Kapittel 6

Buddhismen — søken etter opplysning uten Gud

 1. a) Hvordan har buddhismen gjort seg gjeldende i den vestlige verden? b) Hva har vært medvirkende årsaker til denne utviklingen?

BUDDHISMEN, som ved århundreskiftet var så godt som ukjent utenfor Asia, er i dag en verdensreligion. Mange i den vestlige verden oppdager til sin overraskelse at buddhismen blir utøvd i deres eget nabolag. Dette skyldes for en stor del den internasjonale flyktningstrømmen. Store grupper asiater har slått seg ned i Vest-Europa, Amerika og Australia. Og de har tatt sin religion med seg. Dermed har stadig flere mennesker i vest for første gang stiftet bekjentskap med buddhismen. Dette, sammen med den moralske utglidningen og den åndelige tilbakegang i de tradisjonelle kirkesamfunn, har fått noen til å gå over til denne «nye» religionen. — 2. Timoteus 3: 1, 5.

 2. Hvor har buddhismen tilhengere i dag?

² Ifølge en undersøkelse utført av Pew forskningssenter i 2010 er det nesten 500 millioner buddhister i verden, og flesteparten av dem bor i asiatiske land, for eksempel Japan, Kina, Myanmar (Burma), Sri Lanka, Sør-Korea og Thailand. Bare i Kina er det 250 millioner som sier at de er buddhister. Hvordan fikk denne religionen sin begynnelse? Hva går buddhismen ut på, og hvilke skikker er knyttet til den?

Kildenes pålitelighet

 3. Hvilket kildemateriale om Buddhas liv er tilgjengelig?

³ «Det vi vet om Buddhas liv, er hovedsakelig bygd på de kanoniske tekster. De lengste og mest omfattende av disse er skrevet på pali, et språk i det gamle India.» (World Religions—From Ancient History to the Present) Det betyr at det ikke finnes noe samtidig kildemateriale som forteller om buddhismens grunnlegger, Siddhartha Gautama, som levde i Nord-India i det sjette århundre før Kristus. Det utgjør naturligvis et problem. Men et større problem er å få fastslått når og hvordan de «kanoniske tekster» ble til.

 4. Hvordan ble Buddhas autentiske lære bevart i begynnelsen?

⁴ Den buddhistiske tradisjon forteller at 500 munker kort tid etter Gautamas død kom sammen til et konsil eller rådsmøte for å avgjøre hva som var Mesterens autentiske lære. Hvorvidt det i det hele tatt ble holdt et slikt konsil, er et spørsmål som er gjenstand for stor debatt blant buddhistiske lærde og historikere. Men det vi bør merke oss, er at selv buddhistiske tekster erkjenner at det som ble fastslått som den autentiske lære, ikke ble skrevet ned, men at disiplene lærte det utenat. Det skulle gå lang tid før de hellige tekster ble nedskrevet.

 5. Når ble pali-tekstene nedskrevet?

⁵ Ifølge srilankiske krøniker fra det fjerde og det sjette århundre etter Kristus ble de første av disse «kanoniske tekster» på pali nedskrevet under kong Vattagamani Abhaya, som regjerte i det første århundre før Kristus. Andre skriftlige beretninger om Buddhas liv forelå ikke før omkring det første eller kanskje så sent som det femte århundre etter Kristus, nesten tusen år etter Buddhas tid.

 6. Hvilken kritikk er blitt reist mot de «kanoniske tekster»? (Jevnfør 2. Timoteus 3: 16, 17, NW.)

⁶ Et oppslagsverk sier derfor: «’Biografiene’ er både av sen opprinnelse og fulle av legendarisk og mytisk stoff, og de eldste kanoniske tekster er produkter av en langvarig muntlig overleveringsprosess som tydeligvis omfattet visse revisjoner og mange tilføyelser.» En forsker har til og med sagt at «ikke et eneste ord av den nedskrevne lære kan med ubetinget sikkerhet tilskrives Gautama selv». (Abingdon Dictionary of Living Religions) Er den slags kritikk berettiget?

Buddhas unnfangelse og fødsel

 7. Hvordan ble Buddha unnfanget, ifølge buddhistiske tekster?

⁷ Legg merke til følgende utdrag fra Jataka, som er en del av pali-kanonen, og Buddha-charita, en Buddha-biografi på sanskrit fra det andre århundre etter Kristus. Vi leser først om hvordan Buddhas mor, dronning Maha-Maya, unnfanget ham i en drøm.

«De fire skytsenglene kom og løftet henne opp sammen med sengen og førte henne til Himalaya-fjellene. . . . Så kom disse skytsenglenes hustruer og førte henne til Anotatta-sjøen og badet henne for å fjerne enhver menneskelig plett. . . . Ikke langt derfra lå Sølvberget og i det et palass av gull. Der redde de en himmelsk seng med hodegjerdet vendt mot øst og la henne på den. Nå var den framtidige Buddha blitt en praktfull, hvit elefant . . . Han steg opp på Sølvberget, og . . . tre ganger gikk han rundt morens seng med høyre side vendt mot den, og idet han slo på hennes høyre side, var det som om han trådte inn i hennes morsliv. Slik fant unnfangelsen sted under midtsommerfesten.»

 8. Hva ble forutsagt om Buddhas framtid?

⁸ Da dronningen fortalte kongen om denne drømmen, kalte han 64 fremtredende hinduprester til seg, gav dem mat og klær og bad dem om en utlegning. De svarte:

«Vær ikke engstelig, store konge! . . . Du skal få en sønn. Og hvis han fortsetter å leve en familiefars liv, vil han bli en verdenshersker; men hvis han forlater familielivet og trekker seg tilbake fra verden, vil han bli en buddha og drive tilbake denne verdens skyer av synd og dårskap.»

 9. Hvilke usedvanlige begivenheter sies å ha inntruffet etter forutsigelsen av Buddhas framtid?

⁹ Deretter skjedde det etter sigende 32 mirakler:

«Alle de ti tusen verdener rystet, bevet og skalv plutselig. . . . Ilden sloknet i alle helveter; . . . sykdommer opphørte blant menneskene; . . . alle musikkinstrumenter lot musikken lyde uten at det ble spilt på dem; . . . i det mektige havet ble vannet ferskt; . . . samtlige ti tusen verdener ble til en samling blomsterkranser av uovertruffen skjønnhet.»

