Vil du være trofast i likhet med Elia?
«Jeg sender profeten Elia til dere før Jehovas store og fryktinngytende dag kommer.» — MALAKI 4: 5.
1. Hvilken krise oppstår etter at israelittene har bodd i det lovte land i omkring 500 år?
«ET LAND som flyter med melk og honning.» (2. Mosebok 3: 7, 8) Slik var det landet Jehova gav israelittene etter at han hadde utfridd dem av trelldommen i Egypt på 1500-tallet før vår tidsregning. Men se! Fem hundre år har gått, og nå er tistammeriket Israel rammet av alvorlig hungersnød. Det er vanskelig å finne grønt gress noe sted. Dyr dør, og det har ikke kommet regn på tre og et halvt år. (1. Kongebok 18: 5; Lukas 4: 25) Hva er det som har forårsaket disse vanskelighetene?
2. Hva er årsaken til israelittenes nasjonale krise?
2 Det er frafall som ligger til grunn for krisen. Stikk i strid med Guds lov har kong Akab giftet seg med den kanaanittiske prinsessen Jesabel og latt henne innføre Ba’al-dyrkelsen i Israel. Enda verre er det at han har bygd et tempel for denne falske guden i Samaria, hovedstaden. Israelittene er faktisk blitt forledet til å tro at tilbedelsen av Ba’al vil gi dem store avlinger! Men i samsvar med den advarsel Jehova har gitt dem, står de nå i fare for å ’bli utryddet av sitt gode land’. — 5. Mosebok 7: 3, 4; 11: 16, 17; 1. Kongebok 16: 30—33.
En dramatisk prøve på hvem som er den sanne Gud
3. Hvordan henleder profeten Elia oppmerksomheten på israelittenes virkelige problem?
3 Da hungersnøden begynner, sier Guds trofaste profet Elia til kong Akab: «Så sant Jehova, Israels Gud, lever, han som jeg står framfor: Det skal verken komme dugg eller regn i disse årene uten etter mitt ords befaling!» (1. Kongebok 17: 1) Etter at kongen har fått oppleve den grufulle virkeliggjørelsen av dette, klandrer han Elia for å ha brakt bannlysning over Israel. Men Elia svarer at det er Akab og hans hus som har skylden på grunn av sitt frafall som Ba’al-dyrkere. For å få avgjort stridsspørsmålet sier Jehovas profet til kong Akab at han skal samle hele Israel på Karmel-fjellet sammen med de 450 Ba’al-profetene og de 400 profetene for den hellige pælen. Akab og hans undersåtter innfinner seg der, kanskje i håp om at begivenheten skal gjøre slutt på tørken. Men Elia henleder oppmerksomheten på noe som er av større betydning. Han spør: «Hvor lenge skal dere halte mellom to ulike meninger? Hvis Jehova er den sanne Gud, så følg ham; men hvis det er Ba’al, så følg ham.» Israelittene vet ikke hva de skal svare. — 1. Kongebok 18: 18—21.
4. Hva foreslår Elia for å få avgjort stridsspørsmålet om hvem som er den sanne Gud?
4 I årevis har israelittene prøvd å blande tilbedelsen av Jehova sammen med Ba’al-dyrkelsen. For å få avgjort stridsspørsmålet om hvem som er den sanne Gud, foreslår Elia nå en kappestrid. Han skal gjøre en ung okse i stand til ofring, og det samme skal Ba’al-profetene gjøre. Så sier han: «Dere skal påkalle deres guds navn, og jeg for min del skal påkalle Jehovas navn; og det skal skje at den sanne Gud som svarer med ild, er den sanne Gud.» (1. Kongebok 18: 23, 24) Tenk deg ild strømme ned fra himmelen som svar på en bønn!
5. Hvordan blir det avslørt at det er nytteløst å tilbe Ba’al?
5 Elia ber Ba’al-profetene begynne. De gjør en okse i stand til ofring og legger den på alteret. Så halter de rundt alteret og ber: «Ba’al, svar oss!» Slik holder de på «fra morgen til middag». «Rop av full hals,» sier Elia spottende til dem. Ba’al må være opptatt med noe viktig, eller «kanskje han sover og burde våkne!» Snart er Ba’al-profetene i en opphisset stemning. Se! De skjærer seg opp med dolker, og det strømmer blod fra sårene. Og for et spetakkel det er når alle 450 roper av full hals! Men de får ikke noe svar. — 1. Kongebok 18: 26—29.
