«Dine planer skal stå fast»
I EN sang som salmisten David skrev, bad han: «Skap et rent hjerte i meg, Gud, og gi en ny, fast ånd i mitt indre. Å, la meg igjen juble over din frelse, og måtte du støtte meg med en villig ånd!» (Salme 51: 10, 12) Etter sin synd med Batseba bønnfalt her den angrende David Jehova Gud om å rense hans hjerte og gi ham i hans indre den ånd, eller mentale tilbøyelighet, som ville få ham til å gjøre det som er rett.
Er det slik at Jehova virkelig skaper et nytt hjerte i oss og til og med gir oss en ny og villig ånd i vårt indre? Eller er et rent hjerte noe vi selv må strebe etter å få og beskytte? «Jehova er den som gransker hjerter», men i hvilken utstrekning øver han innflytelse på det som foregår inne i oss? (Ordspråkene 17: 3; Jeremia 17: 10) I hvor stor grad påvirker han vårt liv og våre motiver og handlinger?
Ordspråkene, kapittel 16, kan hjelpe oss til å få svar på disse spørsmålene. De ni første versene, som bruker Guds navn åtte ganger, viser oss hvordan vi kan la Gud lede vårt liv, slik at ’våre planer skal kunne stå fast’. (Ordspråkene 16: 3) Versene 10 til 15 fokuserer på det ansvar en konge, eller en hersker, har.
Hvem ’ordner hjertets tanker’?
«Å ordne hjertets tanker hører jordmennesket til,» sier Ordspråkene 16: 1a. Det er tydeligvis vårt eget ansvar «å ordne hjertets tanker». Jehova verken bereder vårt hjerte på en mirakuløs måte eller gir oss en villig ånd. Vi må anstrenge oss for å tilegne oss nøyaktig kunnskap ut fra hans Ord, Bibelen, reflektere over det vi lærer, og bringe våre tanker i harmoni med hans tanker. — Ordspråkene 2: 10, 11.
Det at David bad om «et rent hjerte» og ’en ny ånd’, viser imidlertid at han var klar over sin tilbøyelighet til å synde og behovet for Guds hjelp til å rense hjertet. Ettersom vi er ufullkomne, kan vi bli fristet til å gjøre «kjødets gjerninger». (Galaterne 5: 19—21) For å ’døde våre lemmer som er på jorden, med hensyn til utukt, urenhet, seksuell lyst, skadelig begjær og griskhet’ må vi ha Jehovas hjelp. (Kolosserne 3: 5) Det er virkelig viktig at vi ber ham om hjelp til ikke å gi etter for fristelser og om hjelp til å rense vårt hjerte for syndige trekk.
Kan vi hjelpe andre med ’å ordne sitt hjertes tanker’? Bibelen sier: «Det finnes de som taler tankeløst, som med sverdstikk, men de vises tunge er legedom.» (Ordspråkene 12: 18) Når har vår tunge en legende virkning? Bare når ’tungens svar er fra Jehova’, det vil si når det vi sier, er i harmoni med Bibelens sannhet. — Ordspråkene 16: 1b.
«Hjertet er mer forrædersk enn noe annet, og desperat,» sier Bibelen. (Jeremia 17: 9) Vårt symbolske hjerte gjør at vi har en tendens til å unnskylde og bedra oss selv. Kong Salomo i det gamle Israel advarte mot denne faren da han sa: «Alle en manns veier er rene i hans egne øyne, men Jehova bedømmer ånder.» — Ordspråkene 16: 2.
Egenkjærlighet kan få oss til å rettferdiggjøre våre feil og kamuflere dårlige personlighetstrekk og kan gjøre oss blinde for våre dårlige sider. Men Jehova kan ikke føres bak lyset. Han «bedømmer ånder». En persons ånd vil si hans eller hennes dominerende mentale tilbøyelighet, og den har tilknytning til hjertet. Den utvikler seg i høy grad i samsvar med virksomheten i det symbolske hjertet, som innbefatter ens tanker, følelser og motiver. Det er en persons ånd Jehova, «den som gransker hjerter», bedømmer, og hans vurdering er fri for favorisering og partiskhet. Vi gjør klokt i å vokte vår ånd.
«Velt dine gjerninger på Jehova»
Planlegging innebærer tankevirksomhet, som har tilknytning til vårt symbolske hjerte. Etter planlegging kommer som oftest gjerninger. Vil planene våre lykkes? Salomo sier: «Velt dine gjerninger på Jehova, og dine planer skal stå fast.» (Ordspråkene 16: 3) Å velte sine gjerninger på Jehova vil si at man setter sin lit til ham, stoler på ham og overlater det som tynger, til ham — som om man flytter byrden fra sine skuldrer over på hans. Salmisten sang: «Velt din vei på Jehova, og stol på ham, og han skal selv gripe inn.» — Salme 37: 5.