10. Hvordan er Buddhas fødsel beskrevet i de hellige buddhisttekster?

¹⁰ Så fulgte Buddhas usedvanlige fødsel, som fant sted i en hage med saltrær som ble kalt Lumbini-lunden. Da dronningen ville gripe fatt i en gren på det høyeste saltreet i lunden, bøyde treet seg imøtekommende, så hun kunne nå den. Hun fødte stående mens hun holdt fast i grenen.

«Han kom ut fra sin mors skjød som en predikant som stiger ned fra prekestolen, eller som en mann som går ned en trapp; han strakte begge hender og begge føtter fram, og de var ikke besmittet av noen urenhet fra morens skjød. . . .»

«Så snart han [den framtidige Buddha] er født, planter han begge føtter solid på bakken, går sju lange skritt mot nord med en hvit baldakin båret over hodet og tar et overblikk over alle verdenshjørner, idet han utbryter med uforlignelig røst: I hele verden er jeg den øverste, den beste og den fremste; dette er min siste fødsel; jeg skal aldri fødes igjen.»

11. Hvilken slutning har noen forskere trukket med hensyn til de hellige teksters beretninger om Buddhas liv?

¹¹ Det finnes like vidløftige beretninger om hans barndom, hans møter med unge beundrerinner, hans vandringer og så å si hver eneste begivenhet i hans liv. Ikke overraskende avviser de fleste forskere alle disse beretningene som legender og myter. En forsker ved British Museum sier til og med at den «store mengden legender og mirakler» har gjort det umulig å «rekonstruere Buddhas historiske liv».

12, 13. a) Hvordan lyder den tradisjonelle beretning om Buddhas liv? b) Hvilke opplysninger foreligger om tidspunktet for Buddhas fødsel? (Jevnfør Lukas 1: 1—4.)

¹² Til tross for disse mytene finnes det en tradisjonell beretning om Buddhas liv som har fått stor utbredelse. En buddhistisk lærebok som er utgitt i Colombo på Sri Lanka, inneholder følgende forenklede beretning:

«På fullmånedagen i mai i året 623 f.Kr. ble det i Nepal-området født en indisk Sakya-prins ved navn Siddhattha Gotama.a Kong Suddhodana var hans far, og dronning Maha Maya var hans mor. Hun døde få dager etter barnets fødsel, og Maha Pajapati Gotami ble hans fostermor.

Som 16-åring giftet han seg med sin slektning, den vakre prinsesse Yasodhara.

I nesten 13 år etter at han hadde inngått sitt lykkelige ekteskap, levde han et liv i luksus, i lykkelig uvitenhet om det omskiftende livet utenfor palassets porter.

Med tiden gikk sannheten gradvis opp for ham. I hans 29. år, da vendepunktet i hans liv inntraff, ble hans sønn, Rahula, født. Han betraktet sitt avkom som en hemsko, for han innså at alle uten unntak var underlagt fødsel, sykdom og død. Da han nå så hvordan sorgen rammer alle, bestemte han seg for å finne et universalmiddel mot denne sykdommen, som berørte hele menneskeheten.

En natt gav han derfor avkall på sine kongelige gleder og forlot sitt hjem . . . klipte håret, iførte seg asketens enkle kledning og vandret omkring for å søke sannheten.»

¹³ Disse få biografiske detaljene utgjør en skarp kontrast til de fantastiske beretningene som vi finner i de «kanoniske tekster». Og de er alminnelig anerkjent når vi ser bort fra fødselsåret.

«Opplysningen» — hvordan den skjedde

14. Hva ble vendepunktet i Gautamas liv?

¹⁴ Hvordan inntraff det nevnte «vendepunktet i hans liv»? Det skjedde da han for første gang i sitt liv så en syk mann, en gammel mann og en død mann. Disse opplevelsene plaget ham og fikk ham til å grunne over meningen med livet. Hvorfor ble menneskene født, når de bare skulle lide, bli gamle og dø? Det sies at han deretter så en hellig mann, en som hadde forsaket verden for å søke sannheten. Dette fikk Gautama til å oppgi familie, eiendom og fyrstetittel og tilbringe de neste seks årene med å søke svaret hos hinduiske lærere og guruer, men til ingen nytte. Beretningene forteller at han prøvde meditasjon, faste, yoga og den ytterste selvfornektelse, men uten å finne åndelig fred eller opplysning.

15. Hvordan fant Gautama omsider fram til den opplysning han søkte?

¹⁵ Til slutt innså han at hans ekstreme selvfornektelse var like nytteløs som det livet han før hadde levd i nytelse. Han slo nå inn på det som han kalte middelveien, og tok avstand fra sine tidligere ytterligheter. Han kom til at svaret var å finne i hans egen bevissthet, og han satte seg derfor ned for å meditere under et pipaltre, et indisk fikentre. Der motstod han angrep og fristelser fra djevelen Mara og mediterte standhaftig i fire uker (noen sier sju uker), helt til han etter sigende overskred all kunnskap og forståelse og nådde fram til «opplysningen».

16. a) Hva ble Gautama? b) Hvilke forskjellige oppfatninger gjør seg gjeldende med hensyn til Buddha?

¹⁶ Ved denne prosessen ble Gautama ifølge buddhistisk terminologi Buddha — «den oppvåknede» eller «den opplyste». Han hadde nådd det endelige mål, nirvana, en tilstand av fullkommen fred og opplysning, uten begjær og lidelse. Han er også blitt kjent som Sakyamuni (vismannen av Sakya-stammen), og han omtalte ofte seg selv som Tathagata (en som således kom [for å undervise]). Forskjellige buddhistsekter oppfatter ham imidlertid forskjellig. Noen betrakter ham bare som et menneske som fant veien til opplysning for seg selv og lærte sine disipler den. Andre betrakter ham som den siste i en rekke av buddhaer som har kommet til verden for å forkynne eller gjenopplive dharma (pali: dhamma), Buddhas lære eller vei. Andre igjen betrakter ham som en bodhisattva, en som selv var blitt opplyst, men som ventet med å tre inn i nirvana for å hjelpe andre i deres søken etter opplysning. Men uansett hvordan man betrakter ham, er denne begivenheten, «opplysningen», av sentral betydning for alle buddhistiske retninger.

