Kapittel 7

Messias, Kongen, identifiseres

1. I hvilken forbindelse brukte Jehova Daniel som sin profet?

PROFETEN Daniel kommer til å være en av dem som får en oppstandelse og får del i Guds rikes ordning på jorden. Da hans lange liv i tjenesten for Jehova nærmet seg slutten, ble det sagt til ham: «Du skal hvile og stå opp til din lodd ved dagenes ende.» Daniel var sterkt interessert i «endetiden» og de «underfulle ting» som da skulle skje. Det er også vi interessert i. Jehova Gud, som passer tiden til fullkommenhet, brukte derfor Daniel som sin profet i forbindelse med sitt tidsskjema for Rikets «komme». — Daniel 12: 4, 6, 13; 11: 27, 35; jevnfør Amos 3: 7; Jesaja 46: 9—11.

’JERUSALEM I RUINER’

2. a) Hvilken profeti som Jesaja hadde kommet med, ble plutselig oppfylt i 539 f. Kr., og hvordan? b) Hvilket mirakel måtte skje for at Jeremia 25: 11, 12 skulle bli oppfylt til sin fastsatte tid?

² I overensstemmelse med en profeti som Jehova hadde uttalt flere hundre år i forveien, falt det babylonske riket for hærene til perseren Kyros og mederen Dareios. (Jesaja 44: 24, 27, 28; 45: 1, 2) Dareios ble konge over det tidligere babylonske riket. Det var i år 539 f. Kr. Det hadde nå gått 68 år siden babylonerkongen Nebukadnesar hadde ødelagt Jerusalem og templet, lagt Juda land øde og ført de overlevende jøder til Babylon. Den gamle Daniel var derfor fylt av spent forventning da han skrev følgende i Dareios’ første regjeringsår: «Jeg, Daniel, [gransket] i bøkene og la merke til hvor lenge Jerusalem etter [Jehovas] ord til profeten Jeremia skulle ligge i ruiner; det var sytti år.» (Daniel 9: 2; Jeremia 25: 11, 12) Det måtte et mirakel til for at de jødiske fangene skulle kunne vende tilbake til Jerusalem innen to år og gjenoppta tilbedelsen av Jehova der. Hva var det som skjedde?

3. Hvilken inntrengende bønn bad derfor Daniel?

³ Daniel bad en inntrengende bønn til Jehova på vegne av sitt folk. Han erkjente deres synder og bønnfalt Jehova om å vise barmhjertighet. Han bad framfor alt Jehova om å fjerne den vanære som Israels nabofolk hadde ført over hans navn. Han bad inntrengende til sin Gud: «[Jehova], hør! [Jehova], tilgi! [Jehova], gi akt på vår bønn! Grip inn, dryg ikke — for din egen skyld, min Gud! For ditt navn er nevnt over din by og ditt folk.» — Daniel 9: 4—19.

4. Hvordan besvarte Jehova denne bønnen?

⁴ Besvarte Jehova denne bønnen? Ja, han gjorde det! Og da han gjorde det, oppfylte han også sin profeti. Han lot Dareios’ etterfølger, perseren Kyros, utstede et dekret om at de israelitter som var igjen, skulle dra opp til Jerusalem og gjenoppbygge Jehovas tempel. Da de «sytti år» utløp i 537 f. Kr., begynte disse hjemvendte jødene igjen å frembære offer for Jehova på det gjenoppbygde alteret i Jerusalem. — 2. Krønikebok 36: 17—23; Esra 3: 1; Jesaja 44: 28; 45: 1.

TIDFESTINGEN AV MESSIAS’ FØRSTE KOMME

5. a) Hvilke umiddelbare følger fikk Daniels bønn? b) Hvilken tidsperiode er omtalt i Daniel 9: 24—27?

