hendte?

449 ⁵ Hvem var det som forsøkte å inngyte en ond ånd i menneskene, og hvilke midler benyttet han til å gjøre det?

450 ¹ Hvorfor ble ikke Noahs og Sems språk forvirret da Jehova forvirret språket til dem som bygde Babel? Hvor bosatte Sems etterkommere seg?

450 ² Hva slags religiøse sentrer ble opprettet over hele verden, og hvorfor var deres religiøse oppfatninger stort sett de samme? Hvilket verdensrike markerte dette begynnelsen til, og hvem hadde kontrollen over det?

450 ³; 451 ¹,² Hvordan hjelper arkeologien oss til å få forklaring på hvorfor religionen på slike steder som india bærer preg av religionen i det gamle Babylon?

451 ³ Hvordan kom Nimrod til å bli betraktet som en gud?

451 ⁴ Hva blir Babylons hovedgud kalt i Bibelen?

451 ⁵ Hvem identifiserer The Encyclopædia Britannica Merodak med?

451 ⁶ Hva sier The Jewish Encyclopedia om Nimrods identitet?

451 ⁷ Hvordan forbinder boken The Two Babylons Nimrod med guden Merodak?

451 ⁸ Hvilket guddommelig løfte var menneskene på Nimrods tid godt kjent med? Hvordan ble profetien i 1 Mosebok 3: 15 anvendt på Nimrod, men hva viste at dette ikke var den rette anvendelse av profetien?

452 ¹ Hvordan kan tilbedelsen av mor og sønn ha oppstått? Hva betyr navnet «Semiramis»?

452 ², ³, ⁴ Hvor utbredt ble tilbedelsen av mor og barn som oppsto i Babylon?

452 ⁵, ⁶ Hva kan ha ligget til grunn for at Semiramis ble framstilt som datter av fiskegudinnen Atargatis?

452 ⁷ Hvordan følger kristenheten i vår tid det eksempel Babylon satte med hensyn til tilbedelse ved å la sønnen, Nimrod, og moren, Semiramis, få den mest framskutte plass i tilbedelsen?

453 ¹ Hvilke spørsmål kan en nå stille i betraktning av at falske religiøse sentrer ble opprettet over hele verden? Hvilket svar gir Bibelen?

453 ² Hvorfor er det viktig å vite hvilke skritt Gud har tatt for å bryte den makt sentrene for babylonisk religion har?

[Kart på side 450]

(Se den trykte publikasjonen)

Kart over BABYLON

NEBUKADNESAR II’S SOMMERPALASS

NEBUKADNESARS YTRE MUR

Eufrat

KUTHA-KANALEN

YTRE BYMUR

MARDUK-PORTEN

INDRE MUR

Kutha-veien

SIN-PORTEN

Ninmak-templet

ISTAR-PORTEN

N. CITADELL

CITADELL

S. CITADELL

De hengende hager

PROSESJONSGATE

BANITU

Istar-templet

Kish-veien

ZABABA-PORTEN

ENLIL-PORTEN

ESAGILA

BABELS TÅRN

Marduk-templet

Gula-templet

Ninurta-templet

URASH-PORTEN

Bro

NY BYDEL

LUGALGIRRA-PORTEN

Adad-templet

HADAD-PORTEN

Shamash-templet

SHAMASH-PORTEN

0—500—1000 METER

0—1000—2000—3000—4000 FOT

Studiespørsmål til tidligere artikler i «Vakttårnet»

«Begynnelsen til en hemmelighet i Bibelen», «Vakttårnet» for 1. september 1964

404 ¹ Hva slags hemmelighet er det som blir åpenbart skritt for skritt fra 1 Mosebok til Åpenbaringen? Hvorfor er det viktig å vie de forskjellige detaljer ved denne hemmeligheten oppmerksomhet?

404 ² Hva er det denne hemmeligheten dreier seg om, og hva er den nøye knyttet til? Hvordan vil Babylon den stores fall komme for størsteparten av menneskene, men hva vil det bety for mennesker som har en rett hjertetilstand?

405 ¹ Hvorfor er det viktig å vite hva Babylon den store er, og hva Guds rike er?

405 ² Hvordan er det mulig å få en klar forståelse av hva Babylon den store er?

405 ³ Under hvilket navn blir Babylon først omtalt i Bibelen, og hva er opprinnelsen til navnet «Babylon»? Hva åpenbarer Bibelens beretning om det gamle Babylons opprinnelse og om dets grunnlegger?

405 ⁴ Hvilke spørsmål oppstår med hensyn til den ’jakt’ Nimrod drev? Hva sier The Jewish Encyclopedia om hva slags mann Nimrod var?

405 ⁵ Hva slags menneske blir det i 1 Mosebok 10: 8, 9 vist at Nimrod var ifølge Alexander Marlowe?

406 ¹ Hvilken preposisjon er det som er oversatt med «framfor» i uttrykket «framfor Jehova» i 1 Mosebok 10: 9?

406 ² Hvordan skal den hebraiske preposisjonen liphnei ifølge M’Clintock og Strongs Cyclopædia oversettes i 1 Mosebok 10: 9?

406 ³ Hvordan gjengir derfor New World Translation of the Holy Scriptures disse versene?

406 ⁴ Hva lot Gud etter vannflommen på Noahs tid for første gang menneskene få lov til, og hvilken kjensgjerning angående livet fastslo han?