«Opplysningen» — hva består den i?

17. a) Hvor og for hvem holdt Buddha sin første preken? b) Nevn «de fire edle sannheter».

¹⁷ Etter å ha nådd fram til «opplysningen», og etter å ha overvunnet en viss nøling, begynte Buddha å lære andre om sin nyfunne sannhet, sin dharma. Sin første og sannsynligvis viktigste preken holdt han for fem bhikkuer — disipler eller munker — i en hjortepark i Benares. Der sa han at den som ønsket å bli frelst, både må unngå et liv i sanselig nytelse og et liv i askese og følge middelveien. Man må derfor forstå og følge «de fire edle sannheter» (se rammen på motsatt side), som kan sammenfattes på denne måten:

1) All tilværelse er lidelse.

2) Lidelsen oppstår som følge av begjær.

3) Når begjæret opphører, opphører lidelsen.

4) Begjæret opphører ved at man følger den åtteleddete vei og får kontroll over atferd, tanke og tro.

18. Hva sa Buddha om kilden til sin opplysning? (Jevnfør Job 28: 20, 21, 28; Salme 111: 10.)

¹⁸ Denne prekenen om middelveien og «de fire edle sannheter» inneholder essensen av «opplysningen» og blir regnet som en sammenfatning av hele Buddhas lære. (Se som en kontrast til dette Matteus 6: 25—34; 1. Timoteus 6: 17—19; Jakob 4: 1—3; 1. Johannes 2: 15—17.) Gautama gjorde ikke krav på guddommelig inspirasjon da han holdt denne prekenen, men gav uttrykk for at det var hans egne ord, «oppdaget av Tathagata». Det sies at Buddha på sitt dødsleie sa til sine disipler: «Søk frelse i sannheten alene. Stol på dere selv, og stol ikke på ytre hjelp.» Ifølge Buddha kommer altså opplysningen ikke fra Gud, men er et resultat av personlige bestrebelser for å nå fram til rett tankegang og gode gjerninger.

19. Hvorfor ble Buddhas budskap godt mottatt på den tiden?

¹⁹ Det er ikke vanskelig å forstå hvorfor denne læren ble hilst velkommen i det indiske samfunn på den tiden. Den fordømte på den ene side den griskhet og de fordervede religiøse handlingene som brahmanene, den hinduiske presteklassen, fremmet. På den annen side fordømte den også den strenge askesen blant jainaene og andre mysteriekultuser. Den tok også avstand fra offerhandlingene og ritualene, myriadene av guder og gudinner og det byrdefulle kastevesenet som holdt folk i trelldom og behersket hele deres tilværelse. Buddhismen lovte kort sagt frigjøring for alle som var villige til å følge Buddhas vei.

Buddhismen utbrer sin innflytelse

20. a) Hva er buddhismens «tre juveler»? b) Hvor omfattende var Buddhas forkynnelseskampanje?

²⁰ Da de fem bhikkuer godtok Buddhas lære, ble de den første sangha eller munkeorden. Dermed var buddhismens «tre juveler» (Triratna) fullført, nemlig Buddha, dharma og sangha, som skulle lede folk inn på veien til opplysning. Etter disse forberedelsene drog Gautama Buddha ut og forkynte overalt i Gangesdalen. Folk fra alle samfunnslag kom for å høre ham og ble hans disipler. Da han døde i en alder av 80 år, var han godt kjent og høyt ansett. Hans siste ord til disiplene skal ha vært: «Forfall er nedlagt i alle sammensatte ting. Arbeid utrettelig på deres egen frelse.»

21. a) Hvem gjorde mye for å utbre buddhismen? b) Hva førte hans bestrebelser til?

²¹ I det tredje århundre før Kristus, omkring 200 år etter Buddhas død, framstod buddhismens største forkjemper, kong Ashoka, som underla seg det meste av India. Bedrøvet over den nedslakting og de omveltninger hans erobringer hadde medført, gikk han over til buddhismen og gav den statens støtte. Han reiste religiøse monumenter, sammenkalte konsiler og formante folket til å leve etter Buddhas forskrifter. Ashoka sendte også buddhistmisjonærer til alle deler av India og til Sri Lanka, Syria, Egypt og Hellas. Det var i første rekke som følge av Ashokas bestrebelser at buddhismen vokste fra å være en indisk sekt til å bli en verdensreligion. Noen betrakter ham med rette som buddhismens andre grunnlegger.

22. Hvordan gikk det til at buddhismen ble utbredt over hele Asia?

²² Fra Sri Lanka bredte buddhismen seg østover til Myanmar (Burma), Thailand og andre deler av Indokina. Mot nord nådde den til Kashmir og Sentral-Asia. Fra disse områdene krysset buddhistmunker så tidlig som i det første århundre etter Kristus ugjestmilde fjell og ørkener og brakte sin religion til Kina. Fra Kina nådde buddhismen videre til Korea og Japan. Buddhismen ble også innført i Tibet, Indias naboland i nord. Der ble den blandet opp med lokale oppfatninger og framstod som lamaismen, som kom til å dominere både det religiøse og det politiske liv i Tibet. Omkring det sjette eller det sjuende århundre etter Kristus hadde buddhismen fått solid fotfeste i hele Sørøst-Asia og Det fjerne østen. Men hva skjedde i India?

23. Hvordan gikk det med buddhismen i India?

²³ Mens buddhismen ble utbredt til andre land, gikk det gradvis tilbake med den i India. Munkene fordypet seg i filosofi og metafysikk og begynte å miste kontakten med lekfolket. Tapet av kongelig støtte og det at hinduiske oppfatninger og skikker ble antatt, bidrog også til å framskynde buddhismens død i India. Selv hellige buddhistiske steder som Lumbini, hvor Gautama ble født, og Bodh Gaya, hvor han fant «opplysning», forfalt. I det 13. århundre var buddhismen så godt som forsvunnet i India, det landet hvor den hadde oppstått.

24, 25. Hvilken utvikling har buddhismen gjennomgått i det 20. århundre?