⁵ Daniels bønn fikk også umiddelbare følger. Engelen Gabriel viste seg for Daniel i menneskeskikkelse og talte til ham. Han sa at Daniel var «elsket av Gud», og at han var kommet for å gi ham «full innsikt». (Daniel 9: 20—23) Det han hadde å si, var noe helt nytt, en ny åpenbaring for Daniel. Det var en forbløffende profeti, en profeti om begivenheter som skulle inntreffe i løpet av en periode, ikke på «sytti år», men på «sytti uker». Du kan lese hele profetien i Daniel 9: 24—27 (EN). Hva betyr så denne profetien?

6. Hvor lang periode utgjør de «sytti uker»?

⁶ Profetien sier at det var fastsatt «sytti uker» med tanke på at den salvet [Messias, NW], en fyrste», den lovte kongen i Davids ætt, skulle stå fram. Kunne dette være 70 bokstavelige uker? Nei, for alt det som var omtalt i profetien, kunne neppe skje i løpet av halvannet år. Dette var «uker» hvor hver dag svarte til et år. (Jevnfør 3. Mosebok 25: 8.) En rekke bibeloversettelser bruker slike uttrykk som «sytti årsuker» i Daniel 9: 24. (An American Translation, Moffatt, Today’s English Version; Michelet, Mowinckel og Messels oversettelse bruker uttrykket «sytti syv-år»; se også fotnotene i de norske oversettelsene av 1978, 1930 og 1904.) Det er tydelig at de «sytti uker» er 490 bokstavelige år.

7, 8. a) Hvorfor skulle de «sytti uker» ikke regnes fra den tid da Kyros utstedte sitt dekret? b) Hvordan ble Nehemjas bønn besvart? c) Hvordan reagerte jødene på kongens ’ord’? d) Når fant dette sted?

⁷ Fra hvilket tidspunkt skal så de «sytti uker» regnes? Daniel 9: 25 (EN) sier: «Fra den tid ordet utgår om å gjenreise og ombygge Jerusalem.» Men Kyros’ dekret inneholdt ikke noe slikt ’ord’. Det omtalte bare ’gjenoppbyggingen av Jehovas tempel’, som ville omfatte offeralteret. (Esra 1: 1—4) Over 80 år etter at dekretet var utstedt, lå byen fremdeles «i ruiner», og murene omkring byen var revet ned. På denne tiden var en trofast jøde, Nehemja, munnskjenk hos perserkongen Artaxerxes i borgen Susa. Da han fikk høre hvor dårlig det stod til med jødene i Jerusalem, bad han om at denne «spott og spe» mot Jehovas navn måtte bli fjernet. — Nehemja 1: 3, 11; 2: 17.

⁸ Med et bedrøvet uttrykk i ansiktet rakte Nehemja vinen til kongen. Artaxerxes spurte: «Hvorfor er du så bedrøvet? Du er da ikke syk. Dette kan bare bety at du har en hjertesorg.» Da kongen fikk vite grunnen til at Nehemja var bedrøvet, gav han straks Nehemja instrukser om å dra tilbake til Jerusalem for å gjenoppbygge byens «murer» og «porter». Hvordan reagerte så folket da Nehemja kom til Jerusalem og fortalte om den gunst Gud hadde vist ham, og overbrakte kongens ord «om å gjenreise og ombygge Jerusalem»? «Da sa de: ’Vi vil gå i gang med å bygge!’ Og de tok fatt på det gode verket med full kraft.» Alt dette skjedde «i det tjuende året Artaxerxes var konge». — Nehemja 2: 1—18.

9. Hvordan kan vi finne ut når Artaxerxes’ 20. år var?

⁹ Hvilket år var så det? Tyngden av vitnesbyrdene går ut på at denne Artaxerxes (som også ble kalt «Longimanus», fordi hans høyre hånd var lengre enn den venstre) kom på tronen i Persia da hans far, Xerxes, døde. Artaxerxes’ første regjeringsår blir da 474 f. Kr. Hans 20. år blir således 455 f. Kr.a

10. Hvordan ble profetien om de første «sju uker» oppfylt?

¹⁰ ’Ukene’ i Daniel 9: 25 (EN) skulle derfor regnes fra 455 f. Kr. Vi leser:

«Og du skal vite og forstå: Fra den tid ordet utgår om å gjenreise og ombygge Jerusalem, inntil en salvet [Messias, NW], en fyrste, står fram, skal det gå sju uker og sekstito uker; det skal igjen settes i stand og oppbygges med gater og vollgraver, men under tidenes trengsel.»