6. Hva gjør Elia som en forberedelse til prøven på hvem som er den sanne Gud?
6 Nå kommer turen til Elia. Han gjenoppbygger Jehovas alter, lager en grøft rundt det og gjør i stand offeret. Så får han noen til å helle vann over veden og brennofferet. Tolv store krukker med vann blir helt over alteret, slik at grøften blir fylt. Forestill deg spenningen idet Elia ber: «Jehova, Abrahams, Isaks og Israels Gud, la det i dag bli kjent at du er Gud i Israel, og at jeg er din tjener, og at det er ved ditt ord jeg har gjort alle disse ting. Svar meg, Jehova, svar meg, så dette folket kan kjenne at du, Jehova, er den sanne Gud, og at du har vendt deres hjerte tilbake.» — 1. Kongebok 18: 30—37.
7, 8. a) Hvordan besvarer Jehova Elias bønn? b) Hva blir utrettet ved hendelsene på Karmel-fjellet?
7 Som svar på Elias bønn ’faller Jehovas ild ned fra himmelen og fortærer offeret, veden, steinene og støvet og slikker opp vannet i grøften’. Folket faller på sitt ansikt og sier: «Jehova er den sanne Gud! Jehova er den sanne Gud!» (1. Kongebok 18: 38, 39) Elia går nå besluttsomt til handling. Han befaler: «Grip Ba’als profeter! La ikke en eneste av dem slippe unna!» Etter at de er blitt hogd ned i Kisjon-elvedalen, blir himmelen dekket av mørke skyer. Endelig gjør et regnskyll slutt på tørken. — 1. Kongebok 18: 40—45; jevnfør 5. Mosebok 13: 1—5.
8 For en stor dag! Jehova seirer i denne bemerkelsesverdige prøven på hvem som er den sanne Gud. Disse hendelsene vender dessuten mange israelitters hjerte tilbake til Gud. Både på denne måten og på andre måter viser Elia at han er en trofast profet, og han er selv et profetisk forbilde.
Skulle «profeten Elia» komme tilbake?
9. Hva ble forutsagt i Malaki 4: 5, 6?
9 Senere forutsa Gud gjennom Malaki: «Se, jeg sender profeten Elia til dere før Jehovas store og fryktinngytende dag kommer. Og han skal vende fedres hjerte til sønner og sønners hjerte til fedre, for at jeg ikke skal komme og slå jorden ved å vie den til tilintetgjørelse.» (Malaki 4: 5, 6) Elia levde omkring 500 år før disse ordene ble uttalt. Siden de utgjorde en profeti, ventet jødene i det første århundre etter vår tidsregning at Elia skulle komme for å oppfylle dem. — Matteus 17: 10.
10. Hvem var den forutsagte Elia, og hvordan vet vi det?
10 Hvem var så denne kommende Elia? Hans identitet ble åpenbart da Jesus Kristus sa: «Fra døperen Johannes’ dager inntil nå er himlenes rike det mål som menneskene trenger seg fram mot, og de som trenger seg fram, griper det. For alle, Profetene og Loven, profeterte inntil Johannes; og hvis dere vil ta imot det: Han er ’Elia som skal komme’.» Ja, døperen Johannes var Elias forutsagte motstykke. (Matteus 11: 12—14; Markus 9: 11—13) En engel hadde fortalt Johannes’ far, Sakarja, at Johannes skulle ha «Elias ånd og kraft», og at han skulle «gjøre klar et beredt folk for Jehova». (Lukas 1: 17) Den dåpen Johannes døpte med, var et offentlig symbol på en persons anger over synder han hadde begått mot Loven, som skulle lede jødene til Kristus. (Lukas 3: 3—6; Galaterne 3: 24) Det var altså gjennom denne virksomheten at Johannes ’gjorde klar et beredt folk for Jehova’.