²⁴ Nå i det 20. århundre har buddhismen gjennomgått en annen forandring. Politiske omveltninger i Kina, Mongolia, Tibet og landene i Sørøst-Asia har rettet et knusende slag mot den. Tusener av klostre og templer er blitt ødelagt, og hundretusener av munker og nonner er blitt drevet bort, fengslet og til og med drept. Buddhismen øver ikke desto mindre fremdeles en sterk innflytelse på tankegangen og vanene til befolkningen i disse landene.

²⁵ Den buddhistiske tanke om å søke «sannheten» i sitt eget indre ser ut til å ha sterk appell i Europa og Nord-Amerika, og buddhismens meditasjonsøvelser blir sett på som et middel til å koble av fra den oppjagede vestlige livsform. Det er interessant å se hva Tenzin Gyatso, den landflyktige Dalai Lama fra Tibet, skriver i forordet til en bok om buddhismen: «Buddhismen kan i dag kanskje bidra til å minne folk i den vestlige verden om at deres liv har en åndelig dimensjon.» — Living Buddhism.

Buddhismens forskjellige veier

26. På hvilke måter er buddhismen blitt inndelt?

²⁶ Selv om det er vanlig å omtale buddhismen som én religion, er den i virkeligheten inndelt i en rekke retninger eller skoler. Hver skole har sine egne læresetninger, skikker og skrifter basert på ulike fortolkninger av Buddhas natur og lære. Disse skolene er igjen inndelt i utallige grupper og sekter, og mange av dem er sterkt påvirket av lokale kulturer og tradisjoner.

27, 28. Hvordan vil du beskrive theravadabuddhismen? (Jevnfør Filipperne 2: 12; Johannes 17: 15, 16.)

²⁷ Theravada (De eldstes vei) eller Hinayana (Den lille vogn) er den buddhistiske retningen som er utbredt på Sri Lanka og i Myanmar (Burma), Thailand, Kampuchea og Laos. Noen anser den for å være den konservative retningen. Den legger vekt på at man skal tilegne seg visdom og arbeide på sin egen frelse ved å forsake verden og leve som munk, hengitt til meditasjon og studium i et kloster.

²⁸ I noen av disse landene er det vanlig å se grupper av unge menn med glattrakte hoder, barføtt og i safrangule kjortler komme gående med almissebollen i hånden for å få sin daglige matrasjon av troende lekfolk, som er forpliktet til å støtte dem. Det er vanlig at mennene tilbringer i hvert fall en viss del av livet i et kloster. Det endelige mål med klosterlivet er å bli en arhat, det vil si en som har oppnådd åndelig fullkommenhet og er blitt frigjort fra smerten og lidelsen i gjenfødelsens kretsløp. Buddha har vist veien; det er opp til den enkelte å følge den.

29. Hva kjennetegner mahayanabuddhismen? (Jevnfør 1. Timoteus 2: 3, 4; Johannes 3: 16.)

²⁹ Mahayana (Den store vogn) er den buddhistiske retningen som er vanlig i Kina, Korea, Japan og Vietnam. Den har fått sitt navn fordi den legger vekt på Buddhas lære om at «sannheten og frelsens vei er for alle, enten man bor i en hule, et kloster eller et hus . . . Den er ikke bare for dem som gir avkall på verden». Grunntanken i Mahayana er at Buddhas kjærlighet og medfølelse er så stor at han ikke vil holde frelsen tilbake for noen. Den lærer at ettersom Buddha-naturen er i oss alle, har alle en mulighet til å bli en buddha, en opplyst, en bodhisattva. Opplysningen kommer ikke ved streng selvdisiplin, men ved tro på Buddha og ved medfølelse med alt levende. Denne retningen appellerer naturlig nok mer til de praktisk anlagte massene. Men fordi den er mer liberal, har det oppstått utallige grupper og kultuser innen den.

30. Hvilket mål arbeider tilhengerne av «Det rene land» mot? (Jevnfør Matteus 6: 7, 8; 1. Kongebok 18: 26, 29.)

³⁰ Blant de mange mahayanasektene som har oppstått i Kina og Japan, er skolene Det rene land og Zen. Den første legger vekt på å tro på Amida Buddhas evne til å frelse. Amida Buddha lovte sine tilhengere at de skulle bli gjenfødt i Det rene land eller Det vestlige paradis, et gledens og lykkens land hvor det bor guder og mennesker. Derfra er det lett å komme videre til nirvana. Ved å gjenta bønnen: «Jeg setter min lit til Amida Buddha» opptil tusen ganger om dagen renser tilbederen seg med tanke på å nå fram til opplysning eller bli gjenfødt i Det vestlige paradis.

31. Nevn noen trekk ved zenbuddhismen. (Jevnfør Filipperne 4: 8.)

³¹ Zenbuddhismen (Ch’an-skolen i Kina) har fått sitt navn fordi den legger vekt på meditasjon. Ordene ch’an (kinesisk) og zen (japansk) er variasjoner av sanskritordet dhyana, som betyr «meditasjon». Denne disiplinen lærer at studium, gode gjerninger og ritualer er av liten verdi. Man kan oppnå opplysning ved bare å grunne på slike umulige gåter som: ’Hvilken lyd høres fra klappingen av én hånd?’, og: ’Hva finner vi der det ikke er noe?’ Zenbuddhismens mystiske natur har satt sitt preg på kalligrafi, tusjtegning, poesi, blomsterdekorasjon, hagearkitektur og mye annet som er blitt positivt mottatt i vest. I dag finnes det zenmeditasjonssentre i mange vestlige land.

32. Hvordan blir den tibetanske buddhisme utøvd?

³² Endelig har vi den tibetanske buddhisme eller lamaismen. Denne form for buddhisme blir av og til kalt Mantrayana (Mantra-vognen) på grunn av den utstrakte bruken av mantraer, en rekke stavelser med eller uten mening, i lange resitasjoner. Denne formen for buddhisme fremhever ikke visdom og medfølelse, men legger i stedet vekt på bruken av ritualer, bønner, magi og spiritisme i tilbedelsen. Bønnene blir gjentatt tusenvis av ganger om dagen ved hjelp av bønnekranser og bønnehjul. Den eneste måten å lære de kompliserte ritualene på er å få muntlig undervisning av lamaer, ledere ved klostrene. De best kjente er Dalai Lama og Panchen Lama. Når en lama dør, leter man etter et barn som lamaen sies å ha blitt reinkarnert i, og gjør det til den neste åndelige leder. Ordet «lama» brukes imidlertid også om alle munker generelt. Det er blitt anslått at munkene på ett tidspunkt utgjorde omkring en femtedel av hele Tibets befolkning. Lamaene var også lærere, leger, jordeiere og politikere.

