Spør du: «Hvor er Jehova?»
«De kom langt bort fra meg . . . Og de sa ikke: ’Hvor er Jehova?’» — JEREMIA 2: 5, 6.
1. Hva kan folk ha i tankene når de spør: «Hvor er Gud?»
«HVOR er Gud?» Det spørsmålet har mange stilt. Noen av dem har ganske enkelt prøvd å forstå et grunnleggende trekk ved Skaperen, nemlig hvor han befinner seg. Andre har kommet med dette spørsmålet etter en større katastrofe eller når de selv har opplevd vanskeligheter og ikke har kunnet forstå hvorfor Gud ikke har grepet inn. Noen undrer seg derimot aldri over slike ting, ettersom de er overbevist om at det ikke finnes noen Gud. — Salme 10: 4.
2. Hvem lykkes i sin søken etter Gud?
2 Det er likevel mange som synes at de har rikelig med beviser for at Gud finnes. (Salme 19: 1; 104: 24) Noen av disse er fornøyd med bare å ha en religion av et eller annet slag. Men dyp kjærlighet til sannheten har fått millioner av andre, i alle land, til å søke etter den sanne Gud. Deres søken har ikke vært forgjeves, for han ’er ikke langt borte fra en eneste av oss’. — Apostlenes gjerninger 17: 26—28.
3. a) Hvor er Guds bolig? b) Hva ligger det i det bibelske spørsmålet: «Hvor er Jehova?»
3 Når en person virkelig finner Jehova, innser han at «Gud er en Ånd», usynlig for menneskeøyne. (Johannes 4: 24) Jesus omtalte den sanne Gud som ’min himmelske Far’. Hva betyr det? Jo, det betyr at Gud har sin bolig i himmelen, i en sfære som i åndelig forstand er opphøyd, akkurat som de fysiske himler i det ytre rom befinner seg høyt over jorden. (Matteus 12: 50; Jesaja 63: 15) Men selv om vi ikke kan se Gud med våre bokstavelige øyne, sørger han for at vi kan kjenne ham og lære mye om hans hensikter. (2. Mosebok 33: 20; 34: 6, 7) Han besvarer spørsmål som blir stilt av oppriktige mennesker som forsøker å finne meningen med livet. Når det gjelder saker som angår oss personlig, gir han oss et godt grunnlag for å kunne fastslå hvilket standpunkt han inntar, det vil si hvordan han ser på slike saker, og han gjør det mulig for oss å finne ut om våre lengsler er i harmoni med hans hensikter. Han ønsker at vi skal stille spørsmål om slike ting og lete målbevisst etter svarene. Gjennom profeten Jeremia irettesatte Jehova fortidens israelitter fordi de unnlot å gjøre dette. De kjente Guds navn, men de spurte ikke: «Hvor er Jehova?» (Jeremia 2: 6) Jehovas hensikt var ikke det viktigste i livet deres. De vendte seg ikke til ham for å få veiledning. Når du skal treffe avgjørelser, store eller små, spør du da: «Hvor er Jehova?»
De som rådspurte Gud
4. Hvordan var David et godt eksempel med hensyn til å rådspørre Jehova?
4 Da David, Isais sønn, ennå var en ung mann, bygde han opp en sterk tro på Jehova. Han kjente Jehova som ’den levende Gud’. David hadde personlig erfart Jehovas beskyttelse. Drevet av tro og av kjærlighet til «Jehovas navn» drepte han den tungt bevæpnede filisterkjempen Goliat. (1. Samuelsbok 17: 26, 34—51) Men den framgangen David hadde, gjorde ham ikke selvsikker. Han tenkte ikke at Jehova alltid ville velsigne ham, uansett hva han gjorde. Gjentatte ganger i årene som fulgte, rådspurte han Jehova når han skulle treffe avgjørelser. (1. Samuelsbok 23: 2; 30: 8; 2. Samuelsbok 2: 1; 5: 19) Han fortsatte å be: «Gjør meg kjent med dine veier, Jehova; lær meg dine stier. Få meg til å vandre i din sannhet og lær meg, for du er min frelses Gud. På deg har jeg håpet dagen lang.» (Salme 25: 4, 5) Han er virkelig et godt eksempel for oss.
