Jo, det er mulig å finne lykke i livet

NOEN ganger er det vanskelig å finne virkelig og varig lykke i livet. Dette skyldes spesielt at det er vanlig å drive en intens jakt etter lykken på steder hvor den ikke er å finne. Det ville være fint om menneskene lot seg lede i riktig retning av en pålitelig venn.

Bibelen leder oss i riktig retning. La oss se på én av dens mange bøker — Salmenes bok. Denne boken er en samling av 150 hellige sanger til ære for Jehova Gud. Omkring halvparten av dem er skrevet av kong David i det gamle Israel. Men noe det er viktigere å vite enn hvem som har skrevet dem, er at hele denne boken ble skrevet under inspirasjon av menneskenes beste Venn, Jehova Gud. Fordi den er inspirert av ham, kan vi stole på at den inneholder veiledning som er til gagn for oss, og at den viser oss veien til lykke i livet.

De som skrev salmene, var sikre på at lykke er noe som følger med det å ha et sunt forhold til Gud. «Lykkelig er den mann som frykter Jehova,» skrev salmisten. (Salme 112: 1) Ikke noe mellommenneskelig forhold, ingen materielle eiendeler og ingen personlig prestasjon kan føre til så stor lykke som det å tilhøre «det folk hvis Gud er Jehova». (Salme 144: 15) Det som mange av Guds tjenere har opplevd i vår tid, viser at det forholder seg slik.

Susanne, som er i begynnelsen av 40-årene, er et slikt eksempel.a Hun sier: «I vår tid er det mange som slutter seg til visse grupper for å oppnå felles mål eller arbeide for felles interesser. Det er likevel sjelden de betrakter hver enkelt i gruppen som en venn. Det er annerledes med Jehovas folk. Vår kjærlighet til Jehova får oss til å være glad i hverandre. Når vi er blant Guds tjenere, føler vi oss vel, uansett hvor vi befinner oss for øyeblikket. Denne enheten beriker livet vårt i høy grad. Hvilke andre mennesker kan hevde at de har venner fra helt forskjellige sosiale lag og av så mange nasjonaliteter? I all oppriktighet kan jeg si at det å tilhøre Jehovas folk fører til lykke.»

Maree, som er født i Skottland, har også erfart at et godt forhold til Jehova er viktig for at man skal oppnå lykke. Hun forteller: «Før jeg ble kjent med Bibelens sannhet, likte jeg å se skrekkfilmer. Men om natten fikk jeg ikke sove uten å holde et kors i hånden for å beskytte meg mot spøkelser og vampyrer, som mange av filmene handlet om. Da jeg ble kjent med sannheten og sluttet å se slike filmer, kunne jeg takket være mitt forhold til Jehova gå til sengs uten frykt, lykkelig over å kunne tjene en Gud som er sterkere enn demoner eller innbilte vampyrer.»

Det å stole på Jehova fører til lykke

Vi har ingen grunn til å tvile på Skaperens allmakt og hans grenseløse visdom. Salmisten David visste at han kunne stole fullt og fast på Jehova og ta sin tilflukt til ham. Han skrev: «Lykkelig er den sunne og sterke mann som har satt sin lit til Jehova.» — Salme 40: 4.

Maria sa: «Av mine erfaringer i Spania og andre land har jeg lært at vi oppnår de beste resultater når vi handler slik Jehova vil at vi skal, selv om våre tilbøyeligheter kan få oss til å ønske å handle annerledes. Den veien Jehova har staket ut for oss, fører til lykke fordi den alltid er den beste.»

Andreas, en kristen eldste som har tjent i flere europeiske land, vet også av egen erfaring at vi kan sette vår lit til Jehova. Han forteller: «Min eldre bror, som ikke har samme tro som jeg har, gikk sterkt inn for å påvirke meg da jeg var ung. Han oppfordret meg til å slå inn på en økonomisk fordelaktig løpebane og var svært skuffet da jeg begynte å utføre heltidstjeneste som forkynner i stedet for å arbeide med noe som kunne sikre meg en god pensjon. Så lenge jeg har vært i heltidstjenesten, har jeg aldri lidd noen nød. Jeg har derimot erfart velsignelser som andre bare kan drømme om.»

