Hva Bibelen sier

Hvordan kan du frykte en kjærlighetens Gud?

«LYKKELIG ER DEN MANN SOM FRYKTER JEHOVA.» — Salme 112: 1.

HVIS «Gud er kjærlighet,» slik Bibelen beskriver ham, hvorfor er det da nødvendig å frykte ham? (1. Johannes 4: 16) Kjærlighet blir vanligvis ansett for å være uforenelig med frykt. Hvilken rolle bør så frykt spille i vårt forhold til Gud? Hvorfor bør vi frykte en kjærlighetens Gud? En nærmere undersøkelse av hvordan ordet «frykt» blir brukt i Bibelen, kan hjelpe oss til å forstå dette bedre.

På de fleste språk kan et enkelt ord ha forskjellige meningsnyanser, avhengig av sammenhengen. På noen språk kan en for eksempel si: «Jeg er glad i iskrem», og også: «Jeg er glad i barna mine.» Det er en stor forskjell på graden av og formen for den kjærlighet som blir uttrykt her. På lignende måte snakker Bibelen om forskjellige former for frykt. Når den bruker ordet i forbindelse med tilbedelsen av Gud, sikter den ikke til skrekk og redsel eller en følelse av en nær forestående straff. Frykt for Gud innebærer tvert imot sunne følelser — ærefrykt, ærbødighet og dyp respekt. Disse edle følelsene er forbundet med kjærlighet til Gud og en dragning mot ham, ikke et ønske om å flykte eller skjule seg for ham.

Frykten for Gud er ikke en sykelig frykt. Salmisten skrev om den mann som frykter Gud: «Han skal ikke være redd for dårlige nyheter. Hans hjerte er fast; det er blitt inngitt tillit til Jehova.» (Salme 112: 7) Ingen trussel fra onde mennesker eller fra Satan selv kan gjøre det av med vår dype respekt og ærefrykt for Jehova. (Lukas 12: 4, 5) Vi trenger heller ikke å være redd for å nærme oss Gud i bønn, for i denne sammenheng ’driver kjærlighet frykten ut’. — 1. Johannes 4: 18.

Himlene og Guds storhet

Kong David i gammel tid var en gudfryktig mann. Når han betraktet skaperverkets skjønnhet og kompleksitet, følte han ærefrykt. Han sa: «Jeg skal prise deg fordi jeg på en fryktinngytende måte er dannet på underfullt vis. Dine gjerninger er underfulle, det vet min sjel så vel.» (Salme 139: 14) Han så opp mot nattehimmelen og utbrøt: «Himlene forkynner Guds herlighet.» (Salme 19: 1) Tror du dette framkalte en følelse av redsel hos David? Nei, tvert imot, det tilskyndte ham til å synge lovsanger for Jehova.

Vår tids økte kunnskap om himmelrommet gir oss enda større grunn til å føle ærefrykt. I den senere tid har astronomer ved hjelp av romteleskopet Hubble sett lenger ut i rommet enn noe menneske før dem. De valgte ut en del av himmelen som så «tom» ut gjennom teleskoper på bakken, og fokuserte Hubble-teleskopet på et område på størrelse med et sandkorn holdt på en armlengdes avstand. Det de fikk se, var ikke bare et bilde av enkelte stjerner, men av hele galakser — omfattende systemer som bestod av milliarder av stjerner — som aldri før var sett av mennesker.

Det forunderlige univers er så stort og gåtefullt at det fyller en våken iakttager med ærefrykt. Slike undere gjenspeiler imidlertid bare Skaperens herlighet og makt. Bibelen kaller Jehova Gud «himmellysenes Far» og sier at han «teller stjernenes tall; han kaller dem alle ved navn». — Jakob 1: 17; Salme 147: 4.

Man kan få et visst begrep om universets uendelighet ved å tenke over den tidsfaktor som er involvert i himmelske fenomener. Lyset fra galaksene som Hubble-teleskopet tok bilder av, hadde forplantet seg gjennom rommet i millioner av år. Bør ikke det at vi har eksistert i så kort tid og er så små sammenlignet med himlene, som er evigvarende, få oss til å føle ærefrykt og dyp ærbødighet for Ham som har skapt stjernene? (Jesaja 40: 22, 26) Når vi forstår at den Gud som skapte alt dette, også ’kommer et jordmenneskes sønn i hu og tar seg av ham’, blir vår aktelse for vår Skaper større og gir oss et ønske om å lære ham å kjenne og behage ham. (Salme 8: 3, 4) En slik dyp respekt og verdsettelse er det Bibelen kaller gudsfrykt.

En Gud som tilgir

Vi er alle ufullkomne. Selv om vi forsøker å gjøre det som er rett, synder vi uten å ville det. Når det skjer, bør vi da være redd for å miste Guds gunst? Salmisten skrev: «Hvis det var misgjerninger du gav akt på, Jah, Jehova, hvem kunne da bli stående? For hos deg er den sanne tilgivelse, for at du skal bli fryktet.» (Salme 130: 3, 4) Det at den «Store Frambringer» viser oss en slik godhet og vilje til å tilgi, fyller hans tilbedere med dyp verdsettelse og ærbødighet. — Jesaja 54: 5—8.

Frykten for Gud motiverer oss til å gjøre det som er godt, og avholde oss fra å gjøre det som Gud sier er ondt. Vårt forhold til vår himmelske Far kan sammenlignes med det forhold en kjærlig jordisk far har til sine barn. Barn husker kanskje ikke alltid hvorfor faren forbyr dem å leke i gaten. Men når de impulsivt skal til å løpe etter en ball ut i en trafikkert vei, vil tanken på farens forbud holde dem tilbake, og det redder kanskje livet deres. På samme måte vil en voksen persons frykt for Jehova få ham til å avholde seg fra å gjøre noe som kan ødelegge hans eget eller andres liv. — Ordspråkene 14: 27.

Frykt for Guds dommer

En person som ikke har en samvittighet som får ham til å avholde seg fra å gjøre det som mishager Gud, har derimot grunn til å frykte ham på en helt annen måte. Akkurat som menneskelige myndigheter straffer dem som gjør seg skyldig i kriminelle handlinger, har Gud rett til å gå til handling mot dem som synder med overlegg og ikke angrer. Det at Gud midlertidig har tillatt det onde, har fått noen til å bli forherdet og slå inn på en gal kurs. Men Bibelen viser tydelig at tiden snart er inne til at han skal fjerne alle onde elementer fra jorden. (Salme 37: 9, 10; Forkynneren 8: 11; 1. Timoteus 5: 24) En som synder og ikke angrer, har grunn til å frykte straff fra Gud. Dette er imidlertid ikke den form for frykt som Bibelen sier at vi bør ha.

Bibelen forbinder heller frykten for Jehova med noe vakkert — sang, glede, tillit, visdom, lang levetid, fortrolighet, velstand, håp og fred, for bare å nevne noe.a Hvis vi fortsetter å vandre i frykten for Jehova, vil vi kunne nyte slike velsignelser i all evighet. — 5. Mosebok 10: 12—14.

[Fotnote]

[Bilderettigheter på side 26]

Gjengitt med tillatelse av Anglo-Australian Observatory, fotografert av David Malin