5, 6. Hva gjorde Jehosjafat på forskjellige tidspunkter i livet for å søke Jehova?
5 I regjeringstiden til kong Jehosjafat, den femte kongen i den kongelige slektslinjen som nedstammet fra David, kom forente styrker fra tre nasjoner for å føre krig mot Juda. Stilt overfor denne nasjonale krisen «vendte [Jehosjafat] sitt ansikt mot Jehova for å søke ham». (2. Krønikebok 20: 1—3) Dette var ikke den første gangen Jehosjafat hadde søkt Jehova. Han hadde tatt avstand fra den Ba’al-dyrkelsen som ble utøvd i det frafalne nordriket Israel, og hadde valgt å vandre på Jehovas veier. (2. Krønikebok 17: 3, 4) Så hvordan ’søkte han Jehova’ i en slik vanskelig situasjon?
6 I en offentlig bønn som Jehosjafat bad i Jerusalem på dette kritiske tidspunktet, viste han at han hadde Jehovas allmakt klart for seg. Han hadde tenkt grundig igjennom Jehovas hensikt, slik den var blitt åpenbart ved at Jehova hadde drevet bort andre nasjoner og gitt Israel et bestemt landområde til arv. Kongen erkjente at han trengte Jehovas hjelp. (2. Krønikebok 20: 6—12) Lot Jehova seg finne ved denne anledningen? Ja, så absolutt. Gjennom levitten Jahasiel gav han konkret veiledning, og dagen etter gav han sitt folk seier. (2. Krønikebok 20: 14—28) Hvordan kan du være sikker på at Jehova også vil la seg finne av deg når du vender deg til ham for å få veiledning?
7. Hvilke menneskers bønner hører Gud?
7 Jehova er ikke partisk. Han innbyr mennesker av alle nasjoner til å søke ham i bønn. (Salme 65: 2; Apostlenes gjerninger 10: 34, 35) Han legger merke til hva som bor i hjertet til dem som vender seg til ham. Han forsikrer oss om at han hører de rettferdiges bønner. (Ordspråkene 15: 29) Han lar seg finne av slike som tidligere ikke har vist interesse for ham, men som nå ydmykt søker hans veiledning. (Jesaja 65: 1) Han hører også bønnene til dem som ikke har holdt hans lov, men som nå ydmykt angrer. (Salme 32: 5, 6; Apostlenes gjerninger 3: 19) Det er derimot ingen hjelp i å be til Gud hvis man ikke er lydig mot ham av hjertet. (Markus 7: 6, 7) Tenk over noen eksempler.
De bad, men fikk ikke svar
8. Hvorfor var kong Sauls bønner ikke antagelige for Jehova?
8 Etter at profeten Samuel hadde fortalt kong Saul at han var blitt forkastet av Gud på grunn av sin ulydighet, kastet Saul seg ned for Jehova. (1. Samuelsbok 15: 30, 31) Men dette var bare noe han gjorde for syns skyld. Det Saul ønsket, var ikke å være lydig mot Gud, men å bli æret i menneskers påsyn. Da filisterne senere førte krig mot Israel, bad Saul rent overfladisk om Jehovas veiledning. Men da han ikke fikk noe svar, rådspurte han et åndemedium, selv om han visste at dette var noe Jehova fordømte. (5. Mosebok 18: 10—12; 1. Samuelsbok 28: 6, 7) Som en oppsummering av dette sier 1. Krønikebok 10: 14 om Saul: «Han spurte ikke Jehova.» Hvorfor sier Bibelen det? Fordi Sauls bønner ikke var basert på tro. Derfor var det som om han ikke bad i det hele tatt.