11. Hva sa Peter på pinsedagen om ’Jehovas dag’, og når kom den?
11 Den gjerning døperen Johannes utførte i egenskap av «Elia», viste at en ’Jehovas dag’ var nær. Apostelen Peter pekte også på at den dagen nærmet seg da Gud skulle gå til handling mot sine fiender og bevare sitt folk. Han forklarte at de mirakuløse hendelsene som fant sted på pinsedagen i år 33, var en oppfyllelse av Joels profeti om at Gud skulle utøse sin ånd. Ifølge Peter skulle dette skje før «Jehovas store og strålende dag». (Apostlenes gjerninger 2: 16—21; Joel 2: 28—32) Det var i år 70 Jehova oppfylte sitt ord ved å la romerske hærstyrker fullbyrde hans dom over den nasjonen som forkastet hans Sønn. — Daniel 9: 24—27; Johannes 19: 15.
12. a) Hva sa Paulus og Peter om en kommende «Jehovas dag»? b) Hvordan vet vi at Elias gjerning var et forbilde på noe?
12 Men det var mer som skulle skje etter år 70. Apostelen Paulus knyttet en kommende «Jehovas dag» til Jesu Kristi nærvær. Apostelen Peter omtalte dessuten denne dagen i forbindelse med framtidige «nye himler» og en framtidig «ny jord». (2. Tessaloniker 2: 1, 2; 2. Peter 3: 10—13) Husk at døperen Johannes utførte en Elia-lignende gjerning før «Jehovas dag» kom i år 70. Alt dette til sammen tydet på at Elias gjerning skulle være et forbilde på noe mer. Hva var det?
De har Elias ånd
13, 14. a) Hvilken parallell er det mellom Elias gjerning og virksomheten til de salvede kristne i vår tid? b) Hva har kristenhetens frafalne gjort?
13 Elias gjerning hadde ikke bare en parallell i virksomheten til døperen Johannes, men den har også en parallell i virksomheten til de salvede kristne nå i denne kritiske tiden som leder fram til den kommende «Jehovas dag». (2. Timoteus 3: 1—5) Med Elias ånd og kraft forsvarer de trofast den sanne tilbedelse. Og hvor nødvendig har ikke det vært! Etter Kristi apostlers død fant det sted et frafall fra den sanne kristendom, akkurat som Ba’al-dyrkelsen florerte i Israel på Elias tid. (2. Peter 2: 1) Personer som gav seg ut for å være kristne, begynte å blande kristendommen sammen med falske religiøse læresetninger og skikker. For eksempel antok de den hedenske og ubibelske lære at mennesket har en udødelig sjel. (Forkynneren 9: 5, 10; Esekiel 18: 4) Kristenhetens frafalne har sluttet å bruke den eneste sanne Guds navn, Jehova. I stedet tilber de en treenighet. De har også antatt den Ba’al-lignende skikk å bøye seg ned for bilder av Jesus og hans mor, Maria. (Romerne 1: 23; 1. Johannes 5: 21) Men dette er ikke alt.
14 På 1800-tallet begynte ledere i kristenhetens kirkesamfunn å gi uttrykk for at de tvilte på mye av det som stod i Bibelen. De forkastet for eksempel beretningen i 1. Mosebok om skapelsen og godtok evolusjonsteorien, som de kalte «vitenskapelig». Dette stod i direkte motstrid til det Jesus Kristus og hans apostler lærte. (Matteus 19: 4, 5; 1. Korinter 15: 47) I likhet med Jesus og hans første etterfølgere forsvarer imidlertid de åndssalvede kristne i vår tid Bibelens beretning om skapelsen. — 1. Mosebok 1: 27.
15, 16. Hvem har i motsetning til kristenheten nytt godt av en jevnlig forsyning av åndelig føde, og hvordan er denne føden blitt formidlet?
15 Da verden kom inn i «endens tid», var kristenheten rammet av åndelig hungersnød. (Daniel 12: 4; Amos 8: 11, 12) Men den lille gruppen av salvede kristne mottok jevnlig åndelig føde fra Gud «i rette tid», akkurat som Jehova sørget for at Elia fikk mat under hungersnøden på hans tid. (Matteus 24: 45; 1. Kongebok 17: 6, 13—16) Disse trofaste tjenerne for Gud var først kjent som de internasjonale bibelstudenter, men senere fikk de det bibelske navnet Jehovas vitner. — Jesaja 43: 10.