De første «sju uker» eller 49 år var tydeligvis den tid som gikk med til å gjenoppbygge byen, fram til 406 f. Kr. Uttrykket «tidenes trengsel» sikter til den harde motstand dette byggearbeidet møtte hos nabofolkene. (Nehemja 4: 6—20) Men som historien viser, var Jerusalem en stor og blomstrende by ved slutten av det århundret.b

11. Hvordan stod «en salvet», Messias, fram i rett tid?

¹¹ Det skulle imidlertid gå ytterligere «sekstito uker» — altså til sammen 69 årsuker eller 483 år — fra 455 f. Kr. og til «en salvet», Messias, stod fram. Disse 483 årene, som omfattet en del av 455 f. Kr. og en del av det siste året, strakte seg inn i år 29 e. Kr. Stod Messias fram det året? Lukas 3: 1—3 sier at «i det femtende år av keiser Tiberius’ regjering» drog døperen Johannes «rundt i hele landet omkring Jordan og forkynte at folk skulle . . . bli døpt». Ettersom historikerne har fastslått at Tiberius ble romersk keiser 17. august i år 14 e. Kr. (ifølge den gregorianske kalender), måtte Johannes ha begynt å forkynne og døpe om våren i år 29 e. Kr. — i Tiberius’ 15. år. Om høsten det samme året — år 29 e. Kr. — ble Jesus døpt, og den hellige ånd kom ned fra himmelen og salvet ham som Messias. Ja, dette skjedde nøyaktig til den tid som var forutsagt i Guds profeti! — Lukas 3: 21, 22.

12. a) Hva gikk mange av jødene og ventet på? b) Hvorfor forstod de ikke profetien? c) Men hvordan kan vi ha gagn av den?

¹² Mange av jødene på denne tiden gikk og ventet på at Messias skulle komme, uten tvil fordi de hadde kjennskap til de «sytti uker». (Lukas 3: 15; Johannes 1: 19, 20) Men fordi det store flertall hadde hårde hjerter, forstod de ikke at profetien ble oppfylt. (Matteus 15: 7—9) Vi som lever nå, kan imidlertid bli styrket i troen ved å gi akt på alle slike trekk ved «profetordet». (2. Peter 1: 19—21) Dette ’ord’ viser ikke bare tydelig at Jesus Kristus var Messias, slik det fremgår av oversikten på side 66. Det gjør oss også oppmerksom på hvilke vidunderlige velsignelser vi kan få del i under det messianske rike. — Jesaja 9: 6, 7.

MESSIAS, KONGEN, «UTRYDDES»

13, 14. Hvordan var Messias’ fremtreden og handlemåte helt annerledes enn det jødene hadde ventet?

¹³ Førte så det at Messias stod fram, til at jødene øyeblikkelig ble utfridd? De hadde ventet at han skulle være en mektig kriger, en potentat som skulle utfri dem av trelldommen under Romerriket. (Johannes 6: 14, 15) Hans Far, Jehova, hadde imidlertid en annen slags utfrielse i tankene.

¹⁴ I profetien om de «sytti uker» gjorde Gabriel det klart at Messias ikke skulle bli en stor politisk hersker, men at han snarere skulle «utryddes og intet ha». Han skulle dø en vanærende død uten å etterlate seg noe navn eller noen rikdom. Hvor nøyaktig gikk ikke dette i oppfyllelse! Etter at Jesus var blitt avkledd for å bli henrettet, kastet soldatene til og med lodd om det eneste som var igjen etter ham — klærne hans. — Daniel 9: 26a, EN; Matteus 27: 35.