For at våre planer skal stå fast, må de imidlertid være i harmoni med Guds Ord og skrive seg fra gode motiver. Vi må dessuten be Jehova om hjelp og støtte og samvittighetsfullt gjøre vårt beste for å følge veiledningen i Bibelen. Det er spesielt viktig at vi ’kaster vår byrde på Jehova’ når vi møter prøvelser og vanskeligheter, for ’han skal støtte oss’. Ja, «aldri skal han tillate at den rettferdige vakler». — Salme 55: 22.
«Alt har Jehova dannet i samsvar med sin hensikt»
Hva mer vil det at vi velter våre gjerninger på Jehova, føre til? «Alt har Jehova dannet i samsvar med sin hensikt,» sier den vise kongen. (Ordspråkene 16: 4a) Universets Skaper er en Gud som har en hensikt. Når vi velter våre gjerninger på ham, blir livet vårt fylt med meningsfulle gjøremål — gjøremål som har en hensikt og ikke er tomme eller nytteløse. Jehovas hensikt med jorden og menneskene på den er evig. (Efeserne 3: 11) Han skapte jorden og «formet den til å være bebodd». (Jesaja 45: 18) Og hans opprinnelige hensikt med menneskene på jorden kommer med sikkerhet til å bli gjennomført. (1. Mosebok 1: 28) Når vi har viet vårt liv til den sanne Gud, vil vi kunne oppnå evig liv og alltid leve et liv som har en mening.
Jehova har dannet «også den ugudelige for den onde dag». (Ordspråkene 16: 4b) Han har ikke skapt de onde og ugudelige, for «fullkomment er hans verk». (5. Mosebok 32: 4) Men han har tillatt dem å bli til og fortsette å leve inntil han finner at tiden er inne til å fullbyrde sin ugunstige dom. Jehova sa for eksempel til Egypts farao: «Av denne grunn har jeg latt deg bli i live: for å vise deg min makt og for å la mitt navn bli forkynt på hele jorden.» (2. Mosebok 9: 16) Ved de ti plagene og tilintetgjørelsen av farao og hans hær i Rødehavet viste Gud på en virkelig uforglemmelig måte sin overlegne makt.
Jehova kan også sørge for at forholdene utvikler seg slik at det de ugudelige gjør, tjener hans hensikt uten at de er klar over det. Salmisten sa: «Menneskers voldsomme harme, den skal prise deg; resten av den voldsomme harme skal du [Jehova] binde om deg.» (Salme 76: 10) Jehova kan tillate sine fiender å gi uttrykk for sin harme overfor hans tjenere — men bare i den grad at hans folk kan få opplæring og tukt. Den harme som går ut over dette, tar Jehova hånd om.
Jehova støtter sine ydmyke tjenere, men hva med de stolte og hovmodige? Israels konge sier: «Enhver som har et stolt hjerte, er en vederstyggelighet for Jehova. Selv om hånd forenes med hånd, skal en ikke slippe straff.» (Ordspråkene 16: 5) De som «har et stolt hjerte», kan kanskje slå seg sammen for å få gjensidig støtte, men de vil ikke unngå straff. Vi gjør derfor klokt i å utvikle en ydmyk ånd uansett hvor kunnskapsrike eller dyktige vi måtte være, eller hvilke tjenesteprivilegier vi måtte ha.
«I frykt for Jehova»
Fordi vi er født syndige, er vi tilbøyelige til å begå feil. (Romerne 3: 23; 5: 12) Hva hjelper oss til å unngå å legge planer som fører til at vi gjør noe ondt? Ordspråkene 16: 6 sier: «Ved kjærlig godhet og sannferdighet blir misgjerning sonet, og i frykt for Jehova vender en seg bort fra det onde.» Ved sin kjærlige godhet og sannferdighet lar Jehova våre misgjerninger bli sonet, men det er vår frykt for Jehova som hindrer oss i å begå synder. Hvor viktig er det derfor ikke at vi framelsker frykt for å mishage Gud, i tillegg til at vi har kjærlighet til ham og er takknemlige for hans kjærlige godhet!
Vi får gudsfrykt i vårt hjerte når vi utvikler ærbødighet og respekt for Guds store makt. Tenk for eksempel på hvordan hans makt gjenspeiler seg i det han har skapt! Det at patriarken Job ble minnet om hvordan Guds makt kommer til uttrykk i skaperverket, hjalp ham til å korrigere en feilaktig tankegang. (Job 42: 1—6) Gjør det ikke også inntrykk på oss å lese og tenke over beretningene i Bibelen om hvordan Jehova har handlet med sitt folk? Salmisten sang: «Kom og se Guds gjerninger. Hans handlemåte overfor menneskesønnene er fryktinngytende.» (Salme 66: 5) Jehovas kjærlige godhet må ikke tas for gitt. Når israelittene ’gjorde opprør og såret Guds hellige ånd, forandret Jehova seg og ble deres fiende; han selv førte krig mot dem’. (Jesaja 63: 10) På den annen side sies det: «Når Jehova finner behag i en manns veier, får han endog hans fiender til å holde fred med ham.» (Ordspråkene 16: 7) Frykten for Jehova er virkelig til stor beskyttelse!