33. Hvilken likhet er det mellom buddhismen og kristenheten? (Jevnfør 1. Korinter 1: 10.)

³³ Disse hovedretningene innen buddhismen er igjen oppdelt i mange undergrupper eller sekter. Noen av dem følger en bestemt leder, for eksempel Nichiren i Japan, som hevdet at det bare er mahayanaretningens Lotus-sutra som inneholder Buddhas endelige og fullstendige lære, og Nun Ch’in-Hai på Taiwan, som har mange tilhengere. Hva dette angår, er ikke buddhismen særlig annerledes enn kristenheten med alle dens trossamfunn og sekter. Det er faktisk vanlig å se mennesker som sier at de er buddhister, følge skikker som hører hjemme i taoismen, shintoismen, fedredyrkelsen og til og med kristenheten.b Alle disse buddhistiske sektene hevder at deres tro og skikker bygger på Buddhas lære.

De tre kurver og andre buddhistiske skrifter

34. Hva må vi huske når vi undersøker buddhismens lære?

³⁴ De læresetningene som blir tilskrevet Buddha, ble overlevert muntlig og begynte ikke å bli nedskrevet før flere hundre år etter Buddhas død. De representerer derfor i beste fall bare det som hans tilhengere i senere generasjoner mente at han hadde sagt og gjort. Og noe som øker usikkerheten, er at buddhismen på det tidspunkt allerede var blitt splittet i mange skoler. De forskjellige tekstene presenterer derfor temmelig ulike versjoner av buddhismen.

35. Hva heter de eldste av buddhismens hellige tekster?

³⁵ Den eldste av de buddhistiske tekstene ble skrevet på pali, som sies å ha vært beslektet med Buddhas morsmål, omkring det første århundre før Kristus. De blir anerkjent som de autentiske tekstene av theravadaretningen. De består av 31 bøker som er ordnet i tre samlinger som kalles Tipitaka (sanskrit: Tripitaka), som betyr «tre kurver» eller «tre samlinger». Vinaya-Pitaka (Rettesnorens kurv) inneholder stort sett regler og forskrifter for munker og nonner. Sutta-Pitaka (Talenes kurv) inneholder Buddhas og hans ledende disiplers prekener, lignelser og ordspråk. Og Abhidhamma-Pitaka (Den endelige læres kurv) inneholder kommentarer til buddhistiske læresetninger.

36. Hva er det som kjennetegner mahayanabuddhismens skrifter?

³⁶ Mahayanaretningens skrifter foreligger derimot hovedsakelig på sanskrit, kinesisk og tibetansk og er meget omfattende. Bare de kinesiske tekstene består av over 5000 bind. De inneholder mange tanker som ikke fantes i de tidligere skriftene, for eksempel beretninger om like mange buddhaer som det er sandkorn ved Ganges. Disse buddhaene skal ha levd i utallige millioner år, og hver av dem har sin egen buddhaverden under seg. Det er ingen overdrivelse å si, som én skribent gjør, at disse tekstene «kjennetegnes av mangfoldighet, frodig fantasi, fargerike personligheter og overdrevne gjentagelser».

37. Hvilke problemer er forbundet med mahayanaskriftene? (Jevnfør Filipperne 2: 2, 3.)

³⁷ Det skulle være unødvendig å si at svært få er i stand til å forstå noe av disse ytterst abstrakte avhandlingene. Denne senere utviklingen har derfor ført til at buddhismen har kommet langt bort fra det som var Buddhas opprinnelige hensikt. Ifølge Vinaya-Pitaka ville Buddha at hans lære ikke bare skulle bli forstått av den utdannede klasse, men av alle slags folk. Han insisterte derfor på at hans tanker skulle framholdes på alminnelige menneskers språk, ikke på hinduismens hellige språk, som var et dødt språk. Når theravadabuddhistene hevder at disse bøkene ikke er kanoniske, svarer mahayanatilhengerne at Gautama Buddha først underviste enkle og uvitende mennesker, men at han for de lærde og vise åpenbarte de læresetninger som senere ble nedskrevet i mahayanabøkene.

Karmas og samsaras kretsløp

38. a) Hvilken likhet er det mellom buddhismen og hinduismen hva lære angår? b) Hvordan er buddhistenes oppfatning av sjelen i teorien og i praksis?

³⁸ Selv om buddhismen i en viss grad frigjorde folk fra hinduismens lenker, er dens grunnforestillinger ikke desto mindre en arv fra hinduismen og dens lære om karma og samsara. Buddhismen, slik den opprinnelig ble framholdt av Buddha, skiller seg fra hinduismen ved at den fornekter tanken om en udødelig sjel, men beskriver individet som «en kombinasjon av fysiske og mentale krefter».c Men dens lære bygger likevel på den tanke at alle mennesker går fra det ene livet til det andre gjennom utallige gjenfødelser (samsara) og må ta følgene av sine tidligere og nåværende handlinger (karma). Dens budskap om opplysning og frigjøring fra dette kretsløpet kan kanskje virke tiltalende, men noen spør: Hvor sikkert er grunnlaget? Hvilke beviser har vi for at alle lidelser er et resultat av handlinger i et tidligere liv? Og hvilke beviser har vi for at vi i det hele tatt har hatt et tidligere liv?

39. Hvordan forklarer én buddhistisk tekst karmas lov?

³⁹ Én forklaring av karmas lov lyder slik:

«Kamma [pali for karma] er i seg selv en lov. Men det er ikke dermed sagt at det må være en lovgiver. Vanlige naturlover, for eksempel tyngdeloven, trenger ingen lovgiver. Kammas lov krever heller ingen lovgiver. Den virker innenfor sitt eget område uten at noen ytre, uavhengig styrende makt griper inn.» — A Manual of Buddhism.

40. a) Hva vitner det at det finnes naturlover, om? b) Hva sier Bibelen om årsak og virkning?

