Israel kollektivt sett en organisasjon som ble sammenlignet med et tre som ikke hadde båret god frukt, og ble derfor «hogd ned og kastet på ilden» ved å bli tilintetgjort av romerne. (Lukas 3: 3—14) Dette skjedde ’fordi de ikke forstod at tiden var kommet da Herren gjestet dem’. — Lukas 19: 44.

Oppfyllelsen i vår tid

17. Hva er det som viser at Malakis profeti også skulle få en oppfyllelse i vår tid?

¹⁷ Hva så med den andre oppfyllelsen av Malakis profeti, den som finner sted i vår tid? I det første århundre skjedde den første oppfyllelsen etter at Jesus var blitt salvet med den hellige ånd som den utpekte konge i Guds rike. Det er derfor logisk at det skulle skje en ytterligere oppfyllelse av profetien etter at Jesus Kristus ble innsatt som konge i himmelen i 1914. Profetien viste at den skulle bli oppfylt «før [Jehovas] dag kommer, den store og skremmende». (Malaki 4: 5) Mens en «[Jehovas] dag» rammet den jødiske ordning i år 70 e.Kr., peker Bibelen fram mot en framtidig «[Jehovas] dag» nå under Kristi «nærvær». — Matteus 24: 3, NW; 2. Tessaloniker 2: 1, 2, NW; 2. Peter 3: 10—13.

18. Hvordan ble Guds folk i 1922 gjort oppmerksom på at de befant seg i en dommens tid?

¹⁸ Allerede i 1922 ble Jehovas folk gjort oppmerksom på at de befant seg i en dommens tid som en oppfyllelse av Malakis profeti. I The Watchtower for 1. september stod det: «Men Malakis profeti ser lenger enn til den delvise oppfyllelsen ved vår Herres første komme, og fram til den tid da Messias skulle komme i herlighet og styrke, og da han skulle dømme blant sitt folk . . . Nå har dommens tid kommet igjen; igjen blir de som gir seg ut for å være hans folk, prøvd som ved ild, og Levis trofaste sønner blir samlet sammen for å tjene.»

19. På hvilken måte ble en «budbærer» sendt på forhånd i oppfyllelsen i vår tid?

¹⁹ Som det står i Malaki 3: 1, ble det sendt en spesiell budbærer på forhånd. Det har vist seg at denne budbæreren ikke er en enkelt person, men en klasse som har virket på samme måte som døperen Johannes. Denne klassen har siden 1881 brukt det som nå er kjent som Selskapet Vakttårnet, i et bemerkelsesverdig bibelsk undervisningsarbeid. Det har ført til at mennesker som elsker Bibelen, på nytt er blitt hjulpet til å ta imot mange grunnleggende sannheter i sitt hjerte. De er blant annet blitt klar over følgende: Mennesket har ingen udødelig sjel, men er en sjel; det finnes ikke noe brennende helvete; Jesus Kristus skulle ikke komme igjen i kjødet; Jehova er én Gud, ikke en del av en treenighet. Dette var virkelig et arbeid som ’ryddet veien for Jehova’ før han begynte sin virksomhet som dommer.

20. a) Når kom Jehova tydeligvis til templet? b) Hvilke spørsmål oppstår derfor?

²⁰ Jehova, «den sanne Herre», kom plutselig til sitt åndelige tempel. Når skjedde det? Mønstret ble fastlagt i den oppfyllelsen som fant sted i det første århundre. Da kom Jesus og renset templet tre og et halvt år etter at han ble salvet som konge i Jordan. I samsvar med dette mønstret virker det rimelig at han skulle ledsage «den sanne Herre», Jehova, til det åndelige tempel tre og et halvt år etter at han ble satt på tronen som konge høsten 1914. Hva var det så ifølge profetien som skulle skje fra den tiden av? Jo, Guds folk skulle bli prøvd og siktet. Men dermed oppstår det noen viktige spørsmål: Hvilke beviser er det for at denne lutringen har funnet sted? Skulle den fortsette helt fram til vår tid? Og hvordan berører alt dette deg personlig? Det skal vi ta for oss i den neste artikkelen.

Hvordan Guds folk er blitt prøvd og siktet i vår tid

«Hvem kan tåle den dagen han kommer, hvem kan stå seg når han kommer til syne?» — MALAKI 3: 2.