I 1993 ble Felix innbudt til å hjelpe til med utvidelsen av Jehovas vitners avdelingskontor i Selters i Tyskland. Da arbeidet var fullført, ble han spurt om han ville bli fast medlem av Betel-familien der. Ville han det? Han sier: «Jeg tok imot innbydelsen under en viss tvil, men nå har jeg vært her i over ti år, og jeg er overbevist om at Jehova har hørt mine bønner. Han vet hva som er best for meg. Når jeg helt og fullt setter min lit til ham og lar ham lede meg, gir jeg ham en mulighet til å vise meg hva han vil at jeg skal gjøre.»

Susanne, som er nevnt tidligere, ønsket å tjene som heltidsforkynner (pioner), men hun hadde vanskelig for å finne deltidsarbeid. Da hun hadde ventet et år på at det skulle dukke opp en mulighet, bestemte hun seg for å handle med tillit til Jehova. Hun forteller: «Jeg sendte inn en søknad om å få bli alminnelig pioner. Jeg hadde spart nok penger til å kunne betale mine utgifter en måneds tid. Det viste seg å bli en spenningsfylt måned. Tjenesten var en kilde til stor glede, men det ene jobbintervjuet etter det andre var resultatløst. Men Jehova holdt sitt løfte og forlot meg ikke. På månedens siste dag kunne jeg undertegne en arbeidskontrakt. Nå visste jeg at jeg virkelig kunne stole på Jehova. Denne første erfaringen i forbindelse med heltidstjenesten var innledningen til et rikere og lykkeligere liv.»

Det at vi tar imot veiledning fra Gud, øker vår lykke

Kong David begikk noen alvorlige feil. Noen ganger trengte han klok veiledning. Er vi like villige til å ta imot råd og veiledning som David var?

Aida, som bor i Frankrike, innså en gang at hun hadde begått en alvorlig feil. Hun forteller: «Det jeg først og fremst var opptatt av, var å gjenopprette mitt gode forhold til Jehova. Det var det eneste som betydde noe.» Hun oppsøkte kristne eldste for å få hjelp. Etter at hun senere har vært i heltidstjenesten som forkynner i over 14 år, sier hun nå: «Jeg er så takknemlig for vissheten om at Jehova tilgav meg mitt feiltrinn!»

Det at vi er villige til å ta imot veiledning som er basert på Guds prinsipper, kan først og fremst hjelpe oss til å unngå å trå feil i utgangspunktet. Judith forteller: «Da jeg var 20 år, ble jeg betatt av en tysk forretningsmann som jeg samarbeidet med. Han gjorde sitt beste for å gjøre inntrykk på meg. Han var respektert og hadde gjort en strålende karriere, men han var allerede gift! Jeg innså at jeg måtte treffe et valg: Jeg måtte enten rette meg etter Jehovas lover eller vende Ham ryggen fullstendig. Jeg betrodde meg til mine foreldre. Far la ikke fingrene imellom, men minnet meg med rene ord om hva Jehova ventet av meg. Han uttrykte seg klart og tydelig — og det var nettopp det jeg trengte. Likevel prøvde mitt hjerte å påvirke meg til å finne et smutthull. I flere uker snakket mor med meg om kvelden om hvor viktige og livreddende Guds lover er. Jeg er så takknemlig for at mitt hjerte etter hvert ble dratt til Jehova. Det å bli tilrettevist og undervist av ham har gitt meg stor lykke — mange rike år i heltidstjenesten og en kristen ektefelle som er glad i meg og elsker Jehova av hele sitt hjerte.»

