Jehova vet å utfri sitt folk

«Jehova [vet] å utfri gudhengivne mennesker av prøvelse.» – 2. PET 2:9.

HVORFOR KAN VI HA TILLIT TIL AT JEHOVA . . .

vet akkurat når ting skal skje i forbindelse med gjennomføringen av hans hensikt?

vil bruke sin makt til å redde sitt folk?

vet hvordan begivenhetene vil utvikle seg i den store trengsel?

 1. Hvordan vil det bli under den ’store trengsel’?

GUDS dom over Satans verden kommer til å bli fullbyrdet plutselig. (1. Tess 5:2, 3) Når «Jehovas store dag» kommer, vil det bli fullt kaos på jorden. (Sef 1:14–17) Vanskeligheter og nød vil bli helt vanlig. Det kommer til å bli en så vanskelig tid at Bibelen omtaler den som «en stor trengsel, en slik som det ikke har vært siden verdens begynnelse». – Les Matteus 24:21, 22.

2, 3. (a) Hva kommer Guds folk til å bli utsatt for i den store trengsel? (b) Hva kan styrke oss med tanke på det som ligger foran oss?

² Når den store trengsel nærmer seg sitt klimaks, vil «Gog av Magogs land» rette et altomfattende angrep mot Guds folk. I dette angrepet vil «en tallrik militær styrke» komme mot Guds folk «lik skyer som dekker landet». (Esek 38:2, 14–16) Ingen menneskelig organisasjon vil komme Jehovas folk til unnsetning. De er helt og holdent avhengig av Gud for å overleve. Hvordan vil de reagere når deres fiender kommer for å utrydde dem?

³ Hvis du er en tjener for Jehova, har du da tro på at Jehova kan og vil bevare sitt folk i live gjennom den store trengsel? Apostelen Peter skrev: «Jehova [vet] å utfri gudhengivne mennesker av prøvelse, men å holde urettferdige i forvaring til avskjærelse på dommens dag.» (2. Pet 2:9) Noe som kan styrke oss med tanke på det som ligger foran oss, er å reflektere over hvordan Jehova utfridde sine tjenere i fortiden. La oss se nærmere på tre eksempler som vil gi oss tillit til Jehovas evne til å utfri sitt folk.

DE OVERLEVDE EN VERDENSOMFATTENDE VANNFLOM

 4. Hvorfor var tidsfaktoren viktig i forbindelse med vannflommen?

⁴ La oss begynne med beretningen om vannflommen på Noahs tid. For at Jehovas vilje skulle bli gjennomført, var tidsfaktoren viktig. Den enorme oppgaven å bygge arken måtte fullføres og dyrene føres trygt inn i den før flomvannet kom. Beretningen i 1. Mosebok viser at Jehova ikke fikk arken bygd og så bestemte tidspunktet for når vannflommen skulle komme, som om tidspunktet måtte være fleksibelt i tilfelle byggeprosjektet ble liggende etter tidsskjemaet. Nei, lenge før han sa noe til Noah om å bygge en ark, hadde han fastsatt tidspunktet for når flommen skulle begynne. Hvordan vet vi det?

 5. Hva erklærte Jehova ifølge 1. Mosebok 6:3, og når gjorde han det?

⁵ Bibelen forteller at Jehova kom med en erklæring i himmelen. Ifølge 1. Mosebok 6:3 sa han: «Min ånd skal ikke virke overfor mennesket til uavgrenset tid, ettersom det også er kjød. Derfor skal dets dager være hundre og tjue år.» Jehova snakket ikke her om menneskets gjennomsnittlige levealder. Dette var en rettslig avgjørelse der Jehova erklærte tidspunktet for når han skulle rense jorden for all ugudelighet.a Ettersom vannflommen begynte i 2370 fvt., kan vi trekke den slutning at Gud uttalte dette i 2490 fvt. Da var Noah 480 år gammel. (1. Mos 7:6) Omkring 20 år etter, i 2470 fvt., ble Noahs første sønn født. (1. Mos 5:32) Det var omkring 100 år igjen til flommen skulle begynne, men Jehova hadde fremdeles ikke fortalt Noah om den spesielle rollen han skulle spille når det gjaldt å redde menneskeslekten. Hvor lenge ville Gud vente før han fortalte dette til Noah?

 6. Når ser det ut til at Noah fikk befaling om å bygge arken?

⁶ Det ser ut til at Jehova ventet i flere tiår med å fortelle Noah hva Han skulle gjøre. På hvilket grunnlag kan vi si det? Den inspirerte beretningen tyder på at Noahs sønner allerede var voksne og hadde giftet seg da Gud befalte Noah å bygge arken. Jehova sa til ham: «Jeg oppretter herved min pakt med deg; og du skal gå inn i arken, du og dine sønner og din hustru og dine sønners hustruer sammen med deg.» (1. Mos 6:9–18) Det er derfor mulig at Noah fikk i oppdrag å bygge arken da det bare var 40–50 år til vannflommen skulle komme.

 7. (a) Hvordan viste Noah og familien hans at de hadde tro? (b) Når fikk Noah vite nøyaktig når vannflommen skulle begynne?