9. Hva var galt med kong Sidkias inntrengende anmodning om å få veiledning fra Jehova?
9 Da Juda rike gikk sin ende i møte, ble det også bedt bønner, og Jehovas profeter ble rådspurt. Men folket blandet påtatt ærefrykt for Jehova sammen med avgudsdyrkelse. (Sefanja 1: 4—6) Selv om de foregav å rådspørre Gud, hadde de ikke noe oppriktig ønske om å være lydige mot ham. Kong Sidkia bad Jeremia inntrengende om å rådspørre Jehova på hans vegne. Jehova hadde allerede fortalt Sidkia hva han burde gjøre. Men på grunn av mangel på tro og på grunn av menneskefrykt adlød ikke Sidkia Jehovas røst, og Jehova gav ham ikke noe annet svar som han ville ha likt bedre. — Jeremia 21: 1—12; 38: 14—19.
10. Hva var galt med den måten Johanan søkte veiledning fra Jehova på, og hva lærer vi av hans feil?
10 Etter at Jerusalem var blitt ødelagt og den babylonske hæren hadde ført mange jøder i landflyktighet, ønsket Johanan å føre de få gjenværende jødene til Egypt. Planene ble lagt, men før de gav seg av sted, anmodet de Jeremia om å be på deres vegne og søke råd hos Jehova. Da de ikke fikk det svaret de ville ha, gjorde de likevel det de hadde planlagt. (Jeremia 41: 16 til 43: 7) Ser du noe du kan lære av disse hendelsene, slik at Jehova vil la seg finne av deg når du vender deg til ham for å få veiledning?
«Fortsett å forvisse dere»
11. Hvorfor trenger vi å anvende det som står i Efeserne 5: 10?
11 For å utøve den sanne tilbedelse må vi gjøre mer enn å bli døpt i vann som symbol på vår innvielse, gå på menighetsmøter og delta i det offentlige forkynnelsesarbeidet. Hele vår livsførsel er inne i bildet. Vi blir daglig utsatt for påvirkning — noen ganger på en listig måte, andre ganger mer direkte — som kan få oss til å vike av fra gudhengivenhetens vei. Hvordan reagerer vi på det? Da apostelen Paulus skrev til de trofaste kristne i Efesos, formante han dem: «Fortsett å forvisse dere om hva som er antagelig for Herren.» (Efeserne 5: 10) Bibelen inneholder mange beretninger som illustrerer hvor klokt det er å gjøre dette.
12. Hvorfor hadde ikke Jehova behag i det som skjedde da David lot paktens ark bli flyttet til Jerusalem?
12 Etter at paktens ark hadde kommet tilbake til Israel og var blitt oppbevart i Kirjat-Jearim i mange år, ønsket kong David å flytte den til Jerusalem. Han rådførte seg med folkets førere og sa at Arken ville bli flyttet ’hvis det syntes dem godt og det var antagelig for Jehova’. Men han satte seg ikke godt nok inn i hva som var Jehovas vilje i denne forbindelse. Hvis han hadde gjort det, ville Arken aldri ha blitt plassert på en vogn. Den ville ha blitt båret på de kehatittiske levittenes skuldrer, slik Gud klart og tydelig hadde foreskrevet. Selv om David ofte rådspurte Jehova, gjorde han det ikke på rette måte i dette tilfellet. Det fikk katastrofale følger. David erkjente senere: «Jehova vår Gud [brøt] igjennom mot oss, for vi søkte ham ikke i samsvar med skikken.» — 1. Krønikebok 13: 1—3; 15: 11—13; 4. Mosebok 4: 4—6, 15; 7: 1—9.