16 Elia levde opp til navnet sitt, som betyr «Min Gud er Jehova». Som offisielt organ for Jehovas jordiske tjenere har Vakttårnet brukt Guds navn på en gjennomført måte. Ja, det andre nummeret på engelsk (august 1879) uttrykte tillit til at bladet hadde Jehova som sin støtte. Både dette tidsskriftet og andre av Selskapet Vakttårnets publikasjoner avslører de ubibelske læresetningene som blir forfektet av kristenheten og resten av Babylon den store, den falske religions verdensrike. Samtidig forsvarer de Guds Ords sannferdighet. — 2. Timoteus 3: 16, 17; Åpenbaringen 18: 1—5.
Trofast under prøve
17, 18. Hvordan reagerte Jesabel på at Ba’al-profetene ble drept, og hvilken hjelp fikk Elia?
17 Presteskapets reaksjon på at de ble avslørt, lignet på Jesabels reaksjon da hun fikk vite at Elia hadde drept Ba’al-profetene. Hun sendte et budskap til Jehovas trofaste profet der hun sverget på å få ham drept. Dette var ingen tom trussel, for Jesabel hadde allerede tatt livet av mange av Guds profeter. Elia ble redd og flyktet sørvestover til Be’er-Sjeba. Der etterlot han tjeneren sin og drog så enda lenger, inn i ødemarken, og bad om å få dø. Men Jehova hadde ikke forlatt sin profet. En engel viste seg for ham for å gjøre ham beredt til en lang reise til Horeb-fjellet. Han fikk tilstrekkelig næring til å kunne foreta den 40 dager lange reisen på over 30 mil. På Horeb talte så Gud til Elia etter en ærefryktinngytende framvisning av makt i form av en sterk vind, et jordskjelv og en ild. Jehova var ikke i disse manifestasjonene av hans makt. De var tilkjennegivelser av hans hellige ånd, eller virksomme kraft. Deretter talte Jehova til sin profet. Tenk på hvordan denne opplevelsen styrket Elia. (1. Kongebok 19: 1—12) Hva om vi i likhet med Elia skulle føle en viss frykt på grunn av trusler som kommer fra fiender av den sanne tilbedelse? Hans opplevelse burde hjelpe oss til å innse at Jehova ikke svikter sitt folk. — 1. Samuelsbok 12: 22.
18 Gud gjorde det klart for Elia at han fremdeles hadde en gjerning å utføre som profet. Selv om Elia trodde at han var den eneste i Israel som tilbad den sanne Gud, sa Jehova dessuten til ham at det var 7000 som ikke hadde bøyd seg for Ba’al. Så sendte Gud Elia tilbake. (1. Kongebok 19: 13—18) I likhet med Elia kan vi bli trakassert av fiender av den sanne tilbedelse. Ja, vi kan bli gjenstand for intens forfølgelse, slik Jesus forutsa. (Johannes 15: 17—20) Til tider kan vi kanskje bli engstelige. Men vi kan likevel være som Elia, som ble beroliget av Jehova og deretter holdt trofast ut i tjenesten for ham.
19. Hva erfarte de salvede kristne under den første verdenskrig?
19 På grunn av intens forfølgelse under den første verdenskrig var det noen salvede kristne som gav etter for frykt og sluttet å forkynne. De trodde feilaktig at det var slutt på deres virksomhet på jorden. Men Gud forkastet dem ikke. I stedet viste han dem barmhjertighet og holdt dem oppe, akkurat som han sørget for mat til Elia. I likhet med Elia tok trofaste salvede imot Guds tilrettevisning og kom seg ut av sin uvirksomme tilstand. Deres øyne ble åpnet, slik at de forstod hvilket stort privilegium det er å forkynne budskapet om Riket.
20. Hvilket privilegium blir i dag gitt til dem som er trofaste i likhet med Elia?
20 I profetien om sitt nærvær beskrev Jesus det verdensomspennende arbeidet som skulle bli fullført før enden for denne onde tingenes ordning. (Matteus 24: 14) I dag blir dette arbeidet utført av de salvede kristne og deres millioner av medarbeidere som ser fram til å leve på en paradisisk jord. Det å være med på å forkynne om Riket inntil dette arbeidet er fullført, er et privilegium som bare er åpent for dem som er trofaste i likhet med Elia.