15. a) Når ble Messias ’utryddet’? b) Hvordan blir det bekreftet at dette skjedde på det tidspunkt som var angitt i profetien?

¹⁵ Når fant så denne henrettelsen sted? Gabriel sa at det skulle skje «i midten av [den siste] uken», altså om våren i år 33 e. Kr., tre og et halvt år etter at Jesus var blitt døpt og salvet. Som et bevis for profetiens nøyaktighet kan vi merke oss at Johannes’ evangelium viser at Jesus da var til stede ved den fjerde påsken etter sin dåp. — Daniel 9: 27a, EN; Johannes 2: 13; 5: 1; 6: 4; 13: 1.

16, 17. a) Hvordan fikk det som videre stod i Daniel 9: 26, sin tragiske oppfyllelse? b) På hvilken måte er Messias’ sanne etterfølgere på den tiden et eksempel for oss?

¹⁶ Ja, «den salvede», Messias, ble ’utryddet’. Hvor tragisk var det ikke at jødene ikke anerkjente sin konge! Men det var mer som skulle skje. Jerusalem skulle igjen bli ødelagt. Som Daniels profeti forutsa:

«Staden og helligdommen skal en kommende fyrstes folk ødelegge, og enden på det er oversvømmelse, og inntil enden er de krig; ødeleggelse er fast besluttet.» — Daniel 9: 26b, EN.

¹⁷ I samsvar med profetien ble den tiden som fulgte etter at Messias var blitt ’utryddet’, kjennetegnet av krig «inntil enden». Til slutt, i år 70 e. Kr., oversvømte den romerske hær den beleirede byen Jerusalem. Byen og templet ble ’ødelagt’. Ifølge historieskriveren Josefus var det 1 100 000 jøder som omkom i denne katastrofen Men før det skjedde, hadde Messias’ sanne etterfølgere gitt akt på det advarende «tegnet». De hadde flyktet og kommet seg i sikkerhet i fjellene på den andre siden av Jordan. (Matteus 24: 3—16) Dette understreker også hvor viktig det er at vi i vår tid gir akt på Guds profetiske ’tegn’ før Riket ’kommer’ for å fullbyrde dommen over den nåværende onde verdensordning. — Lukas 21: 34—36.

MESSIAS BRINGER VELSIGNELSER

18. Hva skulle bli utrettet ved Messias første komme?

¹⁸ Hva skulle så bli utrettet ved Messias’ første komme? Gabriel hadde sagt til Daniel:

«Sytti uker er tilmålt ditt folk og din hellige stad til å innelukke frafallet og til å forsegle synder og til å dekke over misgjerning og til å føre fram en evig rettferdighet.» (Daniel 9: 24a, EN)

Messias skulle utrette alt dette før sin død og ved sin død! Det var ikke tale om noen politisk utfrielse, men om en enestående, åndelig utfrielse. Ved at Jesus gav sitt fullkomne menneskeliv som et gjenløsningsoffer, ville han fjerne synd og misgjerning fra dem som ville godta ham som Messias, og bringe dem inn i «en ny pakt» som det åndelige «Guds Israel». — Galaterne 6: 16; Jeremia 31: 31, 33, 34.

19. Hvordan fikk Messias «slaktoffer og matoffer» til å «opphøre»?

¹⁹ Det som lovpakten med Moses som mellommann ikke hadde vært i stand til å gjøre på grunnlag av dens dyreoffer, skulle nå den nye pakt med Messias som mellommann utrette på grunnlag av hans ene, fullkomne, menneskelige offer, som ble frembåret «i midten av uken». Dermed ville «slaktoffer og matoffer opphøre», ettersom offerne under loven ikke lenger ville ha noen verdi. (Daniel 9: 27, EN) Som apostelen Paulus senere sa: «Det gamle er borte, se, det nye er blitt til. Men alt er av Gud, han som ved Kristus forsonte oss med seg selv og gav oss forsoningens tjeneste.» — 2. Korinter 5: 17, 18.