1. Hva konstaterte Jehova da han kom til det åndelige tempel i vår tid, og hvilke spørsmål blir derfor reist?

HVA konstaterte «den sanne Herre» (NW), Jehova, da han kom til det åndelige tempel sammen med sitt «paktens sendebud» (NW) kort tid etter at Riket var blitt opprettet i himmelen i 1914? Han konstaterte at hans folk trengte å bli lutret og renset. Ville de underkaste seg dette og utholde enhver nødvendig renselse av sin organisasjon, virksomhet, lære og oppførsel? Som Malaki uttrykte det: «Hvem kan tåle den dagen han kommer, hvem kan stå seg når han kommer til syne?» — Malaki 3: 1, 2.

2. Hvem er «levittene» i Malaki 3: 3 i vår tid?

² Jehova påtar seg ansvaret for å rense og lutre «levittene». (Malaki 3: 3) I fortidens Israel tilhørte prestene og tempeltjenerne Levi stamme. Slike ’levitter’ tilsvarer gruppen av de salvede som i dag tjener som prester under Jesus, Øverstepresten. (1. Peter 2: 7—9; Hebreerne 3: 1) De var de første som ble prøvd da Jehova kom til det åndelige tempel sammen med «paktens sendebud». Hva er det så som tyder på at denne lutringen fant sted fra slutten av den første verdenskrig og framover?

En tid med store prøvelser

3. Hvordan var tilstanden blant Guds vitner våren 1918?

³ Da Jehova kom til det åndelige tempel sammen med «paktens sendebud», fant han at den salvede rest trengte å bli renset og lutret. The Watch Tower hadde for eksempel oppfordret sine lesere til å sette av den 30. mai 1918 som en dag da alle skulle be om seier for de demokratiske makter. Det var i samsvar med det som Kongressen i USA og president Wilson hadde anmodet om. Men det var et brudd på deres kristne nøytralitet. — Johannes 17: 14, 16.

4. Hva skjedde med hensyn til forfølgelse av Jehovas tjenere?

⁴ Presteskapet og myndighetene la stort press på Jehovas salvede tjenere. Den salvede rest ble med urette beskyldt for oppvigleri og forsøkte å overbevise offentligheten om at de var uskyldige. Men den 7. mai 1918 kom det en arrestordre mot åtte medlemmer av Selskapet Vakttårnets ledelse og redaksjon, blant andre Selskapets president, J. F. Rutherford. Rettssaken begynte mandag den 3. juni. Den 20. juni avsa juryen fellende kjennelse på fire punkter. Den 4. juli 1918 ble så disse innviede, kristne mennene sendt med tog til et fengsel i Atlanta i Georgia i USA.

5. Hvordan viste det seg at de som tjente Gud, trengte å bli siktet, og hva er det som viser at dette skjedde?

⁵ Før sommeren 1918 var gått, ble den en gang så kraftige røsten til den organiserte gruppen av salvede som forkynte offentlig om Jehovas rike, sterkt redusert i styrke. Det var som om de salvede ble «drept» med hensyn til sin offentlige virksomhet. (Åpenbaringen 11: 3, 7) På den tiden Selskapets stevner ble holdt den sommeren, var det noen som falt fra og dannet sine egne religiøse grupper i opposisjon til de salvede. De viste samme egenskaper som en ’dårlig tjener’, så de ble renset bort som ’agner’ fra Jehovas trofaste rest. (Matteus 3: 12; 24: 48—51) Søndag den 13. april 1919 ble høytiden til minne om Kristi død feiret av 17 961 deltagere i mange land. Sammenlignet med en ufullstendig rapport for 1917 betydde dette at det hadde vært en nedgang på over 3000, og det tyder på at mange var blitt siktet bort.

6. Hvordan kan vi si at Jehova tillot slike prøvelser med tanke på at hans folk til slutt skulle kunne bli velsignet?

⁶ Men når Jehova tillot at slike harde prøvelser kom over hans folk, var det med tanke på at de til slutt skulle kunne bli velsignet. Han forlot dem ikke helt. Tirsdag den 25. mars 1919 ble J. F. Rutherford og de sju andre som var blitt fengslet sammen med ham, løslatt mot kausjon, og senere ble de fullstendig renvasket. De som nå var blitt renset og hadde overlevd denne perioden med prøvelser, hadde oppnådd frihet fra trelldom! Ja, det kom «livsånde fra Gud i dem; de reiste seg opp og stod på sine føtter» med ny virkelyst. — Åpenbaringen 11: 11.