⁴⁰ Høres dette fornuftig ut? Må ikke naturlovene ha en lovgiver? Raketteksperten dr. Wernher von Braun sa en gang: «Universets naturlover er så nøyaktige at vi ikke har noe problem med å bygge et romskip og sende det til månen, og vi kan beregne turen med brøkdelen av et sekunds nøyaktighet. Disse lovene må ha blitt fastsatt av noen.» Bibelen omtaler også loven om årsak og virkning. Den sier: «Gud lar seg ikke spotte. Det et menneske sår, skal det også høste.» (Galaterne 6: 7) I stedet for å si at denne loven ikke trenger noen lovgiver, påpeker den at «Gud lar seg ikke spotte», og viser dermed at denne loven er gitt av Gud, Jehova.

41. a) Hvilken sammenligning kan vi trekke mellom karmas lov og de avgjørelser som blir truffet ved domstolene? b) Vis forskjellen mellom karma og Bibelens løfter.

⁴¹ Bibelen sier dessuten at «syndens lønn er døden», og at «synden har ikke lenger noen rett over den som er død». Også verdslige domstoler anerkjenner at ingen skal straffes to ganger for samme forbrytelse. Hvorfor skulle da en som allerede har betalt for sine synder ved å dø, bli gjenfødt bare for enda en gang å måtte ta følgene av sine tidligere handlinger? Og hvordan kan man angre og forbedre seg, når man ikke vet hvilke tidligere handlinger man blir straffet for? Kan vi kalle det rettferdighet? Er det i samsvar med barmhjertigheten, som sies å være Buddhas mest fremtredende egenskap? Bibelens ord står i motsetning til dette. Etter at den har sagt at «syndens lønn er døden», sier den: «Men Guds nådes gave er evig liv i Kristus Jesus, vår Herre.» Ja, Bibelen lover at Gud skal fjerne forgjengelighet og synd og død og gi alle mennesker mulighet til å oppnå frihet og fullkommenhet. — Romerne 6: 7, 23; 8: 21; Jesaja 25: 8.

42. Hvordan forklarer en lærd buddhist gjenfødelsen?

⁴² En lærd buddhist, dr. Walpola Rahula, forklarer læren om gjenfødelse på denne måten:

«Et vesen er ikke noe annet enn en kombinasjon av fysiske og mentale krefter. Det vi kaller døden, er det fysiske legemes totale ikke-funksjon. Slutter alle disse kreftene å virke når legemet slutter å funksjonere? Buddhismen sier nei. Viljen til, ønsket om, tørsten etter å eksistere, å fortsette, å bli mer og mer, er en uendelig sterk kraft som driver hele liv, hele eksistenser, ja, som driver hele verden. Dette er den største kraft, den største energi i verden. Ifølge buddhismen slutter ikke denne kraften å virke i og med legemets ikke-funksjon, som er døden; nei, den fortsetter å manifestere seg i en annen form og frembringer en ny eksistens ved det som kalles gjenfødelse.»

43. a) Hvordan blir et menneskes genetiske oppbygning fastlagt rent biologisk? b) Hvilket «bevis» blir noen ganger lagt fram til støtte for læren om gjenfødelse? c) Er dette «beviset» i harmoni med alminnelig erfaring?

⁴³ Ved unnfangelsen arver et menneske 50 prosent av sine gener fra hver av foreldrene. Det er derfor umulig at et menneske kan bli 100 prosent lik en som har levd før. Tanken om gjenfødelse finner ingen som helst støtte i noe kjent vitenskapelig prinsipp. De som tror på læren om gjenfødelse, nevner ofte som bevis at noen hevder at de husker ansikter, steder og begivenheter som skulle være fremmede for dem. Men er det noe bevis for at de har levd før? Hvis vi mener at en som kan fortelle om ting fra tidligere tider, må ha levd da, må vi også si at en som kan forutsi framtiden — og det er mange som hevder at de kan det — må ha levd i framtiden. Og det er det ingen som mener.

44. Sammenlign Bibelens lære om «ånden» med buddhistenes lære om gjenfødelse.

⁴⁴ Over 400 år før Buddhas tid talte Bibelen om en livskraft. Bibelen beskriver på denne måten hva som skjer når et menneske dør: «Støvet vender tilbake til jorden og blir som det var før, og ånden vender tilbake til Gud, som gav den.» (Forkynneren 12: 7, EN) Ordet ’ånd’ er oversatt fra det hebraiske ordet ruʹach, som står for den livskraft som gir liv til alle levende skapninger, både mennesker og dyr. (Forkynneren 3: 18—22) Her er det imidlertid en viktig forskjell: Ruʹach er en upersonlig kraft; den har ingen egen vilje og bevarer ingen av den dødes personlighetstrekk eller andre kjennetegn. Den går ikke fra ett menneske til et annet ved døden, men «vender tilbake til Gud, som gav den». Menneskets utsikter til et liv i framtiden — dets håp om en oppstandelse — ligger med andre ord helt og holdent i Guds hånd. — Johannes 5: 28, 29; Apostlenes gjerninger 17: 31.

Nirvana — oppnåelse av det uoppnåelige?

45. Hva går buddhistenes oppfatning av nirvana ut på?

⁴⁵ Dette bringer oss fram til Buddhas lære om opplysning og frelse. Ifølge buddhistisk tankegang består frelsen i frigjøring fra karmas og samsaras lover og i å nå fram til nirvana. Hva er så nirvana? Buddhistiske tekster sier at det verken kan beskrives eller forklares, men bare kan oppleves. Det er ikke en himmel som man kommer til etter døden, men noe som alle kan oppnå her og nå. Selve ordet skal bety «utblåsing, utslokning». Noen definerer derfor nirvana som all lidenskaps og alt begjærs opphør; en tilværelse som er fri for alle slike følelser som smerte, frykt, savn, kjærlighet og hat; en tilstand av evig fred, hvile og uforanderlighet. Det sies at det i sitt innerste vesen er ensbetydende med den individuelle eksistens’ opphør.

46, 47. a) Hva er ifølge buddhismen kilden til frelse? b) Hvordan er det buddhistiske syn på kilden til frelse i strid med alminnelig erfaring?