20. Hvilke goder for menneskeheten kan vi glede oss over?

²⁰ I tidens løp ville godene fra Jesu gjenløsningsoffer komme til å omfatte langt flere enn det åndelige Israel, som Paulus tilhørte. Paulus sier nemlig videre at Gud ved hjelp av Kristus «forsonte verden med seg selv, slik at han ikke tilregner dem deres misgjerninger». (2. Korinter 5: 19) Er du ikke glad for at du som en del av menneskeverdenen kan få tilgivelse for de misgjerninger du gjør fordi du er ufullkommen, på grunnlag av det offer som ble frembåret av ham som forsoner deg med Gud?

21, 22. a) Hvordan kan det sies at den 70. uken ’beseglet syn og profet’? (Daniel 9: 24, EN) b) Hvordan ble ’et Aller-helligste salvet’?

²¹ Den ’syttiende uken’ skulle imidlertid ikke bare «føre fram en evig rettferdighet». Den skulle også «besegle syn og profet». Som Åpenbaringen 19: 10 (EN) sier: «Jesu vitnesbyrd er profet-ordets ånd.» Under sitt første komme som Messias oppfylte Jesus bokstavelig talt hundrevis av profetiske uttalelser ved det han sa og gjorde. Dette var ensbetydende med at det ble satt et uutslettelig segl på disse profetiene. Det ble vist at de var sanne og nøyaktige, og at de skrev seg fra den suverene Herre, Jehova. Nå ville alle Guds løfter om velsignelse for hans folk bli oppfylt ved hjelp av Messias. «For så mange som Guds løfter er, har de fått sitt ja i ham» — i Messias, Jesus. — Daniel 9: 24b, EN; 2. Korinter 1: 20.

²² Noe annet som skulle skje i den ’syttiende uken’, var at det skulle ’salves et Aller-helligste’. ’Den helligdom som var gjort av menneskehånd’ i templet i Jerusalem, kunne ikke lenger tjene Guds hensikt i forbindelse med å tilgi synder. Den var bare et bilde av den sanne helligdom, den store, åndelige tempelordning som ble til da Messias ble salvet i år 29. Etter sin død og oppstandelse gikk Kristus derfor inn i himmelen for «en gang for alle» å fremstille verdien av sitt menneskelige offer for Gud. (Hebreerne 9: 23—26) Guds himmelske bolig hadde således fått en ny karakter. Den var blitt salvet som det «Aller-helligste». Den var blitt den åndelige, sanne helligdom som Det aller helligste i templet i Jerusalem var et bilde på. Fra og med pinsedagen i år 33 og til den ’syttiende uken’ var slutt, fikk således de jøder som tok imot Guds foranstaltning, et enestående privilegium. På grunnlag av Kristi offer, som ble fremstilt i dette «Aller-helligste», ble de også salvet til å tjene som underprester i Guds åndelige tempel.

23. a) På hvilken måte ble jødene spesielt begunstiget i den 70. uken? b) Hvordan ble andre begunstiget etter de «sytti uker»?

²³ Profetien sier om de jøder som på denne måten ble innlemmet i det åndelige Israel: «En uke skal gjøre pakten fast for de mange.» Denne ’ene uke’ er årsuken 29—36 e. Kr. I løpet av den ble kjødelige jøder spesielt begunstiget ved at de ble adoptert som en del av den åndelige «Abrahams ætt». (Daniel 9: 27a, EN) Men da Peter forkynte for den uomskårne hedningen Kornelius, fikk også uomskårne mennesker av folkeslagene mulighet til å bli tatt inn i Abrahamspakten. Paulus skriver om dette: «For dere er alle Guds barn i kraft av troen på Kristus Jesus. Alle dere som er døpt til Kristus, har kledd dere i Kristus. Her er det ikke jøde eller greker, slave eller fri, mann og kvinne. Dere er alle én, i Kristus Jesus. Og hører dere Kristus til, er dere Abrahams ætt og arvinger ifølge løftet.» — Galaterne 3: 26—29; Apostlenes gjerninger 10: 30—35, 44—48.

