Vers der Guds navn ikke forekommer i direkte eller indirekte sitater i 1. Tessaloniker

1. TESSALONIKER 1:8 «Jehovas ord»

Kingdom Interlinear: «Herrens ord»

GRUNN(ER) TIL Å GJENINNFØRE GUDS NAVN: Dette uttrykket har sin bakgrunn i De hebraiske skrifter, der det forekommer som en kombinasjon av et hebraisk ord for «ord» og Guds navn. – Se kommentar til Apostlenes gjerninger 8:25.

STØTTE:

Legg merke til hva noen oppslagsverk sier om det greske uttrykket for «Herrens ord» i dette verset:
«Et uttrykk som er vanlig i GT [Det gamle testamente] og senere i Apostlenes gjerninger, men som bare forekommer her og i 2. Tessaloniker 3:1 i [Paulus’] skrifter. Men Paulus bruker andre, lignende uttrykk som ‘ordet’, ‘Guds ord’, ‘Guds evangelium’. Ordet er evangeliet, og dette evangeliet er ‘Herren’ forfatteren av … Som andre steder i NT [Det nye testamente] er det uklart hvem som menes med Herren, for dette navnet brukes like mye om Sønnen (Jesus) som om Faderen. I dette tilfellet er det rimelig å anta at det siktes til Faderen.» I en note til 1. Tessaloniker 1:1 sier det samme kommentarverket: «Den umiddelbare bakgrunnen for hans bruk [av ordet «Herren»] … er LXX [Septuaginta], der ‘Herren’ ofte er en gjengivelse av det hebraiske Yahweh, Guds navn.» – New International Biblical Commentary–1 and 2 Thessalonians av David J. Williams, 1992, sidene 24, 31.
«Et motstykke til uttrykket ‘for HERRENS ord’ i GT [Det gamle testamente] (se også Jes[aja] 38:4–5) blir brukt mange steder i Apostlenes gjerninger for å beskrive utbredelsen av evangeliebudskapet (Ap[ostlenes gjerninger] 8:25; 13:44, 48–49; 15:35–36; 16:32; 19:10, 20).» Det skriftstedet som det henvises til, Jesaja 38:4, sier: «Jehovas ord kom da til Jesaja.» – The Expositor’s Bible Commentary: Ephesians-Philemon, revidert utgave, redigert av Tremper Longman III og David E. Garland, 2006, bd. 12, side 382.
«‘Herrens ord’ er et teknisk uttrykk i gammeltestamentlig litteratur, der det ofte sikter til en profetisk uttalelse av Gud (f.eks.: 1. Mos[ebok] 15:1, Jes[aja] 1:10, Jona 1:1 [Disse tre versene inneholder uttrykket «Jehovas ord».]).» – The NET Bible, New English Translation, andre utgave, 1996–2017, side 2233.

ANDRE OVERSETTELSER: J^{7, 8, 17, 18, 22, 23, 32, 33, 48, 65, 94, 95, 100, 101, 106, 125, 144, 146, 167, 310, 322–324}

1. TESSALONIKER 4:6 «for Jehova krever straff»

Kingdom Interlinear: «gjennom hvilken Herre [er] hevner»

GRUNN(ER) TIL Å GJENINNFØRE GUDS NAVN: Sammenhengen viser at det er Gud som blir omtalt som «Herre». I vers 7 sier Paulus at Gud har kalt de kristne «for at [de] skal være hellige», og i vers 8 sier han at den som begår seksuell umoral, «avviser … Gud». Det greske ordet for «krever straff» kan også gjengis med «er hevneren». (Se også Romerne 13:4, der det samme greske ordet er oversatt med «en hevner».) Paulus bruker et beslektet gresk ord for «hevn» i Romerne 12:19, der han siterer 5. Mosebok 32:35 og gjengir denne uttalelsen av Jehova: «Hevnen er min.» Det samme greske ordet er brukt i Septuaginta i Salme 94:1 (93:1, LXX), der Jehova blir omtalt som «hevnens Gud». Her i 1. Tessaloniker 4:6 hentyder Paulus tydeligvis til Salme 94:1. Bibelkommentatorer har dessuten bemerket at det i 1. Tessaloniker 4:6 ikke er noen bestemt artikkel på gresk foran Kỵrios (Herre) der vanlige grammatikkregler tilsier at den skulle ha vært med. Som i mange andre tilfeller gjør fraværet av den bestemte artikkelen at Kỵrios fungerer som et egennavn.