13. Hvilken påminnelse ble gitt i en sang som ble sunget da Arken ble fraktet på rette måte?
13 Da levittene til slutt fraktet Arken fra Obed-Edoms hus til Jerusalem, ble det sunget en sang som David hadde laget. Den inneholdt blant annet denne viktige påminnelsen: «Spør etter Jehova og hans styrke, søk stadig hans ansikt. Husk de underfulle gjerninger som han har gjort, hans mirakler og de rettslige avgjørelser fra hans munn.» — 1. Krønikebok 16: 11, 12.
14. Hva kan vi lære av Salomos gode eksempel og av hans feil senere i livet?
14 Før sin død gav David sin sønn Salomo dette rådet: «Hvis du søker [Jehova], vil han la seg finne av deg.» (1. Krønikebok 28: 9) Da Salomo overtok tronen, drog han til Gibeon, der møteteltet befant seg, og ofret til Jehova. Der sa Jehova til Salomo: «Be om noe! Hva skal jeg gi deg?» Som svar på Salomos anmodning gav Jehova ham gavmildt den visdom og kunnskap han trengte for å dømme Israel, og han gav ham også rikdom og ære. (2. Krønikebok 1: 3—12) Salomo brukte den byggeplanen som Jehova hadde gitt David, og bygde et praktfullt tempel. Men med hensyn til sine egne ekteskapelige affærer unnlot han å søke Jehova. Han giftet seg med kvinner som ikke tilbad Jehova, og de bøyde hans hjerte bort fra Jehova i hans senere år. (1. Kongebok 11: 1—10) Uansett hvor fremtredende, kloke eller kunnskapsrike vi kan gi inntrykk av å være, er det viktig at vi ’fortsetter å forvisse oss om hva som er antagelig for Herren’.
15. Hvorfor kunne Asa tillitsfullt be til Jehova om at Han måtte utfri Juda, da etiopieren Serah kom mot landet?
15 Hvor viktig det er å gjøre dette, blir ytterligere understreket ved det som skjedde med kong Asa, et oldebarn av Salomo. Elleve år etter at Asa var blitt konge, kom etiopieren Serah mot Juda med en hær på en million mann. Ville Jehova utfri Juda? Over 500 år tidligere hadde Jehova klart og tydelig sagt hva hans folk kunne vente seg hvis de lyttet til ham og holdt hans bud, og hva de kunne vente seg hvis de ikke gjorde det. (5. Mosebok 28: 1, 7, 15, 25) I begynnelsen av sin regjeringstid hadde Asa fjernet de altrene og støttene som ble brukt i falsk tilbedelse. Han hadde oppfordret folket til å «søke Jehova». Asa hadde ikke ventet med å gjøre dette til han stod overfor en kritisk situasjon. Han kunne derfor tillitsfullt be til Jehova om at Han måtte gripe inn til fordel for Juda. Hva ble resultatet? Asa og hans menn ble velsignet med en oppsiktsvekkende seier. — 2. Krønikebok 14: 2—12.
16, 17. a) Hvilken påminnelse fikk Asa fra Jehova da han vendte seierrik tilbake? b) Hvilken hjelp fikk Asa da han handlet uklokt, men hvordan reagerte han? c) Hvilken nytte kan vi ha av å tenke over Asas oppførsel?
16 Da Asa vendte seierrik tilbake, sendte Jehova ikke desto mindre Asarja til kongen med dette budskapet: «Hør på meg, Asa og hele Juda og Benjamin! Jehova er med dere så lenge dere viser dere å være med ham; og hvis dere søker ham, skal han la seg finne av dere, men hvis dere forlater ham, skal han forlate dere.» (2. Krønikebok 15: 2) Med fornyet iver fremmet Asa den sanne tilbedelse. Men 24 år senere, da han igjen stod overfor krig, unnlot han å søke Jehova. Han rådførte seg ikke med Guds Ord, og han tenkte ikke tilbake på det Jehova hadde gjort da den etiopiske hæren hadde invadert Juda. Tåpelig nok sluttet han forbund med Syria. — 2. Krønikebok 16: 1—6.