7. a) Hva gjorde disse gjenreiste vitnene nå? b) Hva ble resultatet av at Guds folk ble lutret og renset?

⁷ Hva skulle de nå gjøre? Den rest som var tilbake, og som utgjorde et gjenreist kristent samfunn, foretok en omhyggelig selvransakelse. De bad om Jehovas tilgivelse for at de hadde syndet og gått på akkord. (Jevnfør Salme 106: 6; Jesaja 42: 24.) De gikk nå videre som et renset folk. Som følge av lutringen kunne den trofaste rest «bære fram for [Jehova] offergaver på rett vis». (Malaki 3: 3) Gud fant nå behag i de åndelige lovprisningsofrene de bar fram. (Hebreerne 13: 15) De gledet seg fordi det var slutt på den korte tiden da de mishaget Jehova. De var overbevist om at han for framtiden ville akseptere deres tjeneste. (Jesaja 12: 1) Fra 1. til 8. september 1919 ble det holdt et glederikt stevne i Cedar Point i Ohio. Det var 7000 til stede, og 200 ble døpt. Dette tydet på at gjenopprettelsen var i gang, og at Jehovas tjenere var villige til å fullføre det forkynnelsesarbeidet han hadde pålagt dem.

8. a) Hvordan blir vi berørt av lutringsprosessen i dag? b) Hvem foruten «levittene» må bli prøvd og siktet?

⁸ Hva betyr alt dette for Guds folk i våre dager? Ifølge profetien skulle Jehova komme sammen med sitt sendebud og «sitte som en som lutrer og renser». (Malaki 3: 3, NW) Ja, lutringsprosessen skulle fortsette, og Jehova skulle «sitte» og følge nøye med. Det at den lojale rest bestod store prøvelser i begynnelsen av vårt århundre, betyr ikke at den store Smelter har sluttet å rense dem. Prøvingen og siktingen har fortsatt helt fram til vår tid. Jehova er fremdeles i sitt tempel, hvor han sitter og dømmer. Han har ikke bare lutret «levittene», den salvede rest. Malakis profeti viste at Jehova bryr seg om ’innflytterne’, som tilsvarer den ’store skare’, som har utsikt til å oppnå evig liv på jorden. (Malaki 3: 5; Åpenbaringen 7: 9, 10) Ja, i løpet av de siste 69 årene har det pågått en kontinuerlig renselse av Jehovas folk, hovedsakelig på fire måter.

Organisasjonsmessig lutring

9. Nevn noen av de forandringene som har funnet sted i organisasjonens oppbygging siden 1919.

⁹ For det første har renselsen foregått ved at denne verdensomfattende menighet gradvis har brakt seg selv i harmoni med bibelske prinsipper etter hvert som den har forstått dem. Den gamle, demokratiske måten å styre menighetens virksomhet på måtte gradvis forlates. Tenk over noen av de forandringene som gradvis fant sted i den forbindelse.

1919: Det styrende råds utnevnelser begynte med at Selskapet Vakttårnets hovedkontor utnevnte en fast arbeidsdirektør i hver menighet som skulle føre tilsyn med de forskjellige sidene ved felttjenesten.

1932: Det ble slutt på de årlige valgene av eldste og menighetstjenere; istedenfor at menigheten valgte menn til disse stillingene, ble det valgt et arbeidsutvalg som skulle assistere (og innbefatte) arbeidsdirektøren, som Selskapet hadde utnevnt.

1937: Man ble klar over at «Jonadaber» [de som hadde et jordisk håp] kunne ha ansvarsfulle stillinger i menigheten.

1938: Alle tilsynsmennene og deres assistenter skulle utnevnes av Selskapet på en teokratisk måte.

1972: Det ble gjort tydelig rede for at den måten hver menighet skulle styres på ifølge Bibelen, var ved en gruppe eldste, et eldsteråd, som var utnevnt av Selskapet, og ikke bare en enkelt moden kristen mann.

1975: Det styrende råds forskjellige utvalg ble opprettet for å ta seg av forskjellige ansvarsområder; det var ikke én mann som skulle ta ledelsen i noen saker, men alle innen et utvalg skulle ha like mye å si og skulle forent se hen til Jesu Kristi ledelse.

10. a) Hva har slike forbedringer ført til? b) Hva synes du om slike justeringer?