⁴⁶ Buddha lærte at opplysning og frelse — den fullkomne nirvanatilstand — ikke kommer fra en gud eller en ytre kraft, men innenfra, fra mennesket selv, som et resultat av de bestrebelser det gjør seg for å gjøre gode gjerninger og tenke rette tanker. Dermed oppstår spørsmålet: Kan det komme noe fullkomment av noe ufullkomment? Sier ikke vår egen erfaring oss det samme som den hebraiske profeten Jeremia sa: «Jeg vet at mennesket ikke selv kan rå for sin vei, og at vandringsmannen ikke selv kan styre sine skritt»? (Jeremia 10: 23) Hvis vi ikke klarer å ha fullstendig herredømme over våre handlinger i alminnelige, dagligdagse forhold, er det da logisk å tro at noen av egen kraft kan utvirke sin evige frelse? — Salme 146: 3, 4.

⁴⁷ En som sitter fast i kvikksand, kan vanskelig redde seg opp derfra uten hjelp. Hele menneskeheten er på lignende måte fanget i syndens og dødens grep, og ingen kan av egen kraft frigjøre seg fra det. (Romerne 5: 12) Likevel lærte Buddha at frelsen blir oppnådd utelukkende som følge av egne anstrengelser. Da han kom med sine avskjedsformaninger til sine disipler, sa han: «Stol på dere selv, og stol ikke på ytre hjelp. Hold fast ved sannheten som en lampe. Søk frelse i sannheten alene.»

Opplysning eller skuffelse?

48. a) Hvordan beskriver én bok virkningen av de kompliserte buddhistiske oppfatningene, for eksempel om nirvana? b) Hva har den fornyede interessen for buddhismen noen steder ført til?

⁴⁸ Hvilken virkning har en slik lære? Ansporer den sine tilhengere til sann tro og engasjement? Det fortelles at i noen buddhistiske land «ofrer selv munkene liten tanke på det opphøyde i sin religion. Det er en utbredt oppfatning at det å nå fram til nirvana er en håpløst urealistisk ambisjon, og det er sjelden de mediterer. Bortsett fra at de av og til studerer litt i Tipitaka, går de inn for å øve en gagnlig og harmonisk innflytelse i samfunnet». (Living Buddhism) Og et japansk oppslagsverk (World Encyclopedia) sier som en kommentar til den senere tids fornyede interesse for buddhistisk lære: «Jo mer spesialisert studiet av buddhismen blir, jo større blir avstanden fra dens opprinnelige formål — å veilede folket. Ut fra denne synsvinkel må vi si at den senere tids tendens når det gjelder iherdig studium av buddhismen, ikke nødvendigvis er ensbetydende med en gjenoppliving av en levende tro. Vi må snarere si at når en religion blir gjenstand for en komplisert metafysisk forskning, mister den sin kraft som en levende tro.»

49. Hva er buddhismen blitt redusert til for mange?

⁴⁹ Buddhismens grunntanke er at kunnskap og forståelse fører til opplysning og frelse. Men de forskjellige buddhistiske skolenes kompliserte læresetninger har bare frembrakt den ovennevnte ’håpløst urealistiske’ situasjon, som går over de fleste troendes fatteevne. For det store flertall er buddhismen blitt redusert til det å gjøre godt og følge noen få ritualer og enkle forskrifter. Den gir ingen svar på livets innviklede spørsmål, for eksempel: Hvor kommer vi fra? Hvorfor er vi her? Og hva vil framtiden bringe for jorden og menneskene?

50. Hvilket spørsmål oppstår når vi tenker på de erfaringer noen oppriktige buddhister har gjort? (Jevnfør Kolosserne 2: 8.)

⁵⁰ Noen oppriktige buddhister har innsett at de kompliserte læresetningene og byrdefulle ritualene innen vår tids buddhisme har skapt forvirring og skuffelse. Buddhistiske grupper og foreninger i noen land har nok utført humanitært arbeid som har lindret mange menneskers lidelser. Men har buddhismen oppfylt sitt løfte om å bringe sann opplysning og frigjøring til alle mennesker?

Opplysning uten Gud?

51. a) Hva forteller en anekdote om Buddhas lære? b) Hvilken viktig ting mangler i Buddhas lære? (Jevnfør 2. Krønikebok 16: 9; Salme 46: 2; 145: 18.)

⁵¹ Det fortelles at Buddha og hans disipler en gang befant seg i en skog. Buddha tok opp en håndfull blad og sa til disiplene: «Det jeg har lært dere, kan sammenlignes med bladene i hånden min, og det jeg ikke har lært dere, kan sammenlignes med alle bladene i hele skogen.» Han mente naturligvis at han bare hadde lært dem en brøkdel av det han visste. Det er imidlertid en viktig ting som mangler i hans lære — Gautama Buddha hadde så godt som ingenting å si om Gud; han hevdet heller ikke at han selv var Gud. Han skal faktisk ha sagt til sine disipler: «Hvis det finnes en Gud, er det utenkelig at han skulle bekymre seg om mine dagligdagse anliggender», og: «Det finnes ingen guder som kan eller vil hjelpe menneskene.»

52. a) Hva er buddhismens syn på Gud? b) Hva har buddhismen ignorert?

⁵² Buddhismen har følgelig spilt en minimal rolle for menneskenes søken etter den sanne Gud. Et oppslagsverk sier: «Det ser ikke ut til at den tidlige buddhisme har tatt noe hensyn til spørsmålet om Gud; gudstro hadde avgjort ingen plass i dens lære og var ikke noe krav.» (The Encyclopedia of World Faiths) Ettersom buddhismen legger vekt på at den enkelte skal søke frelsen på egen hånd ved å vende seg innover, mot sitt eget sinn eller sin egen bevissthet, for å finne opplysning, er den i virkeligheten agnostisk, for ikke å si ateistisk. (Se rammen på side 145.) I et forsøk på å fri seg fra hinduismens lenker av overtro og dens forvirrende rekke av mytiske guder har buddhismen gått til den motsatte ytterlighet. Den har ignorert den grunnleggende forestilling om et høyeste Vesen, ved hvis vilje alt eksisterer og fungerer. — Apostlenes gjerninger 17: 24, 25.