Slike erfaringer bekrefter det David sa: «Lykkelig er den hvis opprør er tilgitt, hvis synd er dekket over. Lykkelig er det menneske som Jehova ikke tilregner misgjerning.» — Salme 32: 1, 2.

Det å vise omtanke for andre bidrar til lykke

Salmisten David skrev: «Lykkelig er den som handler hensynsfullt mot den ringe; på ulykkens dag skal Jehova redde ham. Jehova selv skal vokte ham og bevare ham i live. Han skal prises lykkelig på jorden.» (Salme 41: 1, 2) Den kjærlige omtanke David viste Mefibosjet, den uføre sønnen til Davids kjære venn Jonatan, er et godt eksempel når det gjelder det å handle hensynsfullt mot de ringe. — 2. Samuelsbok 9: 1—13.

Marlies, som har vært misjonær i 47 år, har hatt anledning til å forkynne blant folk som måtte flykte fra kriseområder i Afrika, Asia og Øst-Europa. Hun forteller: «De har mange forskjellige problemer og føler vanligvis at de ikke blir helt akseptert, at de blir utsatt for diskriminering. Det gir alltid stor glede å hjelpe slike mennesker.»

Marina, som er i begynnelsen av 40-årene, skriver: «Siden jeg er enslig, vet jeg hva det betyr å bli vist omtanke. Dette ansporer meg til å oppmuntre andre ved å ringe til dem eller sende dem brev. Mange har gitt uttrykk for at de setter pris på dette. Jeg har glede av å hjelpe andre.»

Dimitar, en ung mann midt i 20-årene, forteller: «Min mor var alene om å oppdra og forsørge meg. I ungdomsårene var jeg så heldig å ha en bokstudietilsynsmann som hver uke tok meg med ut i tjenesten og lærte meg opp. Jeg er fremdeles takknemlig for hans utholdenhet. Jeg vet at det ikke alltid var like lett å motivere meg.» Av takknemlighet for den hjelpen Dimitar en gang fikk, er han nå opptatt av å hjelpe andre. «Jeg forsøker å ta med meg en av de unge og også en av de eldre ut i felttjenesten minst en gang i måneden.»

I Salmenes bok blir det også nevnt andre ting som bidrar til lykke, blant annet det å stole på Jehovas styrke i stedet for på seg selv: «Lykkelige er de mennesker som har sin styrke i [Jehova].» — Salme 84: 5.

Corinna kan bekrefte dette. Hun flyttet til et land hvor det var stort behov for forkynnere. Hun sier: «Jeg måtte forholde meg til et nytt språk, en ny kultur og en ny måte å tenke på. Jeg følte det som om jeg hadde kommet til en annen planet. Jeg ble skremt ved tanken på at jeg skulle forkynne i fremmede omgivelser. Jeg bad til Jehova om hjelp, og det var ved å stole på hans styrke jeg klarte å forkynne hele dagen i et isolert distrikt. Etter hvert ble det helt naturlig for meg å gjøre det. Jeg opprettet mange bibelstudier og har fremdeles utbytte av denne erfaringen. Jeg lærte at vi ved hjelp av Jehovas styrke kan overvinne tilsynelatende uoverstigelige hindringer.»

Ja, det er mange faktorer som bidrar til å gjøre oss lykkelige — det at vi utvikler vennskap til Jehova Gud og hans folk, at vi stoler ubetinget på ham, at vi godtar hans veiledning, og at vi har omtanke for andre. Når vi vandrer på Jehovas veier og holder hans lover, kan vi glede oss over å nyte hans gunst. — Salme 89: 15; 106: 3; 112: 1; 128: 1, 2.

[Fotnote]

[Bilde på side 12]

Maria

[Bilde på side 13]

Maree

[Bilde på side 13]

Susanne og Andreas

[Bilde på side 15]

Corinna

[Bilde på side 15]

Dimitar