¹⁰ Hva har disse justeringene ført til? Jehovas velsignelse har uten tvil vært stor. Det vitner den åndelige og tallmessige veksten blant hans tilbedere om. (Jevnfør Apostlenes gjerninger 6: 7; 16: 5.) Noen tilsynsmenn og enkelte andre er riktignok blitt siktet bort, fordi de ikke lojalt ville rette seg etter den fremgangsmåten som Gud har anvist. Men det store flertall av Jehovas tjenere har vist seg å være lydige og har rettet seg etter de organisasjonsmessige forbedringene. (Hebreerne 13: 17) De forstår at den store Smelter ved hjelp av slike justeringer har brakt dem i større overensstemmelse med den menighetsordning som er beskrevet i Bibelen.

Felttjenesten

11. Hvilken utvikling har funnet sted vedrørende forkynnelsesarbeidet?

¹¹ For det andre har renselsen funnet sted ved at alle er blitt prøvd med hensyn til deltagelse i felttjenesten.

1922: Alle som var tilknyttet menighetene, ble oppfordret til å delta i felttjenesten fra hus til hus. Man fikk retningslinjer for tjenesten i månedsskriftet Bulletin (nå Vår tjeneste for Riket).

1927: Man begynte å forkynne fra hus til hus hver søndag; bøker og brosjyrer ble levert mot et bidrag.

1937: Brosjyren Model-Studium nr. 1 ble utgitt med tanke på hjemmebibelstudier.

1939: Den første abonnementskampanjen med Vakttårnet ble arrangert; i 59 land ble det tegnet 121 073 nye abonnementer.

1940: Gatearbeid med bladene begynte.

Det offentlige forkynnelsesarbeidet kom etter hvert til å omfatte forskjellige former for utvidet virksomhet. Det ble for eksempel foretatt gjenbesøk og ledet hjemmebibelstudier.

12. a) Hva har slike forbedringer av felttjenesten ført til? b) Hvordan kan vi vise at vi er lojale mot den måten Jehova har lutret sitt folk på?

¹² Hva har dette ført til? I årenes løp er noen blitt siktet bort fordi de ikke har vært villige til å bli kristne som bærer frukt. (Johannes 15: 5) Men de fleste blant Jehovas folk har tatt imot kallet til å forkynne om Riket. Ja, den lille gruppen på under 8000 i 1919 vokste til et høydepunkt på 3 229 022 Rikets forkynnere i 1986! Hva så med heltidsforkynnelsen? Våren 1919 var det 150 kolportører (pionerer) i virksomhet, mens det i fjor var gjennomsnittlig over 391 000 pionerer i virksomhet hver måned — det høyeste antall hittil i Jehovas vitners historie i nyere tid! Når vi aktivt deltar i forkynnelsen av det gode budskap, viser vi at vi lojalt støtter opp om den måten Jehova har fortsatt å rense sitt folk på. — 1. Korinter 9: 16.

Et klarere lys

13. Nevn noen eksempler på hvordan Jehova har opplyst sitt folk.

¹³ For det tredje har renselsen foregått ved at Guds folk er blitt prøvd med hensyn til om de har vært villige til å akseptere den fremadskridende åndelige opplysning fra Bibelen. (Ordspråkene 4: 18) Fra 1919 har det strømmet ut en flom av sannheter som man har fått en ny forståelse av.

1925: Man forstod tydelig at det finnes to forskjellige organisasjoner, som står i opposisjon til hverandre — Jehovas organisasjon og Satans organisasjon.

1931: Det nye navnet, Jehovas vitner, ble antatt.

1935: Man forstod at den ’store skare’ i Åpenbaringen 7: 9—15 er en klasse mennesker som har et jordisk håp.

1941: Det ble vist at det viktigste stridsspørsmålet som ble reist ved Satans utfordrende handling, gjaldt Jehovas rett til det universelle overherredømme.

1962: Det ble med rette vist at ’myndighetene’ i Romerne 13: 1 er de verdslige styremakter, som de kristne skal underordne seg under på en relativ måte.

1986: Det ble forstått at både den salvede rest og den ’store skare’ billedlig talt må spise Jesu legeme og drikke hans blod ved å godta hans offer for å kunne være i harmoni med ham. — Johannes 6: 53—56.