24. a) Hvilken vidunderlig forsikring inneholder Abrahamsløftet? b) Hvordan kan vi få del i denne velsignelsen, slik det fremgår av Lukas 9: 23?

²⁴ Men hva med resten av menneskeheten — de milliarder som ikke er blitt samlet inn i den «lille hjord», som har en arv i himmelen? Jo, Abrahamsløftet inneholder en vidunderlig forsikring til dem også, for Gud sier: «I [Abrahams] ætt skal alle folk på jorden bli velsignet.» (1. Mosebok 22: 18) Ønsker du å få del i denne velsignelsen? Du kan få del i den. Og du bør derfor be om at ’Guds rike må komme’. Når du fortsetter å granske Guds Ord, vil du også se hvordan du kan «fornekte» deg selv ved å innvie deg til Gud og følge den Salvede, Messias. — Lukas 9: 23.

[Fotnoter]

[Ramme på side 66]

PROFETIER SOM BLE OPPFYLT PÅ «DEN SALVEDE», MESSIAS, VED SLUTTEN AV DE «SYTTI UKER»

PROFETI INNHOLD OPPFYLLELSE

Mika 5: 1 Jesus født i Betlehem Matteus 2: 1—6

1. Mosebok 49: 10 I Juda stamme Lukas 3: 23—33

Jesaja 7: 14 Født av en jomfru Matteus 1: 23—25

Hosea 11: 1 Kalt fra Egypt Matteus 2: 14, 15

Daniel 9: 25, EN Står fram etter 69 «uker» Lukas 3: 1, 21, 22

Salme 40: 8, 9 Fremstiller seg for Gud Matteus 3: 13—15

Jesaja 61: 1, 2 Salvet til å forkynne Lukas 4: 16-21

Jesaja 9: 1, 2 Et lys i Galilea Matteus 4: 13—16

Salme 69: 10 Iver for Jehovas hus Johannes 2: 13—17

Jesaja 53: 1, 2 Jødene tror ikke på ham Johannes 12: 37, 38

Salme 78: 2 Taler i lignelser Matteus 13: 34, 35

Salme 69: 5 Hatet uten grunn Johannes 15: 24, 25

Jesaja 42: 1—4 Folkenes håp tretter ikke Matteus 12: 14—21

Salme 41: 10 Forrådt av utro apostel Johannes 13: 18, 21—30

Sakarja 11: 12 For 30 sølvpenger Matteus 26: 14—16

Salme 2: 1, 2 Lederne rådslår mot ham Matteus 27: 1, 2

Jesaja 8: 14, 15 Blir snublestein Lukas 20: 18

Jesaja 53: 7 Svarer ikke sine anklagere Matteus 27: 11—14

Jesaja 53: 12 Regnet blant overtredere Lukas 22: 36, 37

Salme 22: 8, 9 Hånt på pelen Matteus 27: 39—43

Salme 69: 22 Får vin med myrra i Markus 15: 23, 36

Sakarja 12: 10 Gjennomboret på pelen Johannes 19: 34

Salme 34: 21 Hans ben blir ikke brutt Johannes 19: 33, 36

Salme 22: 2 Overlatt til sine fiender Matteus 27: 46

Daniel 9: 26, 27 Utryddet etter 3 1/2 årc Johannes 19: 14—16

Jeremia 31: 31 Ny pakt, synder fjernet Lukas 22: 20

Jesaja 53: 11 Bærer manges synder Matteus 20: 28

Jesaja 53: 9 Begravd blant de rike Matteus 27: 57—60

Salme 16: 10, EN Går ikke i forråtnelse Apg. 2: 24, 27

[Fotnote]