17 På grunn av dette sendte Jehova seeren Hanani for å irettesette Asa. Da nå Jehovas syn på saken ble gjort kjent, var det ennå ikke for sent for Asa å vende om. Men han ble i stedet irritert og satte Hanani i huset med blokken. (2. Krønikebok 16: 7—10) Noe så sørgelig! Hva med oss? Kan det være at vi søker Gud, men likevel avviser hans veiledning? Hvis en bekymret og omsorgsfull eldste bruker Bibelen for å veilede oss fordi vi lar oss oppsluke av verden, er vi da takknemlig for den kjærlige hjelp vi får til å bli klar over «hva som er antagelig for Herren»?
Glem ikke å spørre
18. Hva kan vi lære av det Elihu sa til Job?
18 Selv en som har tjent Jehova trofast i lang tid, kan komme til kort i en presset situasjon. Da Job ble slått med en motbydelig sykdom, mistet barna sine og de materielle eiendelene sine og ble gjenstand for falske anklager fra tre venner, ble han for opptatt av seg selv. Elihu påpekte: «Ingen [har] sagt: ’Hvor er Gud, min Store Frambringer?’» (Job 35: 10) Job trengte å rette oppmerksomheten mot Jehova og tenke over hvordan Han så på situasjonen. Job tok ydmykt imot denne påminnelsen, og hans eksempel kan hjelpe oss til å gjøre det samme.
19. Hva unnlot israelittene ofte å gjøre?
19 Israelittene kjente beretningen om hvordan Gud hadde handlet med deres nasjon. Men svært ofte unnlot de å ta dette i betraktning når de skulle treffe konkrete avgjørelser i livet. (Jeremia 2: 5, 6, 8) I slike situasjoner gikk de inn for å oppfylle sine egne ønsker i stedet for å spørre: «Hvor er Jehova?» — Jesaja 5: 11, 12.
Fortsett å spørre: «Hvor er Jehova?»
20, 21. a) Hvem i dag har vist samme innstilling som Elisja med hensyn til å søke Jehovas veiledning? b) Hvordan kan vi etterligne og dra nytte av deres eksemplariske tro?
20 Da Elias offentlige tjeneste var over, tok hans tjener Elisja den embetsdrakten som hadde falt av Elia, gikk til Jordan, slo på vannmassene og spurte: «Hvor er Jehova, Elias Gud, ja, hvor er Han?» (2. Kongebok 2: 14) Jehova svarte ved å vise at hans ånd nå hvilte over Elisja. Hva kan vi lære av det?
21 Noe tilsvarende skjedde i nyere tid. Enkelte salvede kristne som hadde tatt ledelsen i forkynnelsesarbeidet, forlot den jordiske skueplass. De som var betrodd tilsynsansvar, gransket Bibelen og bad til Jehova om veiledning. De unnlot ikke å spørre: «Hvor er Jehova?» Som følge av det har Jehova fortsatt å lede sitt folk og velsigne deres virksomhet. Etterligner vi deres tro? (Hebreerne 13: 7) I så fall vil vi holde oss nær til Jehovas organisasjon, følge de retningslinjer den gir, og delta fullt ut i det arbeidet den utfører under ledelse av Jesus Kristus. — Sakarja 8: 23.
Hva svarer du?
• I hvilken hensikt bør vi spørre: «Hvor er Jehova?»
• Hvordan kan vi i dag finne svaret på spørsmålet: «Hvor er Jehova?»
• Hvorfor svarer ikke Gud alle som ber til ham om veiledning?
• Hvilke bibelske eksempler viser at det er viktig å ’fortsette å forvisse seg om hva som er antagelig for Herren’?
[Bilde på side 9]
Hvordan søkte kong Jehosjafat Jehova?
[Bilde på side 10]
Hvorfor rådspurte Saul et åndemedium?
[Bilde på side 12]
Be, studer og mediter for å bringe på det rene ’hvor Jehova er’