«Bedre er lite med rettferdighet enn en overflod av varer uten rett,» sier den vise kongen. (Ordspråkene 16: 8) Ordspråkene 15: 16 sier: «Bedre er lite i frykt for Jehova enn et rikt forråd sammen med forvirring.» Ja, det er helt nødvendig å ha ærefrykt for Gud for å kunne fortsette å følge en rettferdig kurs.
«Jordmenneskets hjerte kan tenke ut sin vei»
Menneskene ble skapt med en fri vilje og kunne velge mellom rett og galt. (5. Mosebok 30: 19, 20) Vårt symbolske hjerte har evnen til å vurdere forskjellige alternativer og bestemme seg for å følge et eller flere av dem. Salomo antyder at det er vårt ansvar å treffe valg, når han sier: «Jordmenneskets hjerte kan tenke ut sin vei.» Først når hjertet har gjort dette, «styrer [Jehova] hans skritt». (Ordspråkene 16: 9) Ettersom Jehova kan lede våre skritt, er det fornuftig av oss å søke hans hjelp for at ’våre planer skal stå fast’.
Som vi har vært inne på, er hjertet forrædersk og kan foreta uriktige resonnementer. Når en person for eksempel begår en synd, kan det være at hans hjerte får ham til å rettferdiggjøre seg selv. I stedet for å forlate sin syndige vei resonnerer han kanskje som så at Gud er kjærlig, god, barmhjertig og villig til å tilgi. En slik person har sagt i sitt hjerte: «Gud har glemt. Han har skjult sitt ansikt. Han kommer visselig aldri til å se det.» (Salme 10: 11) Men det er galt og farlig å trekke veksler på Guds barmhjertighet.
«Rett viser og rette vektskåler hører Jehova til»
Salomo skifter fokus fra et jordmenneskes hjerte og handlinger til en konges og sier: «En inspirert avgjørelse bør være på en konges lepper; i dommen bør hans munn ikke vise seg å være troløs.» (Ordspråkene 16: 10) Dette kommer virkelig til å være tilfellet med Kongen Jesus Kristus. Hans styre over jorden vil være i harmoni med Guds vilje.
Den vise kongen peker på kilden til rett og rettferdighet: «Rett viser og rette vektskåler hører Jehova til; alle steinloddene i posen er hans verk.» (Ordspråkene 16: 11) Jehova er opphavet til ’rette visere og vektskåler’. Slike standarder er ikke noe en konge kan fastsette etter eget skjønn. Da Jesus var på jorden, sa han: «Jeg kan ikke gjøre noe som helst på eget initiativ; slik som jeg hører, dømmer jeg; og den dom jeg feller, er rettferdig, for jeg søker ikke min egen vilje, men hans vilje som har sendt meg.» Vi kan forvente at Sønnen, som Faderen har «overgitt all dom til», viser fullkommen rettferdighet. — Johannes 5: 22, 30.
Hva mer kan vi forvente av en konge som representerer Jehova? Israels konge sier: «Å øve ondskap er en vederstyggelighet for konger, for ved rettferdighet blir tronen grunnfestet.» (Ordspråkene 16: 12) Det messianske rike styrer etter Guds rettferdige prinsipper. Det inngår ikke forbund med «den trone som volder ulykker». — Salme 94: 20; Johannes 18: 36; 1. Johannes 5: 19.
Hvordan få en konges velvilje
Hvordan bør en stor konges undersåtter reagere? Salomo sier: «Rettferdighets lepper er til behag for en stor konge; og den som taler rettskaffent, elsker han. En konges voldsomme harme er dødens sendebud, men en vis mann avverger den.» (Ordspråkene 16: 13, 14) Jehovas tilbedere i dag legger seg disse ordene på hjertet og er travelt opptatt i arbeidet med å forkynne om Riket og gjøre disipler. (Matteus 24: 14; 28: 19, 20) De vet at det at de bruker sine lepper på denne måten, er til behag for den messianske Konge, Jesus Kristus. Å unngå å pådra seg en mektig menneskelig konges mishag og å søke hans gunst var så visst klokt. Hvor mye klokere er det ikke da å søke å oppnå den messianske Konges godkjennelse!
Salomo sier videre: «I lyset fra kongens ansikt er det liv, og hans velvilje er som en sky med vårregn.» (Ordspråkene 16: 15) «Lyset fra kongens ansikt» vil si hans gunst, på samme måte som ’Jehovas ansikts lys’ betyr Guds gunst. (Salme 44: 3; 89: 15) Akkurat som regnskyer bærer bud om regn som vil hjelpe nyttevekster til å modnes, bærer en konges velvilje bud om kommende goder. Livet under den messianske Konges styre kommer til å være fullt av velsignelser og velstand, slik livet under kong Salomos styre var i mindre målestokk. — Salme 72: 1—17.
Måtte vi søke Guds hjelp når det gjelder å rense vårt hjerte, mens vi venter på at hans rike skal overta makten over det som skjer under solen. Måtte vi også stole på Jehova og framelske gudsfrykt. Da kan vi være helt sikre på at ’våre planer skal stå fast’. — Ordspråkene 16: 3.
[Bilde på side 18]
I hvilken forstand har Jehova dannet «den ugudelige for den onde dag»?