Vær trofast i likhet med Elia
21, 22. a) Hvilket arbeid går de salvede kristne i spissen for i dag? b) Med hvilken hjelp blir forkynnelsesarbeidet utført, og hvorfor er dette nødvendig?
21 Med samme nidkjærhet som Elia har den lille rest av sanne, salvede kristne påtatt seg det ansvar de har for å ta seg av de jordiske interessene til den regjerende konge, Jesus Kristus. (Matteus 24: 47) Og i over 60 år har Gud brukt dem til å gå i spissen for det arbeidet som består i å gjøre disipler av mennesker som han har gitt det fantastiske håp å leve evig på en paradisisk jord. (Matteus 28: 19, 20) Hvor takknemlige kan ikke disse millionene være for at de forholdsvis få gjenværende salvede nidkjært og trofast ivaretar sine forpliktelser!
22 Dette arbeidet med å forkynne om Riket er blitt utført av ufullkomne mennesker og utelukkende i den styrke som Jehova gir dem som stoler på ham og vender seg til ham i bønn. «Elia var et menneske med de samme følelser som vi,» sa disippelen Jakob da han henviste til profetens eksempel med hensyn til bønn for å vise hvilken kraft et rettferdig menneskes bønn har. (Jakob 5: 16—18) Elia var ikke opptatt med å profetere eller utføre mirakler hele tiden. Han hadde de samme menneskelige følelser og svakheter som vi har, men likevel tjente han Gud trofast. Siden vi også får hjelp og styrke fra Gud, kan vi være trofaste i likhet med Elia.
23. Hvorfor har vi god grunn til å være trofaste og optimistiske?
23 Vi har god grunn til å være trofaste og optimistiske. Husk at døperen Johannes utførte en Elia-lignende gjerning før «Jehovas dag» kom i år 70. Med Elias ånd og kraft har de salvede kristne utført den samme slags gudgitte gjerning over hele jorden. Dette viser klart at ’Jehovas store dag’ er nær.
Hva svarer du?
◻ Hvordan ble det bevist på Karmel-fjellet at Jehova er den sanne Gud?
◻ Hvem var den ’Elia som skulle komme’, og hva gjorde han?
◻ Hvordan har de salvede kristne i vår tid vist at de har Elias ånd?
◻ Hvordan er det mulig for oss å være trofaste i likhet med Elia?
[Ramme på side 15]
Hvilken himmel steg Elia opp til?
«DET skjedde mens [Elia og Elisja] gikk videre, idet de talte sammen mens de gikk, at se, det kom en stridsvogn av ild og hester av ild, og de begynte å skille dem fra hverandre; og Elia tok til å stige opp til himlene i stormen.» — 2. Kongebok 2: 11.
Hva sikter ordet «himlene» til her? Dette ordet blir noen ganger anvendt på Guds og hans englesønners åndelige bolig. (Matteus 6: 9; 18: 10) «Himlene» kan også betegne det fysiske univers. (5. Mosebok 4: 19) Og Bibelen bruker det samme ordet om den nederste delen av jordens atmosfære, der fugler flyr og vinder blåser. — Salme 78: 26; Matteus 6: 26.
Hvilken av disse himlene var det profeten Elia steg opp til? Han ble tydeligvis ført gjennom jordens atmosfære og satt ned et annet sted på kloden. Elia var fremdeles på jorden flere år senere, for da skrev han et brev til kong Jehoram i Juda. (2. Krønikebok 21: 1, 12—15) At Elia ikke steg opp til Jehova Guds åndelige bolig, ble senere bekreftet av Jesus Kristus, som sa: «Ingen [er] steget opp til himmelen, uten han som steg ned fra himmelen, Menneskesønnen.» (Johannes 3: 13) Veien til himmelsk liv ble først åpnet for ufullkomne mennesker etter Jesu Kristi død, oppstandelse og himmelfart. — Johannes 14: 2, 3; Hebreerne 9: 24; 10: 19, 20.