⁷ Etter hvert som byggeprosjektet gikk framover, må Noah og familien hans ha lurt på hvordan Gud skulle forårsake vannflommen, og når flommen skulle komme. Men selv om de ikke kjente til disse tingene, fortsatte de å bygge arken. Den bibelske beretningen sier: «Noah gikk i gang med å gjøre alt det Gud hadde befalt ham. Akkurat slik gjorde han.» (1. Mos 6:22) Sju dager før flomvannet kom – akkurat nok tid til at Noah og familien hans kunne få dyrene inn i arken – sa Jehova omsider til Noah nøyaktig når flommen skulle begynne. Så da himlenes sluser ble åpnet «i det seks hundrede år av Noahs liv, i den andre måneden, på den syttende dagen i måneden», var alt klart. – 1. Mos 7:1–5, 11.

 8. Hvordan gir beretningen om vannflommen oss tillit til at Jehova vet når han skal utfri sitt folk?

⁸ Beretningen om vannflommen viser at Jehova nøye passer tiden, og at han også er en Befrier. Etter hvert som vi nærmer oss enden for den nåværende tingenes ordning, kan vi være sikre på at alt Jehova har bestemt skal skje, vil finne sted til hans fastsatte tid, til og med når det gjelder ’dagen og timen’. – Matt 24:36; les Habakkuk 2:3.

UTFRIDD VED RØDEHAVET

9, 10. Hvordan brukte Jehova sitt folk til å lokke egypternes militære styrker inn i en felle?

⁹ Så langt har vi sett at Jehova har full kontroll over tiden, over når ting skal skje, i forbindelse med gjennomføringen av sin hensikt. Det andre eksemplet vi skal se på, framhever en annen grunn til at vi kan stole på at Jehova skal utfri sitt folk: Han vil benytte sin ubegrensede makt til å sørge for at hans vilje skjer. Det er så sikkert at Jehova er i stand til å utfri sine tjenere, at han noen ganger har brukt dem til å lokke hans fiender inn i en felle. Dette var tilfellet da han utfridde israelittene av slaveriet i Egypt.

¹⁰ Det kan ha vært omkring tre millioner israelitter som drog ut av Egypt. Jehova fikk Moses til å føre dem i en retning som gjorde at farao tenkte at de flakket forvirret omkring. (Les 2. Mosebok 14:1–4.) Farao klarte ikke å motstå dette agnet, så hans militære styrker satte etter de tidligere slavene og fanget dem i en felle ved Rødehavet. Det så ikke ut til å være noen utvei. (2. Mos 14:5–10) Men israelittene var egentlig ikke i fare i det hele tatt. Hvorfor ikke? Fordi Jehova var klar til å redde dem.

11, 12. (a) Hvordan kom Jehova sitt folk til unnsetning? (b) Hva ble utfallet av at Jehova grep inn, og hva kan denne beretningen lære oss om ham?

¹¹ Den «skystøtten» som ledet israelittene, flyttet seg bak dem, noe som hindret faraos hær i å komme nær. Skystøtten kastet et mørke over egypternes hær, mens den på mirakuløst vis lyste opp natten for israelittene. (Les 2. Mosebok 14:19, 20.) Så delte Jehova havet ved hjelp av en sterk østavind og ’forvandlet havbassenget til tørt land’. Dette tok nok litt tid, for beretningen sier: «Etter en stund gikk Israels sønner midt gjennom havet på tørt land.» Israelittene beveget seg mye saktere enn egypternes stridsvogner. Likevel ville egypterne umulig klare å innhente dem, for Jehova kjempet for Israel. «Han gav seg til å forårsake forvirring i egypternes leir. Og han slo stadig hjul av vognene deres, slik at de hadde vanskeligheter med å kjøre dem.» – 2. Mos 14:21–25.

¹² Da alle israelittene var kommet trygt over på den andre siden, sa Jehova til Moses: «Rekk din hånd ut over havet, så vannmassene kan vende tilbake over egypterne, deres stridsvogner og deres hestfolk.» Soldatene prøvde å flykte fra vannmassene som veltet mot dem, men «Jehova ristet egypterne av midt i havet». Det var umulig å unnslippe. «Ikke en eneste av dem ble latt tilbake.» (2. Mos 14:26–28) Jehova viste derved at han har makt til å utfri sitt folk av en hvilken som helst situasjon.

DE UNNSLAPP JERUSALEMS ØDELEGGELSE

13. Hvilke instrukser kom Jesus med, og hva kan hans etterfølgere ha lurt på?

¹³ Jehova vet nøyaktig hvordan begivenhetene vil utvikle seg i forbindelse med gjennomføringen av hans hensikt. At dette er av stor betydning, framgår av det tredje eksemplet vi skal se på: beleiringen av Jerusalem i det første århundre. Gjennom sin Sønn fortalte Jehova hva de kristne som bodde i Jerusalem og Judea før Jerusalems ødeleggelse i år 70, måtte gjøre for å overleve. Jesus sa: «Når dere får se den avskyelighet som forårsaker ødeleggelse, den som det er talt om gjennom profeten Daniel, stå på et hellig sted . . . , da må de som er i Judea, begynne å flykte til fjellene.» (Matt 24:15, 16) Men hvordan skulle Jesu etterfølgere forstå når denne profetien var i ferd med å gå i oppfyllelse?