I årenes løp, etter hvert som Jehova opplyste sitt folk, ble det tydelig at menighetene måtte være påpasselige hvis det skulle kunne opprettholdes en ren, nøytral organisasjon som respekterte blodets hellighet. — 1. Korinter 5: 11—13; Johannes 17: 14, 16; Apostlenes gjerninger 15: 28, 29.

14. a) Hvordan har Jehovas folk reagert på denne fremadskridende opplysning? b) Hva er du besluttet på å gjøre når det gjelder Jehovas kanal for meddelelse?

¹⁴ Hvordan har Guds folk reagert på denne fremadskridende opplysning? Det har hele tiden vært noen få som ikke har kunnet godta slike korrigeringer. De ble siktet bort. (Matteus 3: 12) Jehovas lojale tjenere derimot er svært glade for denne åndelige opplysningen. I en tid da kristenheten famler omkring i et åndelig mørke, blir det et stadig klarere lys på den stien hvor Jehovas folk vandrer. Bør vi ikke være fast besluttet på å holde oss nær til den kanal for meddelelse som Jehova bruker, og ta imot all den fremadskridende opplysningen som «mat i rette tid»? — Matteus 24: 45.

Ta avstand fra urene skikker og handlinger

15. Hvordan har Jehova gradvis lutret sitt folk med hensyn til urene eller babylonske skikker og handlinger?

¹⁵ For det fjerde fant det sted en renselse etter hvert som det ble klart at det var nødvendig å ta avstand fra urene eller babylonske skikker og handlinger. I 1920-årene sluttet Guds folk å feire jul og andre høytider som er av hedensk opprinnelse. I 1945 ble det kristne standpunkt til blodoverføringer forklart. I 1960- og 1970-årene, da det moralske klima i verden stadig ble verre, fortsatte Vakttårnet å gi Guds folk poengtert veiledning som dreide seg om slike ting som rett oppførsel mellom kjønnene og nødvendigheten av å frigjøre seg fra tobakk og narkotika.

16. Hvordan bør vi se på slike justeringer som er blitt foretatt vedrørende urene skikker og handlinger?

¹⁶ Det å måtte tilpasse seg på denne måten for å unngå urene handlinger har naturligvis ofte virket som en lojalitetsprøve for Guds folk. Men de som har foretatt de nødvendige justeringer, har betraktet slike forandringer som en hjelp til å ta av et skittent plagg. (Kolosserne 3: 9, 10) De har innsett at selv om de skikkene som er forbundet med enkelte høytider, virker harmløse, så er det Jehovas syn som bør telle; han har sett de hedenske skikkene som disse har sin opprinnelse i. Og når det gjelder Guds moralske krav, har de heller sett på dem som en beskyttelse enn som en restriksjon. Så fordi de er blitt rene, er de blitt velsignet av Jehova. Hvis det kom en justering som kunne være vanskelig å forstå, stolte de på at Jehova ’lærte dem det som gagnet’. — Jesaja 48: 17.

17, 18. a) Hvordan blir hver enkelt av oss prøvd av Jehova? b) Hva bør vi være besluttet på mens vi venter på Jehovas dag?

¹⁷ Jehova fortsetter år etter år å lutre og rense sitt folk. Kollektivt sett har de underkastet seg lutringsprosessen når det gjelder sin organisasjon, virksomhet, lære og moralske renhet. Men hva med oss personlig? Gjennom sin organisasjon fortsetter Jehova å gi ’fast føde’ som tjener som veiledning og renser hjertet. Våre motiver blir prøvd og gransket. (Hebreerne 4: 12; 5: 14) Når vi er villige til å gjennomgå den store Smelters lutringsprosess, holder vi oss rene mens vi venter på «[Jehovas] dag», «den store og skremmende». — Malaki 4: 5.

¹⁸ La oss takke Jehova, «den sanne Herre», og hans «paktens sendebud», Jesus Kristus, som lutrer oss og frir oss fra urenhet nå i denne tiden da hans folk blir prøvd og siktet. Måtte vi alle være fast besluttet på å fortsette å vandre på Jehovas veier i renhet og fred, under ledelse av ’Fredsfyrsten’, Kristus Jesus, så vi kan bevare vårt gode forhold til Jehova. — Jesaja 9: 6; Salme 72: 7.

Hvordan har Jehova lutret sitt folk når det gjelder —

◻ organisasjonsmessige justeringer?

◻ å delta i felttjenesten?

◻ å godta gradvis opplysning?

◻ å ta avstand fra urene skikker og handlinger?