53. Hva kan vi si om det å søke opplysning uten Gud? (Jevnfør Ordspråkene 9: 10; Jeremia 8: 9.)

⁵³ Denne selvsentrerte og uavhengige tankegangen har resultert i en veritabel labyrint av legender, tradisjoner, innviklede læresetninger og fortolkninger som er blitt utviklet i århundrenes løp av de mange skolene og sektene. Det som skulle være en enkel løsning på livets innviklede problemer, er blitt til et religiøst og filosofisk system som går over de fleste menneskers fatteevne. Vanlige buddhister er derfor rett og slett opptatt av å dyrke gudebilder og relikvier, guder og demoner, ånder og forfedre og av å utføre mange andre riter og skikker som har lite å gjøre med det Gautama Buddha lærte. Forsøket på å finne opplysning uten Gud har tydeligvis slått feil.

54. Hvilke andre religiøse tenkeres lære skal vi nå drøfte?

⁵⁴ Omtrent samtidig med at Gautama Buddha søkte etter veien til opplysning, levde det to andre filosofer et annet sted på det asiatiske kontinent som ved sin tenkning skulle komme til å påvirke millioner av mennesker. Det var Lao-tze og Konfucius, to vismenn som er blitt æret av generasjoner av kinesere og andre. Hva lærte de, og hvilken innflytelse kom de til å ha på menneskets søken etter Gud? Det skal vi drøfte i det neste kapitlet.

[Fotnoter]

[Ramme på side 139]

Buddhas fire edle sannheter

Buddha fremstilte sin grunnleggende lære i det som kalles «de fire edle sannheter». Vi siterer her fra en oversettelse av professor Nils Simonsson i tekstsamlingen Det står skrevet:

▪ «Dette igjen, munker, er den edle sannhet om lidelse: å fødes er lidelse, å eldes er lidelse, sykdom er lidelse, døden er lidelse, å være forenet med det man ikke synes om er lidelse, å være skilt fra det man synes om er lidelse, å ønske noe og ikke få det er lidelse. . . .

▪ Dette igjen, munker, er den edle sannhet om lidelsens oppståen: det er tørsten som fremkaller gjenfødelse; en tørst som følger det som gir nytelse og lyst, og som søker sin tilfredsstillelse snart her, snart der, nemlig denne: tørsten etter sansenytelse, tørsten etter væren, tørsten etter tilintetgjørelse.

▪ Dette igjen, munker, er den edle sannhet om lidelsens opphør: det er å helt utrydde denne tørst, forlate den, oppgi den, befri seg fra den, å ikke gi den plass.

▪ Dette igjen, munker, er den edle sannhet om den vei som leder til lidelsens opphør: det er denne edle åtte-leddede vei, nemlig rett anskuelse, rett beslutning, rett tale, rett handlingsmåte, rett levemåte, rett streben, rett ettertanke og rett selvfordypelse.»

[Ramme på side 145]

Buddhismen og Gud

«Buddhismen forkynner veien til fullkommen godhet og visdom uten en personlig Gud; den høyeste kunnskap uten en ’åpenbaring’; . . . muligheten for befrielse uten en stedfortredende befrier, en frelse hvor enhver er sin egen frelser.» — The Message of Buddhism av Bhikkhu Subhadra, sitert i What is Buddhism?

Er så buddhistene ateister? Boken What is Buddhism?, utgitt av buddhistlosjen i London, svarer: «Hvis man med ateist mener en som forkaster tanken om en personlig Gud, så er vi ateister.» Boken sier videre: «Et åpent sinn kan lett godta tanken om et univers ledet av ubrytelige lover, akkurat som det kan godta forestillingen om en fjern person som det kanskje aldri får se, som bor på et sted som det ikke kjenner, og som en eller annen gang av ingenting har skapt et univers som er gjennomsyret av fiendskap, urettferdighet, ulike muligheter og uendelige lidelser og stridigheter.»

Buddhismen fremmer altså i teorien ikke troen på Gud eller på en Skaper. Men i nær sagt hvert eneste land hvor buddhismen blir praktisert, finnes det i dag buddhistiske templer og stupaer, og fromme buddhister viser hengivenhet for bilder og relikvier av buddhaer og bodhisattvaer ved å be og ofre til dem. Buddha, som aldri hevdet at han var Gud, er blitt en gud i ordets fulle betydning.

[Kart på side 142]

(Se den trykte publikasjonen)

I det sjuende århundre hadde buddhismen spredt seg fra India til hele Øst-Asia

INDIA

Benares

Bodh Gaya

3. ÅRHUNDRE F.KR. SRI LANKA

4. ÅRHUNDRE E.KR. KOREA

6. ÅRHUNDRE E.KR. JAPAN

7. ÅRHUNDRE E.KR. TIBET

[Bilder på side 131]

Buddhistiske templer varierer i stil fra land til land

Chengteh, Nord-Kina

Kofu, Japan

New York, USA

Chiang Mai, Thailand

[Bilde på side 133]

Steinrelieffet Mayas drøm fra Gandhara i Pakistan skildrer den framtidige Buddha som en hvit elefant med glorie som går inn i dronning Mayas høyre side for å befrukte henne

[Bilder på side 134]

Buddhistiske munker og tilbedere i et tempel i New York

[Bilder på side 141]

Buddha-statuer med stiliserte håndstillinger

trer inn i nirvana

underviser

mediterer

motstår fristelse

[Bilde på side 147]

Prosesjon i Tokyo til ære for Buddha på hans fødselsdag. Den hvite elefanten i bakgrunnen symboliserer Buddha

[Bilder på side 150]

Sider av Lotus-sutraen (tiende århundre) på kinesisk, som beskriver bodhisattvaen Kuan-yins makt til å frelse fra ild og oversvømmelse. Bodhisattva Ksitigarbha, til høyre, var populær i Korea i det 14. århundre

[Bilde på side 155]

Buddhistisk skildring av «helvete», fra Kyoto i Japan

[Bilder på side 157]

Øverst: Buddhister i dag tilber ved en linga i Bangkok i Thailand og ved en Buddha-relikvie i Kandy på Sri Lanka

Nederst: Buddha-statuer i New York og i Singapore

[Bilder på side 158]

En buddhistisk kvinne som ber foran familiens alter, og barn som deltar i en seremoni i templet