14. Hvilke begivenheter førte til at de kristne forstod Jesu ord?

¹⁴ Etter hvert som begivenhetene utviklet seg, ble det tydelig hva Jesu ord betydde. I år 66 kom romerske hærstyrker under Cestius Gallus til Jerusalem for å slå ned et jødisk opprør. Da de jødiske opprørerne, kjent som selotene, søkte tilflukt i festningen ved tempelområdet, begynte romerske soldater å undergrave tempelmuren. Kristne som var våkne, så tydelig hva dette betydde: En hedensk hær med sine avgudsbannere (en «avskyelighet») kom helt til tempelmuren («et hellig sted»). Tiden var inne til at Jesu etterfølgere skulle «begynne å flykte til fjellene». Men hvordan skulle de komme seg ut av en by som var beleiret? Begivenhetene var i ferd med å ta en uventet vending.

15, 16. (a) Hvilken konkret instruks gav Jesus, og hvorfor var det livsviktig at hans etterfølgere fulgte den? (b) Hva vil vår utfrielse være avhengig av?

¹⁵ Uten noen åpenbar grunn trakk Cestius Gallus og hans hær seg tilbake fra Jerusalem og begynte sitt tilbaketog. Selotene satte etter. Nå da de stridende partene var borte, fikk Jesu etterfølgere plutselig mulighet til å flykte. Jesus hadde uttrykkelig sagt at de måtte forlate sine eiendeler og dra av gårde uten å nøle. (Les Matteus 24:17, 18.) Var det egentlig nødvendig å handle så raskt? Svaret ble snart tydelig. Etter bare noen dager kom selotene tilbake og begynte å tvinge innbyggerne i Jerusalem og Judea til å bli med i opprøret. Forholdene i byen ble raskt verre etter hvert som de rivaliserende jødiske fraksjonene kjempet om kontrollen. Det ble stadig vanskeligere å flykte, og da romerne kom tilbake i år 70, ble det helt umulig. (Luk 19:43) Alle som var igjen i byen, var fanget! Men kristne som hadde fulgt Jesu instrukser og flyktet til fjellene, reddet livet. De fikk selv erfare at Jehova vet å utfri sitt folk. Hva kan vi lære av denne beretningen?

¹⁶ Under den store trengsel må de kristne følge instrukser i Guds Ord og fra Guds organisasjon. Jesu befaling om å «begynne å flykte til fjellene» vil for eksempel få en anvendelse i vår tid. Nøyaktig hva vår flukt vil bestå i, gjenstår å se.b Men vi kan være sikre på at Jehova vil hjelpe oss til å forstå disse instruksene når tiden er inne til å følge dem. Siden vår utfrielse vil være avhengig av at vi er lydige, bør vi spørre oss selv: Hvordan reagerer jeg på de instruksene Jehova gir sitt folk nå? Adlyder jeg raskt, eller nøler jeg? – Jak 3:17.

STYRKET MED TANKE PÅ DET SOM LIGGER FORAN OSS

17. Hva kan Habakkuks profeti fortelle om det kommende angrepet på Guds folk?

¹⁷ La oss nå vende tilbake til Gogs altomfattende angrep, som ble nevnt i begynnelsen av artikkelen. I en profeti som har sammenheng med dette, sa Habakkuk: «Jeg hørte det, og min buk begynte å skjelve; ved lyden dirret mine lepper; det begynte å komme råttenskap i mine ben; og i min situasjon skalv jeg, for jeg skulle rolig vente på trengselens dag, på at han [Gud] skulle dra opp mot folket [de truende hærstyrkene] for å overfalle dem.» (Hab 3:16) Bare det å høre om det kommende angrepet mot Guds folk fikk profetens mage til å bli urolig, hans lepper til å skjelve og hans styrke til å avta. Habakkuks reaksjon gir oss en pekepinn om hvor skremmende vår situasjon vil virke, når Gogs horder kommer stormende mot oss. Men profeten var likevel innstilt på å vente rolig på Jehovas store dag, i tillit til at Jehova ville utfri sitt folk. Vi kan ha den samme tilliten. – Hab 3:18, 19.

18. (a) Hvorfor har vi ikke grunn til å frykte det kommende angrepet? (b) Hva skal vi drøfte i den neste artikkelen?

¹⁸ De tre eksemplene vi har sett på i denne artikkelen, viser tydelig at Jehova vet å utfri sitt folk. Hans hensikt kan ikke slå feil; han kommer med sikkerhet til å seire. Men for å kunne få del i denne strålende seieren må vi være trofaste til enden. Hvordan hjelper Jehova oss til å bevare vår ulastelighet nå? Det skal vi drøfte i den neste artikkelen.

[Fotnoter]

[Bilde på side 24]

Var faraos hær noen gang en fare for israelittene?