STØTTE:

Legg merke til de følgende kommentarene til dette verset:
«Det er sannsynligvis ‘Gud’ Paulus her omtaler som ‘Herre’, ikke Jesus, for i den videre argumentasjonen snakker han om Gud.» – The New Interpreter’s Bible, 2000, bd. XI, side 719.
«Denne konkrete advarselen er formulert på en måte som utgjør en påminnelse om at Herren er ‘en hevner’ (NIV: «skal straffe»). Det er mulig å forstå det slik at ‘Herren’ her sikter til Herren Jesus (slik det vanligvis gjør i Det nye testamente). Men den tanken at Gud er hevneren, finnes mange steder i Det gamle testamente (f.eks.: 5. Mos[ebok] 32:35) og, med noe annerledes formuleringer, også i Det nye [testamente]. Det er sannsynligvis slik det skal oppfattes her.» – The First and Second Epistles to the Thessalonians, revidert utgave, av Leon Morris, 1991, side 124.

ANDRE OVERSETTELSER: J^{7, 8, 17, 18, 22–24, 32, 34, 43, 65, 90, 94, 95, 100, 101, 106, 115, 126, 145–147, 154, 230, 310, 322–324}

1. TESSALONIKER 4:15 «på grunnlag av Jehovas ord»

Kingdom Interlinear: «i Herres ord»

GRUNN(ER) TIL Å GJENINNFØRE GUDS NAVN: Dette uttrykket har sin bakgrunn i De hebraiske skrifter, der det forekommer som en kombinasjon av et hebraisk ord for «ord» og Guds navn. (Se kommentarer til Apostlenes gjerninger 8:25 og 1. Tessaloniker 1:8.) Nøyaktig det samme uttrykket står for eksempel i Septuaginta i 1. Kongebok 13:5, der den hebraiske grunnteksten bokstavelig sier «ved Jehovas ord». Noen andre eksempler på denne grammatiske konstruksjonen finnes i 1. Kongebok 13:1, 2, 32; 20:35 (21:35, LXX). I tillegg utgjør fraværet av den bestemte artikkelen foran det greske ordet for «Herre» en holdbar grunn til å bruke Guds navn i hovedteksten.

STØTTE:

Oppslagsverket Exegetical Dictionary of the New Testament, 1991, (bd. 2, s. 329–330) fører opp 1. Tessaloniker 4:15 som et vers der Kỵrios blir «brukt i NT [Det nye testamente] om Yahweh/Gud».

ANDRE OVERSETTELSER: J^{7, 8, 17, 18, 24, 32, 33, 48, 65, 94, 95, 100, 101, 106, 115, 127, 146, 310, 323, 324}

1. TESSALONIKER 5:2 «Jehovas dag»

Kingdom Interlinear: «Herres dag»

GRUNN(ER) TIL Å GJENINNFØRE GUDS NAVN: Uttrykket «Jehovas dag» har sin bakgrunn i De hebraiske skrifter, der det forekommer som en oversettelse av det hebraiske ordet for «dag» og Guds navn. (Man finner eksempler på dette i Jesaja 13:6, 9; Esekiel 30:3; Joel 1:15; 2:11, 31; 3:14; Amos 5:18; Obadja 15; Sefanja 1:14; Sakarja 14:1; Malaki 4:5.) I sin tale på pinsedagen i år 33 siterte Peter fra Joel 2:31, der Joel snakker om at «Jehovas store og ærefryktinngytende dag kommer». (Se studienote til Apostlenes gjerninger 2:20.) Det er også verdt å merke seg at her i 1. Tessaloniker 5:2 er den bestemte artikkelen på gresk ikke tatt med foran Kỵrios (Herre) der vanlige grammatikkregler tilsier at den skulle ha vært med. Fraværet av den bestemte artikkelen gjør at Kỵrios fungerer som et egennavn.

STØTTE:

Legg merke til hva noen oppslagsverk sier om det greske uttrykket for «Herres dag»:
«Det vil si: Herrens dag (tolket som YHWHs dag) var opprinnelig den dagen da YHWH frikjente de rettferdige og dømte de urettferdige.» – The New Interpreter’s Bible, 2000, bd. XI, side 726.
Oppslagsverket Exegetical Dictionary of the New Testament, 1991 (bd. 2, s. 329–330), fører opp 1. Tessaloniker 5:2 som et vers der Kỵrios blir «brukt i NT [Det nye testamente] om Yahweh/Gud».
«Herrens – kurios = Jehova.» – Vine’s Expository Commentary on 1 & 2 Thessalonians av W.E. Vine sammen med C.F. Hogg, 1997, side 112.

ANDRE OVERSETTELSER: J^{7, 8, 14, 16–18, 22–24, 31–33, 61, 65, 66, 88, 90, 94–96, 100, 101, 106, 115, 128, 145–147, 236, 250, 260, 322–324}